Noen m?tte ha baktalt Harald B?ckman, for en dag ble han svartelistet uten at han fikk vite hva han hadde gjort galt. Han skulle til ? reise til verdenskonferansen for oversettere i Shanghai da det hendte.
?Visums?knad avsl?tt?. Slikt hadde aldri skjedd f?r.
– Hva faen er dette, tenkte B?ckman.
Det var i 2008. Beijing var pyntet til de mest kostbare olympiske lekene i historien. Partiet krevde at arrangementet skulle g? p? skinner, og hadde sendt instruksjoner til provinser og ambassader om at mulige urostiftere skulle nektes ? krysse grensa. Kan kinaviteren B?ckman ha blitt sl?tt i hartkorn med separatister og terrorister?
Det blir bare spekulasjoner. Han har aldri f?tt vite hva han er anklaget for.
F? mennesker har gjort mer enn Harald B?ckman for ? formidle kinesisk kultur og historie utenfor Kina de siste 50 ?rene.
Men etter mange titalls studie- og forskningsbes?k og bes?k til familie og venner var det slutt.
– Det er i praksis et yrkesforbud for en med min bakgrunn, erkjenner B?ckman.
Kinas beste venn i Norge var definert som fienden.
– Det er et enormt savn.
B?ckmans politiske og historiske oppv?kning kom nesten 50 ?r tidligere, p? motsatt side av kloden. 17-?ringen fra lille Vollen i Asker dro til Amerika gjennom utvekslingsorganisasjonen AFS.
– Jeg bodde hos en familie i Pennsylvania, rett ved Mason-Dixon-linja, som f?r borgerkrigen markerte skillet mellom slavestater og frie stater.
Selv om han var der ganske n?yaktig 100 ?r etter emansipasjonserkl?ringen, var det fortsatt store forskjeller p? folk.
– Det gikk en bekk gjennom den lille byen. P? den ene siden bodde de svarte, og p? den andre siden bodde de hvite.
Lokale stedsnavn og storg?rder r?pet at her hadde de gamle 1700-tallselitene fra Philadelphia dominert.
– Trossamfunn som kvekere, menonitter og amish preget fremdeles lokalsamfunnene. Folk av italiensk herkomst dominerte en stor soppindustri, og p? forsommeren kom migrantarbeidere opp s?rfra for ? h?ste gr?nnsaker. Med andre ord, et slags mini-USA. Det ble et sv?rt l?rerikt ?r.
Den lokale, presbyterianske presten merket at den norske high school-eleven var samfunnsinteressert. Han inviterte ham med seg p? en tur.
Med ett befant den unge nordmannen seg midt i et av det forrige ?rhundrets st?rste politiske og kulturelle hendelser: ?The March on Washington? i den amerikanske hovedstaden i slutten av august 1963.
Programmet var spekket med stjerner, blant andre ungdomsgenerasjonens store profet, Bob Dylan.
– Men det forbaska er at jeg ikke husker at Dylan var der, smiler B?ckman.
– Det har jeg aldri turt ? innr?mme for noen. Det var f?rst senere p? ?ret, da s?nnen i vertsfamilien kom hjem med ei Dylan-skive, at jeg inns? at dette ikke var en hvilken som helst ung spirrevipp.
Dylan framf?rte ?Only a Pawn in Their Game?, fra den enda uutgitte plata, ?The Times They Are a-Changin’?, ved Lincoln Memorial den dagen.
Den virkelig store forandringen var det Martin Luther King som sto for. ?I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: We hold these truths to be self-evident that all men are created equal.?, sa King foran en ung Harald B?ckman og 250 000 andre som hadde m?tt opp i den amerikanske hovedstaden.
– Det var et helt spesielt ?r. Du hadde March On Washington, s? ble Kennedy skutt i november, og i februar 1964 kom The Beatles til Amerika for f?rste gang.
Det ble en samfunnsoppv?kning, om rettferdighet og urettferdighet, for den unge nordmannen.
– Jeg fikk inntrykk av at verden var mer komplisert enn her hjemme i andedammen v?r.
L?pet er kj?rt for Hong Kong.
Etter ?ret i USA reiste den unge mannen hjem til andedammen, Vollen i Asker, der faren og moren drev gartneri. Men trangen til utferd var kommet for ? bli.
P? 1960-tallet var det nesten bare ? g? ned p? havna i Oslo og m?nstre p?. 20 ?r gamle B?ckman fikk hyre ved det splitter nye M/S Sagafjord, en passasjerb?t p? ?rverdige Amerikalinjen.
– Det var en blanding av folk som ville ut og se verden og uskikkelige gutter som skulle brynes til skikkelige mannfolk.
Etter kort tid gikk Sagafjord ut av amerikatrafikken. I stedet ble den satt som cruiseskip som seilte over hele verden. For f?rste gang befant B?ckman seg i det samtiden kalte Orienten.
Det var starten p? et livslangt kj?rlighetsforhold.
– Jeg kom til Yokohama og Tokyo. Jeg ville unders?ke mulighetene for ? studere japansk og hadde blinket meg ut et universitet, men fant ut at det ble for dyrt.
Heldigvis m?tte den unge sj?mannen tilfeldigvis kinaeksperten Henry Henne, som var professor samme sted. Henne var p? vei hjem til Norge for ? starte et ?stasiatisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Henne sa at jeg fikk heller stille opp p? Blindern neste h?st. Og slik ble det.
Samme h?st begynte Kulturrevolusjonen i Kina. B?ckman s? paralleller til det han hadde opplevd i USA tre ?r tidligere.
– Vi s? p? det som en del av et ungdomsoppr?r som ogs? var p? gang i Vesten, men ogs? som noe annet enn den forstokka sosialismen i Sovjetunionen.
Kina var blitt enda mer fascinerende, og B?ckman kastet seg over studiene. ?n dag fikk han en ny foreleser (artikkelen fortsetter under bildet)
Baisha Liu kom til Norge i 1969 for ? undervise i kinesisk ved det nye instituttet. Hun hadde tidligere bodd i Kina, Taiwan, USA og Frankrike, men fant for dr?yt 50 ?r siden veien til Norge.
De to giftet seg og fikk to barn. Paret fikk erfare noen kulturforskjeller i hverdagen, men hennes oppvekst i Vesten og hans kunnskap om Kina gjorde det lettere enn det ville v?rt for mange andre.
Han og Baisha Liu var sammen om det meste, blant annet en rekke oversettelser av kinesisk litteratur til norsk.
– Jeg sier til folk at hvis de vil utforske ekteskapets grenser, b?r de pr?ve ? oversette skj?nnlitteratur sammen. Det mest spennende prosjektet vi gjorde, var ? gjendikte et st?rre utvalg av Olav H. Hauge til kinesisk i 澳门葡京手机版app下载 med den kinesiske poeten Xi Chuan.
B?ckman viser stolt fram fortjenestemedaljen i s?lv kona fikk for 40 ?r som lektor i kinesisk ved Universitetet i Oslo, den henger p? veggen i huset hjemme p? H?vik.
– Det skjedde samtidig som hun ble syk. Hun trodde f?rst hun fikk den fordi hun var blitt syk, og ble ganske sinna, men ble oppriktig glad da jeg fortalte henne at det hadde v?rt en lang, forutg?ende prosess.
B?ckman mistet kona si, Baisha Liu, i kreft h?sten for ti ?r siden.
Da han for f?rste gang reiste til Kina p? starten av 1970-tallet, var B?ckman en del av et milj? som lenge hadde svermet for landets leder, Mao Zedong, eller Tse-tung etter datidens gjeldende skrivem?te.
I bevegelsen som hjems?kte v?rt land, AKP-ml, fant den unge studenten jevnaldrende med samme interesser.
– Kina var verken ?pen for vanlig turisme eller for ? studere fast der, spesielt under Kulturrevolusjonen. I 1967 fikk imidlertid en gruppe fra Sosialistisk studentlag p? Blindern dra p? studietur til Kina. Jeg meldte meg p?, men ble funnet for lett. H?sten 1970 organiserte SUF (m-l) en studietur, og der kom jeg med.
– Jeg hadde tygd meg gjennom gamle og nye kinesiske tekster i fire ?r. Men n? fikk jeg for f?rste gang se, h?re og snakke med kinesere. Da ser du hvordan de relaterer seg til hverandre gjennom spr?ket. Da fortoner politikken seg p? en annen m?te, man skj?nner bedre hvordan politikk og samfunn henger sammen.
I 1973 ble det igjen opprettet en kulturavtale mellom Norge og Kina, og studentutveksling kom i gang igjen.
– Vi ?nsket ? reise som familie, men det var det ikke ?pnet for til Kina. Til slutt besluttet vi at jeg skulle dra f?rst og Baisha komme etter et halvt ?r senere, ogs? for ? vise fram det f?rste barnebarnet til sin far i Shanghai.
Dette var i sj?lproletariseringens dager i AKP, og intellektuelle skulle ut og finne seg jobber utenfor akademia. B?ckman f?lte imidlertid at han hadde investert s? mye i kinesisk at han ikke kunne la den nye muligheten til ? studere i Kina g? fra seg.
– Jeg sa fra til partiledelsen at jeg endelig kunne reise til Kina for ? studere.
Det ble kontant avvist av en maktsterk partisekret?r.
– Han sa: ?Det er klart vi kan beh?ve folk som kan kinesisk, men det trenger ikke v?rra deg!
Det vi trenger n?, er folk som kan russisk!?. Da sa jeg ?greit og takk for meg?.
Det var i de dager da AKP mente at et angrep fra den sovjetiske sosialimperialismen var n?rt forest?ende.
– Jeg ble nok sett p? som en litt l?s kanon. De opprettet en gruppe til ? oversette Maos tekster, men den var hemmelig. Det eneste de ba meg om, var ? lage en konverteringsliste for kinesisk m?l og vekt. Det var det n?rmeste jeg kom ? formidle innholdet i Maos l?re, humrer B?ckman.
Hvis du g?r i en akademisk bokhandel eller et universitetsbibliotek, finner du mindre enn forventet under navnet Harald B?ckman. Hvor er den store boka om Kinas moderne historie? Og hvor er doktorgraden?
Den fins ikke.
Men g?r vi grundigere til verks, ser p? den lille skriften, oppdager vi det: ?gjendiktet av Harald B?ckman?, ?redigert av Harald B?ckman?, ?oversatt av Harald B?ckman.?. Og g?r vi enda videre: ?Arrangert av Harald B?ckman? og ?nettverket ble startet av Harald B?ckman?.
– Livet mitt har v?rt ?jeg fant, jeg fant!?. Jeg var en hypertekstmann lenge f?r det var noe som het det, sier han med henvisning til hyperlenkene p? internett som gj?r at leseren kan oppdage masse interessant, eller spore helt av.
– Jeg er h?pl?s p? den m?ten.
B?ckman har klikket seg videre, mye.
– Det har hatt sin pris, men jeg tar ansvar for mine handlinger. Min akademiske karriere hadde sikkert blitt mer glamor?s hvis jeg fant ett felt og gravde meg ned i det, men det passer meg ikke.
Da det under Maos etterkommer Deng Xiaoping ble lettere for bes?kende ? reise rundt i landet, fant den intellektuelle askeladden b?de skj?reunger og utg?tte skos?ler i det store riket.
– Det ? bli interessert i flere temaer p? én gang ble bare forsterket med Kina. Der er det s? mye som er interessant, et enormt mangfold.
Provinsene ble hans gebet. Der opplevde han et Kina som det sto lite om i vestlig litteratur og i teorier om den store staten.
– Det ble etter hvert et livsprosjekt for meg ? forst? Kina fra periferien. Jeg s? en enorm variasjon av etniske grupper, kulturer og spr?k.
P? sine askeladdreiser til Kina var B?ckman b?de historiker, antropolog, spr?kforsker, filolog og statsviter.
– Jeg kj?rte tog og humpebuss, og jeg reiste alene. Da kommer man tettere p? folk. Vi snakket fritt p? den tiden. De lurte f?lt p? meg: ?Du reiser alene og er s? gammel! Du er jammen modig!?.
Den h?ye mannen med blank isse, ovale briller og karakterisk gr?-hvitt skjegg ble godkjent.
– I Kina fins det folk i de fleste farger og fasonger. I Xinjiang trodde de jeg var kineser fra hovedstaden, p? grunn av uttalen min. I hovedstaden tenkte de motsatt, p? grunn av utseendet mitt.
Han ser med vemod tilbake p? de frie reisene til Kinas vestligste region, Xinjiang.
– Det Xinjiang jeg reiste gjennom p? nittitallet, eksisterer ikke lenger, erkjenner B?ckman.
Innbyggerne i Kinas vestligste region har havnet i en ond sirkel. Protester mot ensretting og undertrykking blir sl?tt tilbake med stadig sterkere tiltak. I 2001 ble Kina deltaker p? USAs side i ?the war on terror?.
– Det ga dem st?rre handlingsrom for ? ta seg til rette i Xinjiang. I 2014 ble dette utvidet til ?Folkets krig mot terrorisme?.
Jeg sitter og lurer p? dette rare landet hver dag.
De siste ?rene har metodene blitt mer og mer ekstreme. I 2017 satte myndighetene i gang tiltak for ? tvinge muslimene i Xinjiang inn i folden.
– Kampanjen har to hovedkomponenter: oppretting av interneringsleirer og anvendelse av h?yteknologisk overv?kingsutstyr.
Opp mot én million mennesker holdes i dag i s?kalte omskoleringsleirer i Xinjiang, if?lge anslag fra menneskerettighetsorganisasjoner.
Dette gjelder s?rlig uigurene, men ogs? kasakhere og medlemmer av andre muslimske, etniske minoriteter. ?Mange blir arrestert og fraktet til leirene uten at familiene deres blir informert. Uten forvarsel forsvinner de bare.? heter det i en rapport fra Amnesty International for to ?r siden.
– Strategien til kinesiske myndigheter er inspirert av tradisjonelle, keiserlige herskerstrategier om ? ?La dem komme og omdanne seg?, lai hua, men i dag skjer det under en tvang som vil resultere i et kulturelt folkemord om det f?r fortsette.
Etter at B?ckman for tolv ?r siden ble fratatt muligheten til ? dra til fastlandskina, har Hongkong v?rt hans fristed i Asia.
– N? ser det ut til at jeg mister Hongkong ogs?. Selv om jeg fortsatt kan reise dit, vil jeg helt sikkert komme til ? miste byen som en ?pen kilde.
De siste ?rene har myndighetene i Beijing tatt fra hongkongerne stadig flere av rettighetene de var garantert i avtalen med Storbritannia da kolonien gikk tilbake til Kina i 1997.
– Det tok ikke lang tid fra den nye sikkerhetsloven ble innf?rt i sommer, til de arresterte opposisjonelle og kastet ut utlendinger.
De internasjonale protestene lot ikke vente p? seg. B?ckman er ikke imponert.
– Det vi ser i London i dag, er bare krokodillet?rer. Britene var slett ikke opptatt av hongkongernes demokratiske rettigheter da de selv styrte der.
Forskeren har ingen positive analyser ? komme med til hongkongerne.
– L?pet er kj?rt for Hongkong. Det kommer ikke voldsomt og dramatisk, men gradvis og systematisk.
Ogs? p? egne vegne ser det m?rkt ut.
– Jeg kan ikke v?re med p? ? sette folk i fare. Jeg har kilder, personlige venner og familievenner der. Det blir aldri det samme igjen.
For en del ?r siden brukte B?ckman ogs? Hongkong til ? teste muligheten for ? komme inn i fastlandskina.
– I Hongkong kunne man tidligere n?rmest kj?pe visum over disk, men jeg fikk blankt avslag. Det betyr at ambassaden i Oslo, som har meg under oppsyn, har rapportert meg til en sentral ?hei mingdan?, eller shitlist, p? godt engelsk.
Han har aldri forst?tt det fullt og helt.
– Jeg sitter og lurer p? dette rare landet hver dag.
Det er langt verre ? tape ansikt enn ? f? d?rlig samvittighet.
Han vet fortsatt ikke hva anklagen mot ham g?r ut p?. Men han m? ha forn?rmet noen.
– Kineserne er s?rlig opptatt av ? ikke tape ansikt.
Den amerikanske antropologen Ruth Benedict skrev i sin ?Krysantemumen og sverdet?, riktignok med utgangspunkt i Japan, at ?st-Asia har en skamkultur, til forskjell fra Vestens skyldkultur.
– Man kan forn?rme folk blodig. Jeg har sett folk g? i svart fordi de oppfatter at situasjonen blir nesten uutholdelig. Det er langt verre ? tape ansikt enn ? f? d?rlig samvittighet. D?rlig samvittighet er noe kristne kan g? rundt og slite med.
Frykten for ? tape ansikt gjelder like mye for samfunnet som for menneskene som bor der.
– ?Et ?rhundre med skam? er et st?ende uttrykk i Kina etter at vestlige imperier dominerte landet i 100 ?r fra midten av 1800-tallet.
Mange kinesere er i dag fast bestemt p? at Kina skal bli sterkt og rikt igjen, slik som det var i de store dynastienes tid.
Marxismen, som B?ckman og hans venstreintellektuelle venner idealiserte for 50 ?r siden, er fortsatt offisiell, statlig ideologi.
– Men det er ikke noe igjen av marxismen i Kina i dag, den er bare et ris bak speilet. Leninismen derimot, er nyttig. Den er sentralisert og autokratisk. Det passer lederskapet i Kina godt.
Det kommunistiske partiet er utpreget hierarkisk. Det minner om hvordan landet ble styrt da det sist gang var rikt og sterkt.
– Dagens president Xi Jinping g?r tilbake i kinesisk historie for ? se hvordan man kan styrke seg p? den internasjonale scenen. Man kan fortsatt lese interessante, offentlige debatter om styreformer fra mer enn to tusen ?r tilbake.
Det f?rste keiserriket, Qin-dynastiet fra ?r 221 f?r v?r tidsregning, hadde klart definerte straffer for u?nsket oppf?rsel og tilsvarende bel?nning for korrekt adferd. Tanken er at menneskets iboende egoisme kan brukes til noe positivt, ? skape et sterkt og velfungerende samfunn.
– Denne autokratiske samfunnsfilosofien kalles legalisme, og appellerer til Xi og kommunistpartiet i dag.
I det siste har kinesiske ideologer tatt til orde for ? bruke de samme argumentene internasjonalt, hevder B?ckman.
– Verden trenger et mer ordnet system. De ser p? Vesten som kaotisk. Kina vil g? i spissen for det nye hierarkiske og angivelig harmoniske systemet. Det kommer ikke til ? g? bra.
De ser p? Vesten som kaotisk
Franz Kafka skrev aldri ferdig historien om Josef K., som en dag ble arrestert uten grunn fordi noen hadde baktalt ham. Historien om Harald B?ckman er heller ikke ferdig.
– Verden er mer enn Kina. Jeg kan ikke la meg dupere av dette. Jeg h?per jeg f?r fem ?r til. Det vil jeg trenge for ? f? ryddet opp i rotet mitt, sier B?ckman og sl?r ut med armene blant alle b?kene og papirene i huset p? H?vik.
Og Kina da, kommer han noen gang tilbake til Midtens rike, midtpunktet for alle hans interesser?
– Jeg spilte mitt siste kort for fire ?r siden. S?nnen min var invitert til Hongkong Arts Festival med teatergruppa han og kona Kari driver. Baisha og jeg hadde alltid tenkt ? ta med barnebarna til fedrelandet hennes, men vi rakk det ikke f?r hun d?de. S? jeg spilte ut familiekortet overfor ambassaden i h?p om at jeg kanskje kunne ta med ungene og stoppe underveis til Hongkong for ? vise dem farmors hjemland. Det kom ikke noe svar. Jeg purret p? dem. Fortsatt intet svar. Men s?nnen min og familien dro likevel, og fant fram til der farmor var f?dt.
Det hender Harald B?ckman g?r innom metropolenes chinatowns n?r han er ute og reiser, for eksempel i USA.
– Det er for ? kjenne p? lukta og smaken. Men det blir jo bare tull, selvsagt, smiler han.
Han har gitt opp ? f? noen forklaring p? svartelistinga.
– De trenger ikke forklare noe som helst, de bare bestemmer seg. Men det er helt klart det jeg sier og skriver som er ?rsaken. Jeg har v?rt fokusert p? Kinas minoritetsomr?der, men ogs? Hongkong. Det er fy-fy, alt sammen.
M/S Sagafjord, skipet som f?rst tok den unge B?ckman til den delen av verden som skulle bli hans liv, for snart 60 ?r siden, ble etter en karriere som passasjerb?t og cruiseskip, i 2010 seilt til en strand i n?rheten av Shanghai i Kina og hugget opp. Metallet ble til spikerne det rike og sterke kinesiske riket bygges videre med. Et rike Harald B?ckman sannsynligvis aldri f?r se igjen.