En dommer skal ikke gr?te i egen rettssal. Og som oftest var det jo ikke noe problem for henne, der hun satt i Eidsvoll tingrett og lyttet til historiene fra angrende promillekj?rere, bitre eks-ektefeller eller slitne narkomane.
Det var en av de sistnevnte som sto tiltalt denne dagen. Listen over tiltalepunkter var lang: Rundt femti tilfeller av bilbrukstyveri, r?kj?ring og andre rusrelaterte innfall. Da forsvareren henvendte seg til dommeren, ba han henne ta i betraktning mannens vonde oppvekst.
– Nei!
Forsvareren kikket forvirret mot klienten som hadde avbrutt ham.
S? begynte den tiltalte gr?tende ? forklare at forsvarstalen ikke stemte. Han kunne ikke skylde p? foreldrene. De hadde alltid gjort sitt beste.
"Hm, deres pedagogiske evner?! Professorer skal ikke ha pedagogiske evner."
Og mens hun lyttet til mannens fortelling, om en mor og en far som fortvilet hadde fors?kt ? redde en s?nn fra skr?planet, hadde g?tt langs Akerselva om natta og lett etter gutten sin, satt Benedikte Moltumyr H?gberg der med t?rer i ?ynene.
Jusprofessoren husker fortsatt mange av dem hun m?tte det ?ret som dommerfullmektig i Eidsvoll tingrett for 18 ?r siden. Og de husker henne.
– Jeg har faktisk opplevd etterp? at jeg er blitt opps?kt p? Oslo S – for det var jo mange narkomane – av noen som har kjent meg igjen og sier: ?Du var min dommer! Og det var s? hyggelig, for du satt og h?rte p? det jeg hadde ? fortelle.?
Som fersk og nerv?s dommer fikk hun det prentet inn i hodet: De tiltalte skal respekteres. De skal f? fortelle, dommeren skal lytte. Hun s? virkningen det hadde, ordene som fosset ut av dem, nesten som terapi.
– Det var ikke s? farlig at jeg var en dommer og at de fikk en fengselsstraff etterp?, s? lenge noen satt og h?rte p? dem. Det gjorde dypt inntrykk. Det trengs flere der ute som jobber med vanskeligstilte ungdom og som kan lytte til dem, sier H?gberg.
Hun sitter i en romslig stol i et romslig kontor p? Det juridiske fakultet p? Karl Johan. Her er jobben det motsatte av hva den var p? Eidsvoll. N? er det hun som snakker. Og folk lytter – om det er studenter, journalister eller regjeringen.
P? oppdrag fra Justis- og beredskaps-departementet har H?gberg ledet utvalg som ser p? konstitusjonelle – og kontroversielle – sp?rsm?l: B?r staten ha muligheten til ? ta statsborgerskapet fra fremmedkrigere? Skal regjeringer kunne vedta nye beredskapslover uten Stortingets medvirkning dersom landet rammes av en krise, for eksempel en alvorlig pandemi?
Hun er ogs? valgt til deres h?ye beskytter av Juristforeningen, fakultetets linjeforening. If?lge en jurist p? Twitter er H?gberg ?kjent blant studenter som en s?nn professor det er trivelig ? sp?rre om ting?. Samtidig har hun flere ganger opplevd studenter som skjelver p? hendene n?r de kommer til kontoret for ? stille sp?rsm?l.
– Mange synes jeg er litt skummel. Jeg skj?nner det, det er et eller annet med personligheten.
Fredag 9. mars 2018 hadde hun bestemt seg for ? starte undervisningen p? utradisjonelt vis. De siste dagene var et par kolleger p? fakultetet blitt utsatt for nedsettende kommentarer fra studenter p? den anonyme meldingstjenesten Jodel. H?gberg innledet derfor forelesningen med ? p?peke at dagens studenter aldri har hatt flere kilder til kunnskap – podkaster, powerpoints, s?kemotorer, digitale oppslagsverk – men at mange likevel velger ? bruke Jodel og andre anonyme, sosiale medier til ? klage p? forelesernes pedagogiske evner.
– Hm, deres pedagogiske evner?! Professorer skal ikke ha pedagogiske evner. Kanskje burde vi m?te disse studentene med en god porsjon latter – for dette kan jo ikke v?re ekte studenter, ikke studenter i ordets rette forstand, sa H?gberg til studentene.
En storm fulgte. Studentavisen Universitas kalte det en utskjelling om ?alt som er galt med dagens jusstudenter?. Kritikk og skjellsord haglet p? Jodel. F?rst da hun la ut det hun hadde sagt p? Facebook-siden sin noen dager senere, syntes hun debatten kom inn i et mer konstruktivt spor.
– Du sa etterp? at du hadde l?rt mye om deg selv, fakultetet, studenter og medier. Hva da?
– Veldig mange ble veldig lei seg, tror jeg, og det overrasket meg, for min generasjon ville ikke v?rt det. De unge er nok mer usikre p? seg selv enn det vi var. De er reddere for ? mislykkes, de er mer bekymret for at de ikke skal f? det til. Mer stresset.
H?gberg l?rte at mediene ikke n?dvendigvis etterg?r en p?stand fremsatt p? Jodel – som at hun visstnok hadde kalt studentene ?late og bortskjemte?, noe hun verken sa eller mente. Hun l?rte at studentene kanskje hadde noen poenger i sin kritikk mot fakultetet og studiet.
Og hva l?rte hun om seg selv?
– Det jeg f?rst og fremst l?rte om meg selv, eller meg som figur, var at mine meninger kunne bety mer for andre enn jeg visste.
H?sten etter den mye omtalte forelesningen innf?rte utdanningsminister Iselin Nyb? strengere krav om pedagogisk kompetanse for norske professorer. H?gberg har hevdet at episoden gjorde henne til en av de minst popul?re foreleserne p? fakultetet. Det sp?rs. I fjor h?st arrangerte linjeforeningen en s?kalt ?roast? av H?gberg, der hundrevis av tilh?rere m?tte opp for ? se et panel av kolleger og studenter servere hyllester og godhjertede forn?rmelser til jusprofessoren.
"Mange synes jeg er litt skummel. Jeg skj?nner det, det er et eller annet med personligheten."
– Jeg fikk jo gjennomg?. Det var masse festlige sp?ker. En av studentene som roasta, tulla med at jeg skjeler og sa: ?Til min skjelevenn!? Til vill jubel, bemerker H?gberg.
Selv deler hun gjerne ut sleivspark. For eksempel blir hun ikke helt ferdig med ?disse pedagogene fra Blindern? som pr?ver ? forklare jussprofessorene at de m? holde mer pedagogiske forelesninger.
– Det er s? enkelt for dem ? si at vi skal v?re pedagogiske. For det er jo deres fagomr?de, sier hun oppgitt.
Det viktigste er at jussprofessorene jobber for ? holde det faglige niv?et, er oppdaterte og ligger i forskningsfronten p? juss, mener H?gberg, som n?rmer seg en ny tirade n?, himler med ?ynene mens hun forteller om h?pl?se pedagogikk-kurs, hvor r?dene er ? ta med Norges lover i forelesningen, dele studentene i summegrupper eller v?re mer visuell.
– ?Bruk Powerpoint med litt bilder, da! Du kan ha bilde av Stortinget.? Mine studenter kan bare se ut av vinduet. Stortinget ligger rett oppi gata.
Hun ler.
– Okay, jeg er litt kverulant, og det innr?mmer jeg. Men poenget mitt er bare at jussen er et fagomr?de hvor det aller beste er ? f? studentene til ? reflektere over hvorfor og hvordan jussen fungerer. Du f?r i gang selvrefleksjonen, og da trengs ikke bilder og visuelle effekter. Som jeg sier: Kj?r gjerne p? med det, men gj?r det selv. Noen liker tankekart. Jeg hater det.
Studenter l?rer p? ulike vis, p?peker hun. Hvis de vil droppe alle forelesningene og heller l?re p? egen h?nd, s? la dem gj?re det da.
Hun ler igjen.
– Noen ganger er jeg nok litt kjepph?y og tror jeg kan dette bedre enn pedagogene.
Og disse kommentarene kommer alts? fra datteren til to pedagoger, begge utdannet p? Blindern. B?de moren og faren var typen som stilte mange sp?rsm?l og fulgte samfunnsdebattene med et skeptisk blikk – noe som alts? ser ut til ? ha g?tt i arv.
– Det aller viktigste de l?rte meg, er ? v?re kritisk. Ikke ta ting for gitt. Og ikke stole p? autoriteter fordi de er autoriteter.
Hun begynte livet i 70-tallets Troms?, med mor, far og en fire ?r eldre bror. Benedikte husker en barnehage der barna lekte i et bilvrak og trasket gjennom hull i gjerdet for ? kaste stein i fj?ra.
– Du verden, s? mange p?legg den barnehagen ville f?tt i dag.
Siden flyttet familien til Langhus utenfor Oslo. P? skolen var hun god i norsk og samfunnsfag, glad i ? lese og t?ye grenser.
– Jeg er en s?nn person som ikke alltid oppf?rer seg s?nn som andre vil man skal oppf?re seg. Det kan fort gi nedsatt oppf?rsel-karakter p? skolen. Jeg vil fortsatt forsvare meg med at det meste var innenfor rimelighetens grenser. Og at skolesystemet var for rigid, sl?r professoren fast.
"Jeg visste at det ? g? p? lesesalen og lese fra ?tte til fire hver eneste dag, det kom jeg aldri i verden til ? klare uansett."
Da hun p? videreg?ende fikk en l?rer som ga henne sekser i rettsl?re, klagde hun p? karakteren. Hun hadde jo aldri f?tt mer enn femmere p? pr?vene. Men l?reren sto p? sitt, mente hun hadde talent og h?pet hun skulle s?ke seg til jusstudier. Hun var derimot mer fristet av historie og filosofi, men hva kunne hun bli da? L?rer? En som sto der foran alle og underviste? Nei takk.
S? da ble det juss.
– Jeg visste at det ? g? p? lesesalen og lese fra ?tte til fire hver eneste dag, det kom jeg aldri i verden til ? klare uansett. Til det har jeg altfor mye lopper i blodet.
Hun bestemte seg for ? sitte p? lesesalen tre dager i uka: Mandag, onsdag og fredag. Tirsdag og torsdag skulle hun gj?re det som falt henne inn. Det fungerte s? godt at hun endte med en mastergrad om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold, der hun fant flere smutthull i loven. Heldigvis og dessverre jobbet en av sensorene i Finansdepartementet, og hullene ble sporenstreks tettet. En liten tr?st var det at hun hadde forelsket seg i den ene medstudenten p? det lille masterkontoret hun var tildelt.
– Vi satt sammen med en stakkar til. Jeg vil si det var kj?rlighet ved f?rste blikk.
N?r Apollon bes?ker henne, har hun brukt morgenen p? et foredrag i Holmenkollen, om retten til ? ta bilder p? skoler og andre deler av offentlig sektor. Dagen f?r satt hun i et panel og diskuterte klimas?ksm?let fra Greenpeace og Natur og Ungdom. Milj?organisasjonene har saks?kt staten og ment at videre leteboring i Barentshavet er et brudd p? § 112 i Grunnloven, milj?paragrafen som verner naturen for kommende generasjoner. S? langt har det ikke f?rt fram, noe H?gberg mener er riktig.
– Men det er interessant, for det som st?r p? spill, er st?rre enn noe annet vi har v?rt vitne til.
Hun liker dette, diskutere og uttale seg om prinsipielt viktige, juridiske sp?rsm?l. Ekstra viktig var det for henne ? komme p? banen i NAV-saken, det hun kaller ?en av norgeshistoriens aller st?rste rettssikkerhetsskandaler?. Noe av problemet der, sier hun, er at det sitter jurister i domstoler, p?talemyndighet og forvaltning som ikke kan uttale seg fordi de m? f?lge linja til arbeidsgiveren. Desto viktigere at hun og andre jurister fra akademia uttaler seg. I desember satte hun sp?rsm?lstegn ved habiliteten til de to granskerne som skal lede NAV-granskingen.
– Samlet sett s? viser jo NAV-saken at n?r man begynner ? g? i flokk og retningen flokken g?r i, er feil, ja, da g?r det veldig, veldig galt. Derfor velger jeg ? uttale meg i denne saken. Den er prinsipiell p? s? mange m?ter.
H?gberg l?rte det selv som ung. N? er det hun som pr?ver ? l?re studentene ? v?re mindre lojale mot etablerte sannheter og ikke stole p? autoriteter bare fordi de er autoriteter.
– Vi trenger ikke en generasjon snill. Vi trenger jurister som t?r si ifra, som t?r ? v?re uenige, som t?r ? ta diskusjonene ?pent.
Bank-bank! Intervjuet avbrytes, d?ra til kontoret g?r opp. Utenfor st?r en skjeggete, langh?ret mann. Alf Petter H?gberg, medstudenten hun falt for i det lille masterkontoret –og som skulle bli hennes ektemann. Ogs? han er professor ved Det juridiske fakultet, med kontor i naborommet. Han skal ha sin del av ?ren for at hun havnet her. Da hun tuslet hjemme i mammapermisjon, etter ett ?r som dommer i Eidsvoll tingrett og fem ?r som advokatfullmektig i Schj?dt, lurte hun p? veien videre. Han foreslo universitetet og en doktorgrad.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt p? det. For jeg er en person som ikke liker ? sitte s? mye stille. Jeg liker at det er tr?kk.
Et bilde p? Benedikte Moltumyr H?gbergs Facebook-konto viser henne og mannen sammen med deres to ten?ringsd?tre og bildeteksten ?Familien fra helvete?. Hun forklarer at kommentaren kom fra forfatter og venn Vetle Lid Larssen under en fuktig kveld i Roma i november.
– Ja, for vi ser virkelig litt ut som familien fra helvete p? dette bildet, gj?r vi ikke?
Hun ler.
Overfor barna er ikke juristen noen regelrytter. Hun synes det er litt begrenset hvor viktig skolen er. Og d?trene har vokst opp med ?mye voldsfilmer?.
– Dere har ikke alltid fulgt aldersgrensene?
– Nei, det har vi vel mer tatt som en s?nn anbefaling til de som har veldig, skal vi si, s?rbare barn. Hehehe.
Det n?rmeste hun kommer en hobby, er n?r hele familien ligger p? sofaen og ser en film sammen. Mer rekker hun ikke n?r en mann, to d?tre, to kaniner og en hund skal ha sitt av oppmerksomhet. I tillegg til en jobb som fort sluker femti timer i uka. N? deltar hun i et nytt utvalg, denne gangen for ? utrede Stortingets kontrollfunksjon.
– Jeg har utredet en del kontroversielle sp?rsm?l for regjeringen. Det har v?rt tidkrevende, veldig l?rerikt og nyttig, jeg er veldig glad for det. Og n? har jeg sikkert lagt meg s? mye ut med dem at – hahaha! – n? slipper jeg. Det er bare bra – for jeg har ikke tid.
Men hun har lagt en plan. Ut?lmodige H?gberg har lagd seg en liste: Spennende ting hun har lest og l?rt i utvalgene. En vakker dag skal disse munne ut i artikler og publisert forskning.
– Listen g?r helt fram til pensjonsalder, forteller hun.
– Jeg har enn? ikke helt bestemt meg for hva jeg skal bli n?r jeg blir stor, legger hun til, lattermild.
– Akkurat n? er jeg akkurat her. Det jeg liker aller best med det, er friheten. Jeg er ikke bundet av ? mene det arbeidsgiver mener. Om rektor eller statsr?den synes jeg burde hatt en annen holdning til pedagogikk, s? f?r de synes det. Og s? synes jeg noe annet. Den friheten der, den setter jeg stor pris p?.