– Velkommen til Det norske instituttet i Roma. Her har vi byens aller vakreste utsikt, sier Kristin B. Aavitsland og sl?r ut med armene s? de peker mot Forum Romanum, Colosseum og Kapitol i ett eneste sveip.
– Jeg g?r ofte hit til terrassen for ? minne meg selv p? hvor jeg er n?r jeg sitter p? kontoret og fors?ker ? holde tritt med innboksen.
Hun skjemter ikke. Utsikten kan ta pusten fra en. Bakenfor de historiske palassene og monumentene kan vi i det fjerne skimte Albaner-fjellene gjennom storbyens disige sl?r.
– Roma er en ufattelig stimulerende by ? bo i – det er helt overveldende.
Hver dag g?r Aavitsland de f? hundre meterne fra leiligheten sin til instituttet, begge sentralt plassert p? den h?yden romerne kaller Gianicolo. Her passerer instituttdirekt?ren stedet der Garibaldis soldater sto opp mot franske styrker under kampen for samlingen av Italia p? slutten av 1840-tallet. Pave Urban IIIs bymur fra 1600-tallet snor seg gjennom brosteinsgatene.
– Det er inspirerende – og en kilde til ydmykhet. Den historiske dybden er en kontinuerlig p?minnelse om at v?re korte liv inng?r i en lengre fortelling, i en st?rre sammenheng.
Vi er p? bes?k mot slutten av Covid 19s regjeringstid i Romas historie, og munnbindene er i ferd med ? falle.
Direkt?r og kunsthistoriker Aavitsland doserer til en liten gruppe nordmenn foran kirken Santa Maria in Trastevere.
– Mosaikken i denne kirken forestiller jomfru Maria p? himmelens trone sammen med sin s?nn, innleder Aavitsland.
Naturligvis skulle vi v?rt p? innsiden og opplevd mosaikken med selvsyn, men i kirkene er det fortsatt maskep?bud. Det har ikke alle i f?lget v?rt f?tt med seg. Vi blir drevet ut av kirken av en, sett med norske ?yne, i overkant ivrig kirketjener.
Direkt?ren ser seg n?dt til ? ta forelesningen ved kirkens ?stvegg. Det gj?r ikke noe at vi da st?r p? en av byens aller vakreste piazzaer.
– Mosaikken er uendelig rik p? teologisk og kirkepolitisk mening, det er faktisk lag p? lag – en slags kosmisk visjon som foregir ? favne de st?rste ting, forholdet mellom Gud og mennesker, tid og evighet, men som ogs? ser ut til ? ha en helt lokal dimensjon, knyttet til akkurat dette stedet og akkurat denne kirken, fortsetter Aavitsland.
If?lge kirkefaderen Hieronymus piplet det her olje opp av bakken i ?r 38 f?r v?r tidsregning. Et sikkert tegn p? at Messias skulle komme. Det var ikke noen tvil om at stedet var hellig og at en kirke m?tte reises her.
– N?r vi ser n?yere p? hvordan Maria er avbildet, ser vi at hun er praktfullt kledt i gull og perler som en bysantinsk keiserinne, fortsetter Aavitsland og gir snart ordet videre til postdoktor Chris Siwicki som skal fortelle om enda fjernere tider, da bydelen Trastevere bare var omr?det p? den andre siden – trans – av elva Tiber, eller Tevere p? folkemunne.
– Jeg skal holde det veldig kort, dere er kanskje litt slitne i f?ttene allerede? innleder han med et subtilt hint til sjefen om at det kanskje ble litt for mye snakk om helgenbilder n? nettopp.
– I Roma er det meste p? feil sted. De gamle bygningene ble revet og brukt igjen i hus, palasser og kirker. Her ser vi inskripsjoner fra tidlige kristne gravmonumenter, mens s?ylene egentlig er fra et badeanlegg bygget av keiser Caracalla, sier Siwicki og har sine ord om ? holde det kort i behold.
Jeg har universitetets kuleste jobb, jeg har jo det.
P? vei videre tar tr?tte f?tter oss forbi en restaurant som har rykte p? seg for ? v?re mafiaens favoritt.
– Dere m? pr?ve de romerske artisjokkene n? som det er sesong for det, sier Aavitsland.
– Be om carciofi, den er tilberedt enten alla romana eller alla giudea – alts? i j?disk stil. Den siste er fritert, mens den romerske er kokt og helt m?r. Begge deler er aldeles fantastisk.
Da Aavitsland i fjor ble direttrice for Det norske institutt, n?dde et snart 40 ?r gammelt kj?rlighetsforhold til Roma og den lille, norske festningen p? Gianicolo-h?yden sitt forel?pige h?ydepunkt.
– Jeg kom hit f?rste gang som atten?rig elev p? latinlinja ved Oslo katedralskole. Vi var h?ye p? p?ra, og s? oss selv som blomsten av Norges ungdom.
De vordende latinerne ble invitert til en mottakelse p? instituttets takterrasse.
– Det fins de som hevder at jeg allerede den gangen sa ?her skal jeg jobbe en dag?. Men det tror jeg ikke – eller det vet jeg ikke.
Hun fester ikke lit til de store fortellingene som sammenfatter alt og gir fullstendig mening i ettertid.
Som den om at hennes kj?re Roma ble grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus. Slik historikeren Livius fortalte historien – som i dag for ?vrig regnes som ren myte – ble Romulus i ettertid tillagt de dydene romerne i imperietiden s? p? som s?rlig romerske – krigersk, besluttsom og klok.
Aavitslands klassekamerater var kanskje ikke noe bedre enn den store historiker Livius?
– Vi lager fortellinger. Det er lett ? tenke at det g?r en linje fra da til n?, og at det derfor ikke er noe merkelig at jeg sitter her i dag. Det er ikke sikkert det er s?nn, sier kunsthistorikeren med en kritisk holdning som viser at faget tross alt har utviklet seg siden Livius’ tid.
Vi merker likevel at det er noe i Aavitsland som tror p? denne beretningen om skapelsen av en instituttdirekt?r.
– Jeg ble helt betatt av den utrolige rikdommen av historie og kulturarv. Det er lett ? si i ettertid, men jeg tror helt klart klasseturen p? videreg?ende var bestemmende for framtiden min.
Uansett er og blir Roma et uoppl?selig, episk element i Aavitslands liv.
– Jeg har v?rt her s? mye, i s? mange perioder, skrevet mellomfagsoppgave, hovedoppgave og doktorgradsavhandling i Roma, bodd og jobbet i byen i mange ?r. Jeg er jo en gammel dame, koketterer Aavitsland, som med sine snaut 55 runder rundt sola ikke imponerer s? mange i denne historiske byen.
Jeg er katolikk og har alltid v?rt det, akkurat som jeg alltid har v?rt norsk og alltid har v?rt kvinne.
– Jeg er kunsthistoriker med italiensk og romersk kunsthistorie som fagfelt. I lange perioder har det ? arbeide med faget mitt v?rt ensbetydende med ? jobbe og bo i Roma, sier Aavitsland, som en gjenklang av Goethes ?bare i Roma er det mulig ? forst? Roma?.
Vi forst?r at det har noe ? si ? v?re n?r kilden. Alt rundt oss b?rer historien i seg – det er gammelt og originalt. Eller er det virkelig det?
– Det er en redigert virkelighet. Roma er egentlig en 1900-tallsby. Ikke fordi flertallet av bygningene, torgene og kirkene er det. Men fordi vi fortsatt er n?dt til ? se den gjennom 1900-tallets briller.
Disse brillene satt lenge p? nesa til det forrige ?rhundres mest beryktede italiener, Benito Mussolini.
– Mussolini ville viske vekk alt som l? mellom storhetstiden i det romerske imperiet og ham selv. Han bestemte hva som skulle l?ftes fram, hvilke bygninger som skulle restaureres og p? hvilken m?te. For eksempel er middelalderkirkene i dag helt ribbet for barokke tillegg.
Vi ser en kuratert og frisert fortid, og dessuten en by der store deler av sentrum er et slags arkeologisk friluftsmuseum uten urbant liv.
– Omr?det rundt Colosseum og keiserforaene er d?dt som bydel. Det historiske sentrum er ogs? en hermetisert by der knapt noe nytt bygges. I et historisk perspektiv er det uvanlig – Roma er jo nettopp lag p? lag med historie, men v?r samtid setter f? spor.
Brosteinsgatene f?rer oss til et av husene til den herostratiske Il Duce. Villa Sciarra ligger like nedenfor instituttet p? Gianicolo-h?yden, og ble if?lge plaketten p? veggen donert av den amerikanske rikmannsdatteren Henriette Wurts Tower til Mussolini, som ??nsket den frie hagen til folket i Roma (...)? – en m?te ? ordlegge seg p? som gj?r at vi mistenker at donasjonen kanskje ikke var helt frivillig.
Det er riktignok ikke spor igjen av at det var nettopp Mussolini som var mottaker av villaen og parken rundt. Navnet og tittelen er hugget vekk fra steintavlen p? villaens fasade. Diktatoren falt for sitt eget grep – han ble visket ut av historien.
Perioden som Mussolini s?rlig ville slette fra den kollektive erindringen, er tilfeldigvis Aavitslands hjertebarn: middelalderen.
– Hvorfor forelske seg i middelalderen i en by som, med fare for ? gi Mussolini rett, hadde sin storhetstid ?rhundrer tidligere?
– Det var helt tilfeldig. Som student oppdaget jeg et lite oppslag p? en tavle p? Blindern om et emne om middelalderkirker i Roma. Da var l?pet kj?rt.
Fra det ?yeblikket dreide det akademiske livet hennes seg rundt de kristnes gudshus. Men overgangen fra Blindern til det internasjonale milj?et i Roma ble t?ff.
– Jeg var den eneste studenten som tok akkurat det faget her ved instituttet. Da jeg kom hit, fikk jeg et stort pensum p? spr?k jeg enten ikke kunne eller bare kunne litt av. Jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg skulle gj?re dette p? en seri?s m?te, m?tte jeg l?re flere spr?k.
Da var det bare ? krumme nakken.
– Jeg er ikke s? flink i spr?k. Jeg snakker de tre vi bruker her p? instituttet – norsk, italiensk og engelsk, i tillegg til tysk og fransk.
Det er ikke kokettering denne gangen. Mest av alt sier det noe om spr?kstyrken i det internasjonale forskermilj?et Aavitsland daglig omg?s ved instituttet.
Som norsk student og senere forsker ved instituttet var Aavitsland med p? ? oppfylle en 100 ?r gammel dr?m. Det var Ingvald Undset, far til nobelprisvinner Sigrid, som allerede p? 1880-tallet fikk ideen til en ?(...) nordisk skole, noget i lighet med den franske, ikke blot for klassiske filologer og ark?ologer, men ogsaa for historikere, kunst- og kulturforskere.?
Det skulle imidlertid g? nesten 80 ?r fra ideens unnfangelse til Det norske institutt i Roma s? dagens lys h?sten 1958. Da var det den norske arkeologen Hans Peter L?Orange som klarte ? gjennomf?re Undsets, og sin egen, visjon.
Med den nysl?tte kong Olav som instituttets h?ye beskytter, flyttet det nystartede instituttet inn i en leilighet i Corso Vittorio Emanuele og fire ?r seinere til sitt endelige tilholdssted p? Gianicolo-h?yden, der vi sitter i dag.
At Norge skulle ha et forskningsinstitutt i Roma, gir utmerket mening for alle som kjenner Norges forhold til byen gjennom ?rhundrer. Og aldri har Roma v?rt mer ?norsk? enn i middelalderen.
– I Bergen ble det funnet en runepinne der det st?r ?Roma caput mundi?, Roma er verdens hode. Jeg tror det er god grunn til ? si at Roma sto sterkere i nordboernes bevissthet i middelalderen.
Et eksempel er den islandske abbeden Nikolas Bergsson skriftlige veiviser – lei?arvísir – fra midten av 1100-tallet for hvordan en kunne reise fra Island til Roma og videre til Jerusalem.
– Det startet med en seilas til Norge, s? videre til Danmark, nedover kontinentet og over Alpene til Italia og Roma. Der ble de anbefalt ? bes?ke kirkene og ? se de viktige relikviene. Deretter skulle de reise videre til Jerusalem.
Vi kan av og til h?re det som en spissformulering, men Aavitsland tror den har mye for seg:
– Norge har aldri v?rt s? integrert i Europa som i h?ymiddelalderen. V?rt land inngikk jo i det katolske samfunnet, med Roma som midtpunkt. I dag har vi valgt ? st? p? utsiden av det europeiske fellesskapet.
Selv om hun ogs? har arbeidet med nordisk middelalder, er Roma alltid med i Aavitslands forst?else av historien og kulturen.
– Nordisk middelalder holdes stadig opp mot England og Nord-Europa. Selv har jeg alltid hatt Roma som et slags premiss ogs? i forskningen p? Norden. Jeg tenker at det er umulig ? forst? norsk middelalder uten ? ta det kirkelige med i betraktningen, og det betyr jo Roma.
Roma setter ting i perspektiv – fra det latinske per – ‘gjennom’ – og specere – ‘se’. Aavitsland ser verden gjennom Roma.
Det gir ogs? et annet blikk p? tiden vi selv lever i.
– Vi er ufattelig samtidssj?vinistiske, sier Aavitsland med et nyord som peker p? noe eiendommelig ved dagens menneske.
– Folk i dag tror at de som levde tidligere, var mye dummere enn dem selv. Det er en veldig hovmodig innstilling.
Hun mener dagens mennesker m? se litt p? seg selv.
– Vi har ingen grunn til ? tenke at vi er noe bedre eller mer intelligente enn folk i tidligere tider. Vi har mer avansert teknologi, ja vel, men det er jo ikke vi som har funnet p? den. Vi st?r p? kjempers skuldre.
Denne ber?mte metaforen kommer ogs? fra middelalderen.
– Bildet gir uttrykk for en annen og mer ydmyk forst?else av ens egen plass i historien.
Aavitsland har en h?ne ? plukke med renessansehumanistene, ogs? de fra Italia, vel ? merke ikke fra middelalderen.
– Det var de som begynte ? baktale tiden etter klassisk tid, og fant p? begrepet middelalder. Det er negativt ladet i utgangspunktet, en mellomtid som ikke er viktig i seg selv.
Direkt?ren har stundom tatt p? seg rollen i norsk offentlighet som den som modererer bildet av middelalderen, s?rlig kirkens rolle i ?den m?rke tiden?, i leserinnlegg i avisene.
– Vi har lett for ? tenke at fortiden er irrelevant p? annet vis enn som turistattraksjon og underholdning. Men ? studere historien er egentlig en utrolig kilde til innsikt.
Roma kunne muligens v?rt beskrevet som hennes andre hjem. Men i Aavitslands tilfelle er det ikke ?penbart. Det er kanskje den mindre billedskj?nne hjembyen Oslo som spiller den rollen i livet hennes.
– Men vi har et ganske fint hus i Oslo, sier Aavitsland beskjedent.
P?tatt beskjedent ville vi kanskje sagt, var det ikke for at akkurat her gir det en slags mening ? beskrive den arkitekttegnede sekstitallsvillaen i hjembyen som ?ganske fin?.
I Norge er det flott nok til ? f? oppslag i avisene.
– NTB lagde en sak om huset og oss, den ble spredt landet rundt. I en av avisene var det et stort bilde av meg under tittelen ?Pent brukt fra 60-tallet?, ler Aavitsland.
– Jeg er jo ogs? fra 60-tallet.
I huset som if?lge direkt?ren inneholder ?mye gamle greier?, bor i dag ektemann og s?nn.
– Han har ett ?r igjen p? videreg?ende, og var ikke klar for ? flytte til Roma. Datteren v?r er voksen og har flyttet ut.
Hun og familien m?tes omtrent én gang i m?neden, enten p? Gianicolo eller i det ganske fine huset i den norske hovedstaden.
– Det er ikke ideelt ? ha en delt familie, men dette ?ret har jeg jobbet s? mye at det egentlig er fint ? ikke ha dem her som en kilde til d?rlig samvittighet
Aavitsland har som m?l at instituttet skal syde av liv.
– Jeg m? jobbe mye for ? sette ting i gang. Det jeg har gjort det siste ?ret, er ? kaste mange baller opp i luften, s? m? jeg bestemme meg for hvilke jeg skal gripe og holde fast i.
Hun ?nsker ikke at studentene som kommer til Roma i dag, skal bli de eneste i et emne, slik hun var.
– Jeg vil at studenter og forskere skal oppleve et levende forsknings- og undervisningsmilj?. Det er en altoppslukende oppgave.
Det er lite tid til annet enn fag for kunsthistorikeren som beskriver seg selv som ?en nerd?.
– Her er seminarer, konferanser, foredrag og boklanseringer i et hakkende kj?r. Jeg kan bare f? med meg en liten br?kdel av det.
Hun tar seg likevel tid til ? nyte maten, atmosf?ren og skj?nnheten.
– Det er en fantastisk glede ? bo her, dette la grande belezza, sier Aavitsland med en referanse som for oss peker mot Paolo Sorrentinos film ?Den store skj?nnheten? fra 2013, men som vi innser at v?r samtidsarroganse kan st? i veien for ? forst? at er en referanse mye lenger tilbake i tid.
Men Roma i dag er ikke bare vakker. Vi skal ikke g? mange kvartalene fra finkulturens palass her p? Gianicolo til vi ser mennesker som har alt de eier i en handlevogn og hver kveld legger ut en enkel madrass p? gata.
– Det er mye som er galt og irriterende her ogs?. Men jeg er privilegert og ser ikke s? mye av det, bortsett fra at det er utrolig d?rlig s?ppelt?mming her.
Selv om hun har holdt til i Roma, p? og av, siden 1980-tallet har hun fortsatt mye igjen ? oppdage.
– Da jeg kom hit for et ?r siden var planen jeg at jeg hver helg skulle se noe jeg ikke har sett f?r. Det har jeg riktignok ikke klart p? grunn av arbeidsmengden, men jeg syns intensjonen er god, smiler Aavitsland.
Den selverkl?rte nerden og kirkekunsthistorikeren skiller ikke mellom jobb og fritid.
– Det er s? mange kirker i denne byen. Selv om jeg har sett p? kirker her siden 80-tallet er det fortsatt veldig mange jeg ikke har sett. Det er ogs? et lite olavskapell her i byen, som dere kanskje ikke vet om?
Direkt?ren har helt rett i antakelsen.
– I den store barokkirken San Carlo al Corso er det et lite kapell inne til venstre viet til ?Olav – Rex Perpetuus Norvegia?.
Olav – Norges evige konge.
– Det er en morsom historie bak det. Grev Wedel Jarlsberg, dere vet han med Grunnloven og alt det der, hadde en s?nnes?nn som het Wilhelm. Denne Wedel Jarlsberg var baron og kammerherre hos pave Leo XIII p? 1890-tallet, det er det ikke s? mange som vet.
Hvis vi legger litt godvilje til, hadde baronen en tilsvarende rolle som vi opplever at Aavitsland har i dag.
– Han tok seg av skandinaver som kom til Roma, s?rget for at de hadde et sted ? bo og mennesker ? treffe. Det var han som fikk etablert dette kapellet, sier Aavitsland, som lar det skinne gjennom at det kunsthistorisk kanskje ikke er det beste Roma har ? by p?.
Det hevdes at det var Wedel Jarlsberg selv som matet den polske maleren Welonski med motiver fra norske myter og historie.
– Det ble et veldig kitchy bilde av sankt Olav med stavkirke og det hele i bakgrunnen. Det er egentlig ganske corny.
En tur til den katolske kirken passer direkt?ren utmerket.
– Jeg er katolikk og har alltid v?rt det, akkurat som jeg alltid har v?rt norsk og alltid har v?rt kvinne. Det er en integrert og selvf?lgelig del av livet og identiteten.
Som en god katolikk g?r hun i kirken hver s?ndag.
– Katolikker har messeplikt. Som troende g?r jeg selvf?lgelig i messe s?ndager, det er liksom bare noe man gj?r.
Den konstante tilstedev?relsen av troen i Roma gj?r at hun ser f?delandet med et nytt blikk.
– Det sl?r meg hvor ekstremt sekul?rt Norge er. Selv om mange italienere er i opposisjon til Kirken, er det ingen ber?ringsangst for tro. Gud kan nevnes p? nyhetene som en selvf?lgelig ting. Det religi?se blir respektert som en viktig dimensjon i folks liv. Det syns jeg er fint.
Roma er evig, sies det. Men direkt?rstillingen ved det norske instituttet i byen er et ?rem?l p? fire ?r.
– Jeg kan nok ta en periode til her hvis jeg ?nsker det, men det har jeg ikke tatt stilling til enn?. Alts? hvis universitetet ogs? vil det, smiler Aavitsland.
Det er vanskelig ? se for seg at Aavitsland frivillig vil si fra seg jobben mytene forteller at hun som klarsynt atten?ring foruts? at hun en dag ville f?.
– Jeg har universitetets kuleste jobb, jeg har jo det, sier hun og lar igjen blikket falle p? byen under oss.
– Uansett h?per jeg p? muligheten til ? fortsette ? utforske Roma. Det er nemlig et stort prosjekt ? bli kjent med denne byen: ci vuole una vita – det trengs et liv.