– Vi sitter jo st?tt og klager over kj?rester og kolleger. Vi syter hvis vi mener oss utsatt for en urett, eller er blitt feite, eller det er noen vi har lyst til ? drepe, sier Ole Jacob Madsen.
Kompisene er en ventil.
– Det kan v?re forn?yelig – et slags hat som f?r uttrykk i kontrollerte former.
Hva har han ? klage p?, akademikeren med professorstilling, kone og tre barn og fri tilgang til ? p?se ut meningene sine i landets st?rste aviser?
– Det er sm?ting. Hvis det ?pnes en ny kasse p? Rema og personen bak meg i k?en plutselig smetter forbi.
– Hva tenker du om dem?
– De er d?rlige mennesker, de har lav moral, og de oppf?rer seg som barbarer, ler Madsen.
Han skrev det han kaller en d?rlig skjult s?knad i Morgenbladet om ? bli med i kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens nye mannsutvalg. I teksten legger Madsen ut om mannlige rollemodeller og fedre i dag.
Statsr?den kan ikke ha tatt hintet.
– Utvalget ble kjendistungt og forskerfattig. Du har han fyren fra tv-programmet ?Sofa? (Adam Schj?lberg, journ. anm.) og broren til Odd Nordstoga (g?rdbruker og musiker Aasmund). Det er lett ? latterliggj?re.
– Det var flaut ? ha med jenter hjem.
Det ble tidlig tydelig at han m?tte ta en annen rute gjennom livet enn sin egen mannlige rollemodell.
– Jeg gjemte meg p? kontoret da det ble for br?kete p? verkstedet faren min drev.
Han trivdes bedre p? skolen.
– Der fant jeg en barnslig motivasjon i ? v?re f?rst med ? si det riktige svaret.
Det kunne ikke vare.
– Jeg fikk en knekk, og ble det som p? den tiden ble kalt skolelei.
I dag heter noe lignende skolevegring, et fenomen i vekst som Madsen i v?r skrev bok om sammen med Gaute Brochmann.
– P? ungdomsskolen var jeg ikke lenger tilfredsstilt av ? ha det riktige svaret. Jeg spurte hvorfor jeg skulle l?re dette her. Mattel?reren spurte p? et tidspunkt om jeg var klinisk deprimert.
Det var ikke noe stort oppgj?r, medgir Madsen.
– Vi stirret stort sett ut av vinduet og parodierte lektorene.
Det ble ikke noe bedre da han gikk for presten.
– Han snakket om kristendommens fortreffelighet. Hvorfor ikke islam. Han kunne jo like gjerne v?rt f?dt i Islamabad.
Folk holdt seg for nesa da lukta fra Madsens hjemby la seg over datidens ?stfold og Akershus.
– De spurte om det virkelig var sant at jeg var fra Moss, der hvor det luktet s? j?vlig.
Han identifiserte seg som arbeidergutt.
– Jeg s? bare r?yken fra papirfabrikken, og hadde ikke noen idé om hva et universitet var.
Han savner klassebevisstheten.
– Hvis jeg sier klasse til studentene mine i dag, tror de at jeg snakker om dem de sitter i seminarrommet sammen med. Men det er fortsatt relevant. For eksempel henger klasse sammen med sannsynligheten for ? f? en psykisk lidelse.
Den klassebevisste arbeidergutten skjerpet seg p? videreg?ende, selv om mattetimene fortsatt var deprimerende.
– Men jeg fattet interesse for sosialkunnskap, og var opptatt av etiske dilemmaer, som av en eller annen grunn l? til faget kristendom, som det het den gangen.
Som mange usikre, unge menn fant han fram til forfatterne Sartre, Camus, Bj?rneboe og Dostojevskij. Og, litt mer originalt – den britiske filosofen og logikeren Bertrand Russell.
– Det er ikke noe h?yverdig i den introvertes dyrking av ulykken, l?rte jeg av Russell.
Med jentene var det s? som s?.
– Det var flaut ? ha med jenter hjem. Jeg hadde en kj?reste i skjul, men det var p? barneskolen. Etter det hadde jeg ikke noe kj?reste f?r starten av 20-?rene. Jeg satt hjemme og h?rte p? The Cure og leste ?Sangen om den r?de rubin?.
– Jeg s? bare r?yken fra papirfabrikken, og hadde ikke noen idé om hva et universitet var.
Etter videreg?ende fikk han det for seg at han passet inn p? Forsvarets befalsskole.
– Kanskje jeg hadde d?rlig selvinnsikt. Det gikk ikke s? bra.
Det var mye regelrytteri i aspirantperioden.
– Jeg tenkte at vi ville f? trening i ledelse og psykologi. Men det mest intellektuelle var noen dilemmaer som ? se for seg et cruiseskip med s? og s? mange livb?ter – hvem skal du redde? Det gikk mest i inspeksjoner og i ? komme seg p? oppstilling.
Han holdt i fire uker. S? m?tte han til vanlig f?rstegangstjeneste i marinen.
– Vi var 14 menige og 10 befal p? fart?yet. Vi ble en sammensveiset gjeng.
Der traff han en marinejeger fra Flor?.
– Den mest macho mannen jeg har m?tt. Vi fikk et veldig godt forhold. Det er tilfredsstillende ? kunne komme godt overens med ulike mennesker.
Han kjenner igjen typen fra enkelte av dagens selvhjelpsb?ker.
– Der har det dukket opp en egen milit?r undersjanger.
I et intervju p? 澳门葡京手机版app下载.no kalte han en av dagens mest popul?re selvhjelpsguruer ?det skallede dollargliset?.
– Vi kan visst oppn? alt gjennom viljestyrke. De allierer seg med forskning ogs?, men det blir litt for enkelt alt sammen.
I dimmepapirene sto det at Madsen ?har et behagelig vesen?.
– Det var muligens en fin m?te ? si at jeg var lat p?. Men jeg satte pris p? det.
– Det var muligens en fin m?te ? si at jeg var lat p?.
Selv om venner kan beskrive ham som ganske h?pl?s sosialt, var det blant annet mennesket og dets omgangsformer som fenget da han s?kte seg til universitetet.
– Mamma og pappa lurte da jeg sa jeg ville studere psykologi og filosofi. I den grad arbeiderklassen er opptatt av h?yere utdanning, er det at det skal lede fram til noe, som ingeni?r.
Filmen ?The Matrix? kom det ?ret han begynte som student, og alle unge menn funderte p? om de ville svelget den r?de eller den bl? pillen hvis de var Keanu Reeves.
– Jeg startet i den analytiske filosofien med sp?rsm?l som ?hvordan kan vi vite at vi ikke lever i en tank?? og ?fins fri vilje??.
Siden ble han ?skadet av postmodernismen? under studiene i Bergen.
– Jeg driver med samtidsdiagnostikk og har en idé om at popul?ruttrykk er tendens og tankestr?mmer som sier noe om verden i dag.
Han bruker eksempler fra filmer (?Gudfaren?), tv-serier (?Sopranos?) og litteratur (?Hedda Gabler?) for ? underbygge poengene sine.
– Det er et eklektisk ideal om ? blande h?yt og lavt. Jeg er privilegert som har mulighet til ? ta inn ulike perspektiver.
Madsens gren av psykologien – hans fulle tittel er professor i kultur- og samfunnspsykologi – n?r likevel ikke helt opp i hierarkiet.
– N?r det feires med sjampanje p? instituttet, er det fordi noen har landet et EU-prosjekt med store forskningsmidler innen nevropsykologien, ikke fordi noen har skrevet en bok rettet mot allmennheten.
P? personlighetstesten ?Big Five?, kjent fra radioprogrammet ?S?nn er du? med Harald Eia og Nils Brenna, kommer Madsen ut som tydelig introvert.
– Introverte liker ? tenke f?r vi snakker. Ekstroverte snakker for ? tenke.
Starten p? den andre samtalen som ligger bak dette portrettet, handlet om hvor mye han hadde utlevert seg selv i f?rste runde.
– Det er en slags fylleangst. Jeg sp?r meg selv om jeg har v?rt for frittalende.
– Hva syns du s? langt?
– S?nn passe, men siden f?rste runde var for noen dager siden, har den verste angsten lagt seg.
If?lge hans egen hjemmeside svarer Madsen p? ?samtidens store sp?rsm?l? i ?foredrag fylt av aha-opplevelser og ny l?ring i dag!?
– Den er litt flau, den nettsiden, smiler Madsen.
– Jeg ble kontaktet av et agentbyr? som ville ha meg i sin pool av foredragsholdere. Jeg har v?rt p? nippet til ? trekke meg flere ganger, men enn s? lenge er jeg medskyldig i det.
Madsen har de siste ?rene tatt p? seg rollen som refser av psykologifaget. En av p?standene i boka ?Den terapeutiske kultur? er at psykologien er blitt v?r tids religion, der vi s?ker svar p? livets store sp?rsm?l.
Madsen insisterer fortsatt p? at presten like gjerne kunne v?rt f?dt i Islamabad.
– Det er ikke alltid psykologien har svaret, sier Madsen og siterer den amerikanske lingvisten og filosofen Noam Chomsky p? at han venter forgjeves p? at en av psykologene skal innse grensene for hva de kan.
– Psykologer har ikke selvinnsikt, fortsetter Madsen.
Han er blitt en femtekolonnist i standen.
– Det er ikke alltid like komfortabelt. Men jeg ser p? det som en akademisk plikt ? kritisere mitt eget fagfelt.
Det har gjort ham passe upopul?r.
– Et par ganger har jeg opplevd at folk trekker h?nda tilbake og sier ?Madsen!??, som om de har m?tt djevelen, n?r jeg forteller hvem jeg er. Jeg starter p? minussiden, men kompenserer ved ? v?re ekstra hyggelig og mild, sier Madsen, som understreker at han egentlig ikke har s? mye ? klage over.
– Som regel f?r jeg klapp p? skuldra. Det virker som de er stolte over at noen de vet hvem er, har v?rt i avisa.
Han trives uansett p? utsiden.
– Jeg har aldri v?rt medlem av noe organisasjon, har en inngrodd motvilje mot ? stole p? slagord og liker ikke tanken p? ? stille meg bak et politisk program.
Det er fordummende mot den kritiske tanken, mener Madsen.
– Jeg har aldri g?tt i et demonstrasjonstog eller v?rt p? en markering, det n?rmeste er vel 17. mai-tog.
Hvis han skulle v?rt medlem av et politisk parti, ville det mest sannsynlig v?rt Milj?partiet De Gr?nne.
– Men jeg heller ikke n?dvendigvis mot MDG heller. Det beste med dem er at de har f?tt styringspartiene til ? forholde seg til klimakrisen.
MDG har st?rst oppslutning blant intellektuelle i byene.
– Her hjemme oppfattes det som et livsfjernt parti som bare snakker om at Moss skal bli sykkelby, sier Madsen og forteller at en stortingsrepresentant fra ?stfold bekymret seg for ?kosorg blant mossinger.
– Jeg er ganske sikker p? at du kunne spurt tusen p? gata i Moss uten at én av dem ville finne p? ? si at de lider av ?kosorg.
Mossingens metode beskrives som ? irritere seg over et fenomen i samtiden, og skrive bok om det. Hvis han m?ter motforestillinger, trekker Madsen p? skuldrene, sier ?sikkert? og skriver videre.
Siden han selv ble pappa, har det handlet mest om barn og unge.
– Jeg sa til datteren min at hun hadde kul genser. ?Pappa, jenter er fine, det er gutter som er kule?. Det er tross alt mer n?del?st ? skulle v?re fin, kul er en romsligere st?rrelse.
B?kene ?Generasjon prestasjon?, ?Livsmestring p? timeplanen? og ?Skolevegringsmysteriet? kom i l?pet av fire ?r.
Noe av drivkraften er ?et voldsomt konkurranseinstinkt?.
P? ferie i Legoland med familien kan Madsen bruke hundrevis av kroner p? ? f? alle ballene i b?tta s? han kan vinne den store kosebamsen, tilsynelatende blind for at han ved ? ?sl? systemet? blir et lett offer for kapitalismens psykologiske lek med konsumentene.
– Problemet er snarere at folk blir for m?teholdne og kun bruker penger p? ett eller to tilfeldige kast. Jeg er derimot langt mer risikovillig, kan dermed ha en mer metodisk tiln?rming helt til jeg vinner premien.
Forfatteren bak boka ?Generasjon prestasjon? l?fter vekter p? senteret ?Optimal Prestasjon? i Moss.
– Jeg m?ter meg selv i d?ra. Det f?les som en klisjé og minner om f?rti?rskrise.
Han kan dog spille alle akademikeres rasjonaliseringskort.
– Det er et interessant univers ? observere. Treningssenteret er et felleskap der alle kan v?re med. Det er ingen speil i tr?d med CrossFit-filosofien.
Fysisk aktivitet er et godt alternativ til ? syte og klage.
– Hvis det er noe jeg ikke f?r til p? hjemmekontoret, eller st?r i en konflikt, da hjelper det ? trene. Selv om det er noe jeg ikke fikk til, fikk jeg i hvert fall tatt denne treningsturen, sier Madsen og tenker seg om:
– Det er s? kjedelig ? v?re helsemoralist. Men da f?ler jeg meg mer p? plass etterp?.
? passe inn p? Optimal Prestasjon — OP blant de innvidde — gir samme tilfredsstillelse som ? bli godtatt av macho-offiseren fra Flor? for snart et kvart ?rhundre siden.
– ? kunne ferdes mellom treningssenteret i Moss og h?yere samfunnslag, det vitner jo om et visst repertoar? Oi, det h?rtes pomp?st ut, smiler Madsen beskjemmet.