Han har aldri planlagt livet i detalj, bedyrer han, mye har skjedd underveis i m?te med mennesker. Muligheter har ?pnet seg, d?rer har ?pnet seg, hjerter har ?pnet seg.
N? sitter han med et enormt nettverk av forskerkolleger, studenter og myndighetspersoner – mange av dem venner for livet, i land med dype?problemer, land med lav inntekt og store sosiale ulikheter, land rammet av konflikt, krig og sviktende helsesystemer.??
– N?r jeg er blitt spurt om ? bidra, har jeg tenkt at det m? v?re riktig ? gj?re, tenkt at jeg kan tilf?re noe bra. Og s? har jeg svart ja.??
I Frederik Holsts hus inne p? omr?det til Ullev?l universitetssykehus, en bygning med tydelige slitasjemerker og korridorer til ? g? seg vill i, finner vi kontoret til Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. P? en tallerken ligger ferske boller. Duften av nykokt kaffe gir rommet en hjemlig atmosf?re. Bjertness er kledd i lyse sommerkl?r. Blikket varmt, stemmen mild. Vi glemmer for et ?yeblikk at verden er vond.??
I flere ti?r har vanskelige land v?rt det letteste for Espen Bjertness ? finne mening i. Det er i disse landene han f?tt til noe helt spesielt, forteller kollegene: Han har drevet forskningsaktiviteten sin som hjelp til selvhjelp – bidratt til at landene selv kan bygge egen kompetanse. Og han har forst?tt noe vesentlig: At ogs? de hardest rammete konfliktomr?dene i verden trenger h?yt kvalifiserte lokale forskere.??
– Det der, sier han og peker, det der er starten. Ser dere bildet??
P? veggen til h?yre for oss henger et svart-hvitt-fotografi av en gruppe mennesker, smilende til fotografen. Vi kjenner igjen tidligere rektor p? Universitetet i Oslo, Lucy Smith og palestinernes president Yassir Arafat. Dessuten Bjertness selv i yngre utgave, og flere andre.
?ret er 1994. Den f?rste politiske avtalen mellom Israel og PLO ble undertegnet ?ret f?r – Oslo-avtalen, og Norge skal bidra med ressurser. UiO sender en delegasjon – med Lucy Smith i spissen – som bes?ker alle de ?tte palestinske universitetene i Gaza og p? Vestbredden. M?let er 澳门葡京手机版app下载 om forskning og utdanning.??
– Vi var samlet p? Arafats kontor i Gaza. Han i bakre rad, Lucy foran. Og mens vi st?r der, lener han seg plutselig over henne og utbryter: Det dufter s? deilig av h?ret ditt!??
Hun kvitterer med ? gi presidenten en brevkniv i gave fra universitetet – et redskap, sier hun, til ? f? brev effektivt ?pnet opp, ekspedert videre og f? fart p? den palestinske statsdannelsen.??
– Ja, det begynte nettopp der, sier han og smiler.??

Det var ikke gitt. Bjertness drev med helt andre ting. Hadde v?rt p? Folkehelseinstituttet i flere ?r, befattet seg med mer hjemlige problemstillinger – som ? avkrefte hypotesen om at eksponering for aluminium ?ker risikoen for Alzheimers sykdom. Og bekreftet hypotesen, som den aller f?rste, om at en spesiell genvariant (Apo E2) gir beskyttelse mot sykdommen.
N? var han nettopp kommet til Institutt for helse og samfunn. Han hadde publisert mye og godt, og var blitt professor bare 36 ?r gammel. Det er da sjefen hans, professor Tor Bjerkedal kommer inn p? kontoret hans med oppfordringen: Espen, pr?v dette her, reis med delegasjonen til Palestina!?
– Jeg er sjeleglad for at jeg takket ja. ? f? komme til de palestinske universitetene, m?te akademikere der, se hvordan mennesker lever i omr?der med okkupasjon, konflikt og sterke begrensninger, med vold og undertrykkelse. Det gjorde noe med meg, innr?mmer han.??
Siden ble ingenting helt det samme. Bjertness var etablert som en dyktig forsker. N? ble innsatsen dreid utover, mot folk og land med prek?re behov. Problemstillingene skiftet. Men, forsikrer kollegene p? instituttet, grundigheten og kvaliteten i forskningen har forblitt den samme.??
Ikke lenge etter bes?ket til Lucy Smith og f?lge ble 澳门葡京手机版app下载savtaler inng?tt mellom UiO og to palestinske universiteter p? Vestbredden. Med st?tte fra Bjertness og kollegene i Oslo, greide Birzeit-universitetet i Ramallah ? bygge opp en egen epidemiologisk enhet og et masterprogram i folkehelse.??
– Da vi kom, hadde palestinerne ingen erfaring med utdanning p? doktorgradsniv?, og dermed minimale muligheter til ? publisere internasjonalt. Akademisk kontakt med andre land fantes knapt. Universitetet i Hebron hadde faktisk ikke hatt ett eneste 澳门葡京手机版app下载sprosjekt med et utenlandsk universitet.??
Siden har Bjertness og kollegene bidratt med kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder. Et h?ydepunkt har v?rt publiseringer i det kjente vitenskapelige tidsskriftet The Lancet: Series on Health in the occupied Palestinian territory.??
– Senere etablerte vi Lancet Palestinian Health Alliance, som har utgitt mange spesialnumre viet forskning i de palestinske omr?dene. Og vi har arrangert ?rlige konferanser p? Vestbredden og i Egypt, i Jordan og Libanon, og publisert sammendrag fra konferansene. Gjennom alt dette ble en felles forst?else av helsesituasjonen i Palestina skapt, og en felles plattform ? jobbe ut fra.??
– For m?lene, poengterer han, har bestandig v?rt det samme: ? bedre helsen til palestinerne, bygge kompetanse og ? informere verdenssamfunnet om hvordan okkupasjon p?virker befolkningens helse.??
"Absolutt alle doktorgradsstudentene jeg har veiledet, har reist tilbake for ? bidra i eget land."?
Alle 10 doktorgradsstudentene i prosjektet har kommet til Oslo og disputert her. Instituttet startet ogs? kurs for masterstudenter, International Community Health. Bjertness trekker fram én av de mange som kom, en ung mann fra en flyktningleir i Hebron, med topp karakterer.??
– Kona og jeg hentet ham p? Fornebu. Han kom i dress, nyinnkj?pt takket v?re spleiselag i familien. I h?nden bar han en liten bag med alt han skulle klare seg med i Norge i nesten ett ?r: Et par sokker, en underbukse, en T-skjorte og en ekstra skjorte.??
Siden bes?kte Bjertness flyktningleiren.??
– Der var studenten en helt. Den unge mannen hadde bevist at selv om du lever under fattige forhold, s? kan du hevde deg akademisk. Det var sterkt ? se stoltheten, gleden. Du vet, han er et s?nt menneske du aldri glemmer.?
I 2009 startet Bjertness og instituttet det som skulle bli et omfattende 澳门葡京手机版app下载 med et land mye lenger ?st, nemlig Myanmar. Det begynte litt tilfeldig.??
– Kona mi, Kjersti Bergsmark Bjertness, kom i snakk med en norsk forretningsmann som hadde v?rt i landet. Han fortalte om det prek?re behovet for ? bygge kapasitet i helsevesenet, og vi satte oss straks inn i situasjonen i landet. En demokratiseringsprosess var i emning etter ti?r med milit?rdiktatur.
Erik Solheim var utviklingsminister, og i januar 2009 var han p? Norges f?rste offisielle bes?k i landet. Rett etterp? sendte jeg en e-post til helsedepartementet i Myanmar og spurte om det var noe jeg kunne bidra med. Svaret kom kjapt: Kan du tenke deg ? jobbe med University of Public Health i Yangon? Jeg ble invitert dit, og siden skrev UiO ogs? 澳门葡京手机版app下载savtale med landets helsedepartement.??
Under milit?rdiktaturet var Myanmar isolert. Landets forskere publiserte ytterst f? medisinske artikler i internasjonale tidsskrifter.??
– M?let v?rt var ? ?ke b?de kvaliteten og kvantiteten p? internasjonale publiseringer kraftig. Det fikk vi til. Og vi har utdannet mange leger p? doktorgrads- og mastergradsniv? p? ulike felt, som epidemiologi, mental helse, partnervold og m?drehelse, forteller han.?
Espen Bjertness har, igjen if?lge kollegene, en helt egen evne til ? komme i kontakt med myndighetspersoner. Han har jobbet tett med helseministre i flere land, som Myanmar.??
– Jeg har vel kjent fire forskjellige helseministre der. Det fine med det, var at aktivitetene vi planla, de klarte vi faktisk ? gjennomf?re ved at ministrene trykte p? de riktige knappene.?
Etter sigende er Bjertness dessuten knakande god til ? skaffe penger til prosjekter i lavinntektsland. Det greide han ogs? denne gangen.
– Ja, vi fikk godt med midler fra Norad, sier han forn?yd.??
Bjertness hadde akkurat kalt inn til oppstartsm?te for en ny og viktig fase i 澳门葡京手机版app下载et. Friske penger var bevilget. N? skulle helsesystemene i rurale omr?der styrkes, omr?der som l? d?rlig an. Men s? smeller det. I februar 2021 kupper milit?ret makten.??
– Da ble det umulig for meg ? fortsette. Kollegene mine protesterte mot kuppmakerne, nektet ? arbeide for dem, og mange flyktet til grenseomr?dene som ble kontrollert av etniske, milit?re organisasjoner. V?pnet motstandskamp begynte. Prosjektet ble lagt p? is, og der ligger det fremdeles. For enn? styrer milit?rjuntaen landet, og borgerkrigen raser. Innsatsen v?r blir n? rettet mot flyktninger i grenseomr?dene mot Thailand, forteller han.?
Krigene i Ukraina og p? Gaza raser, og i skyggen av disse glemmer verdenssamfunnet lett Myanmar.??
– Men som i Gaza, bare i mye mindre skala, blir sykehus bombet, ambulanser bombet, helsearbeidere drept ogs? der.?
Myanmar-prosjektet omtales som sv?rt vellykket. Mange har f?tt utdanning p? h?yt niv?, en?mengde artikler er publisert i ledende tidsskrifter, som Nature og The Lancet. Prosjektet har dessuten spilt en viktig rolle i ? etablere?landets velfungerende digitale helseinformasjonssystem – utviklet av informatikere p? UiO.??

Mange av dem han har veiledet gjennom ?rene, har blitt hans venner. I dag sitter noen av dem fengslet eller risikerer d?dsstraff eller lange fengselsopphold. For fire ?r siden greide Bjertness ? smugle en venn ut fra grenseomr?dene mellom Myanmar og Thailand.??
?Det var en hasardi?s operasjon – som kunne endt i fengsel for oss begge.?
– Aung Soe Htet arbeidet under flere helseministre i Myanmar f?r milit?rkuppet, mens han samtidig tok mastergrad og doktorgrad hos oss. Han var med i den fredelige motstandsbevegelsen og deltok i den sivile regjeringen som ble opprettet straks etter kuppet, var etters?kt med navn og bilde i media, og risikerte mer enn ti ?rs fengsel hvis han ble tatt. Han skj?nte snart at skulle han redde livet, m?tte han bort. Etter m?neder p? flukt fra milit?rjuntaen, kom han til Norge under vern av Scholars at Risk. Det var en hasardi?s operasjon – som kunne endt i fengsel for oss begge, innr?mmer Bjertness.??
Den samme muligheten jobber han iherdig for ? gi ogs? enn annen n?r og kj?r kollega, professor Khamis Elessi i Gaza. Siden 7. oktober 2023 har han jobbet p? sykehus hver eneste dag for ? redde liv, flyttet til et nytt et etter hvert som bombene har truffet. Han har kone og sju barn. Alle har p? mirakul?st vis overlevd til n?. Fra f?r hadde bare Elessi pass, men n? har Bjertness i 澳门葡京手机版app下载 med UiO sentralt, greid ? skaffe resten av familien det kritiske dokumentet. I dag ligger ?tte pass og venter i huset til familien Bjertness i B?rum.??
– Jeg har pr?vd alt. Kontaktet norske myndigheter, R?de Kors og andre frivillige organisasjoner. Fors?kt ? f? passene inn p? Gaza – og familien ut. Men det g?r ikke. Du vet grensen er kontrollert av Israel. Jeg tenker at hvis jeg ikke f?r det til ... tenk om de d?r? Da ville jeg f?le at jeg ... Han stopper, beveget. – Jeg skulle s? inderlig ?nske ? se dem her, i trygghet. Jeg gir aldri opp innsatsen med ? f? dem hit.??
Professoren forteller at kona kjenner mange av studentene hans bedre enn det han selv gj?r.??
– Noe jeg virkelig er glad for, er at jeg ikke bare har hatt familien i ryggen – men ogs? ofte ved siden av meg. Vi 澳门葡京手机版app下载er godt og diskuterer mye og dypt.??
Sommeren 2000 var de aller fire p? familietur i Midt?sten. Leide bil, kj?rte rundt. De startet i Jordan, s? til Syria, i Libanon inn i Bekadalen, deretter til Vestbredden og s? Gaza – for ? bes?ke en tidligere doktorgradsstudent.??
– Vi kom til sjekkpunktet Erez nord p? Gazastripen, kontrollert av Israel. Vaktene lurte p? hva vi skulle inne i Gaza med to sm? barn? Bes?ke venner og ha grillparty, svarte vi. Det hadde de litt problemer med ? forst?. Men det ble s?nn. Vi fikk m?te studentens familie. Vi grillet p? stranden, vi pratet og lo, det var fantastisk. Bare fire uker etter smalt den andre intifadaen.??

Mange studenter har v?rt hjemme hos familien, mang en nysl?tt doktor har blitt feiret i huset i B?rum.??
– En av dem var fra Gaza. Vi satte opp et sv?rt telt i hagen, for inne hadde vi ikke plass til alle gjestene han ville ha med – palestinere bosatt i Norge, folk fra universitetet her, komiteen og alle. Men ? ha disputasmiddagen i et telt? Det var han veldig skeptisk til, telt forbandt han med flyktninger, ikke med fest. Men stemningen snudde. Vi hadde bestilt mat til ?tti. Det var kanskje un?dvendig, for palestinerne hadde med seg mat og kom tre timer f?r for ? lage i stand. De hadde dessuten med seg venner og bekjente som ikke var invitert. S? da ble det jo veldig hyggelig.?
Espen Bjertness har v?rt engasjert i flere land i Asia. Tidlig p? 2000-tallet ble han spurt om ? utvikle et prosjekt for ? bygge kapasitet innen forskning og h?yere utdanning i Tibet.??
– Landet er en annektert del av Kina, s? ogs? der l?rte jeg mye om mangel p? frihet. Prosjektet bidro til b?de forskning og utdanning. Men i 2010 fikk Liu Xiabo fredsprisen, og dermed var det br?stopp. Vi utdannet mange studenter p? doktorgradsniv?, og studenter som tok master – som vi gjerne skulle f?tt videre p? doktorgradsniv?. Men s? fant vi l?sningen: Gjennom Myanmar-澳门葡京手机版app下载et hadde jeg f?tt kontakt med Prince of Songkla University i Thailand. De kunne ta inn tibetanske studenter p? sitt doktorgradsprogram, vi 澳门葡京手机版app下载et og jeg ble medveileder. Dermed fikk vi studentene gjennom likevel.?
Bjertness mener det er viktig ? f? til ?pen samtale, ogs? med lukkete land. Han mener helse kan v?re en enkel, ufarlig m?te ? skape dialog p?. For ogs? land stengt for omverdenen har behov for ? bygge kompetanse, kanskje mer enn noen.???
– For mange ?r siden hadde vi tre studenter fra Nord-Korea i et program i internasjonal folkehelse p? UiOs sommerskole. Det var stille i flere ?r. Men s?, via den nordkoreanske ambassade i Stockholm, fikk vi kontakt med dem igjen.??
Bjertness reiste siden til Nord-Korea flere ganger, siste gang i 2018, og jobbet med landets Folkehelsedepartement og universitetsledelsen ved Pyongyang Medical College, om utdanning av studenter p? h?yere niv?.?
– De ville bygge opp universitetet til ? bli ledende i regionen, og jeg svarte at det krever blant annet internasjonalt forsknings澳门葡京手机版app下载. Det ?nsket de ? sette i gang med sammen med UiO. Jeg spurte etter data p? skolebarn, med h?yde og vekt over ?r, tenkte jeg ville unders?ke hvordan den politiske situasjonen p?virker barna.
–?Prosjektet skulle gjennomf?res, men s? kom pandemien og landet stengte ned i flere ?r. Vi rakk ? publisere to vitenskapelige artikler i The Lancet, den ene med medforfattere fra Nord-Korea. Det er en krevende balansegang ? 澳门葡京手机版app下载e med diktaturer. Da nordkoreanske soldater ble med i krigen mot Ukraina, ble det umulig ? fortsette.??
N?r vi sp?r Bjertness om hvordan han opplever at det han og kollegene har brukt stor innsats p? ? bygge opp, n? ser ut til ? krakelere flere steder.??
– Det er sant, helsesystemene b?de i Myanmar og selvf?lgelig i Gaza, ligger med brukket rygg. Men jeg tenker likevel at ikke alt er revet ned, at ikke alt er forgjeves. Studentene med doktorgrad og master fra UiO, og alle vi har l?rt opp lokalt, sitter igjen med kunnskapen. De som har flyktet, ?nsker inderlig ? reise tilbake og bygge landet. De vil dessuten selv veilede nye studenter.
– Kunnskap blir ikke borte. For det har jeg alltid v?rt streng p?. I den grad jeg er streng da, jeg er sant ? si ikke s?rlig streng. Absolutt alle doktorgradsstudentene jeg har veiledet, har reist tilbake for ? bidra i eget land, konstaterer han forn?yd.
Langsiktigheten, framholder samfunnsmedisineren, langsiktigheten er sv?rt viktig ved prosjektene v?re.??
– Samarbeidet stopper nemlig ikke n?r kandidatene vender hjem til sine fagmilj?er, med doktorgrad og ny kunnskap, men fortsetter og fortsetter.??
Han sier han har sett nok av delegasjoner fra flotte universiteter i USA og England som oppholder rektor, og som egentlig bare stjeler tid.??
– De pisker inn 30 personer til ? sitte og h?re p? et foredrag eller et halvdagskurs som er vel og bra, men det finnes ingen fortsettelse. Denne formen for ‘bistand’ virker bare negativt, mener Bjertness, og legger til at han aldri har kommet til et universitet og sagt at jeg vil gj?re det.?
– Nei, initiativet m? komme fra dem, de vet selv hva som trengs mest. Selv bruker jeg mye tid p? ? finne de beste veilederne fra fakultetet v?rt og de beste lokale veilederne.

Samfunnsmedisineren ser helse som en bro til fred.
– ? skaffe alle innbyggere lik og rettferdig tilgang til helsehjelp er avgj?rende for ? skape fredelige samfunn. Hvis basale behov som tilgang til helsehjelp blir dekket, kan det f?re til tillit til andre institusjoner, og dermed fredeligere samfunn. Vi har et medansvar for ? minske fattige lands store andel av verdens helseproblemer.?
Bjertness ser med bekymring p? at folk og land tenker mer p? seg selv enn f?r.??
– Mange land g?r i autorit?r retning, ytterligg?ende krefter vinner fram. Da er det ikke lenger plass til andre. Vi ser hva Trump gj?r. Men vi ser noe av det samme ogs? i Europa. I Sverige er forskningsmidlene til global helse blitt redusert, i Norge ogs?.??
Verden, minner han om, bruker 70 ganger mer penger p? det milit?re hvert ?r, p? v?pen og utstyr, enn p? humanit?r hjelp. Og hvorfor trenger folk humanit?r hjelp? F?rst og fremst p? grunn av krig, konflikt og politisk ustabilitet.??
Bjertness peker med ett bort p? et bilde p? veggen bak oss. Det viser en ung jente, som stikker hodet fram bak en fjellskrent, if?rt hjelm.
– Det er datteren min, Cecilie. Og ved siden av et bilde av s?nnen Marius. Han var 15 ?r da vi var p? ekspedisjon i Kina sammen og klatret i et fjell p? over 7500 meter.?
Han forteller at de har v?rt med ham p? mye.
– At de har f?tt bes?ke universiteter og sykehus rundt omkring i verden har nok gitt dem perspektiver som de ellers ikke ville f?tt. De har studert medisin her i Oslo, og begge jobber n? ved barneavdelingen p? Rikshospitalet.
Men alle reisene har forandret Bjertness selv, og trolig ogs? mennesker i landene han har jobbet. Mange steder er han n? bare ?Professor Espen?.??
– Det er en rar ting n?r en er s? mye utenfor Norge, at en p? en m?te er mer kjent i landet der en jobber enn i landet en kommer fra.??
?Jeg er glad i folk, opptatt av at alle skal ha det bra.?
Han har f?tt mange bevis p? at arbeidet han gj?r blir sett p? som viktig og nyttig. Bjertness er valgt inn i Det Europeiske Vitenskapsakademi. I fjor ble han hedret med ?resdoktorat ved det store Prince og Songkla University i Thailand, universitetet hvor mye av instituttets 澳门葡京手机版app下载 i S?r?st-Asia har foreg?tt de senere ?rene.??
– Det var en storsl?tt seremoni med kongelig tilstedev?relse og et hav av blomster, minnes han.??
Kollegene forteller at Bjertness ellers er en som helst jobber litt i det stille.??
– N?r jeg har blitt spurt om ? bidra der jeg har kompetanse, da har jeg alts? tenkt at det m? v?re riktig ? gj?re. Jeg er glad i folk, opptatt av at alle skal ha det bra. Og s? er jeg heldig som kan utvikle meg som forsker ved ? f?lge interessante problemstillinger i vanskeligstilte land, og gjennom det – forh?pentlig bidra til noe godt, sier han.??
Dét gir litt mening i en ellers meningsl?s verden. ?
– Men det ser beksvart ut n?, erkjenner Espen Bjertness.?Lidelsene til folk i Myanmar er store, p? Gaza utenfor v?r fatteevne. Likevel m? vi tro p? lysere tider. Det er det h?pet vi har, den dr?mmen vi b?rer p?. At noe godt skal skje. At det m? skje.??
__
FAKTA:?
ESPEN BJERTNESS
F?DT: 24. februar 1959
STILLING: Professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo
SIVILSTAND: Gift med Kjersti Bergsmark Bjertness, 2 barn og 3 barnebarn
UTVALGTE PUBLIKASJONER:
Htet AS, Soe ZW, Aye WT, Maung C, Lien L, Ottersen OP, Bjertness E: 3 years after the Myanmar military coup-the people are suffering. Lancet, 2024
Bjertness E, Bjertness MS, Nyquist CB, Kromberg M, Elessi K, Lien L: Save the remaining people of Gaza-save the children. Lancet, 2023
Chol RH, Madar A, Slettedal JK, Bjertness KB, Sundby J, Bjertness E: Drivers of health transition in the DPRK. Lancet Planet Health 2019.
Bjertness E, Madar AA: North Korea: a challenge for global solidarity. Lancet, 2014.
Anderson I, Robson B, Connolly M, Al-Yaman F, Bjertness E, King A, et al: Indigenous and tribal peoples' health (The Lancet-Lowitja Institute Global Collaboration): a population study. Lancet. 2016.
Rising rural body-mass index is the main driver of the global obesity epidemic in adults. Nature, 2019.?