Plask! Jaktlabradoren Senja gj?r et kraftsprang ut i Totjernet ved Bj?rnemyr p? Nesodden, p? signal fra f?rer Maja Janmyr en solfylt ettermiddag i midten av september.
?Ut. Uu-uut!? roper matmor mens den tre ?r gamle tispa sv?mmer det hun kan for ? n? den andre siden, der det er gjemt et saftig bytte i det h?ye gresset. Det eneste som st?r i hodet p? Senja, er ? finne premien og frakte den trygt tilbake.
Vi venter nesten ? h?re skuddet fra hagla. Men b?rsa ligger igjen hjemme. ?Jakten? er bare en ?velse. Og byttet som Senja stolt gaper over, er en r?d t?yp?lse.
Men for hund og hundef?rer er det alvor. Under h?ysesong tar professoren i migrasjonsrett og mannen hennes med seg kullsvarte Senja ut i skogen opptil fire ganger i uka for ? trene, trene, trene.
For det uerfarne ?yet ser det ut som tispa allerede presterer p? prisvinnende niv? – og at alle landets ender g?r en utrygg h?st i m?te.
Men det er fortsatt mye ? jobbe med, forsikrer Janmyr.
– Vi er nybegynnere, virkelig nobodies i retrievertreningsmilj?et. Det er deilig ? v?re rookie, det gir en enorm frihetsf?lelse og forventningene til oss er lave. Og, ikke minst, det er en helt annen verden enn akademia.
To uker tidligere sto professoren i Universitetets aula omgitt av pomp og prakt p? feiringen av det litt pussige jubileet 210 ?r som universitet.
Her er hun ingen nobody. Hun hadde lagt fram sin fineste, gr?nne kjole, klar for ? ta imot UiOs pris for yngre forskere.
– Men s? fikk vi beskjed om at alle prisvinnerne m?tte ha n?ytrale kl?r og svarte sko.
Den gr?nne kjolen ble igjen hjemme p? Nesodden.
– Det irriterte meg litt, alts?. N? angrer jeg p? at jeg ikke bare dreit i det og sa ?tonight it’s party time!?, ler Janmyr.
Rektor Svein St?len satte opp en alvorlig mine da Janmyr foreleste over temaet flyktningrett og staters ansvar.
37-?ringen forteller at hun kjenner litt p? presset.
– Vi f?r alle disse midlene for ? drive banebrytende forskning. Det er store forventninger knyttet til prosjektene, og alt g?r ikke alltid p? skinner. Hver dag er det et eller annet som ikke g?r som tenkt, og da gjelder det ? ikke miste motet.
Der andre akademikere strever med ? f? forskningsmidlene til ? strekke til, har Janmyr mer enn nok.
– Jeg har for mange forskningsprosjekt i mange ?r framover, smiler hun.
Jeg er en migrant selv. Det har jeg v?rt st?rsteparten av livet.
Alle prosjektene handler om én ting. Folk som flytter seg over landegrenser – migrantene i verden.
– Jeg er en migrant selv. Det har jeg v?rt st?rsteparten av livet. Jeg kom til Norge for snart 14 ?r siden, men siden i sommer er jeg norsk statsborger, sier Janmyr p? sin for oss klingende svensk, men som hun selv hevder er en ?rett ille svorsk?.
Det startet forholdsvis normalt med de f?rste barne?rene i G?teborg.
– Men det husker jeg ikke noe av.
De f?rste minnene ble dannet et helt annet sted i verden, i diktaturet Saudi-Arabia – det st?rste landet i Midt?sten. Et land som ti?ret f?r hadde blitt verdens st?rste eksport?r av olje.
Tre ?r gammel flyttet hun til Riyadh sammen med sine to tannlegeforeldre som fikk jobb ved et universitet i hovedstaden.
Den lille jenta ble kastet inn i en globalisert verden.
– Jeg gikk p? internasjonal skole sammen med barn fra hundre land. Jeg f?lte meg ikke som at jeg hadde noen nasjonalitet.
Hun fikk venner fra alle verdens kanter.
– Helt fra jeg var liten h?rte jeg utrolige migrasjonshistorier fra mine venner i Saudi-Arabia. Om de lange linjene som strekker seg p? et globalt plan i generasjoner. F?lelsen av ? v?re en del av et internasjonalt felleskap gjorde at jeg allerede da tenkte p? hva det vil si ? v?re migrant.
Janmyr var seks ?r gammel da amerikanske general Schwarzkopf sto i spissen for Operasjon ?rkenstorm mot den irakiske h?ren i Janmyrs lille naboland, Kuwait.
Kongen av Saudi-Arabia fryktet at Saddam Hussein hadde ambisjoner videre s?r, og hadde invitert amerikanske styrker til landet sitt.
Noen av Janmyrs f?rste minner handler om at hjemlandet hennes ble bombet av det irakiske forsvarets senere navngjetne scudmissiler.
– Jeg husker det. Men det var ikke noe vi barna var s?rlig urolige for. Vi hadde andre ting ? tenke p? – i det vindusl?se ?tilfluktsrommet? vi hadde hjemme, fantes det et skap fylt av sjokolade som vi barn kun fikk av v?re tannlegeforeldre n?r sirene ulte og vi m?tte holde oss inne.
Labradoren Senja har forsert vannmassene i tjernet, som heldigvis fortsatt holder godt over ti grader. N? skal hun sv?mme tilbake og levere t?ybyttet i matmors hender f?r – og dette er visst viktig – f?r hun rister av seg vannet.
Senja kliver ut av vannet, opp p? bredden, p? vei mot Maja og ... rister seg.
– Hun er ukonsentrert. I dag er det vanskelig ? f? henne til ? oppf?re seg.
Senja har nemlig nylig f?tt det for seg at hun skal f? valper.
– Men det skal hun ikke. Hun er innbilt gravid, forteller Janmyr.
Det er ansl?tt at rundt fire av ti tisper p? et tidspunkt tror de er gravide uten at de er det. I Senjas tilfelle tror hun at hun skal f? valper n?r som helst og styrer og steller med forberedelser hjemme, mener matmor Maja.
– Hun er tullete i hodet. Hun h?rer ikke etter, smiler Janmyr med en blanding av litt oppgitthet og mye kj?rlighet.
Jaktlabradoren har v?rt en trofast st?ttespiller helt siden Janmyr plutselig mistet lillebroren sin for litt over tre ?r siden.
– Da han uventet d?de samme dag som jeg holdt min aller f?rste forelesning p? UiO, fikk jeg en helt feil start ved universitetet. I perioden etter det byttet jeg ut alt det sosiale med jobb.
Hun trengte en kompanjong. Da fant hun lille Senja og inviterte henne hjem til seg.
– Man kan kalle henne en sorghund. Hun har betydd mye.
Kolleger beskriver Maja som en som har b?de hjerte og hjerne i forskningen, som ?dyktig progressiv, systematisk, arbeidsom, med et veldig engasjement for det hun driver med?.
Ikke minst framstilles hun som en som skaper hygge og arbeidsglede rundt seg, en milj?bygger.
– I den fasen av arbeidslivet jeg er n?, er det naturlig ? sette andre foran seg selv.
Hun gikk selv lenge i midlertidige stillinger.
– Det handlet om ? overleve i akademia. Det var skit-t?ft.
Universitetene er blant verstingene i landet i bruk av midlertidig ansatte.
– En forsker i en midlertidig stilling vet at det ligger en trussel der i n?r framtid. Det g?r helt klart ut over det faglige. Men ogs? det personlige.
I vinter skrev Janmyrs kollega, professor Benedikte Moltumyr H?gberg, at det var s?rlig vanskelig for kvinner p? universitetet. ?N?r en kvinne vil opp i akademia, st?r det en hel skokk misunnelige meds?stre og holder henne i skj?rtekanten?, if?lge H?gberg.
Janmyr kunne ikke v?rt mer uenig.
– Det er s? fjernt fra min opplevelse som det kan bli. Jeg kan nevne ti sterke, innflytelsesrike kvinner rundt meg som har gjort alt de kan for ? l?fte opp meg og sine andre meds?stre.
Janmyr priser seg lykkelig for ? ha hatt sterke, kvinnelige forbilder i akademia.
– Jeg tror ikke det er s? mange som trekker opp stigen etter seg. Jeg tenker at jeg heller vil v?re den som st?r og holder den stigen for andre. Men det er klart, ikke alle er ute etter ? hjelpe. Mennesker blir ikke alltid inkluderende hvis de selv er blitt m?tt med eksklusjon.
Etter den f?rste gulfkrigen og utover p? 1990-tallet ble ting annerledes i Janmyrs barndomsland, Saudi-Arabia.
– Jeg merket at stemningen forandret seg. Det var flere terrorangrep mens vi bodde der. Skolen m?tte stenge i lange perioder fordi de skulle ?ke sikkerheten og bygge h?yere murer rundt den.
Konged?mmet var blitt arnested for internasjonal terrorisme. 15 av 19 som senere skulle utf?re angrepet mot USA 11. september 2001, var borgere av Saudi-Arabia.
Det var p? tide ? forlate gulfstaten for familien.
– Vi hadde allerede v?rt der mye lenger enn mange andre.
Ferden gikk til ?rebro midt i Sverige.
– Det var forferdelig ? flytte fra multinasjonale Riyadh til det jeg opplevde som bittelille ?rebro. Jeg visste ikke helt hva det var ? v?re svensk. Det vanskeligste jeg har gjort, er ? flytte hjem til Sverige. Skj?nt hjem og hjem.
I ?rebro ble ten?ringen raskt kjent med en kurdisk-irakisk jente som hadde bodd der hele livet.
Man kan kalle henne en sorghund. Hun har betydd mye.
– Jeg identifiserte meg med hennes hjemmekultur. Hun ble m?tt som innvandrer. Men egentlig var det jo jeg som var det.
Venninna ble Majas n?kkel til det svenske samfunnet.
– Hun fortalte meg hvilke tv-serier vi m?tte f?lge med p?, hva man gjorde som ungdom i Sverige p? slutten av 1990-tallet, som ? m?tes p? ?fritidsg?rdar?, lytte til Broder Daniel og at sykkelen var et helt naturlig framkomstmiddel. S?rlig det med sykkel var veldig nytt for meg.
Ved hjelp av den kurdiske jenta gled Janmyr s? sm?tt inn i det svenske samfunnet.
– Jeg kom fra en skole der folk gikk i to-tre ?r f?r de flyttet videre. Man var bare n?dt til ? f? nye venner annethvert ?r.
Det drar hun nytte av den dag i dag.
– Oppveksten min har gjort at jeg har et stort internasjonalt kontaktnett. Jeg er heldig som har venner og bekjente i alle verdens hj?rner.
Et av de mange stedene Janmyr har venner, er Libanon. Hun har reist fram og tilbake til det lille landet innerst i Middelhavet i over ti ?r. Til sammen har hun bodd der i nesten tre.
– Det var helt fantastisk ? bo i Beirut. Men ogs? forferdelig.
Janmyr gjorde feltarbeid i landet i Midt?sten mens flyktningkrisen i 2015 p?gikk.
Libanon hadde f?tt sin f?rste million med syriske flyktninger i 2014.
– Som postdoktor var jeg utrolig heldig som kunne v?re der lenge. Vi tok med pikk og pakk og flyttet ned. Da blir ogs? forskningen bedre.
Men det var ikke bare syrerne som flyktet til sitt naboland Libanon, Janmyr var mest interessert i. Hun var s?rlig opptatt av dem som sto lenger nede p? rangstigen, flyktningene fra Sudan.
– Det var store forskjeller p? hvordan sudanske flyktninger og syriske flyktninger ble tatt imot i landet.
Det fins ikke noe rettslig forbud mot rasediskriminering i Libanon.
– Det er mye rasisme og diskriminering i Libanon. N?r noen av mine informanter ble tatt av politiet da de protesterte mot denne rasismen utenfor FNs kontor i Beirut, kalte politiet dem ?skitne dyr? mens de holdt seg for nesa.
Flyktningene i Libanon traff ikke bare et forskersinn, men et hjerte.
– Det var veldig vanskelig ? se den urettferdigheten uten ? kunne gj?re noe der og da. Situasjonen var s? l?st.
Janmyr vil sv?rt gjerne gj?re en forskjell gjennom forskningen.
– Premisset for ? drive forskning p? flyktningrett er at vi ?nsker et bedre system, og ? forbedre situasjonen for mennesker p? flukt.
– Jeg tror ikke det er s? mange som trekker opp stigen etter seg.
Da hun var yngre, var dr?mmen ? jobbe som R?de Kors-delegat. Hun arbeidet blant annet p? et mottak for tsjetsjenske flyktninger i Polen.
– Da ble jeg opptatt av hvilke rettigheter flyktninger hadde.
Janmyr ble grepet av skjebnene til dem som satt p? mottaket.
– Jeg s? hvordan de ventet og ventet, i uker, m?neder og ?r. I denne byen ingensteds utenfor Warszawa. Det gjorde veldig inntrykk p? meg.
Hun s? hvordan de ble tvunget til ? sitte i ro med sine egne opplevelser og tanker.
– De var heller ikke spesielt velkomne i denne landsbyen. Vi begynte hver dag med ? plukke glassk?r fra lekeplassen ved mottaket.
Janmyr mener debatten rundt flyktninger har feil fokus.
– Vi h?rer stadig at det er rekordmange mennesker p? flukt. Det bl?ses fryktelig opp og brukes til politiske form?l, uansett om man er ?for? eller ?mot? asyls?kere.
Det er viktig ? ta en fot i bakken, mener Janmyr.
– Hvis vi ser p? totalen, er det f? flyktninger sammenlignet med andre migranter. Sannheten er at det p? verdensbasis er sv?rt f? migranter som er flyktninger.
Selv p? fagseminarer m? Janmyr ofte korrigere feiloppfatninger om antallet flyktninger i verden.
– Det er rundt 20 millioner, mens tallet vi ofte h?rer er 80 millioner. Det er helt feil ettersom dette tallet ogs? inkluderer de som er internt fordrevne.
At FNs generalforsamling i 1951 vedtok en konvensjon for ? ta seg av flyktninger, har hjulpet millioner av flyktninger de siste 70 ?rene.
– Den har vist seg ? v?re fleksibel, men den har en stor akillesh?l. Den sier ikke noe om hvem som har ansvaret. Konvensjonen er tydelig p? at stater m? 澳门葡京手机版app下载e for ? l?se flyktningkriser, men ikke hvordan.
Dette gj?r at enkelte land m? ta en uforholdsmessig stor del av ansvaret, som Libanon etter kollapsen i Syria.
– Det er hele tiden slik at et land som ligger ved siden av et land i krig, m? de ta det st?rste ansvaret. Det er ikke riktig. Det er ikke s? mange flyktninger i verden at vi sammen ikke kunne klart ? ta vare p? dem.
Septembersola senker seg over Nesoddlandet. Senja har sv?mt og l?pt nok for i dag.
Om noen uker reiser Maja til familieg?rden i Sm?land.
– G?rden har vi beholdt som et fast punkt for familien, selv om ingen av oss har bodd der p? mange ti?r. Uansett hvor jeg befinner meg, er jeg alltid en outsider – og en insider p? en gang. Det gjelder Sverige. Midt?sten. Og det f?lger etter meg ogs? her i Norge.
Janmyr f?r ofte sp?rsm?let: ?Hvor er du fra??
– Det har jeg aldri noe godt jeg svar p?. Jeg har ingen spesiell plass jeg er fra.