??, stakkars Yorick! Jeg kjente ham?, sier Hamlet og tar til t?rene mens han holder fram sin venns hodeskalle i teaterhistoriens mest kjente tabl?.
– Jeg aner ikke hvem dette er, sier professor Anne Spurkland der hun 420 ?r etter Shakespeares ber?mte drama, l?fter et kranium i en klinisk reprise av den fiktive danske prinsens hjertesukk.
For oss anatomer er d?den i tjeneste for livet.
– Skallen har en uklar historie. Den kom fra en dame som hadde den liggende. Jeg tror den kan ha v?rt p? et tannlegekontor tidligere, men er ikke helt sikker, sier hun og ?pner toppen av kraniet slik at rommet som en gang inneholdt en hjerne, kommer til syne.
– Her ser du foramen magnum, eller hullet der ryggmargen var koblet til hjernen. Og her er det flere hull som hjernenervene g?r ut av, peker Spurkland.
Vi er omgitt av montere, skuffer og skap fylt med anatomiske modeller, kroppsdeler, skjeletter og hele legemer som brukes til undervisning i anatomi ved Universitetet i Oslo.
– Vi ?nsker at folk skal donere kroppene til forskning og undervisning. Men vi slipper ikke fotografer inn i de salene der vi arbeider med ekte menneskekropper, advarer Spurkland.
Professoren har bekjente som har testamentert kroppen sin hit.
– Det gj?r inntrykk ? m?te eldre mennesker i middagsselskap som forteller at de har gjort det.
En formiddag noen dager tidligere sl?r Anne Spurkland opp d?ra til en hvitmalt villa p? Hvalstad i Asker.
– Jeg trodde dere skulle komme klokka ti. N? er klokka kvart p? elleve.
Professorens tid er mer verdifull enn andres. Hvis noen m? vente, skal det ikke v?re henne. Vi har kommet skeivt ut, men Spurkland gj?r gode miner til slett spill.
– Vil dere ha vafler? Jeg har et videom?te med noen studenter klokka ett. Det skal g? akkurat.
Hun leder oss inn i familiehjemmet som hun kj?pte av foreldrene for fire ?r siden, mens ektemannen, John, skygger banen.
De to m?ttes p? slutten av 1980-tallet og har holdt sammen siden. Men det var ikke gitt at det skulle bli dem. Rett etter de forelsket seg, takket John ja til et to?rig engasjement for Fredskorpset i den tidligere britiske kolonien, Zambia.
Atskillelsen begynte etter hvert ? t?re p?, men Spurkland visste r?d. Hun ville gi ham hjemmelaget iskrem til bursdagen. At landet han befant seg i var dr?yt 11 000 kilometer unna og kunne ha temperaturer p? opptil 40 grader, var kun en detalj.
– Jeg hadde rett f?r f?tt et kostbart enzym i en kj?lekasse fra USA. Kassa m?tte gjenbrukes, er Spurklands lite romantiske forklaring p? isforsendelsen vel 30 ?r senere.
Isboksen ble kj?lt ned til 70-minusgrader, f?r den ble pakket i transportkassen og tatt med til flyplassen.
– Vi klarte ? overbevise dama i innsjekkingskranken p? Fornebu om at det ikke var noe farlig oppi. Det s? nok litt suspekt ut, i dag ville det selvsagt v?rt umulig, humrer Spurkland.
To venner av John tok med seg den mystiske pakka til Afrika, plasserte den i en fryser i Lusaka, f?r den ble satt i sola p? et lasteplan i retning den lille landsbyen der John var p? jobb.
– Spenningen var stor. Da den ble ?pnet var den akkurat spiseklar, i perfekt konsistens!
Spenningen var stor ogs? for Anne som var hjemme i Norge, men av helt andre grunner.
– For meg bet?d Afrika bare én ting p? denne tiden: Aids.
At Afrika var spesielt hardt rammet av HIV-epidemien hadde blitt sl?tt stort opp i avisene.
– N?r ?mannen i mitt liv? skulle bo to ?r i bushen, langt fra n?rmeste sykehus, ble HIV et uromoment jeg m?tte forholde meg til.
John kom helskinnet hjem Zambia. Da Anne og han noen ?r senere skulle adoptere, reiste de til Afrika. Denne gangen til Etiopia.
– Vi tok privattimer i det etiopiske spr?ket amharisk f?r vi reiste for ? hente s?nnen v?r. Det gjorde vi for ? kunne kommunisere med ham med én gang. Han var 20 m?neder gammel, s? han forsto allerede mye av det etiopiske spr?ket.
Siden har Spurkland tatt eksamen i amharisk spr?k p? Universitetet i Oslo.
– Det var greit ? f? forklart ting som jeg egentlig allerede hadde skj?nt. Dessverre er kurset lagt ned n?.
Spurkland og ektemannen var opptatt av at de selv og barna – de adopterte senere en datter fra samme land – skulle ha en tilknytning til den etiopiske kulturen.
– Det har v?rt en berikelse for familien. Vi ?nsket ? gi barna en grunnleggende trygghet p? hvem de er. De har reist mer rundt i Etiopia enn de fleste som bor der.
S?rlig matkulturen har fascinert Anne under de mange reisene til Afrikas horn de siste 30 ?rene.
– Jeg lager den etiopiske maten bedre enn mange etiopiere i Norge. Det m? jeg kunne si.
Denne kjennskapen skulle vise seg verdifull da John ble diagnostisert med c?liaki, eller glutenintoleranse. En viktig del av det etiopiske kj?kken er den naturlig glutenfrie melsorten teff.
Spurkland har selv komponert en rekke kaker og bakverk basert p? glutenfrie ingredienser – som vaflene hun n? lager til Apollons utsendte.
– Denne er ikke helt representativ alts?, h?per neste blir spr?ere. Jeg f?r spise den selv, sier Spurkland og slenger en litt blek, men for all del appetittlig sak p? sin egen tallerken.
– Du f?r den neste, sier hun og peker p? fotografen.
Oppskriftene til glutenfrie vafler og annet bakverk, ble til et bokprosjekt. I 2011 kom ?Frie kaker?, hennes f?rste bok. Siden har hun ogs? blogget om kaker uten gluten, melk og egg.
En nyrekruttert, indisk stipendiat undret seg over dette: ?Er det ikke veldig rart med denne professoren som bare har gitt ut én bok – om kaker??.
Spurkland, som har en lang liste med vitenskapelige artikler p? publikasjonslista, tok utfordringen. Endelig skulle hennes eget fagfelt, immunologi, f? en god, popul?rvitenskapelig framstilling p? norsk.
– Immunologer har alltid v?rt ganske d?rlige p? formidling, det er altfor mye detaljer som kommer i veien.
Hun gikk l?s p? oppgaven med liv og lyst.
– Jeg m?tte l?re meg ? skrive en spesiell type sakprosa, det som p? engelsk kalles ?creative non fiction?. Fortellingen skal v?re sann, men medrivende.
Mange som driver popul?rvitenskapelig formidling, n?yer seg med ? bruke sekund?rkilder.
– Jeg gikk til originalene. De digitale ressursene i dag er helt fabelaktige. Jeg kunne lese originaltekstene til alle de betydningsfulle forskerne flere hundre ?r tilbake i tid.
Ideen om vaksine har sannsynligvis oppst?tt flere ganger, p? helt ulike steder i verden.
– Kineserne sniffet koppeskorper. De oppdaget at folk som hadde v?rt i n?rheten av kopper uten selv ? bli smittet, var mindre utsatt for ? f? sykdommen selv.
Den moderne vaksinehistorien startet imidlertid i Storbritannia fra slutten av 1700-tallet. Landsbylegen Edward Jenner h?rte historier om at budeier og melkeb?nder som hadde blitt smittet med kukopper, s? ut til ? v?re uimottakelige for menneske-kopper.
– Han fant en ung, foreldrel?s gutt og ?podet? ham, f?rst med kukopper og deretter med vanlige kopper. Tenk det, s?nt kunne vi ikke gjort i dag!
Jenner kalte behandlingen ?vaccine?, etter det latinske ordet for kukopper, ?vaccinia?, avledet av det latinske ordet for ku, ?vacca?.
Og ganske riktig, gutten ble immun.
Erfaringene fra arbeidet med boka ?Immun? har kommet godt med det siste halv?ret n?r Spurkland har frekventert spaltene i landets aviser, og st?tt side om side med statsminister Erna Solberg i NRK-debatter om koronaviruset.
– Jeg tror ingen av mine kolleger ville v?rt i stand til ? snakke like intenst om immunsystemet og korona. Det kan jeg takke boka for.
Men under koronautbruddet gjorde professoren noe som vanligvis er forbeholdt vanlige synsere. Hun hevdet at et manuskript til en forskningsartikkel, en s?kalt preprint, hadde alvorlige feil, uten at hun selv hadde lest den.
Unders?kelsen fra universitetet Stanford indikerte en d?delighet som var langt lavere enn tidligere anslag.
– Jeg skrev p? Twitter at artikkelen var tvilsom, med henvisning til en lang diskusjonstr?d fra USA, der mange ulike forskere kritiserte metodene som var brukt.
Hun fikk kritikk med beskjed om ? lese studien f?r hun uttalte seg.
– Men etter hvert m?tte forfatterne s? mye motstand at de m?tte revidere manuskriptet sitt.
I Spurklands verden fins det nesten ingenting som ikke kan sammenlignes med immunsystemet.
For fem ?r siden var landet rammet av en ganske annen epidemi enn den vi i dag er inne i: ?Skam?. NRK-serien fjetret store deler av befolkningen, ikke minst Anne Spurkland.
Jeg opptrer gjerne med en dragepersonlighet overfor studentene. Det gj?r ingenting at de er litt redd for meg.
– Jeg var ekstremt fascinert. Datteren min gikk p? Hartvig Nissen videreg?ende der mye av handlingen foreg?r. Hun fortalte om produksjonen fra starten av, men det var f?rst i andre sesong jeg virkelig hengte meg p?.
Og parallellen til immunsystemet?
– William er en promisku?s fuckboy, ikke sant? Mens Nora er den jomfruelige. I immunsystemet er William en antigenpresenterende celle, som kan plukke opp alt mulig av virus og bakterier.
Nora er en naiv T-celle som leter etter det rette viruset ? reagere p?.
– N?r de to tilfeldigvis m?tes p? skolen – i lymfeknuten – resulterer det i en langvarig omfavnelse som aktiverer T-cellen og gj?r at den deler seg.
Du b?r helst styre klar av ironi n?r du snakker med Anne Spurkland. Hun kommer mest sannsynlig ikke til ? skj?nne hva du snakker om. Eller tolke det du sier helt bokstavelig.
Det kan kanskje komme av at hun selv er s? direkte. Noen ganger s? direkte at folk lurer p? om hun mangler noen sosiale antenner.
Ektemannen John forteller at studentene har bedt ham om ?Anne-kurs? n?r de har v?rt p? bes?k hos dem i Asker. Trikset er visst ? stoppe henne n?r hun raser gjennom noe hun er intenst opptatt av. Det gj?res aller best hvis man er flere om det, if?lge ektemannen.
Da Spurkland ble en fast gjest hos riksmediene sist v?r, opplevde studentene hennes det psykologer kaller kognitiv dissonans. Hvem var denne dama p? tv som hevdet hun het Anne Spurkland?
De lagde et s?kalt meme p? bildetjenesten Instagram, to bilder som skulle illustrere Spurkland. Ett som en uskyldig liten kylling med troskyldige ?yne – den offentlige utgaven – og et bilde av en ravn med en kniv i kl?rne – den Anne de kjenner fra forelesningene.
– Jeg opptrer gjerne med en dragepersonlighet overfor studentene. Det gj?r ingenting at de er litt redd for meg.
Faktisk er det en bevisst strategi.
– De skal bli leger. Det handler i mange tilfeller om liv og d?d. De kommer til ? oppleve ubehagelig situasjoner. Det vet jeg, men det vet ikke de enn?.
T?ler du ikke dette, har du valgt feil studium.
– Jeg hadde en gang en student som begynte ? gr?te da hun tenkte p? lidelsene til en katt som d?de. Det g?r ikke alts?. Virkelig ikke.
Da koronakrisen kom for alvor i mars, sperret Spurkland og mannen seg inne.
– Bortsett fra noen turer i skogen, og til NRK, var vi ikke utenfor eiendommen p? 44 dager. Da vi endelig reiste ut, var det for ? kj?pe settepoteter i Drammen.
Spurkland er opptatt av matauk og matsvinn.
– Jeg kaster ikke mat. Matsvinn er et av v?r tids st?rste milj?problemer. Det er f?rst n?r maten er angrepet av mikrober, at jeg motvillig slipper den ned i beholderen for matavfall.
Hagen i Asker er egnet til selvberging, med eller uten korona i samfunnet. Men den kan bli s? mye mer, tenker Spurkland.
– Det er litt irriterende ? v?re p? et forlag som ikke inviterer til hagefest. Da f?r jeg heller holde litteraturarrangementer her. Hva er vitsen med ? ha et s?nt sted hvis man ikke kan dele det med andre?
Metoden hun l?rte under arbeidet med boka om immunforsvaret, har hun tatt med seg – ogs? inn i privatlivet.
– N? forsker jeg p? huset. Rundt starten av forrige ?rhundre var huset barnehjem for femten jenter i alderen to til seksten ?r.
Professoren har metodisk g?tt gjennom folketellinger, funnet vigselsannonser og tr?let d?dsannonser for ? finne ut hvem jentene var som for hundre ?r siden kalte huset for hjem.
– De ble trent opp til ? bli husholdersker. Ikke sjelden giftet seg med eldre enkemenn.
Mange av jentene var sykelige. Flere hadde mistet moren sin.
– Jeg f?ler meg som museumsvokter. Det er viktig ? ta vare p? historien for framtiden.
Som nysl?tt ?hushistoriker? bobler engasjementet ogs? for et annet bygg: Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo. Monumentalbygget med Picassos kunstverk ?Fiskerne? p? den ene fasaden, er i skrivende stund lenge planlagt revet, og kan v?re kun st?v n?r dette magasinet n?r leseren.
– Det er h?rreisende! Like ille som det Taliban gj?r. Evner regjeringen virkelig ikke ? se at verden er annerledes n? enn da de fattet riviningsvedtaket? Y-blokka er et nasjonalt klenodium, sier Spurkland og kl?r seg bokstavelig talt i hodet.
– N? skal vi ?se ut milliarder til koronatiltak. Det er et ypperlig tidspunkt ? skalere ned regjeringskvartalet.
– Hva er det med akkurat Y-blokka som vekker s? stort engasjement?
– Jeg innser at det er elitistisk ? insistere p? ? ta vare p? et s?nt bygg. Men jeg syns faktisk det er pent. I tillegg til Picasso, som er verdensarv, representer bygget en bestemt periode i det norske historien, nemlig sosialdemokratiet. Det vil v?re en skamplett hvis det blir revet.
Tilbake p? anatomisalen p? Gaustad. Spurkland b?rer den gamle hodeskallen av ukjent opprinnelse tilbake til sitt professoralt rotete kontor.
– Vi m? ha respekt for hvem disse menneskene var da de levde, sier Spurkland som et ekko av Hamlets replikk da han ser graverne p? kirkeg?rden spa opp menneskerester: ?Har det kostet s? lite ? oppfostre disse knokler at man nu har r?d til ? spille kjegle med dem??.
– Jeg h?per vi som aktive forskere klarer ? gi studentene forst?else av hvor viktig det er ? stadig s?ke etter ny kunnskap om hvordan kroppen v?r fungerer, hva som skjer n?r den blir rammet av sykdom, og hva vi best kan gj?re for ? hindre eller helbrede den.
Legemene som tas imot ved anatomiseksjonen er en viktig del av dette arbeidet.
– For oss anatomer er d?den i tjeneste for livet.