De som h?rte nyhetssendinger i starten av mars 2020, kanskje helst for ? f? vite om en ny og piggete trussel mot v?re liv og helse, kunne h?re programleder Ugo Fermariellos myke r?st innlede ?Dagsnytt 18? med at ?universitetene er verstinger n?r det kommer til bruk av midlertidig ansettelse?.
P? den ene siden av bordet: nytilsatt f?rsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingrid Lossius Falkum.
P? den andre siden satt mange?rig professor og UiO-rektor Svein St?len – en av forsknings- og utdanningssektorens aller mektigste menn.
I 14 ?r hadde lingvisten Falkum hatt midlertidige stillinger. Hun skulle ikke dra stigen opp etter seg.
– Jeg hadde bestemt meg for at idet jeg fikk fast jobb, skulle jeg ikke holde kjeft lenger.
?Det er et kulturproblem ved UiO?, sa Falkum i debatten.
?Vi er helt avhengige av midlertidig ansatte?, parerte St?len.
?Universitetet hindrer de midlertidig ansatte i ? kvalifisere seg til de faste stillingene?, fortsatte Falkum.
Hun vant fram – delvis.
?Niv?et er for h?yt per i dag? innr?mmet St?len og viste til at saken skulle opp i universitetsstyret uka etter.
– Hvordan var det ? sitte i direktesendt tv-debatt mot rektor?
– Jeg har v?rt i mange debatter med rektor b?de i universitetsstyret og som leder for Akademiet for yngre forskere, s? det var ikke nytt for meg. Og Svein er hyggelig fyr, han. Men det er klart det var spesielt og litt skummelt at det var en direktesendt tv-debatt.
Jeg hadde bestemt meg for at idet jeg fikk fast jobb, skulle jeg ikke holde kjeft lenger.
Mange ville sagt ?vil ikke de ha meg, s? vil ikke jeg ha dem?, og funnet seg en annen jobb etter fem ?r, ni ?r eller tolv. Men ikke Falkum.
For henne var det naturlig ? s?ke seg til topps i akademia.
I 1978 ble hun f?dt inn i et typisk, intellektuelt hovedstadshjem. Faren ble professor i psykiatri, og moren nyf?dtmedisiner, overlege og senere toppbyr?krat i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg vokste opp p? vestkanten. Men dette var en tid da vestkanten ikke var s? vestkant som i dag. Vi var sammen med mennesker fra mange forskjellige sosiale lag.
Familien Lossius Falkum slo seg ned i en firemannsbolig p? R?a i Oslo. Etter et par ?r skilte foreldrene seg, men ble boende p? samme sted.
– Mamma og pappa var raddiser med bakgrunn i den kommunistiske bevegelsen.
Men faren hadde havnet i munnhuggeri med partiledelsen i AKP (m-l).
– De sa han hadde fluer i hodet og ikke h?rte hjemme der. Han hadde stilt noen sp?rsm?l han ikke burde, ler Falkum.
– Man kan jo sp?rre hvem som hadde flest fluer i huet.
Selv om de aldri ble fullblods ml-ere, var m?ten ? se samfunnet p? en del av barndommen til Ingrid.
– Oppveksten var preget av det. Alle vennene til mamma og pappa var jo av samme slaget.
Eplet rullet vekk fra stammen.
– P? videreg?ende var jeg n?rmest apolitisk. Jeg vokste opp p? 90-tallet, da politikk var veldig ukult.
Ironi-generasjonen distanserte seg fra alt foreldrene holdt p? med, ofte uten noe tydeligere alternativ enn latterliggj?ring.
– Vi skulle ha distanse til alt.
Hva er vel politikk? Det er jo i kunsten mennesker f?r utfolde seg.
– Jeg spilte i band med venninnene mine.
Jentebandet fra R?a dro til Stovner rockefabrikk – en lillelordsk reise fra vest til ?st.
– Det var en kulturreise p? T-banen fra R?a til Stovner.
Der traff de et gutteband fra ?stkanten. De fant tonen s? klokkeklart at de lot jenteband v?re jenteband og gutteband v?re gutteband, og laget et felles orkester.
Sammensmeltingen fikk navnet Portasound etter Yamaha-keyboardet som f?rst dukket opp p? 1980-tallet.
?I’ve come to liberate you, let me liberate you?, sang Falkum og vennene. Og mente det.
Jeg misforst?r mannen min stadig vekk. Jeg tror han er ironisk, men jeg m? alltid sp?rre; er du ironisk n?? Kan du ikke bare snakke vanlig?
Hun var for ung til ? se sine helter Nirvana p? Kalv?ya i 1992 – den eneste gangen de spilte i Norge.
– Det var Roskilde-festivalen som ble v?r greie.
Som 16-?ring reiste hun til Nord-Europas ?rlige rockehovedstad.
– Jeg vet ikke hva foreldrene mine tenkte p?, egentlig. Men det var jo en annen tid.
I h?ljregnet p? Dyrskueplassen, i Rolling Stones’ gamle lekestue, kalt oransje scene, s? Ingrid 30. juni 1995 de to kranglefantene Noel og Liam Gallagher knive om vokalen p? Oasis-hits som ?Don’t look back in anger? og ?Champagne Supernova?.
Det nye Beatles, ble det sagt.
– Det er ikke helt lett ? forklare. Jeg var bare veldig inne i alt det der. Det var liksom det viktigste i verden. Jeg tror at hvis jeg skulle valgt en alternativ karrierevei, s? ville det v?rt innen musikk. Eller medisin.
Etter ytterligere to-tre Roskildefestivaler (Red Hot Chili Peppers, P. J. Harvey, Beastie Boys, Bj?rk, Massive Attack) dro hun lenger s?r, til Frankrike for ? studere forskjellene p? hvordan nordmenn og franskmenn kl?yver setninger.
– For eksempel: Det var han som gjorde det, der du fremhever han. Da kommuniserer du at det var nettopp han som gjorde det, og ikke noen andre.
Det er en informasjonsstrukturerende, grammatisk konstruksjon. Det brukes oftere p? fransk enn p? norsk.
– Hva med: ‘Han’ gjorde det?
– Ja, der bruker du prosodi p? samme m?te, og legger vekt p? den nye informasjonen i setningen.
– Prodosi, ja, selvf?lgelig.
– Prosodi, det handler blant annet om hvor vi legger trykket i setningen.
P? fransk bruker de grammatiske konstruksjoner til ? uttrykke det samme vi i Norge vi ofte heller gj?r ved ? legge trykk.
Jeg tror at hvis jeg skulle valgt en alternativ karrierevei, s? ville det v?rt innen musikk.
– Dette er fordi de har et ganske fast intonasjonsm?nster.
P? starten av 2000-tallet gikk interessen for spr?k og lidenskapen for musikk opp i en h?yere enhet.
– Jeg studerte i Paris og fikset spillejobb for bandet mitt p? La Flèche d’Or, jeg vet ikke om det fins lenger, sier Falkum, trygg p? at 20 ?r fortsatt er en evighet i popmusikken.
– For oss p? den tiden var det jo stort. Jeg husker at Bugge Wesseltoft kom og h?rte p? oss. Han var tilfeldigvis i Paris samme helg. Jeg er usikker p? om han ble s?rlig imponert.
Ingen g?r fri fra rockeklisjeene.
– Det ble litt mye personlige greier. To i bandet ble sammen, og balansen ble litt rar. Vi slo opp.
Faget trakk henne over kanalen.
– Det f?ltes som et utrygt valg, b?de faglig og personlig, da jeg bestemte meg for ? ta doktorgraden i London. Jeg hadde s? lyst til ? v?re i Norge, etter mange ?r i utlandet.
I England forlot hun setningskl?yvingen og viet seg til pragmatikk.
– Forskerne ved University College London har grunnlagt relevansteorien, som forteller oss om hvordan vi forst?r ytringer i kontekst. Det er et tverrfaglig forskningsfelt som kombinerer innsikter fra lingvistikk, filosofi og psykologi for ? forst? hvordan kommunikasjon fungerer og l?res.
Ironikeren fra 90-tallet fikk brukt sin spisskompetanse.
– Ironi er jo en type ytring som er veldig avhengig av sammenhengen for ? bli forst?tt. Den samme setningen kan bety vidt forskjellige ting.
Dette vet Falkum alt om fra hjemmebane. Hun er gift med Magnus Marsdal, leder for tenketanken Manifest og kjent for b?kene ?Frp-koden? og ?Mannen uten egenskaper? om Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet.
En mann som er kjent for ? v?re rimelig deadpan i leveringene.
– Han er ironisk uten ? gi noen ytre tegn til det. Alts?, gi meg i det minste et tonefall da, sier Falkum som mener ironikeren m? ta et visst ansvar for ? bli forst?tt.
– Ogs? fordi ironi kan bli oppfattet som ganske nedlatende, s?rlig n?r den er sarkastisk.
For alle oss som noen ganger ikke ?tar ironien?, er det en tr?st ? vite at selv en med doktorgrad i ironi, sliter.
– Jeg misforst?r mannen min stadig vekk. Jeg tror han er ironisk, men jeg m? alltid sp?rre; er du ironisk n?? Kan du ikke bare snakke vanlig?
Fra England gikk endelig turen hjem til Oslo. Tiden i midlertidige stillinger ved UiO hadde begynt.
Hun merket raskt at hun ikke var fulltidsansatt.
– For eksempel ble det gjort en unders?kelse av arbeidsmilj?et p? instituttet, der bare de faste fikk v?re med.
Sammen med en midlertidig ansatt startet hun et forskningsprosjekt ved instituttet.
– Vi ble begge satt p? sidelinjen da prosjektet fikk finansiering.
I 2017 stilte hun som kandidat til universitetsstyret som representant for de midlertidige, og vant. Fanesakene har hele tiden v?rt de midlertidiges k?r. Andre saker hun er opptatt av som universitetsstyremedlem er akademisk frihet, mangfold og at fagligheten skal st? i f?rersetet n?r viktige beslutninger tas.
– Det er en stor og viktig jobb ? f? til en kulturendring som gj?r de midlertidige mer synlige, og et ledelsesniv? som ser p? denne ansattgruppen mer som en ressurs enn et potentielt problem som m? h?ndteres.
Vi universitetsansatte er jo ikke trent opp til ? v?re ledere p? noe vis.
Hun mener universitetet har st?rre spillerom til ? redusere midlertidigheten enn de selv gir inntrykk av.
– Mulighetene er der. Det er ingenting i lovverket som sier at man ikke kan gj?re det mer forutsigbart for dem som er ansatt i midlertidige stillinger, for eksempel gjennom mellomfinansiering av stillinger.
Etter 14 ?r som midlertidig har hun gjort seg noen tanker om hva som kunne v?rt bedre.
– Universitetet kunne ansatt folk med signalet om at de ?nsker ? satse p? deg, ogs? videre i en fast stilling, uten at det trenger ? forplikte universitetet. Det er stor forskjell p? ? bli fortalt ?her kan du ikke regne med ? f? fortsette? og ?vi skal legge til rette for at du er best mulig kvalifisert n?r du er ferdig hos oss?, selv om utgangspunktet er det samme.
Hun unner ingen ? v?re permanent plassert p? benken.
– ? f?le at man er en del av et B-lag g?r utover selvtilliten. Usikkerheten kan g? p? den psykiske helsa l?s.
Da Ingrid og mannen fikk en gutt, s? en til – og s? en tredje gutt, ble de en etter en hennes sm? forskningsassistenter.
– De er selvf?lgelig med hver gang vi har nye studier som skal testes. Det er blitt en greie ? bli med mamma p? forskningsprosjekt.
Etter at hun ble mamma, har hun blitt mer og mer opptatt av barns utvikling, s?rlig utviklingen av spr?ket og hvordan barn l?rer ? kommunisere.
Inspirert av en professor ved Stanford, tok Falkum detaljerte dagboknotater av s?nnenes utvikling fra dag én.
– F?r trodde vi for eksempel at barn var helt egosentriske og bare s? sitt eget perspektiv. Nyere forskning har vist at helt fra de blir f?dt, s? er de kommunikative.
Selv som sm?rollinger kan vi mennesker innta et medmenneskes perspektiv p? ting.
– Fra barnet er ni m?neder begynner de ? kunne ha ?joint attention?, eller felles oppmerksomhet om ting. Dette er en milep?l i utviklingen av evnen til ? forst? andres hensikter, og dermed ogs? av evnen til ? kommunisere.
? f?le at man er en del av et B-lag g?r utover selvtilliten. Usikkerheten kan g? p? den psykiske helsa l?s.
Da den faste stillingen var sikret, kom ansvaret – i monn.
Falkum ble prosjektleder for to store forskningsprosjekter om barns spr?kbruk: ?DEVCOM – The Developing Communicator: Pragmatics, Sense Conventions and Non-Literal Uses of Language? og ?Creativity and Convention in Pragmatic Development?, finansiert gjennom Det europeiske forskningsr?det (ERC) og Norges forskningsr?d.
Det ble en br? overgang.
– Vi universitetsansatte er jo ikke trent opp til ? v?re ledere p? noe vis.
Plutselig skulle hun v?re forskningsleder for et helt team, som for tiden teller 16 ansatte.
– Det er en stor forpliktelse ? v?re ansvarlig for karriereutviklingen til yngre forskere. Ogs? det ble en ?velse i ?joint attention?.
– Vi m? forst? at ikke alle blir motivert av det samme. Jeg ser at vi m? ha ulik tiln?rming til hver enkelt, selv om de har samme type jobb.
Hun opplevde en vanskelig gruppedynamikk i forskningsprosjektet.
– Det ble personlig, og gjorde at vi m?tte snakke om v?r egen s?rbarhet.
Falkum m?tte legge vekk noe av ideologien som har v?rt med henne fra barnsben av – og s?ke hjelp i det private n?ringslivet.
– Jeg er jo kjempeskeptisk til bruk av konsulenter. Men det var faktisk innmari nyttig. Vi fikk god hjelp.
Heldigvis har Falkum hatt n?rmest ubegrenset arbeidskapasitet.
– Det var liksom bare deilig med mange barn, masse verv og mye jobb.
Helt til i fjor.
– Jeg mistet moren min for ett ?r siden. Det har v?rt et utrolig vanskelig ?r.
Selv om moren hadde v?rt syk lenge, kom det br?tt. Barnelegen og toppbyr?kraten Kristin Lossius ble 69 ?r.
– Jeg var vant til ? jobbe p? nesten uten begrensninger f?r mamma d?de. Plutselig var jeg ut av stand til ? konsentrere meg om noe som helst. Motivasjonen forsvant.
En del av grunnmuren i livet var borte.
– Vi snakket sammen hver dag. Hun var nesten en ekstra mamma for barna mine.
Etter at hun d?de, fortalte morens kolleger at noe av det de satte aller mest pris p? ved Kristin Lossius, var at hun var uredd og sa ting som de var.
– Hun var ikke noe s?rlig lojal mot autoriteter. Jeg s? opp til henne. Hun var en inspirasjon p? flere m?ter.
Selv om arbeidsgiveren til tider kan f? mye av Falkums pepper, kan hun bare skryte av m?ten hun har blitt tatt vare p? det siste ?ret.
– Det var godt ? oppleve hvordan de m?tte meg etter mamma d?de. De skj?nte at jeg trengte tid og ha en periode med mindre ansvar.
Men etter en stund ble det stille. Litt for stille.
– Det kommer en tid hvor alle forventer at man skal v?re ferdig med det, ikke sant?
Hun opplevde at folk sluttet ? sp?rre hvordan hun hadde det.
– Jeg har jo kjent p? det selv n?r jeg har m?tt andre i samme situasjon. Det er et vanskelig tema ? ta opp. Man snakker jo helst om andre ting og unng?r det s?re.
Hun tenker at folk ikke b?r v?re redd for ? v?re til bry.
– Jeg hadde i alle fall et behov for at folk skulle bry seg og sp?rre hvordan jeg egentlig hadde det.
Hun tar med seg erfaringen inn i arbeidslivet n? som hun ikke lenger er midlertidig, men selv er blitt leder.
– Det gj?r at jeg kan se mennesker p? en ny m?te, ogs? i situasjoner der noen kan oppfattes som vanskelige. Det kan v?re de g?r gjennom noe vi ikke vet noe om.