Hun blir kalt for trygg, omsorgsfull og hardtarbeidende. Hun er et forbilde for andre kvinnelige matematikere. Og som en av hennes tidligere stipendiater spontant utbasunerte da Apollon pr?vde ? fiske etter litt mer: ?Hun er positiv. Jeg kunne stikke innom kontoret hennes n?r som helst. Hun har knallgod oversikt, har mange ideer og er samtidig realistisk p? hva som kan gjennomf?res.?
Kvinnen vi snakker om, er Ingrid Glad, professor i statistikk og en av universitetets fremste eksperter p? ? finne m?nstre i enorme datamengder. De siste ti ?rene har hun v?rt en av lederne i BigInsight, et statistikksenter for forskningsdrevet innovasjon. I fjor v?r var hun leder for dScience, universitetets nye senter for data- og beregningsvitenskap. N? skal hun, sammen med mannen sin, lede et nytt senter for fremragende forskning, ?Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinl?ring?. 澳门葡京手机版app下载sr?det har gitt dem 155 millioner kroner i st?tte over ti ?r. Det er nok til ? lose igjennom ?tti stipendiater, bygge opp et team p? mer enn tretti forskere fra universitetene i Oslo og Troms? og knytte til seg et stort antall utenlandske gjesteforskere.
De fleste ville ha blitt matte av mindre. Statistikeren er tilsynelatende like rolig. Hun tar imot Apollon p? morgenbes?k hjemme i leiligheten i Ullev?lsveien, med 3,7 meter under taket. I den ene stuen er det et bibliotek med b?ker fra gulv til tak. I arbeidsv?relset, med original takdekor fra 1800-tallet, st?r et velbrukt klaver og to skrivebord klint inntil hverandre. Det er ikke mulig ? plassere dem n?rmere. Det er nettopp der Ingrid Glad og makkeren hennes, ektefellen Arnoldo Frigessi, hennes n?rmeste kollega og store kj?rlighet gjennom mer enn tjuefem ?r, diskuterer og jobber.
Ingrid Glad vokste opp i Anton Schj?ths gate, rett ved Idioten i Oslo. Det litt spesielle omr?denavnet stammer fra mellomkrigstidens ?anstalt for ?ndelig abnorme b?rn?. F?r krigen var det vanlig ? kalle barna i omr?det for idioter. I dag er navnet Idioten et minne om en forgangen tid.
Begge foreldrene hennes er spr?kmektige. Faren, som har oversatt nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsjs b?ker til norsk, var russisklektor. Skolen hans var en del av ?russisk-triangelet? i Oslo under den kalde krigen: universitetet, forsvaret og Katta.
Ingrid Glad ble f?dt p? foreldrenes f?rste bryllupsdag. Det var en ren og skj?r tilfeldighet. Hun ble f?dt én m?ned f?r tiden.
– Ingen fikk tak i far. Han var i Russland og visste ikke at han hadde blitt far f?r han ankom den gamle ?stbanestasjonen. Der stod foreldrene hans og gratulerte ham.
Jenta fra Idioten var av det skoleflinke slaget.
– Da jeg begynte p? skolen, kunne jeg det meste fra f?r. Mens de andre m?tte ?ve seg p? ? lese og skrive, ble jeg plassert, for ikke ? kjede meg, i den kreative kroken i klasserommet. Der klipte og limte jeg og lagde ting. Det var fantastisk g?y. Jeg har alltid v?rt opptatt av kreativitet og kunst og farger og s?nn.
P? naturfaglinjen p? videreg?ende tok den kunstneriske delen helt av. Hun vraket fysikk til fordel for keramikk. Seks timer i uken. Og hun var s? glad i ? sy at hun ble dekorat?rsjef p? Fagerborgrevyen. ?ret etter steg hun i gradene og tok over som sjef for skolerevyen ?Norge i gr?tt, gr?tt og gr?tt?. Aftenposten var euforisk i anmeldelsen sin. Som matematiker har Glad fortsatt stor glede av kreativiteten.
– Mange tror at matematikk og statistikk er kjedelig og firkantet, med lover og regler, men matematikk er ogs? kreativt. Vi m? ha magef?lelse, ideer og evne til ? se mange ting p? én gang. Og vi m? tenke annerledes enn det andre har gjort f?r. Ellers kommer vi ikke videre.
– Hvor f?r du alle ideene dine fra?
– Det gjelder ? komme inn i en tilstand slik at jeg f?r flyt i tankegangen uten ? bli forstyrret av mye annet.
Det ene trikset er pianospilling. Akkurat n? trakterer hun en Mozart-sonate med det treffende navnet Fantasia. Som ung var hun solist p? sopranino (en bitteliten blokkfl?yte) med Ungdomssymfonikerne p? Ringve Museum i Trondheim. Fl?yten st?r fortsatt parat.
– Jeg har ikke store nok fingre til de store blokkfl?ytene. Det er viktig at lillefingeren kan dekke det nederste hullet. Dessuten klarer jeg s? vidt ? ta en oktav p? klaveret, forteller hun med sin klingende latter.
Det andre trikset hennes er ? spasere.
– Jeg g?r frem og tilbake til jobb uten ? h?re p? verken musikk eller podkast. Da har jeg god kontakt med tankene mine.
Om sommeren henter hun energien sin p? Lyng?r, det paradisiske ?ysamfunnet mellom Ris?r og Tvedestrand. Her vokste oldefaren hennes opp, skipsreders?nnen som ble elektroingeni?r, reiste til Argentina og elektrifiserte Buenos Aires. Han giftet seg med s?steren til Norges f?rste professor i psykologi, Harald Schjelderup. Hun d?de i barsel i Berlin.
– Jeg er oppkalt etter henne, forteller Ingrid Glad og viser frem bilde av oldemoren.
– Er hun ikke vakker?
Ettersom bestemoren hennes vokste opp uten moren sin, kj?pte oldefaren et feriehus til henne p? Lyng?r. Feriehuset er fortsatt i familiens eie.
– Lyng?r er det fineste stedet i verden. Der har jeg v?rt hver eneste sommer siden jeg var liten. Havet inspirerer. Jeg har alltid v?rt fascinert av b?lgem?nstre og hvordan sm? og store b?lger p?virker hverandre.
Ikke rart Ingrid Glad dr?mte om ? bli b?lgeforsker. Selv om hun elsket spr?k og litteratur av hele sitt hjerte, dro hun til Trondheim for ? studere fysikk.
– Jeg skrev faktisk en forskningsartikkel om b?lger, men s? ble det ikke noe mer av det.
I dag er hun en av landets fremste statistikere. Hun har v?rt et forbilde for mange kvinner. Selv har hun ikke hatt s? mange rollemodeller.
– Da jeg var student, fantes det tre-fire kvinner p? instituttet. Jeg hadde ingen av dem som forelesere, men det hjalp ? vite at de fantes.
Mens hun holdt p? med diplomen, som det s? fint het den gangen, ble Ingrid Glad tildelt stipendet ?Jenter i matematikk? fra 澳门葡京手机版app下载sr?det.
– Stipendet var viktig for at jeg v?gde ? g? videre med doktorgraden min.
Etter doktorgraden var hun fremdeles bare omgitt av menn.
– Men det var fine menn.
F?rst da Ingrid Glad ble ansatt i statistikkgruppen p? Matematisk institutt noen ?r senere, fikk hun sin f?rste kvinnelige kollega.
– Det var bare oss to. Resten var menn. 25 ?r senere er kvinneandelen fortsatt lav.
Ikke alle hennes kvinnelige studenter har latt seg begeistre for et liv i akademia.
– En av dem sa: ?Jeg skal ikke bli som deg. Jeg ser hvor mye du jobber. Du l?per rundt og sender emailer d?gnet rundt. S?nn vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha en jobb som slutter klokka fire.? Det var en ?ye?pner for meg. Ikke alle vil bli professor. Noen synes kanskje det h?res mer skremmende enn inspirerende ut. Det er viktig ? huske p?.
Rett etter examen philosophicum veltet eventyrlysten over henne. Sammen med en venninne dro hun med et lasteskip fra G?teborg til Singapore.
– Vi reiste gratis mot ? v?re potetskrellere. Reisen tok seks uker. De var innom alle de kjente havnekneipene p? veien. Unntaket var Jeddah i Saudi-Arabia, bare noen steinkast fra Mekka. Som kvinner fikk de ikke lov til ? g? i land. De snek seg likevel ut p? dekk, i l?nte kjeledresser, for ? biv?ne lastingen av levende sauer i stekende hete. Det skapte et enormt oppstyr.
– Ombord var vi to unge piker blant tjue sj?menn. Det krevde stor balanse. Vi kunne ikke snakke for lenge med noen av dem. Det gjaldt ? spre oppmerksomheten og gj?re alt veldig rettferdig.
– En grei erfaring ? ha med til Blindern?
– Det er ganske stor forskjell p? sj?menn og mennene p? Matematisk institutt. Kollegene v?re heier p? oss. Men det kan likevel v?re r?ft ? v?re kvinne der ute i den store matematikkverdenen.
Hun anbefaler alle en tur til sj?s.
– Da l?rer du ? h?ndtere de fleste situasjoner. Det kan garve deg for livet, ler hun.
I dag er Ingrid Glad medlem av det ?rverdige vitenskapsakademiet. Bare fire av de atten matematikermedlemmene er kvinner.
– Det speiler virkeligheten. Vi er ikke dramatisk underrepresentert, men vi trenger flere kvinnelige matematikere.
– Er det sj?mannstilstander i vitenskapsakademiet?
– Det har jeg ikke opplevd, men jeg vanker ikke der s? mye. Det har jeg ikke tid til.
Timeplanen er tett. Hun ble i sommer styreleder for Abelprisen, den internasjonale ?nobelprisen? for matematikere, oppkalt etter Niels Henrik Abel som vokste opp bare noen mil fra familieparadiset hennes p? Lyng?r. Som prisleder gj?r hun alt hun kan for ? spre matematikkglede, slik som ? st?tte matte-OL, Abel-konkurransen og andre tilstelninger for matematikkbegeistrete frender.
Men det viktigste av alt: Ingrid Glad er en av universitetets fremste eksperter p? ? dykke ned i og finne m?nstre i stadig st?rre og mer komplekse datamengder.
– Statistikk er et verkt?y for ? forst? verden. Vi trenger stadig nye verkt?y. Ett av dem er kunstig intelligens. Her er maskinl?ring en viktig pilar. Det nye senteret deres skal utvikle teorier og metoder og algoritmer som skal gj?re maskinl?ringen b?de forst?elig og p?litelig.
– Dette skal bli neste generasjons maskinl?ring. Da kan beslutningene bli bedre.
Dagens maskinl?ring er lite robust, den kvantifiserer usikkerheten d?rlig, den kan v?re forutinntatt og er dessuten avhengig av enorme mengder med data.
– Vi ?nsker ? f? mer kontroll p? skjevhetene. Da m? vi koble fagfeltene logikk, statistikk og maskinl?ring.
M?let hennes er at Norge skal bli et av verdens ledende land innenfor maskinl?ring.
– Mange tror at vi har uendelig med regnekraft og uendelig med lagringsplass. Vi ?nsker ? lage nye metoder i maskinl?ring som bruker mindre data, mindre lagring og algoritmer som benytter f?rre beregninger.
Statistikere har brukt maskinl?ring og statistikk til ? avdekke slike ting som forsikringssvindel, hvitvasking og skattejuks. Selv har hun brukt metodene til ? finne sammenhengen mellom gener og kreft.
N? h?per hun at de nye metodene ogs? kan brukes p? en rekke andre forskningsfelt, slik som spr?kteknologi og klimaforskning.
– Hvordan rekker du alt?
– Jeg vet ikke helt. Jeg ser aldri p? TV, jeg har vaskehjelp, og jeg kj?rer med vinterdekk ?ret rundt for ? slippe ? bruke tid p? hjulskift, forteller Ingrid Glad og ler igjen. Masse.
– Det er helt sant. Jeg har p? et vis alltid klart ? balansere det hele med ? ha familie. Men n? er barna s? store at jeg har tid til ? gj?re enda mer.
Hun m?tte mannen sin p? en internasjonal matematikk-konferanse. Noen ?r senere giftet de seg i Oslo Tinghus.
– Italienerne har uttrykket ?Vi er laget av samme deig?. Det f?lte vi begge da vi m?tte hverandre. Arnoldo er s?ylen i mitt liv. Han flyttet til Norge for min skyld, han omfavner alt og elsker til og med ? v?re p? Lyng?r. Vi er kreative sammen. Det ene ordet tar det andre. S? finner vi p? noe lurt. Arnoldo er veldig visjon?r. Jeg er mer konkret og drar ham litt ned p? jorden. Men vi finner alltid et balansepunkt.
Ingrid Glad forsket et par ?r i Roma f?r hun ga opp.
– Det var umulig ? f? jobb i Italia. Det italienske systemet var korrupt. Du m?tte b?re en professors koffert i mange ?r for ? f? innpass. Da var det lettere ? f? Arnoldo til Norge. Dessuten ?nsket vi ? adoptere barn. Dette var ogs? lettere ? f? til i Norge enn i Italia.
Tre ?r senere var de blitt foreldre. Begge barna er fra Etiopia.
– Jeg f?ler meg som verdens heldigste mamma.
Livet har likevel ikke bare v?rt en dans p? roser. Ingrid Glad m?tte gjennom fem store opera sjoner fra hun var tretti til f?rti.
– Jeg fikk dessuten blodpropp i hodet. Det er et mirakel at jeg klarte meg s? bra. Arnoldo gikk inn med hud og h?r. Han passet p? meg og tr?stet meg og ble s? god p? det medisinske at mange trodde han var lege.
Ingrid Glad var litt usikker p? om hun skulle snakke om sykdommen i Apollon.
– Det ble mange huller i CV-en min. Historien min kan kanskje v?re en tr?st for andre. Den viser at man kan g? igjennom mye vanskelig og likevel klare seg fint til slutt.
Ingrid Glad er kjent for ? v?re positiviteten selv. P? de f? postene hun har kommentert p? facebook, ?dsler hun med lovord, skryt og utropstegn, slik som ?For et fantastisk sted?, ?Stemningsfullt?, ?De blideste damene serverte deilig hjemmebakst?, ?Verdens hyggeligste betjening!?, ?Tusen takk!?, ?Flinke folk!?, ?Nyyydelig mat!?.
– Er du alltid s? positiv?
– Jeg tror selv at jeg er s?nn som du sier, at jeg er blid og positiv og enkel ? v?re sammen med, men if?lge mine n?rmeste er jeg streng og krevende og har d?rlig selvinnsikt. Og skarp i kommentarene. Men det er selvsagt viktig ikke ? surne til p? facebook, forteller matematikeren og ler igjen.
Om natten har hun mye tid. Hun har problemer med ? sove. Da leser hun b?ker. Gjerne mange parallelt.
Akkurat n? er hun i gang med boken ?Om utredning av romfang? av den danske forfatteren Solvej Balle, som fikk Nordisk r?ds litteraturpris i 2022. Boken handler om den dagen da tiden gikk i stykker. En dame ble sittende igjen i 18/11.
– Planen min var selvsagt ? lese boken den 18/11.
Uheldigvis gikk ikke alt som planlagt. Akkurat da fikk hun boken til H?vard Friis Nilsen, ?Du m? ikke sove?, som handler om Sigmunds Freuds elev, Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. Hennes grandgrandonkel Harald Schjelderup hjalp ham i sin tid til Norge. Ikke rart at boken om novemberdagen m?tte vike.
Valgets kval om hva hun skal lese akkurat n?, er ikke blitt mindre av at hun ogs? har b?kene ?G? aldri fra meg? av den japanske nobelprisforfatteren Kazuo Ishiguro og ?Ninas barn? av Nina Grünfeld p? nattbordet.
– Jeg er glad i ? leke med ord og titler og har av og til dr?mt om ? skrive en roman, men jeg har dessverre ikke tid. Det nye forskningssenteret tar all tiden min. Det er litt skummelt. N? vet jeg hva jeg skal gj?re de ti siste ?rene mine i arbeidslivet. S? f?r jeg se hva jeg rekker ? gj?re som pensjonist.