– Jeg er en helt gjennomsnittlig akademiker. Det eneste som skiller meg ut, er at jeg har tatt med meg en del utenomfaglige interesser inn i undervisningen og formidlingen min, forteller Kristin Bech. Hun er professor i engelsk ved Universitetet i Oslo og er spesialist i engelsk spr?khistorie.
For noen ?r siden utga hun den velskrevne boken ?Fra englisc til English?, som handler om hvordan engelsk har utviklet seg gjennom tusen ?r. Boken er krydret med historiske hendelser, kuri?se detaljer og spr?klige besynderligheter. Neste ?r kommer den i nytt opplag. Ikke alle forfattere er forunt denne lykken.
Kristin Bech er ogs? festivalsjef for Ordfestivalen, som ble arrangert for f?rste gang i mars i fjor. Her arrangerte hun konkurransen: Skriv en historie p? n?yaktig seks ord. Det tok av. Bidragene rant inn. Ikke rart det ble fristende for Apollon ? stille ?pningssp?rsm?let:
– Kan du beskrive deg selv med seks ord?
– Det skulle du ha sagt p? forh?nd. ? beskrive seg selv er vanskelig. Jeg er ryddig, humoristisk og selvironisk. Dette var en brutal start. La meg tenke. Jeg er streng, nei, jeg mener litt streng. Dessuten er jeg entusiastisk og nysgjerrig.
Rett etter intervjuet spurte Kristin Bech s?strene sine om de var enige. De ville ha lagt til ordet kreativ, men fjernet ?litt? foran streng.
S?stre eller ei:
– Humor og selvironi er blant de beste dydene man kan ha.
La oss derfor starte med humoren. Humoren kom allerede frem i de f?rste minuttene under intervjuet. Ryktene sa at Kristin Bech var fra Nord-Norge. Et google-s?k sendte meg til Henningsv?r i Lofoten. Det var feil Kristin Bech. Hun var en ukjent navnes?ster. Kristin Bech har derimot, takket v?re postvesenet, blitt kjent med en annen navnes?ster. Hun bor i Oslo. Julekort hadde havnet i postkassen hennes. Det var heldig for dem begge.
– Hun driver med makeup og hudpleie. N? kj?per jeg alle ansiktskremene mine av henne. Hvis jeg ser ekstra fresh ut en dag, er det takket v?re Kristin Bech!
Kristin Bech, professoren alts?, er ikke fra Henningsv?r, men fra et lite sted i Tysfjord ganske langt nord i Nordland.
– Jeg pleier ? si at hjemstedet mitt har fem innbyggere om man runder oppover.
Skolen l? i nabokommunen Ballangen, fire mil nordover p? tidvis rasfarlige veier.
– Naturen var spektakul?r. Fra skolebussen s? jeg p? fjellene og dr?mte meg bort. Barndomshjemmet l? p? et fergeleie.
– Jeg vokste opp p? dette fergeleiet. Om somrene jobbet jeg som fergebillett?r.
Alle som har reist med bilferge, vet at billettprisen ?ker med lengden p? kj?ret?yet. Kristin Bech reiser seg opp og viser Apollon hvordan hun skrittet opp og talte antall meter.
– Jeg har fortsatt en-meters-skrittet inne! Ingen sj?f?rer kunne lyve p? lengden av lastebilene sine. De ble fort avsl?rt!
N? har Kristin Bech, sammen med s?strene, hytte ved fergeleiet. Der tilbringer hun stort sett alle somrene sine.
Som barn var det ikke gitt at hun skulle bli professor i engelsk.
– I fjerde klasse likte jeg sv?mming best og engelsk minst. Men jeg har alltid v?rt nysgjerrig og interessert i ? lese. Jeg var blant dem som var glad i ? g? p? skole. Da jeg var ?tte ?r, bestemte jeg meg for ? bli l?rer.
P? ungdomsskolen ble hun interessert i spr?k. Begeistringen var s? stor at hun under gymnastiden dro som utvekslingselev til USA.
– Dette ?ret ble veldig bestemmende for den videre retningen min.
Hun studerte engelsk, fransk og latin og har v?rt au pair i b?de Frankrike og Tyskland. Under doktorgradsarbeidet bodde hun et halvt ?r i England.
– Jeg anser utenlandsoppholdene mine som en sv?rt viktig dannelse. Du kan ikke forst? en kultur hvis du ikke har bodd i landet og snakket spr?ket. Det er veldig verdifullt.
Selv med en avlagt doktorgrad ble det ingen rettlinjet sti mot professortittelen.
– Det var faglig ganske ensomt ? ta doktorgraden.
Hun valgte derfor ? jobbe en del ?r som administrativt universitetsansatt f?r hun fikk forskergl?den tilbake. Det kan hun takke noen tyske forskere for.
– De hadde oppdaget avhandlingen min. Temaet var litt uglesett den gangen, men ble plutselig veldig in. Jeg var visst litt forut for min tid. Jeg angrer p? at jeg var utenfor forskningen i s? mange ?r. Jeg skulle ?nske noen hadde sagt til meg etter disputasen: ?Slutt ? tulle! Du skal bli forsker!?. N? sier jeg til stipendiatene at det morsomme f?rst begynner etter doktorgraden.
For tiden forsker hun p? sammenhengene mellom gamle germanske spr?k som gammelengelsk, gammelh?ytysk, gotisk, norr?nt, gammelsvensk og gammelsaksisk, som er forl?peren for lavtysk.
Da hun begynte ? studere, var hun mest interessert i litteratur. I l?pet av studiet skj?nte hun at spr?kvitenskap var den rette veien for henne.
– Studenter b?r ikke velge alle emnene selv. Vi m? velge noen for dem. P? den m?ten f?r de anledning til ? oppdage talenter som de kanskje ikke visste at de hadde.
For ? se hvordan et spr?k er bygd opp og har utviklet seg, bruker Bech et moderne datasystem til ? analysere de gamle tekstene. Alle tekstene er ?annotert?. Det vil si at det er lagt til lingvistisk informasjon til tekstene. Det gj?r det mulig ? avdekke spr?klige fenomener.
– De gamle germanske spr?kene kommer fra samme urspr?k. Vi er interessert i variasjonen mellom dem. Akkurat n? ser jeg p? nominalfraser i disse gamle germanske spr?kene. En nominal frase har et substantiv som hovedord.
I noen av disse spr?kene kan denne frasen v?re ?stort hus?, i andre spr?k kan frasen v?re ?hus stort?, for ? si det veldig enkelt.
– Hvordan elementene er plassert i frasen, sier mye om spr?kene. Denne forskningen gj?r oss i stand til ? si noe om hvordan og hvorfor spr?k endrer seg.
For ikke s? lenge siden dukket engelskl?reren hennes fra gymnaset opp p? kontoret hennes. L?reren husket henne som en entusiastisk elev.
Entusiasmen kom godt med da hun fikk den originale ideen ? holde en musikalsk spr?khistorieforelesning. Den f?rste gangen var for 150 studenter i britisk kulturkunnskap. Kristin Bech hadde med seg en oktett – et lite korensemble p? ?tte sangere.
– I den musikalske forelesningen kunne jeg kombinere interessen min for spr?khistorie med interessen min for musikk. Det var skikkelig artig.
Oktetten sang med autentisk engelsk uttale fra forskjellige tidsepoker. Musikkinnslagene ble koblet til foredrag om hvordan spr?ket ble p?virket av historiske hendelser.
– Vi sang alt fra gregoriansk musikk og madrigaler fra Shakespeares tid til Vera Lynn-sanger fra andre verdenskrig, for ikke ? glemme Yesterday p? gammelengelsk.
Kristin Bech er pasjonert sanger. For tiden synger hun i Schola St. Hallvard og Vestre Aker Kammerkor.
– Jeg er opptatt av god stemmebruk n?r jeg underviser. Stemmen skal ikke v?re knirkete. Det er grusomt ? h?re p?. Stemmen m? holdes ved like. Da hjelper det ? synge.
Hun er spesielt interessert i gregorianske sanger.
– Med denne musikken fra tidlig middelalder f?r jeg et fysisk forhold til den perioden jeg forsker p?. Det blir som ? g? inn i kirken eller klosteret p? denne tiden og synge det samme som de gjorde den gangen.
Likevel dr?mmer spr?kforskeren om enda en musikalsk karriere.
– Min hemmelige dr?m er ? bli nattklubbsangerinne. Barbra Streisand er det store idolet mitt. Jeg liker ogs? visesang. Det er mange fine musikksjangre, men rock er jeg ikke spesielt begeistret for.
Til gjengjeld er hun s? betatt av klassisk musikk at hun i ni ?r har stilt opp som frivillig p? kammermusikkfestivalen i Lofoten.
– Forutsetningen min var at jeg skulle slippe ? jobbe med tekst og spr?k.
Hun har i stedet v?rt potet, laget frokost, stilt opp som sj?f?r, fraktet Arve Tellefsen og hans milliondyre Guarneri-fiolin til flyplassen, rigget scener, fikset noter og andre rare ting som kunne dukke opp.
Denne erfaringen fra gulvet kom godt med da hun selv ble sin egen festivalsjef for Ordfestivalen.
– Endelig fikk jeg ha min egen festival – om enn i noe mindre skala! Som festivalfrivillig har jeg l?rt at planlegging er alfa og omega. Jeg er ganske god til ? organisere og tenke igjennom hvert steg i planleggingen. Jeg kompromisser aldri med kvaliteten.
Universitetet underviser i 24 spr?k. En viktig del av ?rets festival er en utstilling der kollegaene presenterer et spesielt ord fra hvert av disse spr?kene p? sv?re postere, stilt ut p? Jernbanetorget T-banestasjon i Oslo. Utstillingen finnes ogs? p? nett.
Og det var da hun, i samme slengen, kom p? den artige ideen ? arrangere konkurransen om den beste novellen p? seks ord.
– Vi lever i et samfunn med en endel?s str?m av ord og informasjon. S? det ? sette seg ned og tenke p? en historie p? seks ord, kan f? oss til ? l?re oss ? komme til kjernen med f? ord.
Hun m?ter aldri uforberedt til noe. Heller ikke til forelesningene sine.
– Noen er helt komfortable med ? troppe opp uforberedt og bare snakke om et eller annet. Jeg m? v?re ryddig og organisert for ? klare ? gjennomf?re foredragene mine p? en god m?te. Det ligger masse planlegging bak, ikke minst fordi jeg kan bli nerv?s. Hver gang jeg st?r p? en scene og gj?r noe utenom den vanlige undervisningen, kjemper jeg med meg selv. Jeg beveger meg ut p? en tynn gren og h?per den holder. Hvis det fungerer, blir det veldig bra. Da er det verdt ? ta disse sjansene. Tar man ikke slike sjanser, kommer man ikke videre.
Hun h?per studentene tenker det samme.
– Jeg ?nsker at studentene skal presse seg mer. Det gir dem god mestringsf?lelse. Altfor mange studenter er redde for ? si noe feil.
Professoren er oppriktig glad i studentene sine.
– Jeg f?r god energi av studentene. P? de st?rste forelesningene har jeg et par hundre i salen. Jeg merker med en gang om stemningen i rommet endrer seg. Digital undervisning, derimot, er djevelens verk. Dehumaniserende og demotiverende.
Selv om hun ser alle studentene gjennom kameraet, ser hun dem bare todimensjonalt i sm? digitale vinduer.
– Da er det vanskelig ? gjenkjenne dem neste semester.
Og det som er enda verre:
– Jeg f?r ikke alle de sm? signalene som jeg ellers plukker opp i et stort auditorium, slik som alt fra et l?ftet ?yebryn som viser at de skj?nner noe, eller en rynke i pannen som viser at de ikke er med. Jeg savner virkelig studentene mine og gleder meg til de kommer tilbake til campus. Men jeg frykter at det blir mye digital undervisning ogs? til h?sten.
Hun holder mange popul?rvitenskapelige foredrag.
– Jeg er ikke s? opptatt av ? henvende meg til andre akademikere eller intellektuelle. Jeg er mest opptatt av ? henvende meg til folket. Jeg blir forn?yd n?r publikum kommer og sier at de har f?tt et nytt syn p? spr?kendring og at engelske l?nord kanskje ikke er s? skummelt likevel.
Det st?rste publikummet hennes var 600 pensjonister p? Klingenberg kino. P? kontoret hennes henger en takkeplakett for et foredrag for Range Rover-klubben.
Prikken over i-en er fanbrevene. Alle f?r svar.
– Jeg m? selvsagt ta vare p? fansen. Det er ikke s? mange av dem at jeg ikke greier ? ta vare p? dem alle sammen, ler hun.
For hovedm?let hennes er ? n? ut til samfunnet. Mottoet hennes er: ?Spr?khistorie til folket!? Det hele startet da hun for fem ?r siden utga boken sin. Hun hadde ingen planer om ? skrive den.
– Tanken hadde aldri sl?tt meg. P? spr?kdagen p? Blindern, flere ?r tidligere, holdt hun lynforedraget ?800 ?rs spr?khistorie? p? ti minutter. En av tilh?rerne var redakt?ren i Pax. S? ballet det p? seg. N? ?nsker forlaget at hun skal skrive bok nummer to.
– Det er viktig for meg ? f? frem at jeg ikke driver med formidling fordi det f?rst og fremst er g?y, men fordi jeg vil fremme kunnskap. Det ligger en klar tanke under alt jeg gj?r. Dette er ikke noe jeg rister ut av det venstre ermet.
– Du nevnte at du var streng, eller i det minste litt streng. Det har du skjult godt gjennom intervjuet.
– Jeg er streng, sier hun og ler hjertelig og viser til debatten hun startet om karakterbegrunnelser i universitetsavisa Khrono i vinter.
– Hvis en student vil klage eller be om begrunnelse for en karakter, mener jeg at studenten m? vurdere sin egen besvarelse f?rst. Det skulle bare mangle. Jeg skj?nner ikke at dette er kontroversielt. Jeg forventer ogs? at studentene gj?r en ordentlig jobb. Studentene m? legge inn innsatsen vi krever, og jeg forventer enda mer av meg selv, sier hun og ler igjen.
– Dette var vel ikke veldig strengt?
– Det er kanskje bare jeg selv som oppfatter meg som streng.
Derimot kan Apollon bekrefte at Kristin Bech er over normalen ryddig. Kontoret hennes er striglet og er den diametrale motsetningen til en matematikkprofessor som fant igjen sykkelen sin da han ryddet skrivebordet sitt p? ?ttitallet.
– Jeg er veldig imponert over slike folk. De m? v?re veldig ryddige i hodet n?r de klarer ? jobbe i slikt rot. Noen trives med ? ha det kaotisk rundt seg. Jeg kommer fra en familie med meget god ordenssans. Vi er hjemlige estetikere. Det foreg?r s? mye i hodet mitt at jeg m? ha det ryddig rundt meg for ? klare ? strukturere meg. Du finner ingen gjemt sykkel p? skrivepulten min!
I utvekslings?ret i USA, den gangen hun var sytten, fikk hun dessuten utfolde seg i en av sine andre store interesser: tegning.
– Timeplanen var perfekt. Jeg hadde to timer kor, to timer tegning, en time amerikansk historie og en time amerikansk litteratur. Hver dag! Det var et dr?mmesemester.
35 ?r senere, alts? i fjor, under koronanedstengningen av samfunnet, tok hun tegnesakene frem igjen. Hun begynte ? tegne med mikrotusj. Hver tegning tok 12–14 timer.
– Dette ble en slags meditasjon for meg.
– Hvordan f?r du tid til alt dette?
– Tro det eller ei: Jeg driver ogs? med forskning!
I l?pet av intervjuet bedyrer Kristin Bech atter en gang at hun er en helt vanlig og gjennomsnittlig akademier.
– Jeg gj?r solid arbeid, ordentlig forskning og publiserer regelmessig, slik som 95 prosent av de ansatte ved universitetet gj?r. Blant de siste fem prosentene finner du toppforskerne. Jeg er alts? en gjennomsnittlig forsker, men som fergebillett?r var jeg over gjennomsnittet. Haha! Ingen er bedre p? en-meter-skrittet enn meg.