Hvordan skille mellom forskeren Ole Martin Moen og mennesket med samme navn? Det er sannelig ikke enkelt. Filosofen og samfunnsdebattanten gj?r sitt liv til l?re og l?re til liv p? en m?te som gj?r at man hele tiden sp?r seg hvor den ene delen slutter og den andre begynner.
Han har v?rt med p? ? grunnlegge Humanistskolen, en ungdomsskole med et sekul?rt livssyn, hvor elevene har et eget filosofifag. I Dagbladet har han sammen med kj?resten skrevet at kravet om monogami i parforhold er umoralsk. Som ivrig transhumanist skal han fryses ned n?r han en gang d?r, med h?p om en dag ? vekkes til live igjen.
Ole Martin Moen oppdaget tidlig at han var annerledes. Som liten gutt p? Darbu i ?vre Eiker p? begynnelsen av 1990-tallet var han og moren p? en tilstelning sammen med noen av morens venninner.
"Da jeg ble ansatt, bestemte jeg meg for ? ?rlig. Jeg ville ta tak i vanskelige temaer og v?re helt ?pen om hvordan jeg tenker om dem."
– Barna ble tatt opp p? scenen og stilt en del tullete sp?rsm?l, blant annet om de var gift. De fniste av sp?rsm?let. Mamma har i ettertid fortalt at jeg sa at hvis de spurte meg, ville jeg si: ?Nei, jeg kan ikke gifte meg, for jeg er homofil?. Jeg var sju ?r.
Den unge Moen var allerede i gang med det som skulle kjennetegne ham senere i livet: ? stille kritiske sp?rsm?l til vedtatte sannheter og etablerte institusjoner. Det fortsatte med et svovelosende brev til kirken da han var 15.
– Jeg forfattet en lang og komplisert utmeldelse av statskirken med henvisning til forbudet mot homofili i tredje mosebok, flirer Moen.
I bibelteksten som den unge Moen helt korrekt viste til, heter det at ?N?r en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning.?.
Det gamle testamentet er klart p? hva som er konsekvensen av slike handlinger: ?De skal d?. Deres blod skal v?re over dem.?
Moen er i dag ?pent homofil.
– Jeg tror at legningen min gjorde at etiske, eksistensielle og religi?se sp?rsm?l ble ekstra presserende, sier han.
Egentlig skulle han studere fysikk eller matematikk. Men filosofien tok ham i l?pet av det siste ?ret p? videreg?ende skole.
Han valgte seg idéhistorie p? Universitetet i Oslo, der han noen ?r senere leverte en over gjennomsnittet nerdete masteroppgave om hvordan den tyske opplysningspedagogen Wilhelm von Humboldt p?virket den britiske filosofen John Stuart Mill. Supplert med universitetets praktisk-pedagogiske utdanning kunne han kalle seg lektor.
I 2010 ble Moen ansatt som stipendiat i filosofi p? Universitetet i Oslo, p? et prosjekt om hedonisme, den filosofiske retningen som sier at nytelse er det eneste som er iboende godt, og at smerte er det eneste som er iboende d?rlig.
"Det er trist at vi, som art, ikke har en st?rre kapasitet for klokhet, lykke, langsiktighet og kj?rlighet."
– Da jeg ble ansatt, bestemte jeg meg for ? ?rlig. Jeg ville ta tak i vanskelige temaer og v?re helt ?pen om hvordan jeg tenker om dem.
En av fagartiklene han skrev da han var stipendiat, har tittelen ?Is prostitution harmful??. I den argumenterer han for at det er etisk akseptabelt ? b?de kj?pe og selge sex.
– Skadene fra sexarbeid er i hovedsak et resultat av stigma og forbud, ikke fra sexarbeidet i seg selv, hevder Moen.
Artikkelen vakte kraftige reaksjoner da han, som nyansatt stipendiat, presenterte artikkelen p? et seminar. En professor smelte h?nden i bordet og sa ?dette er motbydelig!?.
– Hun sa ogs?, foran kolleger, at jeg ikke er en filosof, bare en provokat?r. Det var ubehagelig. (teksten fortsetter under bildet)
Den unge stipendiaten ga ikke opp artikkelen om prostitusjon til tross for den d?rlige mottakelsen. Den ble med p? flyttelasset til universitetet i Oxford i England. Da han la fram artikkelen der, ble den m?tt med entusiasme, og publisert i tidsskriftet Journal of Medical Ethics, sammen med inviterte kommentarartikler fra andre forskere.
Den ?motbydelige? teksten skulle vise seg ? bli Moens gjennombrudd som akademiker.
"Jeg kjenner jo folk som har f?tt sparken fordi de har v?rt sexarbeidere."
– Det var godt ? f? bekreftet at det faktisk er rom for ? skrive ?rlig om kontroversielle temaer i akademia. Det var et gjennombrudd i karrieren min.
Det var ogs? viktig av mer personlige grunner. Han har nemlig selv erfaring som sexarbeider.
– Jeg solgte sex til menn da jeg flyttet til Oslo som 19-?ring, og fortsatte med det i et par ?r, forteller han.
Mens han fremdeles solgte sex for ? tjene penger, begynte han ? skrive p? et dokument der han fors?kte ? finne, og systematisere, de beste argumentene for og imot. Er det egentlig greit? spurte han seg. Det var dette dokumentet som, et par ?r senere, ble til ?Is prostitution harmful??.
Moen har tvilt seg fram til ? fortelle historien om sin fortid som sexarbeider.
– Endelig har jeg f?tt en fast, vitenskapelig stilling. S? n? sitter jeg trygt. Det er ikke lenger en trussel hvis en professor sier at arbeidet mitt er motbydelig.
Slik er det ikke for alle.
– Jeg kjenner jo folk som har f?tt sparken fordi de har v?rt sexarbeidere. Jeg h?per at det at jeg er ?pen, kan gj?re det lettere for andre.
I 2016 fikk han 9 millioner kroner av Norges forskningsr?d for prosjektet ?What should not be bought and sold??, et prosjekt som nettopp handler om de etiske grensene for hva som kan byttes mot penger og som tok utgangspunkt i det han tidligere hadde skrevet om sexarbeid.
Oppholdet i Oxford ble ogs? viktig p? andre m?ter.
– Det var godt ? v?re i et milj? der ideene mine ble tatt alvorlig, og der de langt p? vei var delt av andre. Intellektuelt gjorde det meg oppmerksom p? hvor viktig det er ? diskutere hvor vi ?nsker at menneskeheten skal utvikle seg, ikke bare de neste ti?rene, men over de neste ?rhundrene.
P? forskningssenteret i Oxford delte han kaffeautomat og lunsjrom med de internasjonalt anerkjente forskerne Nick Bostrom og Anders Sandberg. Det var innflytelsen derfra som gjorde at Moen ble transhumanist: En som mener at vi b?r bruke teknologi til ? endre menneskers natur.
– N?r sagt alle er tilhengere av ? bruke medisinsk teknologi til ? kurere sykdom. Men b?r vi ikke ogs?, i den grad vi kan, s?ke ? forbedre grunnvilk?rene for hva det vil si ? v?re menneske? Jeg mener at vi b?r det.
Ett aspekt ved menneskelivet som de fleste ser p? som noe helt naturlig, men som Moen ser p? som et stort problem, er aldring.
– Aldring dreper globalt rundt 100 000 mennesker hver dag. Det er et enormt onde. S? enormt at det nesten kan v?re vanskelig ? se det for hva det er. Kan vi klare ? sakke p?, eller stanse, menneskelig aldring? Det er verdt ? pr?ve. Arter i naturen eldes i sv?rt ulikt tempo. Og noen arter eldes ikke i det hele tatt.
Bekjennelsen til transhumanismen fikk filosofikollega Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo til ? hevde i Klassekampen at retningen er preget av en ?infantil fantasi?. Vetlesen sa ogs? at Moen ?virker ukomfortabel i sin artsv?ren?.
– Jeg ville ikke ha formulert det slik, men han har et poeng: Selv om det er mye bra ved oss, er det ogs? mye som er problematisk. Det er trist at vi blir syke, at kroppene v?re g?r i stykker og at vi d?r. Og det er trist at vi, som art, ikke har en st?rre kapasitet for klokhet, lykke, langsiktighet og kj?rlighet. Menneskenaturen er ikke rosenr?d, erkjenner Moen.
"Men det jeg er overbevist om, er at dette gir en st?rre sannsynlighet for ? leve videre enn begravelse eller kremasjon."
Ole Martin Moen er ikke mer ukomfortabel i sin artsv?ren enn at han ?nsker ? forlenge tilv?relsen, om mulig mye lenger enn de 81 ?rene som i snitt er tildelt norske menn. Beviset p? det er bundet rundt h?ndleddet – et skinnende metallarmb?nd som minner litt om metallplaten soldater har rundt halsen slik at de kan bli identifisert hvis de faller i strid.
Hvis Ole Martin Moen en dag faller i strid, eller mer sannsynlig opplever en ulykke eller blir alvorlig syk slik at livet ikke st?r til ? redde, inneholder armb?ndet instruksjoner slik at helsepersonell skal v?re i stand til ? holde ham kunstig i live fram til han blir hentet med et ambulansefly og fraktet til Scottsdale i Arizona.
Der st?r organisasjonen Alcor parat til ? avslutte livsopprettholdende behandling og fryse ham ned, med en frostv?ske i blodet for ? hindre dannelse av iskrystaller. H?pet er at teknologien skal n? s? langt mens han ligger p? is, at han senere kan tines opp, behandles for det han d?de av og gjenopplives.
Det er den urgamle dr?mmen om evig liv, n? litt n?rmere. Er den utslag av menneskets hybris, eller en helt rasjonell tanke i en tid der den teknologiske og medisinske utviklingen raser av sted?
– Det ville ha v?rt hybris hvis jeg var overbevist om at det ville fungere. Det er jeg ikke. Men det jeg er overbevist om, er at dette gir en st?rre sannsynlighet for ? leve videre enn begravelse eller kremasjon.
Moen mener argumentet om overmot like gjerne kan brukes mot livsforlengende teknologier som vi i dag er glade for at vi har.
– Hvorfor er dette mer hybris enn 澳门葡京手机版app下载 eller avansert hjerte- og lungeredning? sp?r Moen.
Og prisen for muligheten til ?evig liv??
– Det betales gjennom en livsforsikring, som koster 30 kroner dagen.
Moen setter ofte opp argumentene han diskuterer i artiklene sine, i en s?kalt syllogisme, en arv som kan spores tilbake til antikkens Hellas.
Erkeeksempelet, formulert av Aristoteles, g?r slik:
Premiss én: Mennesker er d?delige.
Premiss to: Sokrates er et menneske.
Konklusjon: Sokrates er d?delig.
– Syllogismer er gode for ? avsl?re argumenter som hviler p? en tvetydig begrepsbruk.
Dette oppsettet hjalp Moen med ? konkludere i artikkelen ?Is prostitution harmful??. Et enda bedre eksempel er, if?lge Moen, n?r han diskuterer argumentene mot nedfrysing av mennesker, s?kalt kryopreservering.
Premiss én: En kryopreservert person er d?d.
Premiss to: En person som er d?d, kan umulig vekkes til live igjen.
Konklusjon: En kryopreservert person kan umulig vekkes til live igjen.
Det ser tilforlatelig ut. Hva er problemet?
– Problemet er at det er uklart om begrepet ?d?d? brukes p? samme m?te i begge premissene.
I én forstand kan vi si at en person er d?d bare n?r det er umulig ? vekke vedkommende til live igjen.
– Da er premiss to ?penbart sant. Men hvis vi bruker begrepet ?d?d? p? denne m?ten, er det et ?pent sp?rsm?l hvorvidt kryopreserverte personer virkelig er d?de, mener Moen.
Ingen av Moens kritikere har klart ? arrestere ham for hans logiske utledninger. Det er premissene det er uenighet om.
Arne Johan Vetlesen har kritisert premisset om at ?lidelse er et onde, uansett hvem som opplever den?, som Moen i en artikkel brukte for ? argumentere for at mennesket burde, hvis det lar seg gj?re, gripe inn for ? stoppe ville dyrs lidelse i naturen.
Moen mener han er mer nyansert i sin argumentasjon enn det som kommer fram i media.
– Min erfaring er at de som mener at jeg er skr?sikker og lite ydmyk, bare kjenner meningene mine ut fra hvordan media har fremstilt dem.
Journalister p? jakt etter delinger og klikk, ?nsker ? oppr?re leserne med uttalelsene til en radikal og unyansert person.
– Noen ganger oppleves det som om jeg blir fors?kt presset inn i den rollen.
N?r han ikke utf?rer sine plikter som offentlig ansatt filosof, bor Ole Martin Moen sammen med kj?resten Aleksander S?rlie sentralt i Oslo. S?rlie er, som Moen, tidligere sexarbeider, og han jobber til daglig som sykepleier ved Pro Sentret, Oslo kommunes hjelpetiltak for personer som selger sex.
I tillegg til ? ha det til felles, tenker de to godt sammen. Et av resultatene av dette er en kronikk i Dagbladet med tittelen ?Monogami er umoralsk?. En uh?rt lang kronikk p? nesten 6000 ord.
– Monogami handler om hva din partner skal f? lov til ? gj?re i relasjoner til andre, ogs? n?r du ikke er der. ? true med ? avslutte forholdet p? grunn av dette, er umoralsk, mener Moen.
Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at de to lever i et ?pent forhold.
Et av argumentene for at monogami er umoralsk, handler om hensynet til barna.
– Vi setter noe sv?rt dyrebart – barns oppvekst og trygghet – opp? en veldig skj?r konstruksjon, mennesket evne til ? v?re monogame. Det gj?r mange barns oppvekst veldig skj?r. Vi m? kunne sp?rre hvor fornuftig det er, sier Moen.
Venner og kolleger forteller at Ole Martin Moen har en sjeldent undrende holdning til livet og til samfunnet. De fleste av oss aksepterer samfunnet som det er. Det gj?r ikke Ole Martin Moen.
– Kanskje har det at jeg er homofil, ogs? gjort det litt lettere ? tenke fritt. Jeg f?r inntrykk av at i heteroverdenen, er mye – inkludert hvilke meninger man gir uttrykk for – en del av et spill for ? posisjonere seg overfor partnere. For meg ble de to verdenene adskilt, sier Moen.
I artikkelen ?Bright New World?, som ble publisert i Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics, diskuterer Moen om ?vi b?r vurdere ? ta sikte p? ? heve det globale IQ-niv?et ved ? gi kvinner moderate ?konomiske insentiver til ? f? barn med s?d fra menn med h?y IQ.?
Moen skriver i artikkelen at et slikt forslag m? utredes i detalj f?r det kan settes ut i livet, men at ?at vi ikke uten videre b?r avvise det?.
– Jeg angrer kanskje litt p? den artikkelen. Det var en kort artikkel der jeg ville diskutere ?konomiske insentiver som middel for ? fremme intelligens. Jeg burde ha presentert det helt tydelig som et eksempel for en fagdebatt, ikke et policy-forslag.
Slike synspunkter er ?rsaken til at Moen er blitt utsatt for det som i offentlig debatt i dag kalles ?brunbeising?. I ?Trygdekontoret? p? NRK spurte programleder Thomas Seltzer rett ut ?er du nazist??, noe Moen h?flig avkreftet.
– Hvordan f?les det ? bli satt i b?s med det kanskje verste regimet i menneskehetens historie?
– Det er vondt. Og jeg synes det er urimelig. Nazistene ville rendyrke en rase og gj?re det med tvang. Det er noe veldig annet enn transhumanisters ?nske om frivillig bruk av teknologi for ? gj?re oss klokere, snillere og lykkeligere, og ? gi oss lengre liv.
Fra Moens perspektiv taler nazistenes herjinger snarere for enn mot transhumanisme.
– Nazismen viser hvor grusom homo sapiens kan v?re. T?r vi ? fortsette, innover i fremtiden, som en art som er kapabel til ? gj?re det nazistene gjorde?
I offentligheten er Ole Martin Moen kjent som ?han som skal fryses ned? eller ?han som er for aktiv d?dshjelp?. Det er lett ? skj?nne at man kan bli lei av ? svare p? de samme sp?rsm?lene om og om igjen, enten det er i tabloide medier eller forskningsmagasiner.
Moen vil videre.
N?r vi leser Moens vitenskapelige tekster, er det ikke mye som minner skj?nnlitteratur. Til det er artiklene for stringent bygd opp.
Ikke desto mindre er det i den retningen – eller en av de retningene – Ole Martin Moen n? ?nsker ? g?. I fjor gikk han p? Aschehougs skj?nnlitter?re forfatterskole.
– Det var l?rerikt. Det skj?nnlitter?re er ogs? en m?te ? komme n?rt innp? vanskelige temaer.
Moen forteller at han allerede arbeider med skj?nnlitter?re tekster. Han har skrevet noen noveller, og han arbeider med en roman, men ?vil ikke g? videre inn p? innholdet i dem n??.
Mange av de utopiske visjonene om hvordan menneskenes liv p? jorda, og universet, skal utvikle seg videre teknologisk og moralsk, har vi sett i skj?nnlitteraturen, for eksempel i science fiction – en sjanger som synes ? ligge Moens tenkning n?r.
S? da kan vi bare spekulere i om Ole Martin Moen vil la liv og l?re g? h?nd i h?nd ogs? her.