Hvordan kan det milde mennesket som ?nsker oss velkommen med kaffe og sm?kaker i sin besteborgerlige femroms p? Adamstuen i Oslo, en gang ha blitt kalt en samfunnsfare av verdensdimensjoner?
Det er 70 ?r siden teologiprofessoren og indremisjonsformannen Ole Hallesby holdt sin fam?se helvetestale i NRK om at ?du m? omvende deg, ellers kommer du i helvete.?
En tale som fikk det til ? g? kaldt nedover ryggen p? mange av dem som hadde sl?tt p? radioapparatet denne vinterdagen i 1953.
Biskopene fulgte opp ?ret etter med ? hevde at s?rlig homofile var en ?samfunnsfare av verdensdimensjoner?.
– Det var ingen ?pent homofile i Norge den gang. Likevel alts?, en samfunnsfare av verdensdimensjoner, sier Halvor Moxnes.
Han smiler av det i dag, fortsatt noe himmelfallen. Men den gang var det alvor.
Biskop Kristian Schjelderup i Hamar gikk Hallesby p? klingen.
Den liberale teologen skrev i Aftenposten at ?den guddommelige kj?rlighet og barmhjertighet er st?rre enn den som er kommet til uttrykk i l?ren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kj?rlighetens evangelium?.
Han visste det ikke da, men lille Halvor skulle vokse opp til ? bli en synlig talsmann for ?den enorme samfunnstrusselen?, og en trofast tilhenger av kj?rlighetens evangelium.
Da Hallesby regnet sitt svovel over alle tenkelige syndere, og Schjelderup tok opp hansken, var Moxnes ?tte ?r gammel og ante fred og ingen fare der han annenhver dag gikk til skolen i en liten bygd i Sunnhordland.
– Et av de vakreste og minst kjente stedene i Norge, ytterst i Hardangerfjorden, sier Moxnes 70 ?r senere.
Bygda var et Eden – denne gang i vest.
– Vi hadde lite penger. Men det gjaldt alle i det lille lokalsamfunnet, og vi barna tenkte ikke p? det.
Jeg hadde alltid v?rt dydsm?nsteret i familien. Endelig var det jeg som var problembarnet
Familien drev et lite g?rdsbruk. Halvor skulle hjelpe til i h?yonna, b?de hjemme og om sommeren hos besteforeldrene p? Fosen, men l? ofte med nesa i en bok under hesjene.
– Det gikk i James Fenimore Cooper, indianerb?ker og Charles Dickens. Jeg var egentlig altetende, men nesa n?dde bare til Hamsun i bokhylla.
Litteraturen gjorde tilv?relsen st?rre.
– Jeg fikk inntrykk av verden – andre verdener enn den jeg levde i selv. N?r jeg n? ser tilbake p? folkeskoletiden, ser jeg en ubekymret og fredelig oppvekst.
Moren stelte i hjemmet, mens stefaren var malermester og husbonde p? sm?bruket.
– Men han var ogs? kunstmaler, sier Moxnes og g?r m?lrettet mot veggen i den ene av sine tre stuer og tar ned et lite maleri som henger mellom langt st?rre verker av H?kon Bleken, Tore Bj?rn Skj?lsvik og Henrik S?rensen.
Et bilde av en ung gutt, i nasjonalskrud en dag i mai 1951.
– Han var en god akvarellmaler, stefaren min. Her har han plassert meg i matrosdress i et milj? som minner om Bergen. Jeg ser typisk veslevoksen ut – som jeg jo var, ler Moxnes.
Sin egentlige far har han ingen minner om.
– Han ble skutt i de siste trefningene i Norge i slutten av april 1945.
Da var Halvor halv?ret gammel.
– Han var medlem av Nasjonal Samling. Det var omgitt av en stor taushet i oppveksten min. Det var f?rst som godt voksen at jeg begynte ? g? inn i historien og hva som f?rte min far til NS.
Han fikk en lillebror med astma. Familien som siden Halvor ble f?dt var utvidet med broren og to sm?s?sken til, mente at de ville f? det bedre i et t?rrere klima. Seksspannet reiste ?stover. F?rst til Toten, deretter til Hamar.
P? Hamar ventet realskole og gymnas.
– Jeg var som fisken i vannet. Dette var et langt mer ?pent og liberalt milj? enn jeg var vant til, s?rlig religi?st.
P? Hamar traff han etter hvert mannen som hadde prediket kj?rlighetens evangelium i m?te med Hallesbys dommedagsprofetier.
– Kristian Schjelderup var et fantastisk menneske. Han satt p? Grini under krigen, opplevde en religi?s omvendelse, grunnla Nansenskolen p? Lillehammer og ble biskop i Hamar.
Nesa n?dde n? h?yere enn til Hamsun.
– Selv om vi fortsatt hadde lite penger, h?rte jeg allerede kulturelt til i borgerskapet.
M?tet med den liberale Schjelderup gjorde det sikkert – han skulle studere teologi. Og ikke p? det konservative Menighetsfakultetet, der Hallesby hadde v?rt professor. Moxnes skulle til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Tiden var p? hans side.
– Dette var starten p? at stipender og l?n gjorde at nesten alle kunne ta en utdannelse.
Siden han allerede hadde lest seg inn i borgerskapet, opplevde han ikke universitetsstudier p? h?yt niv? som noen s?rlig br? overgang.
– Universitetet var som ? komme hjem.
Kong Melchior var virkelig en karikatur av en ?negerkonge?.
Han skildrer en ung mann som enn? ikke visste helt hvilken hylle han skulle sikte mot. Men andre visste r?d.
Professorene Jacob Jervell og Nils Dahl hadde merket seg et uvanlig intellektuelt talent og lagt en plan.
– De sendte meg med pakkepost til USA, der Dahl var professor ved Yale University, sier Moxnes med et smil.
Overgangen til selveste Ivy League ble stor.
– Jeg kom fra et veldig homogent Norge. Dette var en enorm utviding av horisonten.
Her la han grunnlaget for en karriere som skulle gj?re ham til en av verdens fremste eksperter p? Det nye testamentet og helten i historien: Jesus fra Nasaret.
– Jeg ble med i et forskningsmilj? som brukte sosiologi og sosialantropologi i studiet av Det nye testamentet. Fortolkningen av Jesus gjennom historien har siden v?rt i sentrum i det jeg har v?rt engasjert av, sier Moxnes og skyter inn en presisering.
– Det er avgj?rende at det aldri har v?rt Jesus alene jeg har fordypet meg i. Det er alltid Jesus i forhold til mennesker, og hva som skjer med mennesker i denne relasjonen.
Han tok Jesus ned p? jorden.
– Kristus er ikke en autoritet som st?r over mennesker, han vandrer sammen med dem.
I USA opplevede han sin f?rste forelskelse.
– Jeg fikk meg en kj?reste da jeg studerte ved Yale. Han kom fra universitetsbyen Durham i North Carolina, s? jeg reiste dit for ? v?re sammen med ham.
Kj?rligheten blomstret – en stund.
– S? fikk jeg panikk, og innbilte meg at jeg m?tte tilbake til Norge. Det er en av de tingene jeg angrer p? i livet, at jeg fikk denne ureflekterte panikken.
Han satte universitetet foran kj?rligheten.
– Det var sv?rt dumt, og han ble veldig s?ret. Jeg var usikker p? om det var mulig for meg ? sl? meg ned i USA.
Etter at han for snart 50 ?r siden forlot kj?resten i USA, har han ikke v?rt i noe fast forhold.
– Det er helt synlig i mitt liv at jeg ikke har f?tt til dette med parforhold.
Han sl?r i stedet et slag for vennskap.
– Jeg har sv?rt gode venner. S?rlig et av forholdene er noe av det mest st?ttende jeg tror det er mulig ? oppleve.
Vennskap er undervurdert, mener Moxnes.
– Alternativene stilles ofte opp som parforhold eller ingenting. Men jeg vet det fins flere typer vennskap, én til én, eller i grupper, som kan v?re um?telig verdifulle. Det er et for ensidig fokus p? parforhold i samfunnet i dag.
Da han ble utnevnt til professor i teologi i 1984, stilte han til intervju i studentavisa i Oslo.
Han ble overrasket over resultatet.
– Overskriften lyste imot meg i stor, r?d skrift: ?Guds homogutt?. Det var en dramatisk coming out.
Det f?rste folk tenkte p? n?r de s? meg, var sex.
Han var Norges f?rste ?pent homofile professor i teologi. De neste ?rene ble en pr?velse.
– Det f?rste folk tenkte p? n?r de s? meg, var sex. Det gj?r noe med deg, sier Moxnes.
Til ? begynne med hadde foreldrene vanskelig for ? forst?, og lurte p? om de hadde gjort noen galt.
– Jeg ble skuffet over at moren min ikke evnet ? vurdere det selvstendig. Hun var mer opptatt av hva professorene mine syntes.
Da var det noe helt annet med hans yngre s?sken.
– De var sv?rt begeistret. Jeg hadde alltid v?rt dydsm?nsteret i familien. Endelig var det jeg som var problembarnet, humrer Moxnes.
Det var ensomt ? v?re en av de f? ?pne homofile i det teologiske milj?et.
– Vi kjenner det fra forskning p? minoriteter. Man blir utsatt og alene om sitt eget perspektiv. Det er en oppskrift p? stressreaksjoner, sier Moxnes.
Det har hjulpet ham med ? forst? hva det vil si ? v?re en del av en marginal gruppe.
– Det handler om opplevelsen av ? v?re s?rbar. N?r jeg som ekspert i teologi kan v?re rammet, hvordan er det da for dem som har vokst opp som kristne uten disse perspektivene? undrer Moxnes.
F?lelsen av ? v?re s?rbar sitter i kroppen.
– Jeg har opplevd ? v?re p? en gudstjeneste og h?re presten komme med nedsettende uttrykk om homofile. Da m?tte jeg g? ut.
Det er noe godt med den f?lelsen ogs?.
– Jeg har fremdeles evnen til ? bli forbanna. Derfor gir jeg meg ikke.
For enkelte som mener at homofili ikke er forenlig med kristen tro, er det Paulus som er begrunnelsen.
– Han har en fortelling om syndefallet hvor menneskene vender seg bort fra Gud. Da gir man seg over til begj?ret.
Man blir utsatt og alene om sitt eget perspektiv. Det er en oppskrift p? stressreaksjoner
Mange har derfor sett det som umulig ? v?re homofil og kristen.
– De ser det som en ford?mmelse. Jeg har den store fordelen ? v?re teolog. Jeg ser p? tekstene i Det nye testamentet som et resultat av den kulturelle konteksten de ble skrevet i. Det var helt vanlig blant j?der ? v?re imot sex mellom menn p? den tiden. Det betyr vel ikke at det skal v?re en eviggyldig sannhet?
Tekstene m? gjenfortolkes i samtiden.
– Det handler om det som er felles for alle mennesker, et behov for n?re relasjoner som inkluderer b?de kj?rlighet og seksualitet. Egentlig burde dette v?re veldig enkelt.
Han har sett kristendommen v?re et verkt?y for godt – og et instrument for vondt.
Mens vi gomler i oss sm?kakene i Moxnes’ stue, har patriarken i Moskva igjen velsignet Russlands angrepskrig mot Ukraina.
– Det er en ekstrem perversjon av religion. De gj?r troen p? gud til et politisk v?pen for ?penbar urettferdighet og vold, fnyser Moxnes.
Men han har ogs? sett at religionen kan spille en positiv, politisk rolle i sitt engasjement for fattige i Latin-Amerika.
– Frigj?ringsteologien som ble skapt den gang, var en motstand mot kirkens bifall av undertrykkende milit?rregimer.
Gjennom et regjeringsprogram fikk Det teologiske fakultet fra midten av 1990-tallet muligheten til ? opprette et masterprogram i kontekstuell teologi.
– Der fikk studenter fra Latin-Amerika, Afrika og Asia mulighet til ? bruke sine egne erfaringer til teologisk refleksjon.
De fleste studentene kom fra Afrika.
– Det viktigste med programmet var at vi var med p? ? bygge opp kompetanse i afrikanske land, til kirker og teologiske utdanningsinstitusjoner.
Etter hvert ble programmet utvidet til ? omfatte doktorgradsstudier. Det ga nye perspektiver.
– Det gjorde at jeg s? kristen tro fra en annen synsvinkel enn Europa og Nord-Amerika. Jeg var ofte imponert over de afrikanske studentene, hvor selvstendige og modige de var.
Han husker s?rlig en av de f?rste masterstudentene sine.
– Han skrev om ?Jesus the African Healer?, der han ville vise hvordan afrikanske tradisjoner om helbredelse kunne belyse fortellingene i evangeliene om Jesus som helbredet syke.
Da han ?pensjonerte? seg for ?tte ?r siden – anf?rselstegnene fordi han jobber mer enn de fleste yrkesaktive – skulle han ta det mer med ro.
Men tiden vi lever i synes ? kreve Moxnes’ s?regne kunnskap. I fjor slo han for alvor gjennom i den litter?re offentligheten med boka ?Svarte kong Baltasar?.
Det er avgj?rende at det aldri har v?rt Jesus alene jeg har fordypet meg i.
Boka ble en uventet hit, k?ret til ukas bok i avisa Klassekampen, og var en gjenganger p? lister over ?rets b?ker.
– Jeg ble helt lamsl?tt.
Bakgrunnen for boka var hvordan demonstrasjonene etter drapet p? George Floyd i Minneapolis i USA spredte seg over hele verden, og i desember 2020 f?rte til at menighetsr?dets i byen Ulm s?r i Tyskland fjernet en av sine vise menn fra et juletabl?.
– De inns? at en av kongene var fremstilt som en stereotypisk, svart mann. De fjernet derfor kongene fra den hundre ?r gamle julekrybben i den sv?rt kjente kirken.
Tradisjonen fra evangeliene som Moxnes har brukt to mannsaldre p? ? studere, hadde med ett havnet i en kryssild mellom rasisme, kolonihistorie og slavehandel.
– Kong Melchior var virkelig en karikatur av en ?negerkonge?. Figuren hadde klart rasistiske trekk, sier Moxnes.
Hvordan kulturuttrykk blir mottatt til ulike tider – resepsjonshistorie – er noe av det Moxnes er aller best p?. Han satte seg fore ? fortelle hvordan legenden om vismennene oppsto og etter hvert ble til historien om de hellige tre konger, der den ene, som regel Baltazar, ble regnet som svart.
Han tr?kket inn i et betent, politisk landskap av identitetspolitikk og ?woke?. Det fikk han selv oppleve under et foredrag ved Arbeiderbevegelsens folkeh?gskole sist h?st.
– Jeg avsluttet med ? reflektere rundt bruken av ordet ?neger? – n?ye satt i anf?rselstegn. Det skulle jeg nok ikke gjort, for selv om jeg tok avstand fra begrepet, viste elevene til at jeg hadde brukt selve ordet. Da m?tte jeg l?re fort, smiler Moxnes.
Han er glad for at hans s?regne kompetanse fortsatt er etterspurt ogs? av ungdommen n?r han n? er 78 ?r.
– Jeg har alltid v?rt opptatt av hvordan kristne tekster har formet tradisjoner og kulturer. At mange gjennom denne boken har sett hvordan rase, religion og politikk henger sammen, er jeg selvsagt sv?rt glad for. Og dessuten: sammenlignet med H?kon Bleken som er 94 ?r og hyperaktiv, er jo 78 ?r ingen alder.