Han trekker litt p? det.?
– Jeg er blitt bedt om portrettintervju et par ganger tidligere, men da har jeg sagt nei. Det skal s? lite til for at personen kommer i veien for budskapet. Og jeg er veldig tilfreds med ? v?re radiotryne, som redigerer seg selv i direktesending og ellers g?r under radaren, sier Thorgeir Kolshus.
Det er uvanlig beskjedent fra en som er sjef for et helt institutt ved landets eldste universitet.
Men kollegene hans bare ler. Thorgeir, beskjeden? De faller ned fra m?nen. Han fins ikke beskjeden.
Han m? gi dem det.?
– Beskjedenhet er nok den minste av mine utallige dyder. S? den kan jeg vanskelig med noen grad av troverdighet bruke som unnskyldning, innr?mmer den ufrivillige hovedpersonen.?
Han lar seg overtale.
– Jeg lander p? et 60/40 i helning av ‘ja, det kunne jeg tenke meg’. Og vipps, der fikk dere et innblikk i avveiningene som hele tiden gj?res av oss kronisk tvisynte.
?
Det er en del av det ? v?re ?militant sentrist?.?
– Alle de enkle problemene i samfunnet er l?st for lenge siden. De interessante og viktige sp?rsm?lene vil alle v?re 60/40 og 55/45.
Det h?res umulig ut, alle vet jo at de militante befinner seg p? fl?yene. Som det heter i det snart ihjelsiterte diktet ?The Second Coming? av William Butler Yeats, mangler de beste blant oss overbevisning, mens de verste er fulle av lidenskapelig intensitet.?
– Jeg insisterer p? muligheten til ? v?re ytterligg?ende tvisynt. Det er dessuten der de fleste av oss h?rer hjemme, et sted i midten.?
Det er p? sett og vis en yrkesskade.
– Du skal v?re lite belest i antropologien, eller sv?rt selektiv i hva du legger vekt p?, for ? kunne p?st? noe som helst hardnakket. Det er alltid et etnografisk veto et sted.?
Jeg insisterer p? muligheten til ? v?re ytterligg?ende tvisynt.
Det driver statsviterne til vanvidd.?
– Hver gang v?re samfunnsvitervenner formulerer en generell p?stand, s? finner vi antropologer et unntak.
Det kan virke lett ? avfeie hvis unntaket kun fins p? en bortgjemt ?y i Stillehavet.
– Men hvis samfunnsfagene har en ambisjon om ? dekke hele den menneskelige bredde, s? betyr faktisk det ene unntaket ganske mye.
Tvisynet er en dyd langt st?rre enn beskjedenheten. B?de som borger, som akademiker og som antropolog.
– Verden er ikke entydig. Den er sammensatt, paradoksal og ulogisk bygd opp. Hvis vi mister det av syne, har vi ikke sjans til ? komme med presise nok l?sninger p? samfunnets utfordringer. ?
?
Kolshus’ eget etnografiske veto stammer fra den lille ?ya Mota nord i ?ystaten Vanuatu, omtrent midt mellom Fiji og Ny-Guinea.?
I slutten av februar var han for f?rste gang p? ?tte ?r tilbake p? ?sin? ?y i Stillehavet, som er slik antropologer snakker om stedene de forsker p?.?
– Vi sier det med hermetegn b?de i forelesninger og ellers, for det er en arv fra gamle dager som absolutt ikke har t?lt tidens tann.
I hans tilfelle er det nesten s? hermetegnene ikke trengs. Den f?rste gangen han var p? ?ya i 1996 ble han nemlig adoptert av en lokal familie.
– Ettersom jeg derfor har arverett til min adoptivmors slektsomr?de og bruksrett til min adoptivfars, kan jeg kanskje si ?min ?y? med litt mer juridisk tyngde? undrer Kolshus.
Det ble stor stas da han nylig kom tilbake til ?ya hvor han har forsket siden 1996.?
– Velkomsten var som alltid god. Men det ble litt intenst med tre velkomstarrangementer og to avskjedsarrangementer, i og med at jeg bare kunne v?re der i fem dager.?
Han har kommet over flere etnografiske veto p? sin lille ?y med tusen mennesker.?
– Et eksempel jeg gjerne trekker fram i diskusjon med evolusjonspsykologer, er at Mota er et sted der kvinner er de mest seksuelt p?g?ende – stikk i strid med dogmet om at kvinner fra evolusjonens side m? v?re p?holdne.
Evolusjonspsykologenes forsvar er at dette kun er et kulturelt s?rtrekk.?
– Men hvis kultur kan sette natur til side p? dette viset, synes jeg i all beskjedenhet at kultur er vel s? viktig ? forst?.
??? ?
Under tidligere opphold hadde Kolshus observert et annet kulturelt s?rtrekk ved ?ysamfunn.?
– Det er noe som heter insul?r neofili – at alt som er nytt, blir ekstra spennende. Ting og mennesker flyter i land, av og til langveisfra. Det har f?rt til en fascinasjon for underlige nye gjenstander som raskt mister appellen. ?ya er derfor en kirkeg?rd for rare sykler og tv-er p? nes som ikke har str?m.?
Ikke all ny teknologi er ubrukelig. ?
– P? Mota har de et vesen som tilsvarer huldra, som kalles koss. De kommer til deg som en vakker kvinne, men er livsfarlige.?
I dag har unge menn en app p? smarttelefonen som raskt avsl?rer hvem de st?r overfor.?
– N?r de n? m?ter en vakker kvinne, kan de holde opp telefonen og se om det er et menneske som vil dem vel, eller om det er en djevelskikkelse som vil drepe dem.?
Den insul?re neofilien har avtatt.?
– Siden forrige gang jeg var der, er folk blitt proffe hagebrukere, og har startet en markedsplass i provinshovedstaden. De f?r mer for en kilo yams der enn det jeg betaler p? Gr?nland i Oslo.
De anklaget meg for ? skulle bli misjon?r og sa at jeg misbrukte antropologien.
Pengene betyr at de har r?d til ? sende barna p? skole.
– De starter med fransk eller engelsk som l?ringsspr?k, til tross for at de ikke kan et ord av disse spr?kene fra f?r.
Det er verre enn det h?res ut.?
– Og dette blir de instruert i av l?rere som selv knapt kan engelsk eller fransk. Det er et mirakel at de klarer ? l?re seg noe som helst, forteller Kolshus, som likevel registrerte et spr?klig lyspunkt under sitt nyligste opphold p? ?ya.?
– De snakker et mye renere mota. De har rensket ut l?neord fra engelsk og fra Vanuatus offisielle spr?k, bislama, med hard h?nd.?
Dette ville irritere enhver som formulerer generelle p?stander om at engelsk er i ferd med ? fordrive mindre spr?k verden over.?
– Det er et nytt etnografisk veto. Den spr?klige renessansen jeg har sett p? Mota, taler frykten for spr?kd?den midt imot.?
Fra naturvitenskapen har vi Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, som litt forenklet sier at det du m?ler ved ? belyse det, endrer posisjon eller retning p? grunn av energien i lyset du sender.?
S?nn er det ogs? i antropologien. Energien Kolshus har brukt p? ? studere menneskene p? Mota, har endret dem.?
– Noe av stoltheten de n? viser for sitt eget spr?k og kultur, kommer nok fra oppmerksomheten jeg har gitt det lille ?ysamfunnet gjennom tretti ?r.?
Da han kom dit f?rste gangen, hadde hovedfagsstudenten lest seg opp p? gamle antropologiske beretninger og brev fra misjon?rer som var i omr?det for 150 ?r siden. ?
– Jeg kunne derfor ord p? mota-spr?ket som var i ferd med ? d? ut, men som n? er gjeninnf?rt.?
?
Spr?k er for antropologer som kniv for en kokk – de skal helst ha flere. Kolshus hadde vist at han behersket spr?ket p? Mota s? godt at han kunne v?re med p? ? fornye det, fellesspr?ket p? hele ?ystaten, bislama, snakker han ogs?, mens engelsk er second nature for alle moderne nordmenn.
Det var verre med fransken. Der var han ikke stort bedre enn elevene p? Mota n?r de m?ter opp til f?rste skoledag.?
– Og det til tross for at kona mi er franskl?rer, sier Kolshus.
13. mars 2020 stengte mange muligheter, men antropologen s? at én ny b?d seg. ?
– ?Jeg visste at koronanedstengingen kom til ? bli vond og at jeg m?tte finne p? noe for ikke ? bli gal.?
Han lastet ned appen Duolingo p? telefonen og scrollet ned til fransk.?
– Jeg har n? en 1850-dagers streak. Opptil en time hver dag.?
Han hadde to m?l med fransken.?
– Det ene var ? lese spr?ket godt nok til ? kunne jobbe i de franske arkivene i Vanuatu som jeg dessverre ikke rakk da jeg var der sist.
P? sitt beste er jobben en skattejakt.?
– Arkivarbeid alts?, fy s?ren. 99 prosent av det f?rer ingen vei, men jeg vet hele tiden at det fins gull der.
Det andre m?let er ? imponere kontinentalfranskmenn.?
– Jeg holder en ?rlig forelesning i Marseille. Jeg har veldig lyst til ? holde den p? fransk en gang. Men jeg er ikke helt der enn?.
?
Egentlig skulle han bli prest, som sin far. Den unge Kolshus fra Tanum i B?rum ble i alle fall immatrikulert p? Menighetsfakultetet i hovedstaden.
Men selv om eplet falt pent ned ved stammen, var det rundt nok til ? trille et stykke vekk.
– Jeg kjente meg ikke igjen i at ?h?r hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og trygt?, slik mange av medstudentene prediket p? MF.?
Den unge mannen bygde sin kristentro p? en rasjonell lesning av Skriften.?
– For meg var det avgj?rende at apostlene fikk tilbud om ? si at fortellingen om Jesus var l?gn slik at de kunne slippe tortur eller unng? ? miste livet. Men de gjorde det ikke. Det sier mye, syntes jeg.?
Men det var ikke nok. Det var mer spennende der ute hvor det stormet. Han fant veien til ?vre Blindern, f?rst til litteraturvitenskap, s? til antropologien.?
Som aspirerende antropolog m?tte han skjule sin bakgrunn.?
– Jeg fortalte at jeg hadde studert teologi bare til én betrodd venn. Dessverre lot han det i vanvare glippe ut til flere under en hyttetur.?
Reaksjonene var sterke.?
– ?Noen anklaget meg med en gang for ? skulle bli misjon?r og sa at jeg misbrukte antropologien. Det var temmelig fjernt fra det jeg s? for meg. Den antropologiske toleransen hadde ?penbart en grense.
Det ble likevel ikke noe skarpt brudd, og et liv i opposisjon til religionen. Han har fortsatt omsorg for kristendommen.?
– Kristendommen er lenge blitt behandlet stemoderlig av ?Dagbladet-eliten?, for ? snakke litt i 1980-tallstermer.
Men han viser til ?fornemmelseskunsten i samfunnsvitenskapen? n?r han sier han v?rer en endring. Blant studenter er det en nysgjerrighet overfor kristendom som identitetsopphav og kulturuttrykk.
– Jeg har veiledet mange masterstudenter og én doktorand som har studert kristendommen som kulturfenomen.?
De har latt seg forbl?ffe av ?penheten og tilliten de er blitt vist av kirkesamfunnene.?
– N? har jeg en stipendiat som forteller om pinsevennligheten.?
?
Det er lett ? tenke at en som lever etter regelen om kronisk tvisyn, gj?r det litt lett for seg selv. At det koster lite ? innta en mellomposisjon i de fleste sp?rsm?l.?
Tvert imot. Tvisynet gj?r at han ofte er den som stiller sp?rsm?l ved etablerte sannheter hos folk som kanskje har grunn til ? tro at en antropolog vil falle ned p? deres side, typisk p? venstresiden.?
Da Black Lives Matter-bevegelsen for fem ?r siden skj?t fart fra Midtvesten i USA, og raskt fant veien til Norge, var det for mange opplagt at vi i det godes tjeneste kunne l?ne perspektivet ogs? her hjemme. Kjipe erfaringer blant nye landsmenn ble raskt samlet i sekkebetegnelsen strukturell rasisme, og det var mange.?
Innimellom duolingo?ktene begynte det imidlertid igjen ? flimre i det radikale tvisynet – var det virkelig s? enkelt?
F?rst torde han ikke. Han hadde sett hetsen mot forlagsredakt?r Cathrine Sandnes da hun skrev at ?? si at alt er rasisme er like meningsl?st som ? si at det ikke finnes rasisme i Norge.?
Til slutt m?tte han bare. Sentrumsposisjonen er jo ikke militant hvis man ikke tar stilling.?
I kronikken ?Personlige erfaringer fra et hviting-liv? skrev Kolshus om hvordan ideen om strukturell rasisme kunne ekskludere andre forklaringer p? diskriminering som klasse, kj?nn og legning. Det kunne ?for m?rkere nordmenn lede til en f?lelse av avmakt – for det nytter jo ikke, samme hva man gj?r. Slik blir forventninger om diskriminering p? lengre sikt selvbekreftende?, advarte Kolshus.?
Det var godt ? f? det ut. Men f?lelsen snudde br?tt da en forskerkollega satte seg til tastaturet og forfattet en ordentlig bredside.?
– Han kalte meg en ?hvit, h?yreorientert anti-antirasist?. Jeg gikk rett i kjelleren. For jeg ble beskrevet som slem og ond, ikke sant??
Samtidig var samfunnet p? vei inn i sin andre nedstenging, h?sten 2020.?
– Det var lite sosial omgang som kunne korrigere inntrykket jeg fikk av meg selv som et d?rlig menneske.
Fransken, som skulle hindre at han ble gal under pandemien, kunne ikke hindre at han gikk inn i en depresjon.?
– Jeg hadde ikke selvmordstanker. Men det var litt s?nn at det ikke hadde gjort noe om en bil kj?rte over meg n?. Det hadde egentlig v?rt helt p? sin plass.?
Han taklet de m?rke tankene som en typisk mann.?
– Jeg fortalte det ikke til noen. Ikke engang til kona mi. Det er helt dustemannete.?
Han ?l?ftet seg ut av myra etter h?ret, som baron Munchausen?. Men det har satt spor.
– Det har v?rt en viktig erfaring, s?rlig som leder, som jeg hadde foretrukket ? ha v?rt foruten. Jeg har tatt skade av det og er blitt mer forsiktig.
?
Det hjalp ikke at det samtidig begynte ? g? p? tverke i jobben. Kolshus ledet p? denne tiden Seksjon for mangfoldsstudier ved OsloMet der den forholdsvis nye ledelsen la stor prestisje i innovasjon.?
– De gjentok stadig at det tredje samfunnsoppdraget var innovasjon.?
De resonnerte d?rlig hos seksjonslederen.?
– Sorry alts?, det er formidling som er det tredje samfunnsoppdraget. Det er nedfelt i loven. ?
Er det én ting man ikke tuller med i det kolshuske univers, s? er det formidlingen. Han underviser, skriver i aviser, holder foredrag, stiller opp i radio, tv, podcaster og – viser det seg – portrettintervjuer.?
– Formidlingen er helt sentral for legitimiteten til universitetssystemet. Vi skal forske, vi skal v?re gode undervisere, og vi skal levere god forskningsformidling.
Kolshus vil aldri sette seg i en situasjon der han blir svar skyldig p? sp?rsm?let ?hvorfor skal vi betale for at du skal reise til en ?y i Stillehavet???
– Det er et helt gyldig sp?rsm?l. Det er derfor det er s? viktig at folk f?r se hva som kommer ut av forskning.?
Svaret er at han formidler det han har l?rt til en bredere offentlighet, s? ofte og h?ylytt som han overhodet kan.?
Han pr?vde ? f? ledelsen ved OsloMet til ? skifte kurs.?
– Jeg p?pekte formidlingsansvaret gjentatte ganger overfor rektor, men det virket ikke som han hadde det p? dagsordenen i det hele tatt.?
?Til slutt gikk det ikke lenger.?
– Som leder for seksjonen f?lte jeg et ansvar for at de ansatte ble d?rlig behandlet. Jeg sa opp uten ? ha noe annet ? g? til.
Heldigvis ble han fanget opp av sitt alma mater – Universitetet i Oslo. Stillingen som instituttleder er rent administrativ. Kolshus skal verken forske eller undervise.?
– Men jeg f?r gjort en del, da. I fjor l? jeg ganske h?yt p? instituttets publiseringsstatistikk, smiler Kolshus.
Det er heller ingen forventning om at instituttlederen skal undervise.?
– Men undervisning er noe av det beste jeg vet, s? jeg gj?r det ganske mye.?
?
Den som framfor noen har formidlet antropologien ut til folket, er Thomas Hylland Eriksen. I november i fjor d?de mannen som aktivt motsatte seg betegnelser som bauta, nestor og koryfé, men som i manges ?yne likevel var det.?
– Det var Thomas som trakk studentmassene til dette instituttet. Mange jenter begynte p? antropologi rett og slett fordi de var forelska i ham.?
Gutta, Kolshus inkludert, opplevde det som i dag kalles man crush.
– Jeg har truffet noen av den typen senere. Men det er alltid noe som mangler, for eksempel at ideene deres er basert p? overleverte lesninger.?
Klassikere kan fort miste litt av brodden n?r de blir gjenfortalt.?
Den som sier noe s?nt, har ikke forst?tt noe av Thomas – virkelig ikke.
– Men Thomas hadde lest alt. Det gjorde at han med en helt egen letthet kunne komme med gode bidrag i diskusjoner om nesten hva som helst.?
Lettheten ble misforst?tt. En samfunnsdebattant uten s?rlig fingerspissf?lelse gjenga utsagnet ?I love you, but you’re not serious people? fra tv-suksessen Succession i sin omtale av Hylland Eriksen like etter at han gikk bort.
– Den som sier noe s?nt, har ikke forst?tt noe av Thomas – virkelig ikke. Det er vanskelig ? skj?nne at en som f?rte seg med en slik intellektuell letthet som Thomas, ogs? kunne v?re s? grundig.?
Det var i m?tet med andre mennesker Hylland Eriksen viste at han ikke bare var enest?ende – han var unik.?
– I mars i fjor bes?kte han Tanum eldresenter med boka ?Syv meninger med livet?, hvor han visste min mor og far var i publikum. Han sa at han m?tte passe seg for hva han sa for ?for foreldrene til sjefen er her?. De ble s? utrolig stolte. Det var typisk Thomas – han drysset litt av stjernest?vet sitt over dem han hadde rundt seg.
Det er mye ? l?re av Thomas Hylland Eriksen, ogs? dette:?
– Erkjennelsen av at vi ikke gj?r oss selv noe mindre av ? gj?re andre st?rre.?
Selv om han ikke ville v?re bauta, er det ikke ? ta for hardt i ? si at en grunnstein i norsk antropologi er borte.?
– N? m? vi alle gj?re v?rt beste for ? videref?re arven fra Thomas. Det blir en skikkelig dugnadsjobb.
?
Med Thomas Hylland Eriksen i spissen ble sosialantropologi – med kj?lenavnet sosant – i ?rtier sett p? som et av de mest sympatiske fagene det var mulig ? studere – en ?pen og eventyrlysten gjeng som ville inkludere alle.
– Antropologien har en lekenhet og begeistring i seg, over alt det som mennesker finner p?. I kjernen er den frigj?rende tanken om at et eller annet sted s? fins det et liv som er verdt ? leve. Det er noe veldig h?pefullt i det.
Men som vi har sett i kritikken mot Kolshus’ ?hviting-kronikk?, kan antropologiske perspektiver provosere.?
De senere ?rene har framveksten av kritisk raseteori og postkolonial teori gjort at antropologer stadig oftere har m?ttet forsvare seg og faget.?
Det g?r an ? le av noe selv om du forholder deg seri?st til det. Jeg fremstiller Vanuatu litt som en bananrepublikk med god samvittighet.
P? overflaten gir det mening: Hvit mann reiser til stillehavs?y for ? legge den under seg. Hva har det ? si at redskapet er penn og papir, ikke sverdet, og at han legger det under sin forst?else, og ikke under en monark i et fremmed rike?
Det har mye ? si, mener Kolshus.?
– Popul?rpolitiske slagord av typen ?'nothing about us without us' ruller fint av tungen. Men hvis vi f?lger det til sin logiske bunn, vil det si en oppl?sning av faget. Hvis jeg mener at en som ikke deler de fleste av mine erfaringer ikke kan forst? meg, hvor havner vi da? Noe av poenget er jo ? forst? at et annet liv er mulig. ?
Han advarer mot ? forveksle seri?sitet med alvor.?
– Det g?r an ? le av noe selv om du forholder deg seri?st til det. Jeg fremstiller Vanuatu litt som en bananrepublikk med god samvittighet. De har en president som har frikjent seg selv for lovbrudd, og det er bare blitt verre siden jeg kom dit f?rste gang.?
Den kritiske omtalen av faget har likevel ?t?ret litt p? grunnfjellet?, if?lge Kolshus.
– Antropologer er dessverre over gjennomsnittet flinke til ? ta til seg kritikk og ut?ve selvkritikk. ?
Han mener at ? skildre eksotiske samfunn ikke i seg selv er eksotiserende.?
– Vi kan bruke folks fascinasjon for det som er annerledes som et gateway drug. Det er v?rt agn. Men det er bare f?rste trinn i en ganske lang prosess til bedre ? forst? ulike folks livsbetingelser, og dermed innse at vi alle er like kulturlige og eksotiske for hverandre.
Det ytterligg?ende tvisynet kan i siste instans seire mot de skr?sikre fl?yene.?
– Jeg opplever det veldig sterkt n?r jeg reiser rundt og holder foredrag. Folk?
lar seg bevege av fortellinger, ikke n?dvendigvis fordi de er gjenkjennbare, men fordi de ser seg selv i andre mennesker.
Det er ?yeblikket da antropologien blir et dannelsesfag.?
– Det f?r oss til ? reflektere. Vi leser litteratur fordi vi vil forst? at vi ikke er alene. S?nn er antropologien ogs?.?
Han tror fremdeles p? antropologiens kraft – han kan ikke annet. ?
– ?Det er fortsatt det som holder antropologien oppe. At et sted fins det et liv som er verd ? leve. Et annet liv er mulig.?