For fire ?r siden stod Alexander Sandtorv frem i lokalavisa Vestnytt og fortalte om den voldsomme mobbingen han ble utsatt for i ungdomsskolen. Medelevene julte ham opp. Han ble stukket med passerspisser og m?tte duknakket ta imot b?de latter og spydigheter. ?Ungdomsskolen var som et sort hull i meg, et m?rke som har fulgt meg inn i voksen?rene.? Som ung voksen gikk han i terapi i mange ?r. Lite visste den skoleflinke og lubne ten?ringen fra ?yriket Sotra utenfor Bergen, at han som voksen ikke bare skulle bli landets fremste popul?rvitenskapelige formidler i kjemi, men selveste rikskjemikeren som alle snakker om og som kronprins Haakon Magnus i h?st ?nsket ? bli kjent med.
Han er i dag f?rsteamanuensis i kjemi ved Universitetet i Oslo. Han tar Apollon imot i sitt bortgjemte og – til akademiker ? v?re – usedvanlig ryddige kontor.
– Velkommen til kommandosentralen p? Kjemisk institutt, ler Alexander Sandtorv.
Det eneste krydderet p? skrivebordet hans er vernebriller, antibac og en kopp med teksten ?Pain is temporary, paper is forever?. I bokhyllen st?r fem, seks fagb?ker. Samt en haug av hans egne b?ker. Dem har han mange av. I l?pet av de siste ?rene har han skrevet ikke mindre enn ti b?ker om kjemi, og da snakker vi om alt fra lettleste, popul?rvitenskapelige kjemib?ker for barn og unge, oppfriskningslitteratur for elever i videreg?ende og l?reb?ker for vaskeekte kjemistudenter. Den ene av dem ble k?ret til ?rets beste l?rebok i 2017.
Selv om kontoret hans ligger bortgjemt i den anonyme, ?stre blokken i den nedslitte Kjemibygningen, i en etasje der ingen streifer forbi ved en tilfeldighet, er Alexander Sandtorv alt annet enn anonym. Han elsker ? formidle til allmennheten og er ukentlig i mange medier.
For noen ?r siden var han p? Lindmo. Han er ofte i TV2. For ikke s? lenge siden ble han med i et av programmene deres om natur og sminke. De ?nsket en skoletime om naturlig sminke for influensere. Slikt takker han ikke nei til.
– Jeg ?nsker ikke bare ? n? de menneskene som naturlig opps?ker den kunnskapen jeg vil formidle. Jeg vil gjerne treffe publikum som ikke vet noe om kjemi. Publikummet mitt er et tverrsnitt av befolkningen, som bakere, fris?rer og uf?retrygdete.
Sandtorv f?r mange tilbakemeldinger fra folk han aldri har m?tt.
– Det gir jobben min mening. Hvis ingen vet hva vi kjemikere holder p? med, blir vi irrelevante i samfunnet. Hvis du sp?r hundre tilfeldige mennesker p? Karl Johan om hva de tenker om kjemi, vil mange av dem svare atombomber, gift, d?d og plast. Folk flest har et negativt syn p? kjemi. Det er et problem for oss kjemikere. Vi har et altfor d?rlig rykte.
– Hva er kjemi for deg?
– Kjemi er mulighetenes vitenskap. Det unike med kjemi er at vi kan skape helt nye stoffer som ikke finnes naturlig p? planeten. Kjemi handler om ? unders?ke hvordan disse stoffene kan brukes til alt fra medisiner mot kreft, moderne drivstoff og til ? lage bittesm? telefoner. Skal vi slutte ? bruke noen stoffer, slik som bensin, m? vi finne frem til noe annet. Hvis vi skal kurere farlige sykdommer, m? vi ha nye legemidler. Det er nettopp dette som er kjemi for meg. Vi trenger kjemi for ? hjelpe mennesker og til ? leve mer i harmoni med naturen.
For ? skape begeistring for kjemi ?nsker Sandtorv at flere kjemikere gjorde som han og ble formidlere for allmennheten.
– Selv om jeg ogs? har andre kollegaer som formidler kjemi, trenger vi flere som systematisk formidler kjemi over lang tid for et bredt publikum. Jeg har naturlig tatt rollen som rikskjemiker. Jeg skulle gjerne hatt med flere. Det er plass til mange av oss. Journalister ringer til meg hele tiden. Jeg fors?ker ofte ? skyve dem over p? kollegaer. Vi m? ha flere synlige kjemikere i Norge.
Timeplanen hans er sprengt.
– Jobben min er veldig hektisk. Formidlingen skjer p? fritiden min. Tiden min strekker ikke til. En uke har bare sju dager.
P? de mest intense dagene har han ikke plass til en eneste spontan avtale.
– I l?pet av en dag kan jeg b?de diskutere forskning, veilede studenter, undervise, v?re i studio, diskutere nyhetssaker med journalister og ha m?ter med forlag.
Det siste kommer godt med. Selv om han allerede har skrevet ti b?ker, har han flere store bokplaner. Han jobber ogs? med den ukentlige spalten i Morgenbladet og blir kontaktet flere ganger i uken av journalister som trenger faglig p?fyll til saker som skal inn i media. Og som om det ikke er nok, er han ogs? mye p? radio og i podcaster – for ? nevne noe.
Da er det godt at Sandtorv har evnen til ? utnytte tiden sin mest mulig effektivt.
– Hvordan rekker du alt?
– Jeg jobber med manus p? reiser. N?r jeg bare har en ledig time til overs, skjer det noe med effektiviteten min. Da presterer jeg p? veldig h?yt niv?. De beste tekstene har jeg skrevet p? flyplasser og p? kafé. Og i sengen.
Ja, du leste riktig! Sandtorv skriver best i sengen.
– Jeg er ofte i manko p? s?vn. Hvis jeg kan velge selv, st?r jeg opp klokka sju. Hvis jeg sover d?rlig, starter jeg dagen litt tidligere. Da st?r jeg gjerne opp mellom fire og fem.
Morgenritualet hans er uansett det samme. Han tar et glass kaldt vann, setter p? kaffetrakteren og spiser yoghurt i sengen, mens han ser p? youtube-filmer, gjerne noe om gaming.
N?r den f?rste kaffekoppen er inntatt, starter han arbeidsdagen. Fortsatt liggende i sengen. Den eneste forskjellen er at han har byttet ut pysjamasen med vanlige kl?r.
– De fleste b?kene er skrevet i sengen. Den ene boken har jeg jobbet med i tre ?r.
Den er nettopp kommet og heter ?Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen?.
– Dette er en vitenskapelig guide til dagen derp?. Her kan du lese om hva bakfylla er, hvorfor vi f?r den, hvordan den virker og om det er sant at ??l og vin blir fin?.
– Tre ?rs arbeid er omsider i boks! Dette er s? g?y! I boken gir jeg svar p? hvordan man kan bruke vitenskapen til ? bli minst mulig bakfull.
– Hvorfor akkurat en slik bok?
– Jeg har v?rt bakfull mange ganger. N?r du ligger der dundrende bakfull og angrer, lurer du p? hvorfor. Det er nettopp det som er s? g?y med det naturvitenskapelige blikket.
Han kommer ogs? ut med en barnebok til v?ren. Det er den f?rste boken i en serie om vitenskapelig galskap. Her skal han fortelle de morsomste og mest absurde historiene om elleville eksperimenter. Yndlingseksperimentet hans er fra 1800-tallet. En kriminell hadde blitt henrettet i Glasgow. Et par professorer og leger la liket p? et bord og koblet det til elektrisk str?m. Da ristet liket og pekte p? folk.
– Dette handler om fakta og naturvitenskap og den deilige, barnslige fascinasjonen for det ekle og makabre.
– S? barn liker dette?
– Barn elsker ekle ting og har en iboende evne til ? la seg fascinere av alt. Jeg skal bruke de ekle tingene til ? l?re barn om kropp og anatomi og f? dem interessert i naturvitenskap, poengterer Sandtorv.
Han liker det lekne.
– Jeg er en tullemann og ingen kjip og t?rr akademiker. Jeg har aldri hatt noe til overs for trang og akademisk kutyme. Det er kjedelig.
Allerede som barn likte han ? eksperimentere.
Nysgjerrigheten min drev meg. Jeg gjorde ?rten millioner eksperimenter i stuen. Det ble mye smell og griseri. Jeg s? p? meg selv som en trollmann med kappe og spiss hatt.
Da han var fem ?r, plukket han tusjer fra hverandre for ? se hvor fargen i blekket kom fra. En annen gang plasserte han mat fra kj?leskapet i en tekanne for ? se hva som skjedde.
– Heksebrygget mugnet. Det var kult. Det ble liv med masse muggsopp.
Det var da han spurte moren sin om de kunne l?ne b?ker p? biblioteket.
– Jeg slukte alt av b?ker. De b?kene jeg leste som barn, har formet meg som voksen.
Dessverre fant han ingen popul?rvitenskapelige b?ker om kjemi. Det er derfor han har skrevet slike b?ker selv.
– Den nysgjerrigheten jeg hadde som barn, vil jeg gjerne gi videre til dagens unge. Dr?mmen min er at barn skal bli inspirert av b?kene mine.
Selv om han eksperimenterte mye som barn, er det likevel helt tilfeldig at han ble kjemiker.
– Jeg kunne liks? godt ha blitt litteraturviter, historiker eller skuespiller. Eller biolog.
Den store planen hans var ? bli lege, men han manglet ett poeng for ? komme inn p? studiet. Han studerte kjemi for ? f? det ene poenget. Faget var s? morsomt at han forkastet medisin og ble v?rende p? kjemi.
For noen ?r siden ble livet enda morsommere. Sandtorv fikk en inderlig trang til ? 澳门葡京手机版app下载e med den legendariske komikeren og programlederen Kristopher Schau for ? formidle kjemi. I all mangel p? beskjedenhet tok Sandtorv kontakt med ham. Da tok det helt av.
– Han hadde ingen episoder om kjemi. Jeg skrev til ham at jeg gjerne ville v?re med om han skulle ha noe om kjemi.
Schau ringte sporenstreks til rikskjemikeren. De fikk s? god kjemi at de etter fem minutter ble ?sjelevenner?. Schau ?nsket ? ta ham med p? en kjemiturné i Norge. Uheldigvis kom koronaen og stengte landet ned. Da ble det en smittefrisikker podcast i stedet. N? m?tes de fast til ny sending hver mandag.
– Jeg elsker ? jobbe med ham. P? papiret har vi ingenting til felles, men i virkeligheten har vi alt til felles. N? har vi ti tusen lyttere i uken. Det er ganske sykt. Jeg f?r n? mange meldinger fra folk som sier at de vil studere kjemi. Det er kult!
En av de store utfordringene hans var ? forklare Kristopher Schau Schr?dingers katt.
– Jeg skj?nner det fortsatt ikke helt selv, ler han og legger til:
– En av utfordringene med ? popularisere vitenskap er at jeg m? dr?vtygge stoffet for at det skal bli lett ford?yelig for publikum. Men det er ikke like lett ? formidle komplisert vitenskap. Virkeligheten er ofte mer innfl?kt enn vi liker ? tro. Noen bruker hele karrieren til ? forst? ett enkelt fenomen. Det er derfor viktig ? formidle de uforst?elige konseptene i vitenskapen, slik som fenomenet bak Schr?dingers katt.
– Og hva er n? dette?
– Jeg liker ? utfordre meg selv. Jeg kan forklare det, men vet likevel ikke om jeg har skj?nt det. Schr?dingers katt handler om en katt i en boks. Der er det et radioaktivt atom. Sannsynligheten er like stor for at atomet sender ut radioaktiv str?ling som at det ikke gj?r det. En geigerteller m?ler str?lingen. Geigertelleren er koblet til en hammer som igjen er koblet til cyanid. Og inne i boksen er det en katt. Vi observerer kassen utenifra. Vi kan ikke se katten og kan aldri vite om katten er d?d eller ei. Det er nettopp dette som skal illustrere sannsynlighetene i kvantemekanikk. Sannsynligheten for at katten er d?d eller levende, vil v?re like stor.
Han samler n? sammen tekster om Schr?dingers katt og Hamlet.
– Schr?dingers katt handler om ? v?re eller ikke v?re. Hamlet handler om det samme. Jeg tar n? to ting fra helt forskjellige verdener og kobler dem sammen. Jeg vil sy sammen et kvantemekanisk paradoks og et av litteraturhistoriens ud?delige skuespill. Men jeg har enn? ikke klart ? lande dette.
Livet i barndommen ble ogs? et v?re eller ikke v?re.
– Barndommen min var vanskelig. Jeg ble mobbet hardt i ungdomsskolen.
Skoletiden var s? krevende at han var langt nede og gikk i terapi i mange ?r.
– Jeg har fortsatt s?re ting i meg. De vil v?re der for alltid.
For fire ?r siden tok NRK kontakt. De ville lage en podcast om mobbingen.
– Dette er en av de f? gangene i livet mitt at jeg fikk litt panikk. Det er vanskelig ? dele noe personlig. Slikt gj?r noe med rollen min som akademiker. Vi brukte et ?r p? ? spille inn podcasten,
Han ville trekke seg mange ganger, men valgte ? st? l?pet ut. Den dagen podcasten ble publisert, fikk han enormt mange henvendelser.
– Det ? bruke de vonde, traumatiske tingene var viktigere for meg enn jeg hadde trodd. Mange professorer kom til meg og fortalte at de ogs? var blitt mobbet i barndommen. De sier: ?Jeg h?rer av din historie at jeg ikke var alene?. Jeg ble r?rt. Jeg hadde ikke innsett at dette skulle skje. Podcasten inspirerte meg til ? v?re mer ?pen.
Alle nye studenter pleier ? google foreleserne sine. Studentene til Sandtorv er intet unntak.
– Det dukker mye opp om meg p? google-s?k. I begynnelsen av semesterstart sier studentene ingenting, men etter hvert takker de meg for at jeg er ?pen.
P? slutten av hver undervisningsuke setter Sandtorv av ti minutter for ? snakke om andre ting enn kjemi.
– N?r studentene kommer inn i en akademisk institusjon med ?skumle? og veldig faglig sterke professorer, prater jeg om noe jeg bryr meg om, slik som mental helse, ensomhet og usynlighet. En gang kritiserte jeg studentene for at de ikke sa hei til meg i gangen. Da fikk jeg mange hei etterp?! Det er viktig at vi ikke umenneskeliggj?r personene rundt oss. Det er viktig at vi viser det menneskelige i oss.
For noen ?r siden stod han atter en gang frem. Denne gang som skeiv realist.
– Jeg har alltid visst at jeg var homo, men jeg tenkte at det var noe privat og at legningen min ikke hadde noe ? si p? jobb. Men s? slo det meg: Ingen var som meg. Alle professorene var heterofile, hvite menn og kvinner. Kanskje noen av dem var skeive privat? Ingen sa noe stygt til meg, men jeg savnet noen skeive ? se opp til.
Han stod frem som skeiv i et innlegg i Morgenbladet.
– Det finnes like mange skeive som heterofile mennesker. Men det er sjeldent ? h?re om skeive akademikere. Det var verre ? st? frem med mobbingen enn som skeiv. Mange satte pris p? at jeg stod frem. Jeg har bare f?tt positiv respons. Og det beste med ? v?re ?pen, er at mange er ?pne tilbake.
Likevel h?per han p? en st?rre dominoeffekt. Han synes ikke universitetets deltakelse i det ?rlige Pride-opptoget er nok.
– Akademiet er stramt og rigid, med faglige roller. Vi m? inspirere til mer ?penhet i sektoren og at vi alle har ulikt syn og ulik bakgrunn.
Samtidig er Sandtorv sv?rt opptatt av humor.
– Jeg er ikke komfortabel med stramme roller, men den m?rke humoren og galgenhumoren min er ikke alltid passende p? jobb. Det tar jeg privat. Jeg ler mye og finner alltid p? noe morsomt rundt meg.
– Hva gj?r du om ti ?r?
– Det har jeg selv tenkt p? mange ganger den siste tiden. Jeg er i tenkeboksen. Det er sunt. Der fikk du et politikersvar!
Men noe har han likevel tenkt. Han vil gjerne gj?re mer enn ? skrive sakprosab?ker.
– Jeg skriver mye dikt til eget bruk. Og jeg har en del romaner inni meg som jeg gjerne skulle ha skrevet. Jeg vil gjerne skrive mer skj?nnlitteratur. Men selv om jeg skriver fryktelig mye, har jeg ikke overskudd til ? skrive romaner akkurat n?.
For fire ?r siden skrev han sin f?rste roman. Fantasy-romanen hans het Profetien om Laura. Inspirasjonen er hentet fra hans egen oppvekst.
– Det er det m?rkeste som noen gang er utgitt mellom to permer. Manuskriptet ble refusert ?tte ganger, f?r han ble oppdaget av et lite Bergensforlag.
– Det var fryktelig hardt ? komme igjennom n?l?yet og f? den utgitt. Den gang m?tte jeg kjempe hardt for ? bevise noe. Barrieren var h?y. Da g?r bransjen glipp av nye stemmer.
N? er stemningen snudd. N? er det forlagene som jakter p? ham.
For to ?r siden ble Sandtorv valgt inn i akademiet for yngre forskere, den vitale ungdomskilden til det ?rverdige norske videnskapsakademiet. Den ungdommelige eliteforeningen jobber med alt fra politikk til formidling.
– Dette er inspirerende. Alle er unge. Det er deilig. Gjennomsnittsalderen p? universitetet er ganske h?y. Jeg f?ler meg blant likesinnete og har attp?til v?rt p? Stortinget. De lytter til oss. Tenk ? f? lov til ? snakke med politikere p? Stortinget!
Rett f?r jul ble Sandtorv invitert av kronprins Haakon Magnus til ? holde et fritt valgt foredrag p? Slottets Sikt-konferanse for landets ledende personer mellom 20 og 40 ?r.
– Da Slottet ringte, tenkte jeg det bare var tull. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje meg. Slottet sa at de hadde fulgt meg en stund. De ga meg frie t?yler til ? snakke om det jeg ville. S? livet mitt er g?y. Det er et stort privilegium at folk legger merke til det jeg gj?r. Jeg er s? smigret at det halve kunne v?re nok.
Sandtorv har v?rt igjennom det han kaller en stor ?klassereise?.
– Jeg er den eneste i familien min med utdanning. Jeg hadde langt d?rligere kort enn det som synes p? overflaten. Mamma er vaskehjelp. Hun fikk meg da hun var veldig ung. Hun var bare 17-18 ?r. Hun har v?rt mor hele livet og er veldig stolt av meg. Det er takket v?re muligheten for gratis utdannelse at jeg har klart denne klassereisen. Det er jeg evig takknemlig for i dag.