Noen dager f?r intervjuet skal skje, ringer informatikkprofessor Kristin Braa (58). Hun er p? hytta i Sandefjord, der visstnok det eneste hun gj?r er ? ?slappe av, padle kajakk og fiske?. Denne formiddagen har likevel g?tt med til ? rette eksamensoppgaver, ha telefonm?ter og besvare epost. N? koster hun g?rdsplassen.
– Jeg orker ikke ? snakke mer om meg selv.
Den raspende stemmen n?rmest drukner i st?yen fra energisk husarbeid.
– Jeg ble jo nettopp portrettert av Ekko p? P2. Det var langt ogs?. H?rte du det?
– Nei.
– Jeg har millioner av ville historier ? fortelle. Putter du p? en femkrone, s? renner det ut av meg. Men det gidder jeg ikke, for da bruker journalistene bare det.
– Det er ikke den beste innstillingen ? ha til et portrettintervju.
– Du f?r finne p? noe annet, sier Kristin Braa.
Til daglig leder hun arbeidet med informasjonssystemet HISP, som i dag s?rger for at helsetjenester i 60 land har tilgang til oppdatert og presis informasjon om pasienter og den medisinske behandlingen de trenger. Et prosjekt som regnes som en av Universitetet i Oslos st?rste internasjonale suksesser, som ?rlig henter inn rundt 80 millioner i ekstern finansiering.
At Kristin Braa sitter i sjefstolen liker universitetet ogs? ? skryte av: En sterk, kvinnelig leder i en mannsdominert teknologibransje. I deres egen promovideo seiler hun elegant gjennom instituttgangene i slow-motion, if?rt store ?reringer og raff skinnjakke.
Hun virker som en dame som liker ? ha kontroll.
– Hva vil du fortelle om da?
– Prosjektet v?rt, og hva det betyr for de som jobber med det. Det sies s? mye d?rlig om norsk bistand. Vi er en suksesshistorie.
Her er noe av det Kristin Braa ikke vil snakke om:
- Tiden da hun som ten?ring p? 70-tallet var husokkupant i de forlatte byg?rdene i Oslo. Braa lenket seg fast i trappen, holdt appell fra taket og ble arrestert.
- Deltakelsen i kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i ?rene 79-80. Braa lenket seg fast (i 30 kuldegrader denne gangen), protesterte og ble arrestert.
- Oppholdet i Troms?, der hun giftet seg med den Oscar-nominerte filmregiss?ren Nils Gaup. De er i dag skilt, men har to d?tre sammen og er ?gode venner?.
– Det er nesten ingen som forst?r det vi holder p? med. Alt som handler om data kan virke veldig abstrakt og vanskelig. Derfor kan man bli litt irritert n?r folk ikke forst?r det, og bare vil snakke om andre ting, sier J?rn Braa.
Han er Kristins storebror og kollega p? Institutt for informatikk. De har vanligvis kontor vegg i vegg, men denne v?ren tilbringer han i Indonesia. Myndighetene der er i ferd med ? implementere helseinformasjonssystemet deres. Samtalen skjer over en skrall telefonlinje.
Det var J?rn som i sin tid anbefalte s?steren ? studere informatikk. Hun ville egentlig bli sveiser. Det var ogs? han som under arbeidet med doktorgraden i 1994 startet HISP-prosjektet, som s?steren n? leder.
– Jeg har vendt meg til ? 澳门葡京手机版app下载e med henne. I starten kan hun nok virke litt skarp i kantene og brysk. Spesielt mot folk hun ikke liker.
– Hva skal til for at hun misliker noen?
– Har du skjulte motiver eller pr?ver ? sluntre unna ligger du tynt an. S?nt er hun ikke s? begeistret for.
– Hva med oppmerksomhet?
– Det tror jeg ikke hun har noe i mot. Hun f?r jo ganske mye av det, spesielt fra media. Selv om det ikke er alt hun er s? j?vlig forn?yd med.
– Andre ting?
– Folk som kommer for sent.
Noen dager senere er det derfor med svettende h?ndflater jeg tar heisen opp til sjette etasje av Ole-Johan Dahls hus p? Universitetet i Oslo, der Kristin Braa og teamet hennes – 25 vitenskaplige programmere, 10 implement?rer/prosjektkoordinatorer og 25 doktorgradsstudenter – holder til. I varmen var resepsjonen forlatt, s? det tok en stund ? finne frem. N? har klokken passert avtalen med flere minutter.
– Der er du ja, sier Kristin Braa.
Hun st?r i d?r?pningen til kontoret, if?rt singlet, kort skj?rt og brune tresko.
– Du ser varm ut. Hva vil du ha ? drikke? Vi har isvann, det er nydelig.
"Det sies s? mye d?rlig om norsk bistand. Vi er en suksesshistorie."
Hun sm?l?per innover gangen for ? hente glass p? kj?kkenet. P? en veggtavle henger utklipp av presseoppslag om informasjonssystemet deres. P? bildene str?ler Kristin Braa mot leserne.
– Du stiller opp p? mye?
– Jeg er mulighetsorientert og sier alltid ja. Unntaket er hvis det bare skal handle om meg og mitt liv – da har jeg lov til ? si nei.
– Problemet er at her i Norge vet de fleste ikke om det fantastiske vi driver med. Det gj?r at vi sliter med ? rekruttere gode programmere. De skj?nner ikke at man kan komme hit og redde verden. Det er frustrerende, men ingen blir profet i eget land.
Kristin Braa har ledet HISP-prosjektet siden 2010. Informasjonssystemet er en plattform der innsamlede helsedata gj?res tilgjengelige for alle i et lands helsevesen, slik at dataene kan legges til grunn n?r beslutninger skal fattes. I mange land registreres fortsatt helsedata p? skrevne ark, og da kan informasjonsveien v?re lang. Ved hjelp av enkle datal?sninger som en mobilapp tilkoblet internett, kan n? informasjonen deles raskt. Systemet er i tillegg skrevet med ?pen kildekode, noe som gj?r det tilgjengelig for alle helt gratis.
– S? koster det selvf?lgelig litt ? drifte og utvikle systemet videre, sier Braa.
Inne p? kontoret g?r hun gjennom en presentasjon hun nylig holdt i Geneve. Det var i anledning et m?te i en internasjonal givergruppe som kjemper mot spredning av AIDS, tuberkulose og malaria. Braa var der for ? diskutere 澳门葡京手机版app下载 og drive med oppl?ring.
– I andre sammenhenger m?ter man av og til pratmakere. Folk som er gode til ? selge, men ikke s? mye mer. Dem holder jeg meg langt unna. For f? st?tte er vi avhengige av tillit, at vi leverer det vi lover. Alle sier til oss: ?Kan vi ikke ansette en kommunikasjonsmedarbeider til dere, som kan hjelpe til med ? selge?? Men vi kan ikke bruke noen som ikke forst?r prosjektet v?rt. S? jeg m? gj?re det selv.
– Hvordan tror du at du fremst?r for folk som ikke kjenner deg?
– Jeg virker nok litt vill. Hvis ADHD hadde fantes da jeg var liten, hadde jeg sikkert hatt det. Jeg er jo veldig ?rlig. Hvis folk gj?r noe jeg mener er galt, sier jeg ifra med en gang. Gjennom et langt liv har jeg l?rt at det l?nner seg ? ta det tidlig.
Da Kristin Braa startet i f?rste klasse p? Holmen skole i Asker en gang midt p? 60-tallet, havnet hun i konflikt med autoritetene fra f?rste stund. Fr?ken forlangte at ungene skulle starte skoledagen ved ? st? ved pulten og synge en salme. Braa elsket ? synge, men trodde ikke p? innholdet i salmeversene. Hver gang ?Gud?, ?Herre? eller ?Jesus? ble nevnt, snurpet hun munnen sammen.
– Jeg uttalte aldri navnene som hadde stor bokstav. Fr?ken la merke til det og ble ikke blid. N?r vi var i kirken satt hun alltid p? raden bak meg og slo meg i skulderen hvis jeg ikke oppf?rte meg.
Siste ?ret p? barneskolen skulle elevene for f?rste gang f? vitnem?l. I norsk endte Kristin Braa med nedsatt karakter. Grunnen var at hvis hun ikke h?rte noe, sa hun ?h??.
– Beskjeden var at jeg hadde et d?rlig spr?k. Hvem vet, kanskje jeg bannet ogs?? Jeg mistet i hvert fall respekten for skolesystemet. Det f?ltes urettferdig. N?r du jobber mot et m?l og ikke f?r ?payoff?, s? gidder du ikke jobbe mer.
– Hvordan er du som universitetsl?rer selv?
– Jeg tror jeg er veldig empatisk, for jeg husker s? utrolig godt hvordan det var ? g? skolen. Derfor koster det meg enormt ? sette karakterer p? studenters arbeider.
– Da vi snakket sammen p? telefonen hadde jeg slitt hele morgenen med ? sensurere eksamener. ?Er dette rettferdig eller ikke?? Jeg m?tte til slutt ta en tenkepause over helgen. Det endte med at jeg vippet én av dem opp.
– Hvorfor?
– Fordi jeg vet hvor vondt i hjertet det gj?r ? bli skuffet.
Etter ungdomsskolen bestemte Kristin Braa seg for ? g? linjen for sveis- og platearbeid p? Rud yrkesskole. Hun var den f?rste jenta der, og da elevene skulle ut i l?re oppstod det problemer. Ingen av verkstedene i n?rheten hadde tilgang p? jentegarderobe. Unntaket var Nylands mekaniske verksted i Bj?rvika, men rett etter at Braa hadde best?tt opptakspr?ven ble verkstedet nedlagt.
– Dermed var den sveiserkarrieren over.
– Kan du det fortsatt?
– Ja, men det er lenge siden sist. Sveising er en ferdighet man m? holde i live. Du limer jern sammen, vet du. Det er fantastisk.
Siden flyttet hun til Nord-Norge og kjempet for samenes rettigheter. Etter hvert begynte hun ? studere programmering ved Universitetet i Troms?. I dag er hun en av sv?rt f? kvinnelige informatikkprofessorer i landet.
– Du har jo v?rt opptatt av ? f? flere jenter inn p? informatikkstudiet?
– ?h, m? vi snakke om det? Det er jeg drittlei. N? har vi f?tt masse jenter, sier Braa.
– S? det problemet er l?st?
– Nei, nei. Men hver gang vi tar et initiativ for ? f? med jentene, ser vi at andelen g?r opp. S? blir vi litt utmattet og glemmer det, s? g?r andelen ned igjen.
– Tror du at du selv ville f?tt like mye oppmerksomhet hvis du ikke var kvinne?
– Hm... Jeg tror faktisk det er prosjektet v?rt som skinner. S? er det jo jeg som er ute og babler om det. Det er klart det hjelper litt noen ganger, men som regel tror jeg folk i denne bransjen er b?de kj?nns- og fargeblinde.
Fra et hav av papirer p? kontorpulten fisker Kristin Braa frem et bilde som hun gjerne vil vise frem.
– Dette er jo hovedgrunnen til at jeg sa ja til ? stille opp.
P? bildet smiler seks afrikanske menn mens de holder rundt hverandre. De er uteksaminerte doktorgradsstipendiater fra Mosambik, som fullf?rte graden sin i Oslo gjennom ? arbeide med HISP-prosjektet. Takket v?re dem er Mosambik i dag et av landene som bruker helseinformasjonssystemet.
Grunnen for at afrikanerne kunne studere i Norge var den s?kalte ?Kvoteordningen? for studenter fra utviklingsland. Den innebar at utvalgte internasjonale studenter fikk mulighet til ? s?ke l?n og stipender p? linje med norske studenter. N?r de fullf?rte graden og reiste hjem, ble l?net slettet. De fleste kvoteplassene gikk til studenter fra fattige land i det Kristin Braa kaller ?det globale s?r?. If?lge henne fungerte ordningen som en effektiv form for bistand. Etter fullf?rte studier reiste de fleste studentene fra utviklingsland tilbake til hjemlandene sine. De kunne dermed bidra til ? bygge opp effektive institusjoner der.
I 2016 bestemte regjeringen at ordningen skulle faset ut. Begrunnelse var at den ikke var ?effektiv?.
– Det er full krise. Suksessen til prosjektet v?rt har v?rt helt avhengige av kvoteordningen. N? har vi én doktorgradsstipendiat fra Afrika igjen. Alle som kan litt om bistand vet at alt handler om ? bygge kompetanse. Det er det eneste som varer. Her gir vi folk en karriere og en fremtid, og s? kuttes den muligheten? Det gir ikke mening, sier Braa.
Myndighetene har i dag erstattet Kvoteordningen med andre stipendordninger, som hovedsakelig er innrettet mot studenter fra mellominntektsland og inneb?rer kortere studieopphold i Norge. If?lge tidligere kunnskapsminister Torbj?rn R?e Isaksen (H) var m?let ? redusere faren for s?kalt ?hjerneflukt? – at de flinkeste studentene forlater hjemlandet for godt.
– Problemet er at mange av disse universitetene ikke har doktorgradsutdanninger innen IT, sier Kristin Braa.
– Kompetansen finnes rett og slett ikke, det er ingen ? l?re av. N?r studentene vi har hatt her drar tilbake, er de plutselig blant hjemlandets mest kunnskapsrike p? feltet. De er innenfor nettverket v?rt og har alle muligheter til ? bidra med noe varig.
Stortinget fors?ker n? ? kartlegge konsekvensene av Kvoteordningens bortfall. Utredningen skal etter planen bli klar i l?pet av ?ret.
– Jeg h?per de kommer hit og sp?r meg. Politikere g?r vanligvis ikke tilbake p? en beslutning, uansett hvor dum den er. I dette tilfellet m? de ta til vettet. Jeg er bekymret for Norges anseelse ute. Vi har forpliktet oss til ? bidra til kapasitetsbygging i det globale s?r, og s? gj?r vi det motsatte.
– Hvordan p?virker det mulighetene for ? f? inn systemet deres i enda flere land n??
– Vi har s?pass store muskler at vi nok skal klare oss, men det er klart det bekymrer oss. Jeg vil ha folk fra landene vi kan 澳门葡京手机版app下载e med etterp?.
– Broren din sa du kunne virke ?skarp i kantene? og ?brysk?. Hvordan kjenner du deg igjen i det?
Kristin Braas raspende latter fyller kontoret.
– Haha! Han er i hvert fall mer diplomatisk enn meg. Jeg tar tak i problemer n?r jeg ser dem. Som leder er det en del av jobben min.
– F?ler du at du har havnet p? rett hylle her i livet?
– Ja, det er bare forbokstaven. Dette prosjektet er altoppslukende. Jeg kommer til ? jobbe med det resten av livet, det vet jeg.
– Det virker som du fort kunne endt opp som noe helt annet?
– Tilv?relsen er full av tilfeldigheter, sier Braa.
– Jeg har s? mange eksempler p? det at jeg nesten renner over. Men dem f?r jeg spare til en annen gang. Hvis jeg begynner fortelle, skriver du bare om det.