Kanskje det er det vi trenger – utenfrablikket p? en tid som velger en selvopptatt jettsetter fra New York til verdens mektigste mann, hvor renta stiger og krigene raser?
Janne Haaland Matlary har tatt p? seg sin flotteste pels p? vei til den ?rlige julegudstjenesten i Slottskirken p? Akershus festning, der hun har en bistilling som professor ved Forsvarets stabsskole.
– Jeg kj?pte ulveskinnsk?pen av en kondukt?r p? toget mellom Oslo og Asker. Ulven var d?d, og k?pen var brukt.
Men ute av takt med sin tid? Det skj?nner hun ikke.
– Min referanseramme er internasjonal, og det er jo naturlig i en globalisert verden. Norge er et lite land med under seks millioner mennesker. Vi m? v?re mest mulig internasjonale fordi vi er altfor sm? til ? dominere noe som helst.
Nord-Koreas befolkning og russerne tror kanskje at Vesten vil ta dem. Men tro er ikke sannhet. Likevel kan troen f?re til en krig.
– Hva er det vi skal dominere?
– Jeg mener ha innflytelse over. Vi er for sm? til ? sette preg p? noe, selv om vi liker ? tro at vi kan det. Vi importerer ukritisk alt mulig fra spesielt USA – fra baby showers til halloween.
Hun verdsetter kontrasten mellom bistillingen p? Akershus festning og den ?vanlige? jobben som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Jeg har stort utbytte av ? undervise offiserer p? Stabsskolen. De er uhyre disiplinerte – hva er oppgaven? Iverksett! Det er parolen. Det er de da ogs? trent til som erfarne offiserer p? oberstl?ytnant-niv?.
H?sten 1997 ringte telefonen mens Matlary satt i middagsselskap ved den tyske ambassaden i Oslo. De ambassadeansatte mente dette var viktig nok til ? bryte inn i selskapet. Det var nemlig den nyutnevnte utenriksministeren p? telefonen, og han spurte etter deres gjest.
– ?Es ist Herr Follebekk, für Sie!?, erindrer Matlary.
Hun tok telefonen. I den andre enden var Knut Volleb?k.
– ?Vil du bli min statssekret?r? Du m? begynne i morgen klokka 07.00 for jeg skal til Kina. Og s? m? du bli medlem av partiet.?
– Jeg meldte meg straks inn i Kristelig Folkeparti, forteller Matlary.
Senterpartiet satt i den samme regjeringen. Det var en spagat innad i regjeringen, ogs? mellom statssekret?rene i UD.
– Jeg var for EU, s? jeg fikk ikke ha det i portef?ljen. Det m?tte EU-motstander ?slaug Haga ha. Det var politisk taktikk p? h?yt niv?, ler Matlary i dag.
Skulle vi fulgt logikken, burde Matlary v?re imot deler av Sentral-Asia.
– Jeg fikk nemlig ansvar for stan-landene og liknende. Det ble mange ?Ville ?sten-turer? p? kort tid.
UD-ansatte m? v?re klar for det meste p? kort varsel. Det merket hun to ?r inn i jobben, i slutten av oktober 1999. Da ble ?tte personer, inkludert statsministeren, drept inne i den armenske nasjonalforsamlingen i Jerevan.
Det er ikke s? lett ? se p? stavem?ten, men Armenia er et ?stan-land?.
– Vi var p? ferie i Spania med fire unger da telefonen kom. Kan du dra? Noen m? representere regjeringen. Du kan kj?pe s?rgedrakt i Spania p? statens regning. Mannen min ble igjen med barna p? ferie. Eller ferie og ferie.
Hun fl?y fra Pamplona til London, og videre til Athen.
– Det skulle g? et gammelt Tupolev-fly derfra som dukket opp p? tavlen i avgangshallen for s? ? forsvinne igjen. Da var det bare ? si ja til masse drinker, alts?. Det var jo forferdelig. Jeg hadde ikke orket i dag.
I Jerevan var det kaos.
– Siden halve regjeringen var blitt massakrert inne i parlamentet, s? var det ikke noen som egentlig visste hva som foregikk. Jeg ringte hjem til departementet for ? forsikre meg om det var trygt: ?Kommer det ned noen fra v?r ambassade i Moskva for ? m?te meg? Er det noen sikkerhet der??
Men Matlary ville ikke bare st? p? pinne for regjeringen og sitt nye politiske parti.
– Jeg ?nsket ? utvikle KrF til et kristenkonservativt parti etter mal fra den tidligere vesttyske kansler Konrad Adenauers Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU).
Etter Matlarys skj?nn er veivalget KrF stadig st?r i, mellom h?yre- og venstresiden i norsk politikk, en villfarelse.
– Det er ?penbart at KrF burde v?re et tydelig borgerlig parti.
Vi importerer ukritisk alt mulig fra spesielt USA – fra baby showers til halloween
CDU-planen ble det s? som s? med. Bondevik I kalte seg selv en sentrumsregjering. For Matlary gir imidlertid begrepet sentrum lite politisk mening.
– Det fins ingen tredje vei i politikken. Enten mener man at det er individet og sivilsamfunnet som er det viktigste i et samfunn. Eller s? peker man p? staten. Alle mellomposisjoner b?rer preg av politisk spill.
Matlary legger vekt p? subsidiaritet slik begrepet ble definert av den tyske jesuitten og adelsmannen Oswald von Nell-Breuning i 1931.
Det inneb?rer at beslutninger skal tas p? lavest mulig niv?, n?rmest dem det gjelder, borgerne. Prinsippet ble nedfelt i en sentral, katolsk tekst, Quadragesimo anno, der det ogs? heter at kristensosialisme m? v?re en selvmotsigelse, og man kan ikke v?re god katolikk og sosialist.
– Den kristne sosiall?ren er jo absolutt for velferdsstaten, og slett ikke for noen radikal liberalisme. Hovedpoenget er at staten skal st?tte opp under individ, familie og naturlige fellesskap der det trengs, ikke komme f?r disse.
Hennes f?rste m?te med offentligheten kom da hun som 17-?ring hjemme i Mandal vant en stilkonkurranse om FN. Teksten ble gjengitt i sin helhet i lokalavisa. Premien var r?flott – en ti dagers reise til organisasjonens hovedkvarter i New York.
– Jeg traff b?de generalsekret?r Kurt Waldheim, men det var f?r han ble avsl?rt som krigsforbryter – og Arne Treholt. Jeg vil ikke si at det var ?all the crooks of the world?, men … smiler Matlary.
?ret etter fikk hun penger fra selveste krompen til ? reise til Augsburg, en by hvis navn minner om protestantisk trosbekjennelse og fordums storhet. Men det var ikke den bayerske byen som keiser Augustus grunnla i ?r 15, hun skulle til.
– Det var Augsburg college i Minnesota. Min mor var ikke helt forn?yd med at hennes eneste barn skulle reise s? langt vekk.
Men som s?rlending var det det mest naturlige i verden.
– Vi sier gjerne at veien er kortere til Brooklyn enn til Oslo.
USA var frihetens og mangfoldets hjemland. Diskusjonene blant studentene og ansatte ved det amerikanske universitetet var uovertrufne. Det var debatt-klubber n?rmest overalt.
Staten skal st?tte opp under individ, familie og naturlige fellesskap der det trengs, ikke komme f?r disse.
Kursene i hvordan man kan bygge opp gode argumenter og resonnementer, var obligatoriske.
Er det én ting hun r?der ungdom til i dag, er det dette:
– Studér filosofi – de fleste gode tanker har noen hatt f?r deg. Du f?r et stort forsprang. Kritisk tenkning er uhyre viktig.
Selv tenker hun gjerne kritisk rundt dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
– Nord-Koreas befolkning og russerne tror kanskje at Vesten vil ta dem. Men tro er ikke sannhet. Likevel kan troen f?re til en krig.
Selv er hun stolt realist.
– Mitt syn er at realisme i alle ting er bra. Plukk alt fra hverandre, se n?ye p? det, anta at politikere tenker p? landets og egne interesser, og at de stort sett gj?r som f?r.
Det var via filosofien hun fant religionen. I lesningen sin kom hun etter hvert over verkene til den kristne teologen og filosofen Thomas Aquinas. Han deler teologien inn i to. Den ene kaller han ?penbaringsteologi – det mennesket kan l?re om Gud via teksten.
– Men Thomas var s?rlig opptatt av det han kalte naturlig teologi, som en motsats til den tekstbaserte vi finner i Bibelen.
I naturlig teologi erfarer mennesket naturen og Gud gjennom sansene sine, alts? det vi ser, h?rer og opplever rundt oss.
– Jeg s? etter hvert p? thomismen som et overlegent filosofisk system.
Matlary ser klare paralleller mellom Thomas Aquinas’ l?re og det hun sysler med faglig i dag.
– Naturretten er tydelig beslektet med FNs menneskerettigheter og det FN i dag har som politisk prinsipp, 'responsibility to protect'.
Matlary leste hos en dominikansk prest ukentlig i halvannet ?r.
– Jeg var egentlig ikke s?rlig lysten p? ? bli katolikk. Jeg likte kulturen og det etiske systemet i kirken, men ? bli konvertitt? Det virket litt mye.
Hun bestemte seg for ? pr?ve det p? det h?yeste niv?. Hun sendte brev til Vatikanet om ? f? m?te Paven. Til sin overraskelse fikk hun raskt svar, ?det er bare ? komme?. Etter audiens hos Johannes Paul II var det avgjort.
– Jeg trodde ikke p? alt den katolske kirken sto for. Men jeg h?rte p? en eller annen mystisk m?te til i Kirken.
Paven m? ha v?rt enig. Matlary ble senere r?dgiver i pontiffens r?d for internasjonal politikk.
– Jeg satt 17 ?r i Pavens r?d i Roma og kunne kalle den senere pave Benedict XVI for en venn.
Jeg fikk fire barn i l?pet av fem og et halvt ?r.
Mannen som i memes p? sosiale medier ble sammenlignet med den onde keiseren i Star Wars-universet, blir beskrevet av Matlary som en vennlig og hum?rfylt mann med et ?enormt intellekt?.
Like eksotisk er Matlary medlem av Malteserordenen som i middelalderen styrte over Rhodos fra 1310 til 1522 og Malta mellom 1522 og 1798, men siden har hatt hovedsete i Roma. Hun har ogs? v?rt medlem av fyrsten av Liechtensteins ?Expertenrat der Aussenpolitikk?. Det kan gi perspektiv for folk fra ?lille Norge?.
– Ekspertr?det behandlet hvordan lille Liechtenstein kan klare seg i gruppen med stormakten Norge og mellomstormakten Island i E?S.
Hun har sittet i en rekke utvalg her hjemme. Men ett skiller seg ut.
– Det viktigste var L?nning-utvalget som utformet et nytt kapittel om menneskerettigheter i Grunnloven. Det er flott ? ha v?rt med ? skrive om Norges grunnlov, m? jeg si.
Det var i Kirken hun m?tte Arpad Matlary. Han var opprinnelig ungarer, men hadde flyktet da Sovjetunionen h?rtok hjemlandet i 1956. Arpad er fra en ungarsk adelsfamilie. Det sto lavt i kurs i kommunisttiden. Faren hans var general i andre verdenskrig. Hele familien ble sett p? som klassefiender p? grunn av hans borgerlige og adelige bakgrunn. I Norge utdannet Arpad seg til medisiner.
Janne og Arpad giftet seg i 1985. Igjen gikk turen til pavesetet.
– Vi ble viet i Peterskirken av en ungarsk benediktiner, som ogs? er en god venn.
P? dagen ni m?neder senere ble deres f?rste barn f?dt.
– Jeg har fire barn f?dt i l?pet av fem og et halvt ?r, mens jeg skrev doktorgrad. Det blir selvdisiplin av slikt. Mannen min er barnelege og stilte mye opp. Og jeg ville klare doktorgraden. Det gikk, p? tid.
? sitte p? Costa del Sol og gj?re ingenting? Nei, det skj?nner jeg ikke noe av. Virkelig ikke.
Barna tar etter mor og far.
– De er veldig internasjonale. En jobber ved den norske ambassaden i Paris, en er i NATO-delegasjonen i Brussel, en er i internrevisjon i Det Saudiske Oljefondet i NEOM der nede, mens en faktisk er i Oslo.
Janne m?tte aldri sin svigerfar, generalen.
– Han d?de av skadene ved tortur allerede i 1961. Hans liv er et bilde p? Europas beste og verste – kriger som vi m? regne med alltid kan komme igjen, mot og patriotisme til ? kjempe for de verdiene vi st?r for, og tragediene som rammet langt flere i Sentral-Europa enn i Norge. Gjennom ekteskap ble jeg del av en tragisk, europeisk familiehistorie.
Ungarn er blitt et viktig relieff for det norske samfunnet hos familien Haaland Matlary.
– Ungarn er Vesten, midt i Europa. Norge er utkanten. Vi er en europeisk familie. Det ungarske, og det sentraleuropeiske, tyske sprachraum har v?rt veldig naturlig i familien.
Men det st?r d?rlig til midt i Europa.
– Statsminister Viktor Orbáns n?re relasjon til Putin er illevarslende. Det er uforst?elig for oss – min mann kjempet mot russisk invasjon i 1956, som ung gutt, og m?tte flykte fra sitt hjemland. Russisk aggresjon i 1956 og det samme i 2022 – hvordan kan en ungarsk statsminister unng? ? se parallellen?
Medlemmene av den f?rste Bondevik-regjeringen hadde regnet med ? sitte fram til valget 11. september 2001 – minst.
Men den fortsatt unge og lovende Jens Stoltenberg ville det annerledes. Sammen med
H?yre og FrP ville Aps statsministerkandidat instruere regjeringen til ? fire p? kravene i en energimelding. Bondevik stilte kabinettsp?rsm?l, og gikk av.
Det ble en rask avskjed.
– Det var rett tilbake til kontorene p? Blindern – en del av den samme verdenen, men kun analytisk og ikke praktisk.
Hun savnet makten.
– Jeg kjedet meg. Jeg ville ikke bare studere politikk n?r jeg hadde vist at jeg kunne v?re med p? ? lage den.
Hun ble ikke lenger hentet av de svarte bilene. Ingen s?rget lenger for at kalenderen var full av mer eller mindre spennende m?ter, og at dagene fl?y av sted.
– Det er dette som er blitt kalt limousin-abstinens.
? trekke seg tilbake har aldri ligget for Janne Haaland Matlary. Folk som f?rpensjonerer seg, forst?r hun seg lite p?.
– ? sitte p? Costa del Sol og gj?re ingenting? Nei, det skj?nner jeg ikke noe av. Virkelig ikke.
Fra professorkontoret p? Institutt for statsvitenskap sender hun annenhver uke inn sin faste spalte til Dagens N?ringsliv. Der ?ser hun av sin kunnskap med titler som ?Prinsipper i hardt v?r?, ?En kraftig realitetsorientering?, ?Ingen hjemme i Europa??.
– Der har jeg et tydelig sikkerhetspolitisk fokus. Er det ikke det dette intervjuet egentlig b?r handle om ogs?, forskningen min p? sikkerhetspolitikk? sp?r Matlary, tydelig lei sp?rsm?l om katolisisme og for lengst avg?tte regjeringer.
Hun vil heller snakke om trusselen mot det vestlige demokratiet.
– Russland, Kina og deres allierte driver utstrakt hybrid krigf?ring mot v?rt ?pne demokrati. Det dreier seg dypest sett om ? bevare v?re demokratiske verdier og v?re frie samfunn, men uten milit?r avskrekking g?r ikke dette.
Hun tror vi kan l?re mye av v?re naboer i ?st.
– Vi nordmenn er temmelig naive. Men det er ikke finnene. Da kabler ble kuttet i ?stersj?en nylig, oppbrakte de det kinesiske skipet som er den sannsynlige slyngelen her. Kun den type resolutthet vil sette en stopper for hybride angrep, hvor vi er altfor s?rbare.
N? skriver hun p? en ny bok om en ny, stor utfordring i v?r tid. Den har arbeidstittelen ?Klar til krig? – Hvordan Europa kan forsvare sine verdier?. Boka handler om at Europa m? ta ledelse over seg selv i egen region, og helst utover det.
– Trump og USAs svekkede makt i verden er meget d?rlig nytt for oss, kombinert med et gjennommilitarisert Russland. Europa m? avskrekke Russland p? egen h?nd, i verste fall, og dette handler om verdier – den liberale orden.
Det er en situasjon med mye risiko.
– Det er liten amerikansk vilje til ? spille rollen som verdens politimann. Og det liker vi jo ikke egentlig at de gj?r. Samtidig merker vi det veldig n?r de ikke gj?r det.
? h?ndtere Trump blir hovedutfordringen i internasjonal politikk.
– Min gode venn Palle Ydsteb? ved Forsvarets stabsskole sa til meg nylig at noen m? forklare Trump at det er i hans egen interesse ? avskrekke Putin. At han blir en taper hvis han ikke klarer det. Trump m? jo v?re en vinner.
Janne Haaland Matlary blir beskrevet som sta og skr?sikker. Samtidig blir hun kalt ?velgj?rende usentimental, n?ktern og rasjonell, med klar selvanalyse?, slik tidligere kulturminister Lars Roar Langslet beskrev henne i forordet til en av b?kene hennes.
– Jeg liker duell. Jeg sier ting som de er, kanskje er det fordi jeg har jobbet i mannsdominerte yrker, reflekterer Matlary.
Hun har knapt huske en debatt hun ikke har vunnet.
– Jeg diskuterer ofte sikkerhetspolitikk. Det handler om kunnskap. Det er mange i media som ikke har satt seg nok inn i det de sp?r om.
I dag er det s?rlig hangen til ? dele befolkningen opp i ulike grupper som skal ha spesiell omsorg og rettigheter, hun retter pekefingeren mot. Hun finner stadig eksempler p? woke i offentligheten – dette amerikanske l?neordet som betyr noe s?nt som at man er ?rv?ken for urettferdighet og undertrykkelse i samfunnet.
Litt for ?rv?ken, tar Matlary seg i ? tenke.
– Ulikheten mellom mennesker er blitt poenget, ikke likheten. Woke er synonymt med intoleranse.
Ideen om strukturer i samfunnet som undertrykker visse grupper, resonnerer d?rlig hos Matlary.
– Strukturell rasisme er blitt gjengs i offentligheten i form av en kulturkamp. Mange av disse tankene kommer fra kritisk teori som har sin opprinnelse i marxismen.
Matlary minner om reglene for god debatt som hun har hatt med seg siden de obligatoriske kursene i logikk p? universitetet i Augsburg p? 1970-tallet.
– Det er essensielt at vi argumenterer saklig og faktabasert, ikke ut fra hva vi f?ler.
– Det er som regel marginaliserte grupper som viser til undertrykkende strukturer? Logikk og rasjonalitet har kanskje ikke hjulpet dem s? langt?
– Strukturell makt finnes selvsagt, b?de ?konomisk som Karl Marx skrev om, og i realismens innsikt i avskrekking – har du makt, avskrekker du uten ? l?fte en finger. Klart at strukturer betyr mye, men de fjerner ikke individidets muligheter og ansvar. Det kollektive er ikke en akt?r og skal ikke v?re det.
Selv om hun m?tte ut av regjeringskontorene i mars 2000, etter bare to og et halvt ?r i Kongens r?d, er hun ikke ferdig med politikken.
Rett f?r Erna Solberg ble statsminister i 2012, meldte Matlary seg inn i H?yre. Hun benekter i dag at dette var for ? posisjonere seg for ? kunne bli forsvars- eller utenriksminister.
Men hun legger ikke skjul p? at hun ?nsker ? ha innflytelse, ikke bare ? analysere.
– Det er en del av samfunnsengasjementet mitt at jeg stiller meg til disposisjon hvis jeg kan v?re til nytte. Jeg hadde ikke hatt noe imot ? bli politiker en periode igjen, sier Matlary.
Men slik som KrF ikke var Konrad Adenauers tyske kristendemokrater, var ikke Erna Solbergs H?yre Lars Roar Langslets og Francis Sejerstedts H?yre.
– H?yre er liberalt, men det trenger ogs? ? utvikle det verdikonservative.
Lysglimtene hun har sett, har forsvunnet ut i m?rket, til pressen som redakt?r i nettavisa E24.
– Torbj?rn R?e Isaksen er vel den som har pr?vd ? holde det i hevd. Men i omlandet er det skrint. Han er jo dessuten ute av politikken.
Det sp?rs om Matlary hadde passet helt inn i dagens politikerstand.
– ?Jeg f?ler at? er blitt gyldig diskusjonsvaluta. Det b?r v?re ?mitt argument er?. Mennesket skal argumentere basert p? fakta, bruke fornuften og resonnere. Jeg er allergisk mot f?lelser i politikken. En politiker skal v?re folkets tjener, ikke drive med synsing og underholdning.
Hun f?r helt spader hvis hun skrur p? tv-en og ser en rikspolitiker kle seg ut som et fugleskremsel og synge.
– At norske politikere syns det er stas ? v?re i Maskorama eller ha mange f?lgere p? Instagram, fnyser Matlary – det er fullstendig patetisk.