Den f?rste gangen du m?ter Helge Jordheim, f?r du et varmt h?ndtrykk mens han trekker deg mot seg for ? studere deg n?rmere med nysgjerrige, bl? ?yne.
Den andre gangen lyser ansiktet opp i et smil som om han nettopp har sett igjen en gammel venn.
Tredje gang du m?ter ham, f?r du en ordentlig bamseklem.
Helge Jordheim er glad i mennesker. Og menneskene er glad i ham.
– Jeg liker rett og slett folk. Det er noe som gj?r meg fryktelig nysgjerrig p? dem. Det gjelder egentlig alle, men s?rlig mennesker som er entusiastiske og byr p? seg selv.
De som kjenner ham, fatter ikke hvordan han har tid til alle menneskene som fyller livet hans. Jordheim har en sosial kapasitet de knapt har sett maken til. Til og med barna til venner har han tid til. Det koster ham tilsynelatende lite ? f?lge opp med en oppriktig interesse for hvordan ogs? de har det.
– Jeg greier ikke ? la v?re. For meg er nesten alt det viktigste i livet knyttet til ? v?re sammen med andre.
– Kom inn, kom inn.
Han tar imot oss i forkle i femte etasje i en 1800-talls byg?rd p? Grünerl?kka i Oslo.
– Velkommen til leiligheten der s?steren til Edvard Munch d?de. Det er det store trekkplasteret her, smiler Jordheim.
S?ster Sophies d?d av tuberkulose i 1877 ble foreviget av kunstneren som ?Det syke barn? seks ganger i l?pet v?r st?rste kunstners levetid.
– S?rlig amerikanske kolleger blir henrykt over at dette fant sted i stua mi, sier Jordheim.
Det bugner av gr?nt p? den lille ?ya i midten av naborommet.
– Jeg lager georgisk lammegryte til ti?rsjubileet for koret jeg synger i. Jeg fikk den servert f?rste gang jeg var i Russland, f?r landet begynte ? g? bakover i historien.
Siden har han gjort mange fors?k p? ? mane fram smaken av Kaukasus fra grytene sine.
– Jeg er ikke helt i m?l enda, forteller Jordheim mens auberginer, tomater og koriander g?r under kniven, og stemmen nesten overd?ves av lyden fra lammekotelettene som brunes i panna.
– Men jeg har kommet et godt stykke n?rmere.
Kj?kken?yer er nok over middagsh?yden som interi?r. Men for Jordheim er ?ya selve omdreiningspunktet i hans favorittrom.
– Det beste jeg vet er ? lage mat mens jeg snakker med folk. Her kan jeg gj?re det vendt mot dem.
Den 13. juni 1990 kunne abonnentene av avisa Fremtiden lese om et ?Utrolig eksamensresultat av elev p? Drammen Gymnas?.
En eplekjekk 19-?ring poserte med vitnem?let som viste toppkarakter i 22 av 24 fag. Den unge mannen erkl?rte at hemmeligheten var at han ?utnytter tiden maksimalt. Jeg driver ikke dank, og later meg ikke?.
Guttens navn? Du gjettet det. Helge Jordheim.
Verden l? for hans f?tter. N? skulle han ta russiskkurs i Forsvaret f?r det ble ?en karriere i UD?.
– Jeg var h?y p? meg selv og nysgjerrig p? verden. Og s? gikk jeg skikkelig p? trynet.
P? opptaksintervjuet ble han stilt overfor en gruppe offiserer. De var ikke like imponert over Helge Jordheim som Helge Jordheim var selv.
– Jeg var vant til at folk var interessert i det jeg hadde ? si. S? jeg gikk til m?tet med en filosofisk holdning, og pratet i vei.
Russiskkurset var i praksis en etterretningsskole.
– Det var helt sjansel?st. De andre som ikke ble tatt opp, fikk h?re at hvis de kunne tatt inn én til, s? var det dem. Til meg sa de; om vi skulle tatt inn tusen til, s? hadde ikke du kommet med. Jeg ble sjokkert.
Han ble aldri spion for kongeriket Norge.
– Jeg ante ikke hva jeg skulle gj?re i stedet. Men jeg likte spr?k og meldte meg til universitetet.
Ett av fagene det sto en sekser etter p? vitnem?let, var tysk. Det var kj?rlighet ved f?rste blikk.
– Jeg syntes det var fantastisk ? lese Goethe, Schiller og l?re om tysk kultur. Jeg syntes alt var g?y, inkludert rare detaljer fra grammatikk og spr?khistorie. Det gj?r at jeg den dag i dag fortsatt f?ler meg som germanist, selv om jeg er idéhistoriker og professor i kulturhistorie.
Jeg var h?y p? meg selv og nysgjerrig p? verden. Og s? gikk jeg skikkelig p? trynet.
Tyskland ble hans andre hjemland, og Berlin hans andre hjemby.
– Jeg var i Berlin f?rste gang sommeren 1989. Uten den turen hadde jeg nok ikke blitt historiker.
Den kommende historikeren var, som historikere flest, en d?rlig sp?mann.
– Jeg tenkte at her kommer det aldri til ? skje noe. Regimene var l?st p? hver sin side av muren.
Siden har han levd med Berlin.
– Jeg har v?rt mange ulike personer i den byen. Jeg begynte som gymnasiast p? bes?k, ble en student som tok jafs av storbyen, og en familiefar med barn p? det lokale fotballaget. Berlin er en stor del av livet mitt.
Gjennom m?tene med den tyske kulturen, spr?kstudier, mastergrad, etterfulgt av doktoravhandling, forskerstilling og professorat, ble den smilende 19-?ringen som skulle gj?re karriere i utenrikstjenesten, gradvis forvandlet til en av v?re fremste forskere innen humaniora.
Dette skjedde i en tid der det samtidig oppsto en forestilling i samfunnet om at de fagene han viet livet sitt til var i en slags kontinuerlig krise.
Hva bidrar egentlig alle disse filosofene, historikerne og lingvistene med til samfunnet? spurte kommentatorer, politikere og etter hvert SoMe-profilene.
Sammen med blant andre professor Tore Rem, tok Helge Jordheim opp hansken. Det er ?penbart at humanister har masse ? bidra med, mente de. Men hvordan vise det?
Svaret ble den Fritt Ord-st?ttede rapporten, ?Hva skal vi med humaniora??, og utallige opptredener i medier og offentlige debatter.
– Humaniora blir ofte betraktet som en ?myk? vitenskap mer orientert mot begreper og tekster enn mot verden.
Kriseoppfatningen m?tte bety at omverdenen ikke lenger var trygg p? hva denne kunnskapen kunne brukes til, tenkte rapport-forfatterne.
Jordheim og medskribentene argumenterte med at humaniora er en del av samfunnets beredskap som ?vitenskapen om det tilfeldige og det uforutsigbare – det som skjer uten at vi har kunnet forutse det eller planlegge hvordan vi skal reagere.?
– Med beredskapstanken kunne vi vise hvorfor forskning p? emner som kan virke lite aktuelle, like vel kan v?re rasjonelle sett ut fra samfunnsbehov. Ettertiden ga oss rett i det. Plutselig sto vi midt i en global pandemi.
– Hvordan er status i dag?
– P? den positive siden har humaniora f?tt en tydelig posisjon i noen av de store endringsprosessene i n?tida: digitalisering og b?rekraft. P? den negative sida forsvinner noen av de tradisjonell humanistiske kompetansene, for eksempel i spr?k, kultur og historie stadig mer av syne.
Helge Jordheims favorittord er g?y. Det er han forteller er g?y. Det andre forteller er g?y. Berlin er g?y. Til og med ? bli blankt avvist av Forsvaret, er g?y – i alle fall i ettertid.
I l?pet av det tredje m?tet v?rt – det med klemmen – skal vi i alle fall gj?re noe g?y.
– Jeg skal hente en splitter ny bil i Drammen, bli med! gliser Jordheim.
– Anne, kona mi, krasjet den forrige i trikken. Det gikk bra alts? – men ikke med bilen.
Det er noen ?r siden n?. Imens har paret klart seg uten kj?ret?y.
– Men jeg har endelig innsett at jeg liker ? kj?re. Jeg drar fram og tilbake til Nord-Norge hver sommer. Helst aleine – og jeg digger det. Da h?rer jeg p? countrymusikk og tenker p? ingen ting.
Bilen skal riktignok f?rst og fremst brukes i helgene.
– Jeg er d?rlig til ? planlegge. Hvis jeg plutselig f?r lyst p? en skitur en helg, er gjerne delingsbilene booket for lengst. Da tar det fort en ekstra time ? komme seg til marka med kollektivt. Det er en time jeg ofte f?ler jeg ikke har.
Den nye, svenske bilen er betalt med svenske penger.
– Jeg vant Rausing-prisen i fjor.
– Hva behager?
– ?, du har ikke h?rt det? Gad Rausing, arvingen til Tetra-Pak, var veldig interessert i arkeologi og historie. Han stiftet en pris for fremragende humanistisk forskning.
Jordheim fikk prisen for ?innovativ och inflytelserik forskning p? det kulturhistoriska f?ltet?.
– Det var masse penger som jeg bare fikk p? kontoen med beskjed om at jeg kunne bruke dem til hva som helst. Du b?r kanskje ikke skrive at jeg bruker dem p? bil?
– El-bil er vel greit?
– Sant nok.
– Det var skikkelig g?y ? f? den prisen. Svenskene kan jo det der med stas. Utdelingen var i Riddarhuset i Stockholm, der veggene er fulle av familiev?pen fra adelen.
Den norske professoren skaffet seg raskt habitten som gjorde at han passet inn – noenlunde.
– Jeg stilte i kjole og hvitt til utdelingen, som var ved prinsessan Christina, fru Magnusson, sier Jordheim p? tilgjort svensk.
Han fikk selveste knugens s?ster til bords.
– Av og til er det kongen som st?r for utdelingen, men han syns visst ikke s?nt er s? g?y. Mens Christina er interessert.
Jordheim sto rakrygget foran svensk overklasse mens jurylederen leste begrunnelsen og trompetfanfaren ljomet mellom de gamle veggene.
– Jeg skulle ikke holde takketale eller noe ting, bare ta meg ut og se glad ut. Prinsessen var livlig og lett ? konversere med. Jeg syns kongehuset er ganske interessant. Det var veldig g?y ? bli fortalt om dets indre liv. Hun var ikke s? veldig opptatt av ? h?re hva jeg drev med, ler Jordheim.
Helge Jordheim har ikke alltid tatt h?yde for at sosial og faglig boltreplass for mange er et nullsumspill.
– Jeg har etter hvert skj?nt at enkelte mener at jeg tar for mye plass. Og jeg har forholdt meg aktivt til det ved i alle fall ? unng? ? v?re opptatt av status og posisjonering.
? forandre seg har aldri lyktes s?rlig godt.
– Det er ikke lett ? holde igjen. S?rlig fordi folk kan begynne ? lure hvis en de er vant til at tar mye plass, plutselig er stille. Hva er galt? – liksom. Det blir utrolig kl?nete. Jeg tenker heller at jeg kan bruke den plassen jeg tar, til ? skape rom for andre.
Selv om han er tydelig til stede, Jordheim havner langt nede p? lista over Norges mest synlige akademikere.
Kolleger beskriver det som et tap for norsk offentlighet at han stort sett leder forskningsprosjekter med navn som Kultrans og Lifetimes og publiserer i internasjonale tidsskrifter.
Det var masse penger som jeg bare fikk p? kontoen med beskjed om at jeg kunne bruke dem til hva som helst.
– S? lenge jeg har jobbet ved Universitetet i Oslo, har jeg ledet forskningsprosjekter og -milj?er. Det har blitt mange stipendiater og mye veiledning, og lite tid til ? v?re offentlig intellektuell. Men det kan jo endre seg.
Han har bes?kt og bodd i Berlin i over en mannsalder. I fjor kom endelig boka om den tyske hovedstaden. P? norsk, for den norske offentligheten.
– Det er en historiebok, men ikke en historiebok som handler om fortiden. Det er en historiebok som handler om n?.
Boka fikk den prosaiske tittelen ?Berlin?.
– Det er en bok om ? g? i Berlin. Men en tittel som har noe med vandringer eller til fots ? gj?re, ville h?rtes ut som den var skrevet p? 50-tallet av en eller annen konservativ koryfé. Det gikk ikke, smiler Jordheim.
Boka er delt inn i fire deler – jord, luft, ild og vann.
– Det er litt cheesy ? komme trekkende med gresk elementl?re. Men det funker som en m?te ? strukturere boka p?.
Boka ble skrevet mens han hadde ?ferie? p? familiens landsted p? ?rsnes i Lofoten i fjor sommer. Den fikk str?lende anmeldelser i landets medier, og har solgt godt.
– Den ble forlagets nest mest solgte bok i fjor, kun sl?tt av bibelen. Det syns jeg er ekstra g?y.
Men det morsomste er m?tene med folk.
– Jeg har f?tt lov til ? reise rundt og foredra om Berlin. Aller mest pris har jeg satt p? epostene som kommer fra leserne. Noe av poenget med boka var ? invitere folk inn til ? si: Der har jeg ogs? v?rt! Det syns jeg er veldig g?y.
Men det er ikke alt som er g?y. De siste ?rene har v?rt t?ffe – preget av tap og d?d blant hans n?rmeste.
– Pappa fikk slag, og foreldrene mine m?tte flytte i omsorgsbolig., der han d?de noen ?r senere. Han var en mann som meg. Det var ikke lett for ham ? ha en kropp som ikke virket.
Litt senere ble moren syk av kreft.
– Hun holdt stilen helt inn med et utrolig godt hum?r. Hvis man kan d? som henne – hun var en enormt imponerende dame med et fantastisk blikk for mennesker helt til det siste.
Samtidig fikk hans yngste s?ster kreft.
– Jeg er attp?klatt, s? min yngste s?ster var 13 ?r eldre enn meg. Men likevel, Eli var min yngste s?ster.
Moren og s?steren var kreftsyke samtidig.
– Mamma og pappa var gamle og hadde levd fulle liv. Det var mye mer uforsonlig ? skulle se mamma miste datteren sin f?r hun selv d?de.
Lite visste Jordheim at det st?rste sjokket l? foran ham. I vinterferien for litt over fire ?r siden, falt bestevennen gjennom flere ti?r, Erling Sandmo, d?d om p? skitur 56 ?r gammel.
– Det var en helt fryktelig opplevelse som jeg f?ler at jeg aldri vil klare ? komme over. ? d? langsomt av kreft er ikke noe ? trakte etter. Men de som st?r igjen kan forsone seg med det, og si farvel. Det er s? n?del?st at Erling bare ble borte, s? var det opp til oss som sto igjen ? finne ut av det. Det har v?rt helt j?vlig, rett og slett.
Helge og Erling var tvillingsjeler.
– Vi m?ttes p? Blindern p? starten av 1990-tallet. Vi ble veldig n?re veldig fort. Vi flyttet sammen nesten rett etter vi m?ttes.
Erling var fra et klassisk bergensk dannelsesborgerskap, mens Helge var fra Drammen.
– Han hadde en selvtillit som dannet menneske som jeg ikke hadde. Jeg greide meg fint alts?, men jeg hadde ikke den selvf?lgeligheten og elegansen som Erling hadde. Den beundret jeg alltid veldig.
De to trivdes i hverandres selskap b?de sosialt og faglig.
– Det var en n?rhet som omfattet hele livet. Det var viktig for oss begge at vi hadde et vennskap som var n?rt. Vi var flinke til ? si at vi var glade i hverandre.
Det g?r ikke en dag uten at Helge tenker p? sin Erling.
– Jeg tenker plutselig hva han ville sagt hvis han var her n?. Han dukker opp hvis jeg h?rer et musikkstykke som han var glad i.
Det kan h?res fint ut, men det er s? t?ft.
– Jeg syns det er skikkelig vanskelig. Han var en s? stor del av livet mitt. Og plutselig var han bare borte.
Noen ganger treffer det ordentlig.
– Jeg m?tte nylig noen studenter som snakket begeistret om boka Erling skrev om gamle kart. De visste selvf?lgelig ingenting om min historie med Erling. Da er det s? vanskelig ? ikke begynne ? grine.
Erling var en s? stor del av livet mitt. Og plutselig var han bare borte.
Helge Jordheim er blitt 53 – og har begynt ? tenke p? hva han skal bruke resten av livet til.
– Vi bytter jo ikke jobb, vi professorer. S? sp?rsm?let er hva n?? Hva skal jeg bruke de neste 20 ?rene til?
Veldig lenge har det akademiske livet en retning. De skal skrive doktorgrad, f? en stilling som ?postdok?, skrive nok til ? f? fast jobb, og publisere tilstrekkelig til ? f? opprykk til professor.
– F?r jeg var i USA n? sist, hadde jeg en dr?m om en stilling ved et kjempegodt amerikansk universitet. Det er ikke like fristende ? v?re i USA lenger.
I dag har han ikke kommet lenger enn til at han ?antagelig skal gj?re mer av noe, og mindre av noe?.
– Det er ikke helt sikkert det skal fortsette som det har v?rt. Det kan v?re jeg skal kalibrere om det akademiske livet litt.
Det er lettere sagt enn gjort.
– Like etter at disse tankene meldte seg, ringte rektor og spurte om jeg kunne lede arbeidsgruppa som skal utforme en ny spr?kpolitikk for Universitetet i Oslo.
Hva svarte da professoren som var i ferd med ? kalibrere om sitt akademiske liv – han som skulle gj?re mindre av noe?
– Jeg svarte selvf?lgelig ja med en gang, ler Jordheim.
Men f?r han virkelig begynner ? tenke p? de neste 20 ?rene, skal han gj?re ferdig det som kanskje kan kalles et livsprosjekt.
– I mange ?r har jeg jobbet med tidsforst?elser, tid og historie. N? skal jeg endelig sette meg ned og fullf?re ?den store boka om tid? som jeg har ruget p? en god stund. Det gleder jeg meg til.
Han starter godt og vel 400 ?r tilbake i tid.
– I 1606 kom boka som viste at hvis vi f?lger de egyptiske kongelistene bakover, ender vi ikke bare f?r syndefloden, men ogs? f?r skapelsen.
Det er ikke s? lett for moderne mennesker ? forst? hvor stor omveltning dette var.
– Inntil da hadde den kristne kronologien definert tiden og tidsregningen. Men n? f?lger to hundre ?r da det var mye mer uklart hva tid og historie egentlig er for noe. Er tiden den samme overalt?
Finnes det én tid eller mange?
Men hvordan finne tid til ? skrive en bok om tid? Landets kanskje fremste ekspert p? tidsforst?elser, klarer ikke helt ? finne den.
– Jeg leder stort sett store prosjekter. Mens det ? skrive en monografi er et egoprosjekt som jeg har veldig mye vanskeligere for ? f? gjort. S? langt i ?r har det ikke funka, virkelig ikke. Det har bare kokt. Jeg m? sette meg ned og ta det der litt p? alvor. Finne skrivetid.
Planen i skrivende stund er ? sette seg i Tetra-Pak-bilen rundt sankthans, og kj?re, helst aleine, til Lofoten mens han h?rer p? countrymusikk og tenker p? ingenting.
N?r han er framme, da skal det skje.
– N? har jeg kanskje en halv bok liggende. Og jeg ser at den halve boka kunne ligge der i 20 ?r til. Og det ville v?rt litt trist.
Ferie blir det s? som s? med.
– Jeg hadde jo egentlig tenkt ? ha litt ferie i ?r da. Men jeg m? nok innse at det blir en skrivesommer – denne gangen ogs?.