For Nils Chr. Stenseth er livet enkelt: han jobber s? lenge han kan.
Morgen og kveld. Julaften og bursdag. Da biologiprofessoren fylte 70 ?r i sommer, klarte han riktignok ? smette inn en god middag med kona. Han hevder han holder helgene hellig, men presiserer at ?hellig? kun inneb?rer ? ikke reise eller ha m?ter l?rdag eller s?ndag – som ellers, naturligvis, ogs? er vanlige arbeidsdager.
"Jeg har ikke noe problem med at jeg bruker mye taxi."
Stress og h?yt tempo virker som naturlige f?lger av et professorliv som ogs? er proppfullt med andre roller, fra FN-klimarapport-forfatter til leksikon-styremedlem, men til NRK i mars forklarte Stenseth: ?Jeg har et ekstremt stressende liv, men jeg stresser ikke.?
– Jeg jobber hele tiden – men i et rolig tempo. Jeg jobber heller lenger enn ? begynne ? g? rundt min egen akse, for det er veldig bortkastet, utdyper han.
En tidlig morgen, i en drosje p? vei mot Gardermoen, skriver han eposter mens han svarer p? sp?rsm?l, kommenterer alle rottene som visstnok bor p? Frogner, peker ut stamrestaurantene til seg og kona, minnes leiligheten de hadde f?r, p? 90-tallets Grünerl?kka, i g?avstand fra b?de Salem menighet, Lolita massasjeinstitutt og ?byens f?rste homse-restaurant?.
– Der gikk det an ? ha bil, for det ble sett p? som en belastning ? parkere utenfor Lolita massasjeinstitutt, s? det var alltid ledig plass der.
Ekteparet droppet bil da de flyttet til Frogner. Siden er drosje blitt Stenseths foretrukne valg – den perfekte transporten for en som skyr ineffektivitet som den pesten han er ledende ekspert p?.
Mange fikk ?ynene opp for professorens reisevaner i v?r. Da ble han ufrivillig hovedperson i nyhetssakene om intensiv bruk av drosjekort ved UiO, med overskrifter som ?Topp-professor tok taxi for en halv mill. p? det offentliges regning?.
I stedet for ? unnskylde seg, ville han forklare.
– Jeg har ikke noe problem med at jeg bruker mye taxi. Mange kommenterte at jeg var s? unorsk, at jeg ikke bortforklarte det. Det er ikke noe ? bortforklare, det er bare s?nn det er. Og det er s?nn det p? sett og vis m? v?re for at jeg skal gj?re den jobben stor den faglige ledelsen ved UiO setter stor pris p?, sier han, sier han.
"澳门葡京手机版app下载 er et veldig ensomt, hardt liv."
– Det er vanvittig mye mer effektivt ? jobbe p? den halvtimen her, enn ? g? ned til Oslo S og ta toget.
For andre er ikke Stenseths baksetejobbing en nyhet. ?kologen Rolf Anker Ims forteller om en biltur p? 80-tallet, da Stenseth var veileder p? hans doktorgrad. Mens Stenseth skrev p? manuskripter i baksetet, havnet Ims og den kanadiske kollegaen og sj?f?ren i en heftig faglig diskusjon – s? heftig at de kj?rte i gr?fta.
– Nils Chr. sluttet ikke ? arbeide med manuskriptene hverken mens vi satt i gr?fta og ventet p? hjelp eller senere da vi ble trukket opp av en traktor, minnes Ims.
Fremme p? Gardermoen fisker Nils Chr. Stenseth ut sitt eget kredittkort til sj?f?ren, som husker ? ha kj?rt professoren flere ganger f?r. Han pakker ned datamaskinen, tar p? ryggsekken og trasker gjennom flyplassens sikkerhetskontroll for prioriterte passasjerer, f?r han forsvinner inn i et fly mot Tallinn for ? fortelle en gruppe historikere om svartedauen.
Han ble f?dt i Fredrikstad, vokste opp p? Gre?ker, med en tolv ?r eldre s?ster, en hjemmev?rende mor og en far som drev jernvareforretning.
– Foreldrene mine var veldig opptatt av at man tedde seg bra, at man hadde pen hage og huset s? pent ut og s?nt. Det var mye viktigere enn ? ha det bra, sier Stenseth.
– Vi hadde mye b?ker i huset, og det likte jeg veldig godt, men jeg opplevde nok at mye av hensikten med b?kene var ? v?re pynt i en hylle. Det skulle ta seg pent ut. Man kj?pte b?ker etter hva slags rygg de hadde. Og det har preget meg. Jeg gir katten i hvordan jeg fremst?r. Jeg g?r med langt h?r i fine milj?er og s?nt, og det er helt okay for meg.
Femti meter unna familiens hus l? en g?rd han ofte bes?kte som barn, en introduksjon til dyre- og planteriket. P? gymnaset tentes gnisten for det akademiske og vitenskapelige.
– Jeg var nok veldig s?r p? den tiden.
De ble en gjeng som if?lge Stenseth ?var ganske spesielle?, som droppet litteraturpensum og heller leste Georg Brandes, slukte de popul?rvitenskapelige arbeidene til Norges f?rste kvinnelige professor, biologen Kristine Bonnevie.
Etter gymnaset kunne han ha kommet inn p? lege- eller ingeni?rstudiet. Han valgte en retning med lavere status: Matematikk og biologi.
– Pr?vde de ? overtale deg til ? velge noe annet?
– De la nok et pent press p? meg, ja. De ga til kjenne at dette var et g?rent valg. Men jeg er helt overbevist om at jeg valgte rett den gangen.
En dag, under en lab-?velse i utviklingsbiologi p? Blindern noen ?r seinere, fikk unge Nils Chr. Stenseth ?ye p? noe rart i mikroskopet. Han spurte professoren som ledet undervisningen:
– Hvorfor er alltid de to organellene i n?rheten av hverandre?
– Det vet jeg ikke. Men jeg skal finne det ut.
Ved neste ?velse kom professoren bort og fortalte hva han hadde funnet ut. Et lys gikk opp for Stenseth: Den verdenen av kunnskap som vi henter informasjon fra, den verdenen kan vi alts? v?re med p? ? bygge.
– Fra da av sto det helt klart for meg at jeg ville bli forsker.
"Det ? bli sett bruker jeg for alt det det er verdt."
Det er vanskelig ? oppsummere virksomheten til en mann hvis CV alene kunne fylt hele denne artikkelen.
Stenseth har skrevet 14 b?ker og mer enn 750 vitenskapelige artikler. Mest kjent er han kanskje for forskningen p? pestbakterienYersinia pestis og fluktuerende bestander av lemen, harer og gauper. Kontoret hans, et beryktet sted overfylt av b?ker og artikler, ligger i Kristine Bonnevies hus, hjemstedet til forskningssenteret Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), som han bygde opp og ledet frem til i fjor h?st.
Han er ogs?, i skrivende stund:
Redakt?r i det store vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), gruppeleder hos Det Norske Videnskaps-Akademi (som han ogs? har ledet), medforfatter p? neste rapport fra FNs klimapanel, styreleder i Centre for Coastal Research ved Universitetet i Agder, styremedlem i Store Norske Leksikon (som han var med p? ? gjenopplive), vinner av Bonnevieprisen og en haug andre utmerkelser. Blant annet.
Og ingen ende er i sikte. Fokuset fremover ligger p? havomr?dene i Skagerak, pesten og et prosjekt om mikro-makro-evolusjon, der de ?analyserer paleontologiske data som om det var ?kologiske data?.
– Der har jeg en gut feeling om at vi skal f? til veldig spennende resultater som sikkert vil bli lagt godt merke til internasjonalt. Men det er aldri noen som har gjort det f?r oss. Det var ikke klart at vi ville lykkes, men n? er vi i ferd med ? lykkes, sier han, nesten litt oppr?mt.
– Og det er en enorm glede ? f? s?nne resultater etter ? ha jobbet s? hardt og lenge. Ja, det er det som driver meg. Kort og godt.
Han har god hjelp i mange gode, ofte unge, medarbeidere og et digert nettverk av kontakter, oppbygd og kurert over flere ti?r. Han kaller seg en ?alfahann?, sier han trives i s?kelyset – s? lenge det er av de riktige grunnene.
– Jeg er veldig happy med at Nils Chr. Stenseth blir sett, sier Stenseth.
– Men det som er viktig, er at han blir sett for det han gj?r. Det er faktisk veldig viktig. Det ? bli sett bruker jeg for alt det det er verdt.
P? et tidspunkt var han p? nippet til ? kaste seg inn i kampen om ? bli valgt til rektor ved UiO.
– Jeg har jo hatt et ?nske om … eller et behov for ? styre universitetet. Men samtidig, p? grunn av at jeg er s? firkantet, har jeg hele tiden v?rt sikker p? at jeg aldri ville blitt valgt.
Mest av alt er han oppgitt over mangelen p? tillit i ledelsen av forskningsmilj?er, s?rlig etter v?rens drosjeoppstyr.
– De skal kontrollere deg hele tiden. Jeg skal feire min 70-?rsdag i november. Da har jeg lurt p? ? sende ut en invitasjon med f?lgende tekst: ?Jeg er ikke interessert i gaver, jeg har det meste. Men jeg vil gjerne at penger settes inn p? en konto, slik at jeg kan f? mitt eget taxikort. Men da skal jeg ogs? ha incentivmidlene inn p? samme konto.? Det kommer til ? v?re god butikk.
Han ler litt.
– Men jeg tviler p? at jeg f?r lov.
N?r Apollon sp?r et dr?yt dusin av dem som noks? sikkert er gjester i Stenseths 70-?rslag – venner, familie, kolleger – om hans egenskaper og personlighet, klinger mange svar likt: Han har h?ye ambisjoner, ofte n?dd, med god hjelp av tilsynelatende uendelige mengder energi. Et stort ego med en velfortjent status som guru og en egen evne til ? utvide – og utnytte – sitt enorme nettverk. Glad i mat, null interesse for sport. Et omtenksomt menneske som bryr seg, som er eksepsjonelt god til ? jobbe med og st?tte yngre forskere.
Evolusjonsbiolog og CEES-kollega Kjetill Sigurd Jakobsen forteller om en periode for noen ?r siden, da det hadde v?rt uvanlig mange foreldrepermisjoner ved forskningssenteret.
– Da kommer det en epost til alle p? CEES fra Nils, hvor det st?r at fra n? av m? alle som planlegger ? f? barn sende inn en s?knad om ? f? tillatelse til dette, samt angi hvilken periode det er snakk om. S?knaden skulle sendes Nils til behandling, skriver Jakobsen i en epost.
– Straks etter at meldingen var g?tt ut, kommer en kollega av meg springende inn p? kontoret mitt og sier: Hva i huleste er dette? Jeg ser p? eposten og ser at datoen er 1. april.
S? neida, alt er ikke arbeid og alvor. Under et av intervjuene p? Blindern, forteller Stenseth om Peer Gynt-spillet han nettopp har sett p? G?l?.
– Det var veldig bra, helt fantastisk, jeg har sett dr?ssevis av Peer Gynt-oppsetninger, og dette er faktisk en av de beste jeg har sett. Den var veldig tro mot Ibsen.
Han elsker egentlig ? st? p? kj?kkenet, sier han ville jobbet som ?kokk p? gourmetrestaurant? om han ikke hadde blitt forsker. Lenge inviterte han de n?rmeste til en ?rlig syv-?tte-retter p? konas bursdag, helt til intensiv jobbing tok livet av tradisjonen, slik den ogs? avlivet en annen hobby.
– Jeg leste en god del skj?nnlitteratur i sin tid, men det gj?r jeg ikke n?, det er en av de f? tingene jeg virkelig beklager med mitt liv. Jeg har bare ikke tid.
– Er ikke det dumt?
– Det er veldig dumt. Men jeg kompenserer ved ? g? mye p? teater. Det er liksom der jeg leser. Det er veldig dumt, men det er fire-og-tyve timer i d?gnet. Jeg lever et rotterace.
– En av dine kvinnelige kolleger spurte hvordan du har klart ? beholde kona di med en slik arbeidshverdag?
– Nei, det m? du sp?rre Bj?rg om. Jeg er til stede innimellom, og da er jeg til stede. Jeg tror det er n?kkelen.
De s? hverandre i spisesalen. Hun husker hvordan de satt der, p? hver sin ende av et salongbord:
– En venn av Nils Chr. setter seg p? bordet mellom ham og meg – og Christian sier: ?Flytt deg, du skygger for utsikten.?
Bj?rg var lei av A4-menn. Stenseth virket spennende og annerledes. De giftet seg etter litt over et ?r og flyttet til California, der han hadde f?tt stipend for ? studere.
Han jobbet utrettelig ogs? da, noe som i begynnelsen var t?ft for henne.
– Han er aldri helt fri, det er han ikke i stand til, tror jeg. Men han er veldig st?ttende og snill og god og vi er veldig glade i hverandre. Vi har l?rt i livets skole, sier hun.
– Vi har v?rt sammen i snart femti ?r. Etter hvert har jeg utviklet mitt eget nettverk. Jeg har p? en m?te klart meg veldig godt p? egen h?nd, samtidig som han har kommet og g?tt. N?r det er sagt, s? har vi alltid hatt gode ferier.
Bj?rg blir gjerne med n?r han reiser vekk p? lengre turer, om det er Etiopia, Kazakhstan, Georgia, Nepal eller Arendalsuka. De pleide ? g? i Nordmarka, men med ?rene har jobbingen hans slukt de turene. Men fortsatt drar de p? teater og restauranter.
Bj?rg pensjonerte seg for fire ?r siden.
– Og det har vist seg ? v?re bra det, alts?. Da bringer ikke hun med seg problemer fra jobben sin. Da har hun kun ett problem, og det er meg, sier han.
Hun p? sin side vet at hun neppe vil f? oppleve det motsatte.
– Jeg h?per jo inderlig at han jobber til han stuper. For han har alltid jobbet. Han trenger ? jobbe, han m? v?re i aktivitet.
Prokrastinering er et fremmedord for Nils Chr. Stenseth. Bokstavelig talt. P? sp?rsm?l om han noensinne prokrastinerer, blir han et stort sp?rsm?lstegn:
– Som hva…?
– Prokrastinerer? Vet du hva det er?
– Nei. Hva er det for noe?
Han f?r en kort innf?ring i jobb-distraksjoner og hvordan de kan for?rsakes av sosiale medier og smarttelefoner.
– Jeg blir nok distrahert, men den distraksjonen g?r veldig fort over. Jeg har stor evne til ? multitaske. Som jeg pleier ? si: Jeg har jo delt opp hjernen. Jeg kan ha to samtaler samtidig – folk er forvirret over det.
"Ja, jeg har jo p? mange m?te ofret et privatliv."
– Hva tror du er den st?rste forskjellen p? ? v?re forsker n? og da du startet?
– Det er nok mer press p? unge forskere n?, med unger, begge har en karriere. Det ? v?re forsker og hevde seg i den internasjonale fronten, det er en t?ff sport. Du m? gj?re akkurat de samme prioriteringene som sportsut?vere, du m? legge alt til side. Jeg er imponert over ? se unge par gj?re det veldig bra midt oppi presset med ? ta seg av unger.
– F?ler du at du har ofret noe for ? n? s? langt?
– Ja, jeg har jo p? mange m?te ofret et privatliv. Det fungerer bra oss innimellom, men det er mye der jeg har ofret.
– Men du har jo en datter?
– Jeg har en datter, ja, en fosterdatter.
P? begynnelsen av 90-tallet ble Bj?rg og Nils Chr. fosterforeldre for Miriam, f?dt i Eritrea og da syv ?r. Han sier han er imponert over henne, hvordan hun har satt seg m?l om ? bli kunstner og s? utdannet seg til nettopp det.
– Hun har jo sagt at jeg… kanskje ikke har v?rt noen god far. S? …vi har et turbulent forhold, men vi har det greit innimellom.
Miriam Haile, n? 35 ?r, billedkunstner og kulturansvarlig i Agenda X hos Antirasistisk senter, gir et mer nyansert bilde av fosterfaren.
– Vi er tre mennesker med mye kj?rlighet til hverandre. Vi er forskjellige mennesker, og ting har v?rt turbulent, men det er mye kj?rlighet i bunn, sier hun.
Haile mener faren er unorsk i m?ten han prioriterer karriere. Det er mye vanligere blant utenlandske akademikere.
– Han er ikke opptatt av familie p? samme m?te som mer tradisjonelle mennesker er. Han er opptatt av karriere. Den kommer f?rst. Men jeg tror ikke han er noe annerledes enn andre fedre som har karrierer, sier hun og kaller Stenseth b?de autorit?r og omsorgsfull.
– Engasjementet hans skrus aldri av. P? godt og vondt. Og der er vi litt like.
Da han ble portrettert i Apollon i 1996, lenge f?r global oppvarming samlet skolebarn til streik, utrykte Nils Chr. Stenseth d?rlig samvittighet for ? fly for mye. Siden da har flyturene fortsatt, og kloden er blitt varmere. Han mener, som med drosjekj?ringen, at jobben n?dvendiggj?r all flyvingen, som tross alt ofte er i forbindelse med klimarelatert arbeid.
– Men problemet er at vi alle sammen har gode argumenter for at vi skal v?re unntak. Jeg er egentlig sv?rt deprimert over fremtidsutsiktene. Menneskeheten vil riktignok ikke forsvinne. Det vil v?re mye biologi igjen. Men det vil nok v?re en klode som er veldig annerledes. Og den er blitt annerledes p? grunn av oss.
Han tror det m? kraftige endringer til for at det skal v?re h?p, antagelig fra politisk hold.
– Jeg tror det er d?df?dt ? satse p? samvittigheten. Det skam-greiene som er n?? Glem det. Vi bortforklarer skammen, sier han og nevner en ting som gir ham h?p: Milj?partiet de gr?nne.
– De vil jo ta tak. Det skal bli spennende ? se. Det er ikke mitt parti, men jeg m? si jeg er veldig imponert over det de gj?r.
N?r han blir deprimert, enten det er klimaet eller bare forskning som butter, kan han finne tr?st i Edvard Munch.
– Det er litt fleipete ? si det med Munch, men det gj?r meg faktisk glad ? se disse deprimerte bildene hans. Og forklaringen som jeg gir: Da er jeg ikke alene. Det er en som har det verre. Eller, det er i hvert fall to av oss. 澳门葡京手机版app下载 er et veldig ensomt, hardt liv, hvor dagen best?r i ? ikke f? til ting. Du bare klarer det ikke. Men innimellom s? klarer du det.
– Og da er det verdt det?
– ?jajaja, absolutt.