– Rollen min er ? v?re litt brysom. Det m? jeg v?re, ler Knut W. Ruyter, vitenskapsombudet ved UiO.
For tre ?r siden fikk den muntre og munnrappe professoren i teologi og etikk, som den f?rste i landets historie og helt alene, den sv?rt s? spesielle rollen ? v?re en uavhengig og upartisk instans for universitetets mer enn 4000 vitenskapelige ansatte.
Utrolig nok finnes det ogs? slanger i det akademiske paradiset. Konfliktene florerer. Forskere anklager hverandre for tyveri og u?rlighet og ber om hjelp til ? l?se dyptpl?yende og intrikate konflikter.
Tanken er at de skal opps?ke vitenskapsombudet – s? tidlig som mulig – og l?se flokene f?r det hele eskalerer p? Putinsk vis. Noen ganger tropper de f?rst opp n?r konflikten har herjet i flere ?r.
Bare i fjor fikk ?enkeltmannsforetaket? hans hundre henvendelser. Blant de mange konfliktene var anklager om plagiat, overtakelse av forsknings - prosjekter uten samtykke, forskjellsbehandling, inhabilitet, mangelfull datah?ndtering og mistanke om at dataene var fabrikkert.
– Den hyppigste striden handler om medforfatterskap og manglende anerkjennelse av hverandres arbeider og hvem som skal nevnes f?rst og sist. Uten forfatterskap har forskerne ingenting ? vise til.
Jobben til Knut Ruyter dreier seg ogs? om mer enn ? luke ut feil hos akademiske slabbedasker.
– Det finnes selvsagt forskere som bevisst bryter regler for ? fremme sin egen karriere p? bekostning av andres, men i en institusjon som UiO har vi ogs? kulturfeil og systemfeil. For ? yte litt motstand mot dette systemet m? man v?re litt oppesen. OPPESEN, gjentar han med sin karakteristiske latter.
– Man m? t?rre ? si fra. Det har jeg allerede gjort en del ganger.
Men hvem er n? denne mannen som l?ser de mange gordiske knutene i akademia?
P? midten av ?ttitallet var han i en fire ?rs tid katolsk fransiskanerpater i St. Hallvard-menigheten i Oslo. Allerede p? hans f?rste julaften som pater holdt han midnattsmessen i NRK radio. Aftenposten skrev muntert at pateren fikk konkurranse fra pavens egen midnattsmesse i Peterskirken. Rett etterp? sendte NRK programmet ?Vi l?sner p? slipset?. Radioinnslaget kunne ha passet Knut Ruyter. Han er mannen som stadig har l?snet p? slipset.
Da han var nitten, spurte Smaalenenes Avis den unge katolikken om det var lenge siden han hadde skriftet.
?Flere ?r siden. Jeg f?ler ikke mer for denne gamle skikken. Og da synes jeg ikke lenger det er riktig ? skrifte p? denne m?ten.?
Som pater har han m?tt mange som har skriftet. Det har l?rt ham ? bli lydh?r for andres tanker.
– Er det mange som kommer og skrifter til deg i dag?
– Parallellen er ikke god. De som kommer for ? skrifte, har noe ? bekjenne. De vil gj?re opp for seg. Et vitenskapsombud skal ikke v?re en skriftestol. Men det vitenskapsombudet har til felles med skriftestolen, er det konfidensielle rommet.
Det er ogs? en annen likhet:
– Du m? kunne lytte. Det er vesentlig. Budskapet m? tas p? alvor. Man kan ikke stille en ferdig diagnose f?r man har h?rt hva vedkommende har p? hjertet. Er det noe som kan repareres? Da m? den andre parten erkjenne at han har gjort noe galt. Det er morsomt ? f? dette til. Da l?ser man et moralsk problem p? en m?te som begge parter kan anerkjenne som akseptabel, men dessverre er det mange moralske stengsler hos folk.
Selv om samtalene kan v?re vanskelige, sitter latteren hans l?st.
– Latteren min er ikke et bevisst virkemiddel, men jeg har l?rt at den fungerer. Selv om humor kan v?re v?galt noen ganger, kan humor l?se opp konflikter.
Og det som er vel s? viktig:
– Man m? kunne se de morsomme sidene ved livet selv n?r det gjelder alvorlige ting. Humor skal ikke bare v?re knyttet til gledelige stunder. Jeg har holdt mange alvorlige prekener som var humoristisk anlagt. Det har jeg alltid f?tt god respons p?.
Latteren har alltid v?rt en del av ham. Da han ble pater, skrev Aftenposten at han led av godt hum?r. S? ber?mt er ?penbart hans friske latter at han til ordinasjonen fikk et telegram fra studievennene sine i Amerika: ?Kj?re Knut. Ikke le under ordinasjonen?. Hvorp? Ruyter svarte: ?Latteren lar seg ikke stoppe. Men jeg greier sikkert ? la v?re.?
Han fikk brakende applaus. Hele fem ganger under messen br?t det ut klappsalver fra menigheten.
Ogs? hjemme er latteren hans beryktet.
– Kona mi sier at jeg kan v?re veldig sarkastisk. Det er nedsiden av humoren. Humoren kan v?re lunefull. Da m? man jobbe med seg selv, slik at man ikke havner p? den gale siden.
– Er du aldri i d?rlig hum?r?
– Nei, jeg har aldri v?rt i d?rlig hum?r, men jeg har kanskje ikke opplevd nok til ? bli det. Derimot kan jeg bli b?de oppr?rt og sint, sier han – og ler igjen.
Vitenskapsombudet vokste opp p? Kalbakken p? Oslo ?st.
– Draaabanten (med lang a og trykk p? f?rste stavelse).
Da han var ten?ring, flyttet familien til Indre ?stfold. Foreldrene hans ble de f?rste bestyrerne p? Mariaholm skolesenter i Spydeberg, i regi av Oslo katolske bisped?mme.
Han var én av de tretten medelevene som kom rett inn p? Askim gymnas fra Hob?l og Spydeberg ungdomsskole.
– P? engelsklinjen var det hovedsakelig jenter, s? der kunne jeg ikke g?. Jeg valgte derfor reallinjen.
Mer var det ikke ? velge imellom den gangen.
Under gymnastiden stilte han opp p? en konkurranse p? kinoteateret i Askim, med nesten 500 publikummere, om ? v?re den beste deklamat?ren. Han kom p? tredjeplass.
– Det hadde jeg glemt. Men allerede den gangen likte jeg ? st? frem. Jeg husker vi hadde deklamasjon p? ungdomsskolen. Jeg liker ? opptre.
P? ungdomsskolen fremf?rte han et dikt fra Kykelipi av Jan Erik Vold. L?reren var ikke like begeistret som ham.
– L?reren sa at diktet var meget upassende p? en skoleavslutning. Det hadde jeg veldig moro av. Jeg likte ? v?re utfordrende. Jeg ville ikke bare lese sm?, romantiske dikt. Jeg ville ha dikt med punsj. Jeg likte ? leke med ord og uttrykk og sparke litt histen og pisten.
Det har han fortsatt med siden den gang.
– Jeg liker ? provosere og utfordre. Det har jeg gjort hele livet. Jeg har alltid hatt meningers mot.
Derimot gjorde han det ikke like godt i sport. If?lge Smaalenenes Avis havnet ungdomsskoleeleven nesten nederst p? pallen i lengdehopp.
– Jeg var aldri god i sport. Og er det heller ikke i dag. Aldri! Beklager mange ganger. I gymnastikktimene kom jeg ikke med p? noe lag. Jeg fungerte best som ytre corner flagg.
Han vokste opp i en katolsk familie.
– Jeg ble spesielt preget gjennom faren min. Oppveksten ga meg en sterk, katolsk forankring.
Som langh?ret og festglad nitten?ring med skjorte og vest ble han intervjuet av lokalavisen om den katolske troen sin. Her m?tte han rydde opp i en gjengs misforst?else: ?Katolsk ungdom lever ikke som asketer. Det er bare nordmenn som tror at katolikker g?r til messe hver dag og ikke lever som medlemmene i statskirken.?
Da han var tjue, skrev han i Bergens Tidende et leserbrev om at han ikke var enig i kirkens syn p? kvinnelige prester. ?Vatikanet har behandlet denne saken s? klosset og ubetenksomt at det er med p? ? undergrave Kirkens troverdighet og autoritet.?
F?rste mai var viktig for hele familien.
– Jeg vet ikke om det var f?rste mai eller p?skedag som bet?d mest for fattern. Begge deler var like viktig. Det var alltid lett ? snakke med foreldrene mine. De var ?pne for ? snakke om alt, ikke minst den spennende brytningen mellom katolske og sosialistiske verdier. Moren min var mer borgerlig anlagt enn far. Ikke skriv det! Unnskyld mor! I dag kan jeg ikke huske sist jeg gikk i f?rste mai-tog. Og jeg er ikke lenger en hyppig kirkegjenger.
– Du ble medlem av AUF som ganske ung.
– Hva du ikke vet! Forferdelig. Jeg var kasserer i Spydeberg AUF og er fortsatt medlem av Arbeiderpartiet.
Bestefaren til Knut Ruyter konverterte til katolisismen i 1911 og var en ivrig kirkegjenger. P? hverdagene gikk han daglig til messe. P? s?ndager gikk han tre ganger; b?de ottemessen, h?ymessen og sakramentsandakten.
– Bestefar ble medlem av Nasjonal Samling. Far ble tvunget inn i Unghirden. Han nektet og ble kastet ut av hjemmet da han var seksten. Siden den gang hadde han nesten ingen kontakt med faren sin.
Han m?tte derfor st? tidlig p? egne bein.
– Kirken ble et hjem for ham og var det eneste stedet han f?lte seg trygg og f?lte tilh?righet og omsorg. Far var en helt. Det st?r respekt av ham. Kanskje jeg har arvet noe av selvstendigheten og standhaftigheten hans til ? si ifra og ta t?ffe avgj?relser.
F?rst da faren hans l? for d?den, fikk de en dyp prat om utkastelsen og konsekvensene av landssvikdommen til bestefaren.
– Mange familier har tabubelagte ting. Det er mye man ikke snakker om, akkurat som at overlevere ikke snakket om Auschwitz. Som ung ble jeg veldig opptatt av sp?rsm?l om urett, faenskap og ondskap.
De to b?kene som ber?rte ham mest som ung, var ?Morderne iblant oss? av nazijegeren Simon Wiesenthal og ?Det ang?r ogs? deg? av norskj?diske Herman Sachnowitz.
– Litteratur er viktig. Du l?rer mer etikk ved ? leve deg inn i litteraturen enn ved ? studere etiske teorier og regler.
En annen bok som bet?d mye for ham, var ?Siderhusreglene? av amerikansk-canadiske John Irving.
– N?r man leser denne boken, er det vanskelig ? v?re imot selvbestemt abort.
Tiden i Forsvaret ga ham nye tanker. Han startet p? befalsskolen p? Haslemoen i V?ler. Under milit?rtjenesten vokste pasifismen sakte frem. Han hoppet av og ble i stedet sivilarbeider i Unge Norske Katolikkers Forbund. Det nye tankegodset hans ble utfordret da han var hjelpearbeider for Caritas p? Filippinene. Der m?tte han barn som var misbrukt av kyniske overgripere.
– Da er det ikke lett ? v?re pasifist. Jeg kunne godt ha tatt livet av overgriperne eller bakmennene. Det hadde jeg ikke hatt skrupler med, men jeg var for feig til ? gj?re det. Det viser at grunnleggende, moralske standpunkter stadig kan utfordres og endres i nye kontekster. S?nn sett er jeg ikke lenger pasifist i den rene formen. Uskyldige m?, om n?dvendig, kunne forsvares med vold. Noen mener at det er et svakhetstegn ? skifte mening, men det er lov ? skifte mening. Jeg har oppigjennom ?rene skiftet mening om mange moralske sp?rsm?l.
Et eksempel er diskusjonen om aktiv d?dshjelp. Ruyter var lenge motstander. M?tet med foreldrenes avslutning p? livet fikk ham til ? skifte mening. Faren d?de av kreft. Smertene kunne ikke lindres. Ruyter uttalte i V?rt Land at ?Overbehandling er et st?rre moralsk problem enn aktiv d?dshjelp?.
– Det er sikkert noen som ikke liker hva jeg mener, men det spiller ingen rolle. Det er ikke viktig for meg at alle er enige i slike sp?rsm?l. I alle moralske sp?rsm?l er det rom for dissens.
Han har alltid v?rt for selvbestemt abort, selv om den katolske kirken mener at det er en alvorlig synd.
– Jeg har aldri tenkt at det kan l?ses p? en bedre m?te enn med selvbestemmelse. Jeg har heller aldri skiftet mening om prevensjon. Det er tull og t?ys ? forby det.
En annen diskusjon han har kastet seg inn i, er bruken av befruktede egg i forskning. Sp?rsm?let er n?r et befruktet egg er et menneske.
– Det er et fryktelig vanskelig sp?rsm?l. Jeg vet ikke om jeg har endret syn underveis. Diskusjonen om fosterets moralske status er ekstremt komplisert.
For som han sa i Aftenposten i 2003: ?Kristen moral utelukker ikke forskning p? befruktede egg.? Og ?Noen mener at menneskeverdet oppst?r ved befruktning. Andre mener det oppst?r senere i svangerskapet n?r fosteret blir besjelet. Bibelen kan ikke gi entydig st?tte til det mest strenge alternativet.?
Et annet tema som har vakt Knut Ruyters interesse, er hvorvidt dagens medisinere har et godt nok innebygget moralsk kompass hvis verden skulle havne p? skr?plan. Her tenker han p? Carl Clauberg, gynekologen som testet ut sv?rt smertefulle steriliseringsmetoder p? kvinnelige, j?diske fanger i Auschwitz.
Da den tyske legen ble l?slatt etter ti ?r i sovjetisk fengsel, s? han frem til ? presentere steriliseringsmetoden sin og f? den vitenskapelige anerkjennelsen han mente han fortjente. Han startet opp sin gynekologiske praksis, men ble gjenkjent av en av de overlevende og ble anmeldt for forbrytelser mot menneskeheten. Ruyter stiller seg sp?rsm?let:
– Hva er det som gj?r at en person kunne gj?re dette med god samvittighet? Han hevdet til sin d?d at hans moralske kompass var i orden.
Ruyter har n? gjort noen ?spede fors?k? p? ? l?re opp nye studenter til ? ha et s? godt moralsk kompass at det ikke endrer seg under nye omstendigheter.
– Etikken kan v?re veldig skj?r. Den er p?virkelig og kan skyves til side. Vi har i dag h?y grad av moral, men det interessante er om etikken er robust under endrete forhold. Det er den ikke. Den er skj?r.
Diskusjonen ble starten p? en forskningsetisk reise til et arkiv i Schleswig, der straffesaken mot den tyske gynekologen oppbevares. Til sommeren skal han delta p? konferansen i Auschwitz, ?Medisin bak piggtr?d?, som er blitt et internasjonalt forum om misbruk av medisinsk kompetanse. Her skal Ruyter holde et innlegg om hvor vanskelig det er ? rettsforf?lge faenskapen.
– Dette handler om hvordan en stat h?ndterer umoral. Det var betydelig motstand mot ? rettsforf?lge Carl Clauberg etter krigen. Allerede som ung mann var Knut Ruyter dypt skeptisk til autoriteter, ogs? de gode autoritetene.
– Jeg var drevet av idealisme. Jeg var kritisk til hvordan den kirkelige og politiske ledelsen forvaltet oppgaven sin og var opptatt av fattigdom og sosial rettferdighet.
Da han var diakon i en sv?r forstadsmenighet i USA, engasjerte han seg for ?Walk for hunger?. Her tok han med seg tankegodset fra det norske velferdssamfunnet med like rettigheter for alle.
– Selv lik behandling i helsevesenet var veldig kontroversielt.
Noen i menigheten kalte ham for kommunistpresten.
– Er du stolt av dette begrepet?
– Absolutt. Det er god merkevare og et fint hedersord! I Tyskland ble jeg kalt for hedningen fordi jeg stilte sp?rsm?l ved overleverte sannheter. Det syntes jeg ogs? var fint. Jeg har alltid v?rt en motstemme, satt sp?rsm?lstegn og utfordret folk.
Etter studieoppholdet i USA ble han pater i fransiskanermenigheten i Oslo. Som kjent m? patere leve i s?libat. Aftenposten lurte den gang p? hva Ruyter tenkte om dette.
?Det er klart at s?libatet er vanskelig, men det er ikke vanskeligere enn ? v?re gift?, svarte han.
– Sa jeg det allerede den gangen? Haha! Svaret er at begge deler er like lett. S?libat er ikke s? vanskelig hvis man velger det frivillig. Alle livsvalg har sine sett av problemer. Men n? har jeg v?rt gift i mer enn tretti ?r. Det har ikke v?rt vanskelig.
Vitenskapsombudet m?tte kj?rligheten sin da han var pater.
– Forholdet startet som et vennskap. Over tid slo det over til – litt banalt sagt – kj?rlighet. Jeg ville ikke gi avkall p? dette. Det var et enkelt valg. Jeg m?tte ta konsekvensen og finne p? noe annet. Jeg hadde ikke blitt d?rligere prest av ? v?re gift, men det var ikke mulig. Da m? man omdirigere livet.
Han bestemte seg for ? legge paterlivet bak seg og finne en ny vei. F?rste stopp var nattevakt p? bensinstasjonen p? Mosseveien ved Bekkelaget.
– Det var en overgangsjobb. Jeg trodde jeg hadde oversikt over alle typer mennesker gjennom paterjobben, men her datt det inn mennesker som jeg aldri hadde m?tt i noe liv f?r. Jeg husker spesielt en fantastisk flott dame, nysminket, vakker og med pelsk?pe. Det var en mann! Jeg fikk god kontakt med hen òg. Dette var livets skole som forsterket respekten og aksepten min for andre varianter enn de vante.
P? slutten av ?ttitallet dukket flaksen opp. Stortinget skulle opprette et Senter for medisinsk etikk. Ruyter fikk stipend.
– Da startet den akademiske karusellen.
– Har du som katolikk noen ganger m?tt fordommer?
– Jeg har aldri m?tt fordommer. Snarere tvert om. Men det ? si at man er religi?s er litt passé for tiden.
Den morsomste reaksjonen han har m?tt, var da barneskolen hans skulle ha gjenforeningsfest etter 25 ?r.
– Da ringte en av de tidligere klassekameratene og sa: ?Jeg har h?rt at du er blitt ‘relli’?s’, men skj?nner at du ikke kommer.? Noe han sa f?r han spurte om jeg ville v?re med, forteller han og ler igjen. Masse.
R?ykte gjorde han òg. Det startet han med p? ungdomsskolen.
– Alle barske gutter r?ykte den gangen. Det var gjerne Teddy, South State eller rullings. Da statsminister Gro Harlem Brundtland kom til NRK for ? holde sin ?rlige nytt?rstale i 1987, skrev Aftenposten at ?Fransiskanerpateren vandret rundt i den brede korridoren midt i Fjernsynshuset p? Marienlyst. Han skilte seg ut i sin brune ordensdrakt og b?d p? en Camel-sigarett. Inger Anne Ribu (red.: Programleder i Dagsrevyen) ga ham en mild og moderlig irettesettelse.?
– Jeg husker ikke akkurat dette, men i ?revis r?ykte jeg sikkert f?rti om dagen.
En arbeidskveld ble han eitrende forbannet p? avhengigheten.
– Jeg jobbet med en artikkel en kveld og gikk tom for r?yk. Da meldte panikken seg. Jeg brukte flere timer p? ? finne en ?pen kiosk og sa til meg selv: ?Dette skal du ikke v?re avhengig av, gutt.? Han sluttet p? dagen.
Foruten hangen etter forgangen r?yk har den frafalne fransiskaneren levd et enkelt liv. Som nygifte bodde de et ?r i Sorgenfrigaten f?r de flyttet til en helt alminnelig blokkleilighet p? Hovseter, vestkantens svar p? barndomstraktene Kalbakken.
– Du kan ikke trekke tr?den med det enkle fransiskanerlivet. Jeg liker ? bo i blokk. Tenk hva du slipper av vedlikehold. Og du beh?ver ikke stelle hagen.
– Til tross for alle konfliktene du skal l?se, sover du godt om nettene?
– Jeg sover alltid godt. Diskusjonene og tvistene p?virker nesten aldri nattes?vnen, men noen ganger v?kner jeg opp med en l?sning.
– Har du aldri behov for ? betro deg til noen?
– Nei, det m?tte v?re Apollon! Haha! Jeg kan sukke og le hjemme, men jeg sier ikke noe om konfliktene til kona. Jeg har l?rt meg ? b?re det jeg f?r i fortrolighet. S?nn sett er dette et enkeltmannsforetak. Jeg har ingen ? betro meg til. Det eneste jeg kan, er ? kveile meg rundt s?ylen p? kontoret, humrer han.