Den 5. januar 1985 gikk en 25 ?r gammel antropologistudent p? flyet til B?tsfjord. Egentlig hadde hun valgt journalistikken som sin livspartner, en attraktiv og st?dig jobb som tilb?d uavhengighet fra en eventuell ektemann, noe hun, en ?forsinket 68-er?, s? p? som helt n?dvendig.
– ? jobbe som antropolog er noe man virkelig m? ville.
S? hadde antropologien dukket opp, helt tilfeldig, og tatt henne med storm. Den lovet ingen skinnende forsider, ingen jobb eller trygghet.
Likevel satt hun alts? der, p? et fly med kurs for Nord-Norge og ni m?neder feltarbeid. Hun hadde ikke et brennende ?nske om ? observere fjerne kulturer eller primitiv urbefolkning. I stedet rettet hun blikket innover, mot hjemlandet, med et enkelt sp?rsm?l: Hvorfor spiser folk som de gj?r?
Her er alle de tingene p? hytter som av en eller annen grunn ikke kastes.
Marianne Lien g?r bort til en monter. Bak glasset st?r en lampe, “utsk?ret” i en slags m?rk tre-etterligning, med et troll sittende ved en trestamme som b?rer en rutete lampeskjerm. F? vil p?st? at det er verdens peneste lampe. Lien forklarer at eieren synes ?den er s? h?slig?.
– Hun flirte og skulle egentlig bare kaste den ut i sj?en, som de sier i Finnmark.
Lien ler.
– Den er jo grusom.
I stedet for at den ble kastet, ba sosialantropologen henne om ? sende den til Oslo, der den har endt p? utstillingen ?Hytta – fire vegger rundt en dr?m? p? Norsk Folkemuseum, som et eksempel p? en av de mange s?regne skikkene nordmenn bringer med seg til sine steder ved sj?en, i skogen eller p? fjellet. Utstillingen baserer seg p? boken med samme navn, som hun og kollega Simone Abram ga ut i v?r, etter ? ha bes?kt flere titalls norske hytter.
Prosjektet er det nyeste i en karriere som har spent over fire ti?r. Siden det f?rste feltarbeidet i B?tsfjord i 1985 har Lien rettet sitt sosialantropologiske blikk mot mat, industri, lakseoppdrett.
Dette prosjektet har truffet noe. Kanskje er det ikke s? rart at s? mange ser ut til ? kjenne seg igjen i hyttelivet og stygge lamper med affeksjonsverdi, den gamle jakka som fortsatt lukter bestefar, fellesst?vlene man kipper p? seg til utedoen, vannb?ringen, de broderte serviettene, innlemming av inngifte og arvekabaler som ikke g?r opp.
– Det fine med antropologien er at den alltid gir deg muligheten til ? se et annet lag under det som f?rst kommer til syne.
– Prosjektet handler jo ikke om hytter som s?dan, det handler om hytter i forhold til slekt og familie. Det er vanskelig ? studere slekt og familie. Men hyttene gir oss et inntak til det.
Lien og Abram har fortalt om Hytta p? Lindmo i TV. Boka ble utgitt p? Kagge forlag, med attraktivt, liksom-brodert omslag. Enkelte har brukt beskrivelser som for noen akademikere er nesten tabu.
– Folk sier til meg: ?Ja, den er veldig folkelig – jeg mener ikke noe vondt med det, alts?!?
Hun ler.
Det var dette som var et av m?lene med hytteprosjektet. Hun ?nsket heller ? n? ut til 5000 mennesker ?enn ? gnukke p? de utrolig fine formuleringene som 500 antropologer kan lese?.
– Dette skal n? ut til folk som er null interessert i antropologi. De er interessert i livet sitt. Og hvis jeg som antropolog kan gi dem en litt h?yere himmel, en litt dypere forst?else av det livet de faktisk st?r i – kanskje de ikke har hytte engang, men likevel kjenner seg igjen i den krangelen de hadde om s?lvskjea til mor da hun d?de – s? har jeg gjort min misjon. Da har jeg gjort jobben min.
– N?r du har f?tt en slik mottakelse og har v?rt p? Lindmo og greier, er det fristende ? droppe de smalere temaene og bare fortsette p? den folkelige veien?
– Nei, begge deler. Jeg elsker begge deler!
Hun insisterer p? at Hytta, til tross for folkeligheten, er et grunnforskningsprosjekt. Hun mener skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er uheldig.
– Jeg tenker at all god forskning har et grunnforskningspotensial, og all god grunnforskning har et anvendt-potensial. Klarer du ikke ? se begge deler, da gj?r du en for d?rlig jobb.
Det var Liens idé ? sykle ut hit, fra kontoret p? Blindern. Etter en svipptur innom Drammensveien og de ?rverdige lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi, der hun fikk dedikere et ?r ved Senter for grunnforskning til ? grave seg ned i domestisering i Arktis, endte turen p? Bygd?ys grusveier, med fuglekvitter, gr?nne tr?r og kuer som gresset tilfreds i solskinnet.
Her h?rer hun hjemme: Naturen og turene, dra til Vettakollen, g? opp og ned, opp og ned, liker yoga og turer med hunden. Hun hater treningssentre. Hun pleide ? ri ogs?, men i januar ble hun kastet av hesten og landet p? hodet, nesten mirakul?st uten varige nakkeskader. Men med en solid st?kk.
– Jeg er 59 ?r, jeg kan ikke ri s?nne frekke hester lenger.
Fremme p? Folkemuseet blar hun i utstillingens gjestebok, som minner om verdens hyggeligste kommentarfelt:
?Loving the hytte?
?Everyone should have a HYTTE?
?One day we’ll stay in a hytte together:)?
– Herregud, det er ikke mange sidene igjen. Jeg m? finne en ny bok, sier Lien.
Rundt gjesteboka ligger, passende nok, montre med dens n?re slektning, hytteboka.
– Her er faktisk jeg. Men det er det ingen som vet.
Hun peker p? en oppsl?tt hyttebok med sn?rike bilder og overskriften ?P?sken – 1970?.
– Jeg sitter inni sn?hulen der, med store fortenner.
En episode fra barndommen har brent seg inn i hukommelsen. En liten historie som skulle sl? henne igjen da hun flere ti?r senere holdt en d?d oppdrettslaks i h?nden under feltarbeid ved merdene (m?rene) p? Tysnes:
Marianne satt i en liten b?t med faren og storebroren. De trakk inn garn p? vannet ved familiens hytte p? Hardangervidda. De hadde tilgang til tre familiebygde hytter i skog og fjell. Denne l? to mil unna n?rmeste bilvei, og familien m?tte ta b?t deler av veien. De pakket med seg poteter og agurk og fisket resten av middagen selv.
Da de l?snet ?rreten fra garnet, var noen av fiskene fortsatt i live. Hun s? dem ligge der i b?tta og gispe etter luft, s? hun tok ?sen og helte vann over dem for at de ikke skulle ha det vondt.
Faren betraktet datteren i noen dager, f?r han grep inn og viste henne en bedre m?te: Han tok en ?rret i halen og kakket fiskehodet mot ripa. Han l?rte henne ? gj?re det samme. Hun har aldri glemt f?lelsen: Dirringen fra fisken i d?ds?yeblikket, livet som slukner i h?nden.
– Han respekterte at jeg brydde meg om fiskens smerte. Jeg syntes det var f?lt ? se den d?, men verre ? se den lide. Og jeg skj?nte det kanskje allerede da: Caring and killing can be done in one single act.
Mus, hunder, hamstre, hest – Marianne Lien har eid og elsket mange dyr gjennom livet. Som 16-?ringer bladde hun og venninnen opp 4000 kroner for en ung fullblods steeplechaser fra ?vrevoll som hadde ?delagt kn?rne i et l?p og skulle slaktes.
– Den var ganske vill, sier Lien.
Moren var arkitekt, p? en tid der kvinnelige studenter p? arkitektstudiet n?rmest var en fremmed rase. Faren var jurist, politisk aktiv, likte ? diskutere.
– S? jeg var drilla i diskusjon. Og han syntes jeg burde blitt jurist, og det var det eneste jeg visste at jeg ikke kunne bli – for det var han.
Hun kaller seg selv en forsinket 68-er. Foreldrenes fotspor burde unng?s, og alt kunne stilles sp?rsm?l ved. Hvorfor v?re i et forhold, gifte seg, f? barn? Hvorfor f?lge str?mmen?
– Jeg var veldig opptatt av at jeg m?tte kunne fors?rge meg selv som kvinne. Det var ikke viktig med karriere, men ? klare meg selv og ikke bli avhengig av ? gifte meg med en mann og bli helt l?st. Jeg s? nok av det p? 60- og 70-tallet, som barn. Jeg skj?nte at det ikke var bra.
Lien hadde karakterer til ? komme inn p? hva hun ville. Etter videreg?ende – med et transformerende utvekslings?r i California, der hun ?ble pumpet full av den amerikanske selvbevisstheten? – sendte hun en s?knad om hospitantplass til to aviser. Aftenposten svarte at hun kunne f? jobb der neste sommer. I mellomtiden, r?det redakt?ren, kunne hun jo ta noen fag p? Blindern?
– Drit i den jobben, drit i de pengene. Det f?r g?.
Lien ble med en venninne som skulle p? introduksjonskurs i antropologi. Hun kj?pte grunnboka, ble fascinert.
– Jeg syntes det var helt fantastisk. Jeg ble s?nn: Wow, dette har jeg g?tt og tenkt s? mye p?.
Gjennom ?tte ?r, der hun ogs? rakk ? utdanne seg til ern?ringsfysiolog, sto hun i spagaten mellom journalistikk og antropologi. Til slutt var siste eksamen tatt. Hun var gravid, hadde kj?reste og en fast journalistjobb rett rundt hj?rnet.
– Og da skj?nte jeg at den letingen etter trygghet, det at jeg m?tte greie meg selv og bli journalist – drit i det. Drit i den jobben, drit i de pengene. Det f?r g?.
B?tsfjord overrasket henne. Hun dro dit for ? studere hvorfor folk spiser som de gj?r. Nordnorske matvaner p? 80-tallet boblet ikke akkurat over av kreativitet. Folk flest hadde gjerne et repertoar p? 20-30 middagsretter. Der enkelte i dag pr?ver seg p? én kj?ttfri dag, hadde de to dager med kj?tt i uka – resten fisk. Ny mat ble sett p? med skepsis. Reker var agn, pizza et fremmedord.
Men i magisteravhandlingen hun til slutt skrev, ?Fra bokna fesk til pizza?, skildret hun en endring over til mer utpr?vende vaner, der nye retter sm?g seg inn i hverdagen.
I spissen for matlagingen sto husm?drene, med en karriere Lien aldri hadde trodd var mulig. Riktignok hadde de ensformige arbeidsdager p? filetfabrikken. Men p? hjemmebane briljerte de. Med mat.
?Kjempekj?rring? var en hedersbetegnelse, en som virkelig kunne sine saker, sier Lien og legger om til finnmarksdialekt:
– ?Du kan snakke med ho Ragna – ho e ei skikkelig kjempekj?rring.?
Den unge sosialantropologen oppdaget etter hvert hvilken enorm kunnskap som fulgte med husmorrollen – og hvor stort tap at den ble avfeid og usynliggjort.
– Vi kan skylde p? kvinnebevegelsen for akkurat den der. Selv om jeg er feminist p? alle vis, s? tenker jeg at der s? de ikke hva de kastet ut.
I m?te med Marianne er det s?rlig én ting man raskt vil oppdage.
– Hun er rask p? alle m?ter, i hodet og til beins. Det g?r unna, sier Herborg Bryn, venn og kommunikasjonsdirekt?r i Statistisk sentralbyr?.
– Hun kan sikkert bli litt ut?lmodig, vil veldig gjerne at ting g?r fort. Hvis alle hadde l?pt like fort som henne, s? hadde vi v?rt et helt annet sted, sier Ingjerd Hoem, prodekan for undervisning p? Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Det g?r veldig fort oppe i hodet hennes, hun er smart. Det er nesten s? vi rundt henne ikke klarer helt ? henge med, sier s?nnen Vidar.
Under store deler av sykkelturen til Bygd?y l? Lien flere sykkellengder foran Apollons journalist. P? opptaket av intervjuet snakker hun s? fort at det tidvis h?res ut som dobbel hastighet.
Og er man rask, kan man n? mye.
Lien ble etter hvert en ekspert p? mat, hyppig brukt av medier som ville vite mattrendene for b?de 90- og 00-tallet. Hun har forsvart Grandiosaens n?ringsinnhold (ikke s? verst hvis du legger til litt salat), og hun har tatt en doktorgrad der hun igjen studerte matvaner – fra produsentenes side. Siden dykket hun dypt ned i laksens verden og tok med seg familien til et halvt ?rs feltarbeid i Tasmania.
– Hun er veldig intellektuelt nysgjerrig og engasjert, sier Ingjerd Hoem.
– Men innimellom blir det litt mye, selv for henne. Jeg ser det p? hudfargen. Hun blir blek, og jeg skj?nner at ?Oi, n? har hun gjort mye i det siste.?
Hun har bodd i Ullev?l Hageby siden 1984. Noe som i seg selv har v?rt en slags antropologisk langtidsstudie. I starten hadde hvem som helst r?d til ? kj?pe de trekkfulle husene med ruskete bakg?rder. I 2006, da Liens gamle avis Aftenposten unders?kte hvordan ?eliten klumper seg sammen i og ved Ullev?l Hageby?, var sosialantropologen en av de f? som lot seg intervjue.
Joda, barna her blir kanskje en litt homogen gruppe, innr?mte hun.
– Det mener jeg nok fremdeles, sier Lien, som ser et endret nabolag, der husene n? kj?pes av leger og finansfolk, ikke akademikere.
Hennes egne barn kommer nok heller til ? sl? seg ned ?st for Akerselva, tror hun. Hun har to s?nner og en datter, pluss en stes?nn fra sitt andre ekteskap. Tre av dem har gjort det motsatte av Lien: De f?lger sin mors fotspor, inn i antropologien.
Selv har Marianne Lien fors?kt ? helle kaldt vann i blodet p? barna som har ymtet fremp? at de snuste p? antropologi.
– Jeg har absolutt ikke jobbet for det. ? jobbe som antropolog er noe man virkelig m? ville.
Men s?, n?r de har gjort det samme som Lien og trosset sin forelders advarsel, har hun st?ttet dem fullt ut.
– Vi f?r spennende samtaler. Vi brenner for de samme tingene.
P? vei hjem fra Folkemuseet foresl?r hun et kort stopp ved Rodel?kka kafé. Sola har forsvunnet. Tordenskyer samler seg. Hun og antropologien har holdt sammen i fire ti?r n?, er p? trappene til det femte. Men landet hun vendte blikket mot i 1985, har endret seg. S? mange retter kj?pes gryteklare eller leveres p? d?ra. Entrepren?rer lokker med n?kkelferdige hyttefelt. Husm?dre og snekkere preger ikke matlaging og hyttebygging p? samme m?te.
Alt er blitt litt st?rre, g?r litt raskere.
Lien vil vie det neste ti?ret av karrieren til ? se p? noen som falt av lasset under denne utviklingen. Hun vil tilbake til Finnmark, ikke for mat denne gangen, men for ? studere endringer i landskapsbruk og jordbruk historisk og de br? skiftningene folk har v?rt utsatt for. Hvordan det samiske og nord-norske er blitt ?kolonisert? av styresmaktene i s?r. Prosjektet er i startfasen, men Lien tror erfaringene hennes kan gi en annerledes vinkling.
– Det handler om domestisering, temming, og interessen for landskap og natur. Og dyr og menneskeforhold. Og mat. Som kommer igjen og igjen i karrieren min. Jeg ser ikke noen grunn til ? gj?re noe annet egentlig. Det fine med antropologien er at den alltid gir deg muligheten til ? se et annet lag under det som f?rst kommer til syne. Den gir deg muligheten til ? fortelle historier, historier som er overraskende og annerledes, og til ? oppdage ting som du ellers ikke ville sett.
– Du snakker veldig engasjert om faget ditt.
– Jeg elsker det.
– … s? det var rett da, ? kutte ut journalistikken?
– Ja! Jeg valgte jo antropologien igjen og igjen. Til slutt m?tte jeg bare innse at dette er min store kj?rlighet. Og den m? jeg ta p? alvor. Det var skummelt da, for den ga meg ingen garantier, ingen visshet om jobb og trygge inntekter.
– Men det gikk jo bra.