Det er torsdag ettermiddag i NRKs sminkestudio p? Marienlyst, og en ansatt forklarer hva som venter for kveldens to gjester i Nytt p? nytt:
– F?rst er det sminke og drodling, fra fire til fem. Og da er det sushi.
– Sushi?!
Odd Nordstoga, gjest nummer én, sperrer opp ?ynene.
– Ja. Er det greit?
– Fantastisk! At vi skulle f? middag her p? toppen av alt!
Ved siden av ham har gjest nummer to, Jan Grue, bemerket, betraktelig mer behersket, at sushi er ?flott?. En uke er g?tt siden forfatteren og professoren ble nominert til Nordisk r?ds litteraturpris for den selvbiografiske Jeg lever et liv som ligner deres, en bok som da allerede var nominert til Kritikerprisen.
Han er blitt vant til rampelyset n? – og flinkere til ? velge det vekk. Denne uken: Nytt p? nytt p? fredag. Portrett i Dagens N?ringsliv p? l?rdag. Og en invitasjon til TV 2-nyhetene p? s?ndag, som ville betydd ? ofre en helgemorgen med kona og deres tre ?r gamle s?nn til fordel for mer sminking, filming, intervjuing. Grue avslo.
Han har begynt ? prioritere ?det som faktisk er g?y ? oppleve?. Nylig debuterte kona Ida Jackson, ogs? hun forfatter, som standup-komiker. N? er det han som har f?tt sjansen til ? vise at man kan v?re professorer i kvalitativ metode og morsom.
I sminken sm?prater han med motstanderen om det ? v?re eneste ansatte i eget firma, noe b?de Nordstoga og Grues kone er.
– Du m? forlange at hun tar deg med p? julebord, sier artisten med et flir.
– Hun er jo i litteraturverdenen, og det er nesten s? det blir nok julebord der, alts?. Hun er p? Aschehoug og jeg er p? Gyldendal, s? da har vi til sammen en god del forlagsfester ? rekke, sier Grue.
S? er sminken ferdig. Jan og Odd hilser p? lagkameratene i gangen utenfor, Grue forsvinner med Pernille S?rensen og en tekstforfatter, inn p? et rom hvor det drodles vitser og spises sushi i en time, f?r d?ren ?pnes og professoren suser ut, smetter inn i heisen foran den p?troppende hallomannen Bj?rn Johan Rief – som var Grues l?rer p? ungdomsskolen – og forsvinner opp til opptak.
?Jeg hadde en beskyttet barndom, med sm? gjennomtrengende stikk av noe annet.? Slik beskriver Jan Grue oppveksten i Jeg lever et liv som ligner deres.
Stikkene kom i mange former.
Som sommerleiren han dro p? i begynnelsen av ten?rene. Der gardinene var stygge og osteskivene t?rre. Der det var litt flere ledere enn det ville v?rt p? en normal leir. Der det oppsto et hierarki blant barna, basert p? diagnosene. Grue var n?r toppen. Han kunne tross alt g? korte avstander, kunne tenke og snakke klart og tydelig uten ? sikle. Men han var omringet av barn som var ute av stand til ? gj?re én eller flere av disse tingene, og det slo ham: I andres ?yne h?rte han hjemme blant dem. Et annerledes barn.
– Det var en funksjonshemmingsverden, sier Grue.
– Det handlet om ubehaget ved ? v?re i den sammenhengen. Men det er klart, det er ogs? den ber?ringsangsten jeg hadde ved det ? v?re et barn med muskelsykdom.
Da Grue var tre ?r gammel, fikk han diagnosen spinal muskelatrofi (SMA). Den skulle, mange ?r senere, bli omgjort, men symptomene er fortsatt beslektet. Babyer med SMA kan ha problemer med ? l?fte hodet, snu seg, krabbe og g?.
Som barn var han lykkelig, men ogs? en som m?tte sitte inne med en assistent i friminuttene, som noen ganger m?tte gi opp ? kj?re rullestolen dit de andre l?p, som m?tte holde ut utallige timer med fysioterapi han hatet, som m?tte holde ut blikkene fra andre. Stikkene kom i mange former.
I en legeerkl?ring fra 1988 st?r det:
Man kan ikke forvente noen bedring av tilstanden, heller en viss forverring over tid, og det er sv?rt viktig at forholdene legges best mulig til rette, slik at han kan gjennomf?re et mest mulig normalt liv i familie og samfunn.
Og s?:
Han har meget god evner.
Brevene og erkl?ringene om Jan Grue ble etter hvert mange. For et par ?r siden fikk han det hele overlevert fra foreldrene, en dr?y hyllemeter full av helsevesenets betraktninger og sp?dommer.
For Grue var det ? lese disse notatene, og det kliniske spr?ket som beskrev hans oppvekst utenfra, en ubehagelig opplevelse. Dette er blitt noe av drivkraften i Jeg lever et liv som ligner deres. Sammen med et ?nske om ? ta styringen over fortellingen om eget liv.
– Jeg har alltid v?rt ganske lett ? kjenne igjen. Bare det ? v?re i rullestol p? den m?ten jeg er, betyr at jeg er lett identifiserbar p? gata, og jeg kan ikke gjemme meg i mengden. Boken handler mer om ? bli kjent p? mine egne premisser. Fordi det har alltid v?rt en fortelling om meg, sier Grue.
– Det er jo der jeg begynner boken, med ting jeg gradvis er blitt klar over, med vilt fremmede mennesker som kanskje har hatt en forventning om at jeg lever et veldig tragisk liv. Det er s?nt som har lekket inn gjennom samtaler med folk som har v?rt fulle og har sagt ting de har tenkt en stund. Eller som Ida har f?tt h?re i ulike sammenhenger, sier han.
?G? dit det brenner?, sa Grues l?rer p? skriveskolen, og det har han gjort. Det ble en lang tur. Skrivingen startet for mange ?r siden, og prosjektet endret form underveis, gjennom ?tte-ti utkast, til en langt mer personlig og litter?r bok. En blanding av analyse og selvbiografisk fortelling han ikke ante om noen andre ville ha interesse av.
– Jeg regnet i utgangspunktet med at denne boken skulle v?re forferdelig smal, kanskje noe av det smaleste jeg har skrevet, s? det som har skjedd etterp?, har v?rt totalt uventet, sier han.
Det som har skjedd: Henrykte anmeldere, prisnominasjoner, intervju etter intervju og tilbakemeldinger fra alle typer lesere. Hans neste bok kommer i mai, og tittelen Det var en gang et menneske – posthumanisme som tanke og tendens tyder nok p? at den ikke vil fenge like mange. Det er heller ikke meningen.
Grue debuterte som forfatter med novellesamlingen Alt under kontroll 2010. Siden har han skrevet elleve b?ker til – fra noveller og barneb?ker til akademiske mursteiner. Han liker det slik, vekslingen mellom h?yt og lavt, tungt og lett.
– Jeg har som regel en tre-fire prosjekter g?ende p? ulike kokeplater, sier han.
Noen kokeplater har han p? kontoret hjemme i leiligheten p? Grünerl?kka. Andre er p? Grues kontor p? UiO.
I sommerhalv?ret kj?rer han som oftest, n?r han ikke leverer i barnehagen, hjemmefra til universitetet i sin Permobil X850. ?n gang gikk det galt, i andre klasse, da han mistet kontrollen og dundret rullestolen s? hardt inn i et epletre at han ble kastet av. N? er han p? sin sjette eller sjuende Permobil, med en toppfart p? 10 kilometer i timen og rekkevidde opp mot 30 kilometer – ingen Tesla, men nok til ? forsere de 4,5 kilometerne fra hjem til jobb uten rekkevidde-angst.
25 minutter der han kan klarne hodet f?r arbeidsdagen.
P? Blindern kj?rer han inn d?ren til Helga Engs hus, tar heisen opp i fjerde, bytter til rullestolen som venter der, mindre og med svingradius som en London-taxi, som han s? suser gjennom gangen, mot kontoret og en ny dag som professor og foreleser.
– Jeg har det som p? mange m?ter er min dr?mmejobb. Det var jo akademiker jeg ville bli.
– Det var delvis fordi jeg tenkte at fleksibiliteten kom til ? v?re veldig viktig for meg, sier han.
– Undervisning er veldig fint, for det handler lite om ego. Det handler om ? gi studentene det de trenger. S? det er ogs? en fin m?te ? glemme seg selv p?. Det trengs. Det ? v?re forfatter p? heltid, det virker for meg som et mareritt. Du bare sitter og er bekymret for ditt eget geni og verdens oppmerksomhet… s?, nei, jeg liker veldig godt ? ha en s?nn jobb som jeg har, hvor du ogs? er ansvarlig for ? forandre mennesker.
Grue avla doktorgraden i lingvistikk ved UiO i 2011, etter ? ha tatt mastergrad samme sted. Faglig er han spesielt opptatt av ?kropp, kroppsliggjort erfaring og kroppslig s?rbarhet?. Han forklarer at han ?leter etter de punktene der "minoritetserfaringer" med ? v?re funksjonshemmet egentlig tangerer noe veldig allmennmenneskelig?.
N?, 38 ?r gammel, har han allerede v?rt professor i tre ?r.
For ? jobbe effektivt s?rger Grue for ? f? mye s?vn, helst ?tte timer (om s?nnen tillater det), og han er n?ye p? planlegging og disponering av tiden han har tilgjengelig. Halvor Hanisch, som har v?rt kollega med Grue i mange ?r og n? er seniorforsker ved OsloMet, sier han ikke kjenner noen i Norge som er like produktive.
– Mange som m?ter Jan f?rste gang, kan oppleve ham som litt hermetisk. At det kan v?re litt vanskelig ? komme innp? ham, sier Hanrisch.
– Men noe av det er bare n?kternhet. Det livet som i boken er et liv som ligner deres, det er ikke et liv hvor Jan pr?ver p? alt mulig. Det er et liv hvor Jan pr?ver p? de tingene som passer for ham. Og noen av de tingene er han en av de flinkeste i hele verden til ? gj?re.
At Grue fant veien til akademia er, om ikke selvsagt, s? definitivt ikke noe stort mysterium. Faren er sosiolog og forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Moren var med p? ? grunnlegge det som n? heter Senter for tverrfaglig kj?nnsforskning ved UiO.
– Kombinasjonen av hennes bakgrunn i kvinneforskningen og feminisme, og min far – som ogs? definitivt er feminist, men ogs? har et yrkesprosjekt f?rst innenfor barne- og ungdomssosiologi og s? innenfor funksjonshemming – det er klart de har v?rt kjempeviktige for meg hele veien.
Dersom Jan Grue legger veien hjem fra jobb om Marienlyst, for eksempel n?r han skal p? opptak av Nytt p? nytt, passerer han Marienlyst ungdomsskole. Han begynte der h?sten etter sommerleiren. Her var han ikke omgitt av annerledes barn, men venner og medelever som var like skoleglade som ham.
– Jeg var et barn som likte ? v?re flink p? skolen. Det var noe jeg fikk mye igjen for, jeg likte ? f? den rosen og anerkjennelsen for ? v?re smart.
P? ungdomsskolen gikk han til Universitetsbiblioteket og brukte morens l?nekort til ? l?ne b?ker om sjamanisme hos sibirske stammefolk.
– Jaja, det var jo veslevoksent, for jeg var en s?nn unge. Og s? kan det v?re mange grunner til det. Jeg har to h?yt utdannede foreldre som er veldig glade i b?ker, og det har som vi vet mye ? si. Men spr?ket ble ogs? fra ganske tidlig av en viktig mestringsarena for meg.
I boken skriver Grue: ?Jeg leser raskt, jeg tenker raskt, jeg l?rer raskt. Kroppen min har sitt eget, saktere tempo.? Lenge var ikke den trege kroppen til hinder i skolesammenheng. Hodet kunne kj?re sitt skolel?p hvor det ville.
Helt til kroppen sto i veien. Mens han gikk i tredje klasse videreg?ende p? Oslo katedralskole, fant Grue en folkeh?yskole der de kun l?rte bort noe han var lidenskapelig opptatt av p? den tiden: Film. Problemet? Skolen l? i Danmark. Skulle han g? der, m?tte han ta lappen. Dermed startet en tung vei mot f?rerkort for bil som kunne styres uten bein, en tidkrevende prosess som krevde mer enn hundre kj?retimer.
Det gikk.
Og etter Danmark:
澳门葡京手机版app下载 i St. Petersburg.
I Amsterdam.
I California.
Verden, med noen ?penbare unntak, l? ?pen.
Denne tiden, fra ten?rene til tidlig i tyve?rene, var en periode der Grue iherdig fors?kte ? ikke se eller prate om visse deler av livet sitt.
– Jeg hadde ber?ringsangst for det ? v?re rullestolbruker og funksjonshemmet.
– Som sikkert h?res latterlig ut, sett utenfra, for jeg er jo veldig ?penbart rullestolbruker. Men det er samtidig utrolig hva man kan gj?re til et ikke-tema, bare ved ? ikke snakke om det.
Resultatet var mumling av instrukser til usikre hjelpere i de uunng?elige situasjonene der han trengte hjelp til ? forsere et par trapper eller andre hindringer. Og det kom ikke p? tale ? studere egen bakgrunn med akademiske ?yne.
– Jeg tror det er noe mange i akademia har kjent p?, en s?nn mistenkeliggj?ring av den som har en personlig interesse. ??h, du er kvinneforsker og kvinne. ?h, du er homoforsker og homo.? ? v?re identitetspolitisk mistenkeliggjort. Den var jeg ganske redd for i mange ?r. Og s? kom det til et punkt hvor jeg tenkte: ?Jeg kan veldig mye om dette her.?
N? har Grue v?rt tolv ?r i det han kaller ?den verdenen?.
– Og s? har det begynt ? vide seg ut et akademisk rom, hvor jeg da kan skrive boken om posthumanisme og tenke ?Jo, min bakgrunn innen funksjonshemmingsforskning er veldig relevant for dette, for det handler om kropp, kroppslig s?rbarhet.?
En annen vesentlig ting er ogs? endret. Kanskje er det bare at han er blitt eldre, mer moden og klar for ? ta kontroll i situasjoner der han f?r vegret seg.
– Hvis jeg f?rst trenger hjelp, s? er det ogs? litt mitt ansvar ? gj?re den situasjonen mest mulig komfortabel for de menneskene jeg skal be om hjelp. En ting er ? be om hjelp p? en ganske direkte m?te og si ordentlig takk etterp?. Mens noe helt annet er ? gj?re det p? en s?nn motvillig m?te. Da blir det jo verre for alle involverte. For meg handlet det om ? bli flinkere til ? ta sosialt ansvar, sier Grue.
En h?stdag for snart ti ?r siden m?tte et knippe skriveglade mennesker opp utenfor lokalene til Aschehoug forlag. Ida Jackson husker det godt. Hun hadde googlet alle som skulle begynne sammen med henne p? forlagets skrivekurs i sakprosa, og hadde oppdaget Grue og hans allerede innholdsrike CV. Herregud, for en uspiselig smartass, hadde hun tenkt foran skjermen.
N? sto hun ved inngangen til forlaget, og hun s? at den uspiselige fyren sto overfor et problem: Han satt i en diger rullestol. Opp til inngangsd?ren var det fem trappetrinn.
– Jeg tenkte: Fader, hva skjer n??
Hun visste ikke at mannen i rullestolen lenge hadde vegret seg for ? be om hjelp i situasjoner som denne.
Men noe hadde skjedd.
– S? hadde han bare sosial st?lkontroll og sa ?Hei, hei! Hvis du stiller deg p? den siden der og du der…? Det var en kombinasjon av utrolig mot og eleganse p? samme tid, sier Jackson.
Jackson oppdaget etter hvert at mannen med den lange CV-en ikke var uspiselig. Tvert imot. Hun og Grue har n? v?rt sammen i ni ?r. De har giftet seg og f?tt s?nnen Alexander, som har rundet tre ?r.
– Hans d?rligste sider er hans beste sider, sier Jackson.
For eksempel ektemannens nitide planlegging, b?de nevrotisk og n?dvendig. Og aversjonen mot skitt og rot.
– Han er neatfreak – s? ryddig og s? renslig. Jeg pleier ? sp?ke med at n?r jeg sitter p? barseltreffene og damene der klager over mennene sine, s? tenker jeg: Er det dette Jan sier bak ryggen min?
Men, legger hun til:
– Han er utrolig empatisk. Og kanskje nettopp fordi han har en del s?rbarhet selv, s? har han stor innsikt i hvordan det er ? v?re menneske.
Hverken Jackson eller Grue har n?lt med ? si sine meninger i offentlige debatter om temaer som kropp, feminisme, identitet og hva som er et verdig liv.
I fjor?rets Jeg lever et liv som ligner deres skriver han om hvordan kroppen ?er en rekvisitt, en kilde til skam eller stolthet, snarere enn et ?sted og rammene for et liv?.
– Jeg er interessert i hvordan kropp fremstilles og hvordan vi tenker om kropp som noe som er sekund?rt i forhold til sjelen.
– Det er arven fra Descartes og i siste instans fra Platon, dr?mmen om at det finnes en s?nn kjerne av oss selv – en kjerne i oss selv – som ikke er kropp, sier Grue.
– Og den tanken er veldig ?deleggende, og har v?rt veldig ?deleggende i vestlig kultur gjennom mange, mange hundre ?r: At vi ikke i st?rre grad aksepterer at vi er kroppen.
– Det betyr, mine damer og herrer, at Jan og Pernille er ukens vinnere!
Applaus. Halvannen times opptak er over.
Jan Grue napper ut mikrofonen av ?ret og svinger seg ned fra stolen, assisteres ned to trappetrinn, g?r videre bort til rullestolen som venter ved inngangen.
Han er passe forn?yd med egen innsats – mange lo av hans vits om at den savnede cyanid-beholderen kunne v?re et eksperiment fra UiO-sosiologene – men ogs? sliten.
– Det er som du sier, man blir litt kokt i huet p? slutten der. Du kommer ikke til ? klare noen vettug samtale med noen hjemme n?, sier Pernille S?rensen.
– Nei, det er ikke planen heller. Leggingen av ungen er overst?tt, s? jeg kommer til dekket bord, sier han.
Tufte Johansen kommer ogs? bort:
– Jan, for en deilig, morsom, lun humor og timing du har! Kjempemasse g?y! Det er alltid litt spennende ? ha med folk som ikke er s? kjente.
Den stadig mindre ukjente professoren kj?rer ned til bilen som NRK har bestilt, men noen har klusset det til, og der ute st?r det n? en taxi som overhodet ikke har plass til rullestol.
Han sukker, langt fra overrasket.
– Det skjer hele tiden.
Idet han er p? nippet til ? kj?re hjem p? egen h?nd, dukker det likevel opp en stor nok taxi.
Rampe ut, Grue inn.
S? forsvinner han ut i vinterkvelden, hjem til kone, s?nn og, forh?pentligvis, ?tte h?yst n?dvendige timer med s?vn.