Han var seks ?r, han gr?t og ville hjem. Han fr?s. Kl?rne han hadde p? fra hjemlandet, hjalp ikke stort, selv med en ullgenser tredd utenp?. Et s? m?rkt og trist sted, s? stille. Det g?r bra, tr?stet faren. Hold ut, vi blir ikke lenge her.
Den prisbel?nte og internasjonalt anerkjente hjerneforskeren Farrukh Abbas Chaudhry, husker alt som det var i g?r. Han kom til Norge en iskald desemberdag i 1975.
– Da hadde far v?rt her ett ?r allerede. Han bodde i Akersveien 23, en gammel byg?rd i sentrum av Oslo som n? er fredet. Det var fryktelig kaldt der.
– F?rste kvelden ville far lage festmiddag til oss. I det lille kj?leskapet p? kj?kkenet, i et lite fryserom, l? middagen v?r, dypfrossen. Far strevde over en time med ? f? kyllingen ut, den hadde satt seg fast. Etter noen dager fr?s vannet. Men far var flink; han klatret opp p? taket og hentet sn? som han smeltet til vann. Det var utedo i bakg?rden, femti meter ? g?. Vi hadde utedo der vi kom fra ogs?. Men ikke kulda og sn?en.
P? begynnelsen av 1970-tallet reiste faren til Danmark som reporter for en pakistansk avis. F?r han vendte tilbake til familien sin, bestemte han seg for ? dra til Norge for ? arbeide og legge seg opp penger. N? gledet han seg. De siste m?nedene i landet skulle han f? ha sammen med kona og de to yngste barna.
Men disse siste m?nedene i Norge skulle bli de f?rste i et helt liv. Det gikk nemlig ett ?r, to ?r, tre. Familiens retur ble stadig utsatt.
– Vi kom fra storbyen Lahore i Pakistan. Veldig fin familie, mange venner. Masse lek. Det tok tid f?r jeg begynte ? trives i Norge.
Skolen skulle bli n?kkelen inn i det norske samfunnet for Farrukh. F?rst to m?neder i en innf?ringsklasse p? T?yen skole, s? plass p? M?llergata skole.
– Jeg kunne ikke et ord norsk. Jeg kunne ingenting. Men snart kom jeg i kontakt med noen l?rere som virkelig ville meg vel, som brukte pausene sine og tiden etter skolen p? ? l?re meg norsk. Da gikk det ikke lenge f?r jeg fikk norske venner og lekekamerater.
– F?rst var det jo meningen at vi skulle v?re i Norge bare en kort periode. Men s? endret alts? planene seg. Det ble bestemt at jeg skulle f? meg en god utdanning, og s? skulle vi tilbake. Etter tre ?r i landet, kom de tre eldre s?sknene mine etter. Familien var igjen samlet.
Han var ikke mer enn fem ?r, da faren fortalte om planen: Farrukh, du skal bli ?yelege. I Pakistan er mange rammet av ?yesykdommer, og vi skal ?pne ?yeklinikk.
– Da var det fullt fokus p? skolegang. Alle vi fem barna skulle skaffe oss skikkelig utdanning, og s? skulle vi reise tilbake.
– Men da vi endelig hadde tatt v?re eksamener og m?let var n?dd, skj?nte vi: Vi er norske, vi h?rer jo til her.
– Blant det aller beste min far har gjort for meg, var ? f? meg til Norge, sier Farrukh Chaudhry.
Det er g?tt 42 ?r siden den lille gutten kom skjelvende til lands i tynne sommerkl?r. Reisen fra Pakistan til Norge var lang nok. Men reisen som startet da, enda mye lengre. Han kunne ingenting, sier han selv. I dag kan han ting om hjernen, universets trolig mest komplekse struktur, som overg?r de flestes forstand.
Farrukh Chaudhry har selv lagt helt ny innsikt til v?r felles forst?else av kroppens viktigste organ. Kollegene forteller om et usedvanlig godt hode, beinhard jobbing, stor disiplin. Men ogs? om evnen til ? tenke kreativt og originalt.
– Jeg har v?rt heldig, sier han selv.
Professoren og hjerneforskeren har arbeidsplassen sin i Domus Medica ved Rikshospitalet p? Gaustad i Oslo, hvor noen hundre forskere daglig setter hver minste bestanddel av menneskets kropp, bokstavelig talt, under lupen. Chaudhry har 澳门葡京手机版app下载et med mange og trives med alle.
Men da kollegene flyttet over i en splitter ny del av bygningen, stilren i svart, hvitt og metall, insisterte Chaudhry p? ? bli i den gamle.
– Det er koseligere her. Varme farger, god stemning, ingen automatiske innretninger som stenger dagslyset ute. Her ser jeg sola n?r den kommer.
At det kunne bli noe stort av lille Farrukh, forstod nok b?de foreldre og l?rere ganske tidlig. Han greide seg overm?te godt p? skolen, ogs? i norsktimene. P? videreg?ende skole hadde ingen i klassen bedre karakter i norsk enn ham.
– Jeg tenkte aldri p? at jeg kunne bli noe annet enn ?yelege, slik far hadde sagt. Men i niende klasse begynte tvilen ? komme. Jeg leste store biografier om vitenskapsmenn, om Edison og Pasteur, og ble enormt fascinert.
– Da fikk jeg problemer. Skal jeg virkelig bli lege? Leger behandler, men finner ikke ut noe nytt. Var det det jeg ville? I tredje klasse p? videreg?ende var det kjernefysikk som stod h?yest i kurs. S? endte det likevel med at jeg s?kte meg til legestudiet.
Han forteller hvor forkommen han f?lte seg den f?rste tiden; f?lelsen av at alle de andre p? kullet hadde en far eller i det minste en tante som var lege, at de kunne mye mer enn ham.
– Jeg kjente ingen akademikere. Min far drev en butikk. Jeg visste ikke hvor universitetet l? f?r jeg begynte der selv.
Chaudhry ble tidlig glad i praksisen i klinikken. Kontakten med pasientene. Men tanken p? vitenskapen slapp likevel ikke taket. Han visste bare ikke hvordan han skulle g? fram.
– Jeg bes?kte flere forskergrupper, men f?lte ikke at de var s? inviterende. Da var det noen som sa til meg at jeg burde g? til Jon.
S? en dag i 1990 banket en ung legestudent forsiktig p? d?ra til professor Jon Storm-Mathisen ved Anatomisk institutt – hjerneforsker og blant de mest siterte forskere internasjonalt. Har du tid noen minutter? Nei, jeg har aldri tid. S? kom bare inn.
– Det var en fin start. Jeg likte tonen, skj?nte umiddelbart at jeg var kommet til rett person. Snart var vi n?re kolleger og venner. Jeg er virkelig glad i Jon.
Vi mennesker er f?dt med om lag 100 milliarder hjerneceller. Hjernecellene sender informasjon til hverandre gjennom svimlende hundre tusen milliarder synapser, kontaktpunkter. Men ikke nok med dét: De mulige veiene disse signalene kan ta, er flere enn det fins element?rpartikler i universet.
Over synapsen, det ?rlille mellomrommet mellom cellene, g?r millioner av signaler – hvert sekund. Nerveimpulsene er elektriske og brer seg langs nervefibrene. N?r nervecellene kommuniserer over synapsen, skilles det ut kjemikalier fra den ene cellen som binder seg til den andre cellen. Dette er signalstoffer. De mest utbredte er glutamat og GABA.
Norge har lang tradisjon for ? gj?re virkelig fine forskningsarbeider p? nettopp dette feltet. Faktisk var det Fridtjof Nansen som foruts? eksistensen av synapsespalten – lenge f?r det fantes mikroskoper som var sterke nok til ? se den. I ti?rene etter krigen oppn?dde den s?kalte ‘Oslo School of Neuroanatomy’ verdensber?mmelse.
– Jon bragte meg inn i et enest?ende fagmilj?. Han er selv en av de st?rste.
Midtveis i studiene ble studenten forsker. Han begynte ? studere hvordan signalstoffene glutamat og GABA blir syntetisert og resirkulert i hjernen, og greide ? fullf?re det meste p? kort tid. Ogs? studiene.
USA neste.
– Ja, jeg ?nsket meg dit. Det er jo der den virkelig store forskningen skjer, visste jeg, og den gangen var molekyl?rbiologien det som fascinerte aller mest. Jeg ville ikke bare beskrive det jeg s? i et mikroskop, jeg ville intervenere. Jeg ville vise de molekyl?re mekanismene som gj?r at signalstoffer dannes i hjernen.
– Og jeg ?nsket ? forst? mer om hvordan signalstoffene gj?r at hjernen fungerer som den skal, hva som gj?r at sykdom oppst?r i hjernen og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til ? forhindre sykdomsutviklingen.
– Da satte Jon meg i kontakt med Robert H. Edwards ved University of California, en guru innenfor sitt felt.
Den 13. desember 1997 lander Farrukh Chaudhry i San Fransisco, p? dagen 22 ?r etter at han kom til Norge. Dette er verdens beste sted, tenkte han. Varmt og godt. Fire-fem m?neder g?r, s? melder savnet seg.
– San Fransisco er en fin by, men somrene er temmelig t?kete. Og jeg som var vant til lyse, klare sommerdager. Jeg savnet Norge, var desperat etter ? snakke norsk med noen. Da fant jeg p? ? g? omkring med en Rema 1000-pose i h?p om at noen ville ta kontakt. Jeg begynte til og med ? g? i den norske sj?mannskirken i byen.
Farrukh Chaudhry dro for ett ?r, men det skulle g? tre f?r han var tilbake. I mellomtiden gjorde han sitt kanskje mest oppsiktsvekkende funn.
– Norsk forskning har bidratt til ? forklare alt som skjer i spalten mellom nervecellene: At glutamat er et viktig signalstoff som stimulerer andre nerveceller, at denne aminosyren blir tatt opp i omkringliggende st?tteceller, gliacellene. Men noe manglet. Forskerne tenkte seg at glutamat blir omdannet til glutamin, for deretter ? bli transportert tilbake til nervecellene. Men ingen visste sikkert hvordan glutaminet kommer seg gjennom to cellevegger fra gliaceller til nerveceller.
– Der var jeg litt heldig. Jeg klarte ? finne et protein som faktisk frigj?r glutamin fra omkringliggende celler. Dette glutaminet blir s? tatt opp av nerveceller og brukes til ? framstille signalstoffene glutamat og GABA.
Proteinet var helt ukjent inntil Chaudhry fikk resultatene publisert i det prestisjetunge magasinet Cell i 1999. Dermed ?pnet han et nytt forskningsfelt – p? en helt ny familie av proteiner som transporterer glutamin gjennom cellevegger.
Med seg i bagasjen fra USA, fikk Chaudhry en oppsiktsvekkende sterk attest fra Robert H. Edwards. Mens Storm-Mathisen fikk telefon: Kan du v?re snill og sende meg flere norske studenter? De er jo s? enormt flinke.
Farrukh Chaudhry hadde sl?tt igjennom som forsker med et brak. Men hva med pasientene? Var det ikke likevel de som stod hjertet n?rmest? Muligheten til ? gj?re godt i verden utenfor laboratoriet?
– Jeg syntes forskning var enormt givende og moro. Det var ikke det. Men jeg s? bare ikke for meg et helt liv som forsker. Til det likte jeg klinisk praksis s? alt for godt.
Likevel sender Chaudhry en s?knad p? et nytt program i fra Norges forskningsr?d, s?kalt karrierestipend. Han tenker ikke mer p? det. Det er jo s? mange flinke folk der ute som kunne fortjene noe s?nt.
Det skulle imidlertid g? usedvanlig bra nettopp for Farrukh Chaudhry. Han blir rangert som nummer én og tilbudt flere millioner kroner – nok til ? etablere en egen forskergruppe.
Han er i USA n?r brevet fra 澳门葡京手机版app下载sr?det kommer. Da l?per han til telefonen og ringer sin erfarne forskervenn: Jon, jeg kan ikke ta imot dette. Jeg skal tilbake til klinikken, jeg vil jo jobbe som lege! Jon Storm-Mathisen: Vent litt n?, Farrukh. Du har f?tt en fantastisk mulighet. Du kan ikke si nei, du sier ja. S? fortsetter du ? forske i ett ?r. Du kan v?re i USA og gj?re akkurat det du har lyst til, og n?r du har fullf?rt, hopper du av. Og s? kan du bli lege.
– Det var disse milde formaningene som gjorde at jeg valgte forskningen. Jeg har alltid hatt stor respekt for Jon.
Farrukh Chaudhry fikk sin egen forskergruppe ved Bioteknologisenteret i 澳门葡京手机版app下载sparken ved Universitetet i Oslo. N? er han gruppeleder p? Institutt for medisinske basalfag.
– I dag er Jon i gruppa mi. Vi har byttet roller.
I 2002 mottok Farrukh Chaudhry H.M. Kongens gullmedalje for beste doktorgradsarbeid. Med gullmedaljen fulgte audiens p? Slottet.
– Jeg var veldig nerv?s p? forh?nd for jeg ante ikke hva jeg skulle snakke med kongen om. Men kongen viste seg ? v?re virkelig interessert i forskningen min og stilte meg masse sp?rsm?l. Det var en veldig opplagt og vennlig – og lattermild konge jeg m?tte. Jeg hadde virkelig ikke trengt ? bekymre meg.
Farrukh Chaudhry har vunnet flere gjeve priser. Han kan ha gjort ting litt annerledes enn andre. Han har v?rt kreativ og funnet p? masse, sier kollegene. Og han har g?tt inn for ? ruste seg selv til ? l?se et st?rre problem. Nylig kartla han sykdomsutviklingen til progressiv myoklon epilepsi ved ? alliere seg med flere andre fremragende forskere og bruke nye metoder innen genomsekvensering, bioinformatikk og elektrofysiologi.
– Jeg har bygd opp forskningsgruppen min slik at vi behersker mange ulike teknikker. Da kan vi i fellesskap finne l?sningen.
– Selv begynte jeg med ? l?re meg elektronmikroskopi, deretter molekyl?rbiologi, elektrofysiologi og n? avansert avbildningsteknologi – der jeg f?lger cellenes bevegelser i hjernevev. Jeg tar nok st?rre sjanser enn mange andre. M?let er ? bidra til gjennombrudd, til store og solide historier – heller enn ? tenke p? antallet.
– Det krasjer nok litt med interessene til universitetet. Vi har et doktorgradsprogram her p? medisin som spytter ut kandidater. Jeg liker bedre det amerikanske systemet, der studentene har minst fem ?r p? en doktorgrad og bare trenger én viktig artikkel for ? disputere – god nok til ? bli publisert i et topptidsskrift. Kravet i Norge er normalt tre artikler p? tre ?r. Da har du verken tid eller r?d til ? satse h?yt, men m? ta noen mindre historier og publisere dem fort.
Hjernen er n?rt forbundet med resten av kroppen, som kjent.
– All forskning p? hjernen kan hjelpe oss med ? forst? alle sykdommer. Vi kan vel si at alt henger sammen med alt. Om en signalvei eller et protein i hjernen ikke fungerer, kan det f?re til demens og epilepsi. Men det kan ogs? sl? ut p? mange andre sykdommer i kroppen, direkte eller indirekte, som kreft. Dette er enormt komplekst.
Farrukh Chaudhry omtaler hjernen som en svart boks.
– Det er fortsatt s? lite vi forst?r. Det er et problem. I forskningen er hjernen ikke blitt prioritert like h?yt som andre deler av kroppen, hjertet for eksempel. Dette er i ferd med ? endre seg, men fortsatt er det mye ? ta igjen. Hadde hjerneforskningen f?tt samme vilk?r som hjerteforskningen og kreftforskningen, hadde vi visst mye mer om Alzheimer og andre store sykdommer i dag.
Farrukh Chaudhry er glad i landet sitt. Han er blitt tilbudt professorater og attraktive stillinger andre steder, men han ?nsker ? bli i Norge. Kolleger priser seg lykkelig. Om han dro ville en hel vegg falle ut, har noen sagt. Han f?ler tiknytning til Norge. Da han sammen med kona og de fire barna bes?kte Lahore i desember i fjor, kjente han det tydelig.
– Det var herlig ? v?re der – som turister. Men jeg kunne ikke bodd der. Det er for annerledes. Jeg m?tte ha startet livet p? nytt, og det ?nsker jeg jo ikke, ikke barna mine heller. Norge er hjemlandet v?rt.
Han legger ikke skjul p? at han av og til blir trist, og litt irritert, over ting i det norske samfunnet. Som all oppmerksomheten om negative konsekvenser av innvandring og politikere som ?nsker seg en sak ? vinne velgere p?.
– I vinter ble det foresl?tt ? forby ekteskap mellom s?skenbarn. Jeg har engasjert meg litt i debatten, for flere av argumentene som brukes er medisinske. Dessverre holder de ofte ikke m?l. Et forbud mot s?skenbarnekteskap vil trolig forhindre ett d?dsfall og noen f? medf?dte tilstander. Til sammenlikning f?des flere hundre barn hvert ?r med misdannelser som skyldes alkoholmisbruk. Hvem vil foresl? ? forby alkohol? I begge tilfeller har god informasjon til foreldre st?rre effekt.
Medisinprofessoren vedg?r at han har for mye ? gj?re.
– De siste ?rene har v?rt spesielt travle. Jeg ?nsker ? utrette s? mange ting og tidsklemma har vokst til ? bli et skikkelig problem.
– Jeg har tre jobber: F?rst er jeg forsker og leder b?de en forskningsgruppe og et senter. S? er jeg l?rer med masse undervisning. Det er virkelig morsomt og givende, men tar veldig mye tid. Og s? klarer jeg ikke ? la v?re ? v?re lege. Derfor tar jeg stadig vakter p? legevakten. Det er jo egentlig veldig dumt med tanke p? forskerkarrieren.
– Jeg er glad i mennesker. Jeg synes mennesker er vakre. En gammel norsk mor p? nitti – bare skj?nn. Ansiktet, m?ten hun snakker p?. En ungdom fra Somalia, s? flott. Jeg trives med alle slags folk.
– Men n? er jeg n?dt til ? velge noe bort. Enten m? jeg redusere undervisningen min, eller s? m? jeg slutte p? legevakten.
– Hvorfor er det med legevakten s? vanskelig ? si nei til?
– Der m?ter jeg mennesker med problemer de ikke t?r ? snakke med noen om. Men til legen kommer de. Hvis jeg da tar meg litt tid, viser dem respekt, vennlighet og gir god behandling, kan det gj?re en stor forskjell. Enslige kvinner og menn, redde for ? v?re alene, ber pent: Ikke send meg hjem. Det er mye n?d i rike Oslo. Vi lukker ?ynene for det.
Derfor har toppforskeren hatt vakt p? julaften ti ?r p? rad. Denne kvelden er det mange som virkelig f?ler seg alene.
– Selv elsker jeg ? bli invitert ut for ? snakke med dem som vil h?re p?, enten de er gamle eller unge. Jeg ?nsker ? fortelle skoleungdom om alle mulighetene som ligger i en god utdanning, og hvorfor de ikke m? gi opp ved f?rste eksamen. Dette er s? viktig for meg.
Han bedyrer at det ikke er noe m?l i seg selv ? bli en verdenskjent forsker.
– Selvsagt vil jeg gj?re s? godt jeg kan i forskningen, men det er viktigere ? v?re et fint menneske. Meningen med livet er ? gj?re godt for andre.