Er det én ting Atle Gr?nn ikke kan fordra, s? er det kaos. ? beskrive virkeligheten som kaotisk er ensbetydende med intellektuell fallitt. Det betyr at mennesket ikke har forst?tt systemet.
I dette portrettintervjuet vil Atle Gr?nn si ordet ?kaos? gjentatte ganger – men det er hver gang fulgt av en ytring om mishag.
Professoren i russisk ved Universitetet i Oslo og den internasjonale mesteren i sjakk ?nsker ? finne, ja insisterer p? ? formulere en korrekt beskrivelse – én l?sning. Og den skal v?re enkel, pen og logisk.
– En uventet vakker generalisering, smiler Gr?nn.
Det gjelder b?de i jobben som professor i russisk lingvistikk. Og ?p? jobb? som en av landets nye B-kjendiser – sjakkekspertene.
Han har funnet dem, de vakre generaliseringene, noen f? ganger. I formaliseringen av russiske verb og i noen varianter i den s?kalt sicilianske ?pningen i sjakk.
– I sjakk er det et endelig antall muligheter, riktignok med flere partier enn atomer i det observerbare universet. I prinsippet er man derfor garantert ? finne sannheten p? sjakkbrettet hvis man leter godt nok, sier Gr?nn, der han sitter p? det som m? v?re et av de aller minste professorkontorene ved Universitetet i Oslo.
– Lingvistikken og livet kan v?re mer frustrerende, sier han.
Han har nettopp sendt siste kapittel av boka ?Sjakkgeniene? til forlaget s? den rekker ut til bokhandlene i god tid f?r Magnus Carlsen spiller sjakk-VM i november. Og i god tid til julesalget.
I boka har professoren fortalt historien om de ?tte sovjetiske og russiske verdensmestrene i sjakk, mens krimforfatter, historiker og sjakkspiller, Hans Olav Lahlum, har skrevet om de ?tte andre geniene gjennom 132 ?r – til sammen 16 verdensmestre.
I rollen som russiskprofessor er formidling av russisk kultur blant hans hovedoppgaver, og hva er vel viktigere for russisk kultur enn sjakk? Hva kan vel han for at temaet sammenfalt med hans store lidenskap: livet p? de 64 rutene?
Snever lingvist
I et portrett er det viktig ? f? fram hovedpersonens egenskaper utenfor arbeid. Hva slags hobbyer har vedkommende? Hva er han eller hun opptatt av? Hva slags b?ker er det som slukes lidenskapelig?
For Atle Gr?nn er det omvendt. Mange vet at han er en av landets beste sjakkspillere, og ekspertkommentator i NRKs sendinger fra VM i lang-, hurtig- og lynsjakk. Men det er jo ikke noe ? leve av. S? hva i alle dager er det denne mannen egentlig driver med?
– Jeg er en ganske snever lingvist innenfor feltet formell semantikk, er Gr?nns korte oppsummering av den andre delen av livet sitt.
Konkret har Gr?nn fordypet seg i formaliseringen av grammatiske kategorier knyttet til russiske verb, et arbeid han fikk Kongens gullmedalje for da han skrev sin doktoravhandling for 15 ?r siden.
Faglig f?lger han prinsippet om logikk, renhet og skj?nnhet s? langt at han, nordmannen fra Ila i Oslo, er blitt invitert til ledende universiteter i Moskva og flere steder i Russland for ? forelese om verbsystemet for russiske lingvister og studenter.
– Enkelte forskere ser det visst som sin oppgave kun ? beskrive kaoset, kvantifisere det i noen tabeller. Det har jeg mindre interesse av, utdyper Gr?nn.
Hvis analysen ikke lar seg formulere i et vakkert teorem, klarer han ikke ? engasjere seg.
– Men jeg blir mer og mer opptatt av at funnene i forskningen ogs? skal kunne formidles til mine studenter, gjerne p? bachelor-niv?. S? jeg sp?ker med at jeg har konvertert til ?skolegrammatikken?, en betegnelse som lingvister gjerne forakter.
En slags kjendis
Sjakksendingene p? NRK og spaltene i Aftenposten og Dag og Tid, har f?rt Gr?nn fra en anonym Blindern-tilv?relse til en slags kjendisstatus i den norske offentligheten.
Det f?rer til en hel rekke tilbud av ulik karakter.
– Jeg stilte opp i en VG-sak der jeg poserte med lillefingeren i munnviken og et mysende blikk, akkurat som ?Dr. Evil? fra Austin Powers-filmene. Det falt ikke i god jord hos kona, hihihi, sier Gr?nn og tilkjennegir sin sv?rt karakteristiske og smittende latter.
Den store fadesen, derimot, klarte professoren heldigvis ? avverge. Den kunne inntruffet da han ble spurt om ? v?re med i en musikkvideo med den mildt sagt folkelige artisten Stian Thorbj?rnsen, bedre kjent som ?Staysman?.
– Jeg fikk en magef?lelse p? at jeg burde si nei, og gjorde heldigvis det, forteller Gr?nn.
Det gjorde han klokt i.
– Da jeg fortalte det til kona, ble hun helt himmelfallen f?r hun sa: ?Hvis du hadde blitt med p? det, hadde jeg g?tt fra deg?.
Enkelte invitasjoner klarer han likevel ikke ? si nei til. Gr?nn spretter opp fra lenestolen hjemme i stua, dit vi noen dager senere har forflyttet oss, og plukker opp noe fra toppen av kommoden.
– ? komme inn p? ?Gullrekka? er sjakknerdens hevn, smiler han og viser fram et takkekort med bilde av ham da han var gjest i NRKs ?Nytt p? Nytt? sist vinter.
Mange av Gr?nns egne (fors?k p?) morsomheter ble liggende igjen p? gulvet i klipperommet.
– Jeg syns jeg sa mye morsomt, men ingen lo. Jeg hadde blant annet en artig kommentar om tautologier.
– Javel?
– Det er et uttrykk for n?r vi bruker flere ord for ? si det samme. For eksempel ?menn er menn?. Tolket bokstavelig inneholder ikke utsagnet noe ny informasjon, oppklarer Gr?nn.
Det er lett ? ha sympati med klipperen i NRK n?r man h?rer Gr?nns punchline.
– Jeg dro en logisk slutning fra Sylvi Listhaugs bruk av begrepet ?? kalle en spade for en spade?, til det s?rnorske uttrykket ?stafett er stafett?. Jeg syns selv det var ganske fiffig, men det falt d?dt til bakken.
Dagen etter sending satte han seg ved datamaskinen for ? scrolle gjennom kommentarfeltene.
– Jeg ble advart, men gjorde det selvf?lgelig likevel. Nettrollene bombarderte sendingen med meldinger. Jeg var bare nevnt én gang. Det sto: ?Den skalla nissen gjorde det ikke noe bedre?. Det var vel en presis beskrivelse. (Teksten fortsetter under bildet)
Alt er sjakk
Tittelen p? hans f?rste bok, ?Sjakken eller livet? fra 2016, spiller p? valget de virkelig sjakkgale m? ta mellom de 64 rutene og verdenen utenfor.
Selv hevder Gr?nn at han er en av dem som valgte livet. Riktigere er det kanskje ? si at han fikk livet til ? handle om sjakk.
– I den grad jeg m? ha kontakt med livet utenfor, har jeg s?rget for at det er sjakk i det ogs?, forteller Gr?nn.
Han er gift med visepresidenten i Norges sjakkforbund. Datteren er nordisk mester i sjakk, og s?nnen norgesmester. Sammen bor de i et vertikaldelt trehus i T?sen hageby i Oslo.
– Vi er kjent som sjakkfamilien. Det er mange familier i norsk sjakk, men det er som regel en pappa med et par s?nner som spiller. Vi er mor, far, datter og s?nn – den eneste ekte sjakkjernefamilien.
Gr?nn hevder likevel at han aldri har v?rt noen p?driver for at barna skulle satse aktivt p? sjakk.
– Jeg har v?rt sv?rt bevisst p? ikke ? presse dem. Hvis jeg gjorde det, ville de sluttet p? flekken, tror Gr?nn.
Fullt av originaler
Sjakken tiltrekker seg folk som har tid til ? vanke i et aparte milj? p? siden av samfunnet.
– Sjakkmilj?et er ikke s? uskyldig som mange nok tror. Jeg m?tte drive litt selvsensur p? de dr?yeste historiene i ?Sjakken eller livet?, forteller Gr?nn.
– P? 1980-tallet var Oslo Schakselskap full av originaler. Det ble hvisket over sjakkbrettene om at et par av medlemmene i klubben produserte pornofilmer. Jeg var s? uskyldig at jeg trodde dette var mest skryt inntil en av dem dukket opp under pseudonym i et TV-intervju 20 ?r senere, omtalt som ?Norges f?rste pornoskuespiller?. De er nok ferdige i bransjen n?, men sjakk kan de jo spille fremdeles.
Dette milj?et rundt sjakklubben med alle de eksentriske folkene, fins ikke lenger. Sjakken (og pornoen) har siden funnet seg en ny boltreplass: internett.
– N? sitter alle hjemme i hver sin stue og … spiller sjakk p? mobiltelefonen. De m?ter bare opp i klubben n?r det er turnering. F?r m?tte folk opp hver dag bare for ? henge, mimrer Gr?nn.
Barndommen er det ikke s? mye ? si om, if?lge Gr?nn selv.
– Gammel oslofamilie som kan spores i byen tilbake til 1700-tallet. Vokste opp i Ila i Oslo med l?rerforeldre. Gangavstand til sjakklubben p? Majorstua, er professorens punktvise oppsummering av den tidlige delen av livet.
Unge Gr?nn fikk sin akademiske oppv?kning i ungdommen gjennom studiet av sjakklitteratur, mer enn som gymnasiast ved Oslo katedralskole, ?Katta?.
– Ungdomstiden var vel ingen stor suksess sosialt. Jeg brukte all ledig tid p? sjakk – satt i skoletimene og regnet sjakkvarianter som jeg skrev ned i kladdeboka. En fin ting med ?Katta? var at jeg ble motivert til ? bruke konkurranseinstinktet fra sjakken til ? hevde meg ogs? faglig. En pr?ve eller tentamen var for meg alltid noe av den samme intellektuelle konsentrasjons?velsen som et sjakkparti.
Han var fortapt allerede da.
– Jeg kommer meg aldri ut av sjakken. Den er en besettelse og livslang kj?rlighet, forteller Gr?nn, som har en seier i lynsjakk mot tidligere verdensmester Mikhail Tal som en av sine st?rste bragder.
Etter gymnaset brukte Gr?nn ett ?r p? ? finne ut hvor god han kunne bli.
– Da gikk det bare i sjakk dagen lang. Jeg inns? imidlertid at jeg aldri ville komme opp p? det niv?et som Simen holdt, forteller Gr?nn og viser til Norges beste sjakkspiller f?r Magnus Carlsen, Simen Agdestein.
– Ergrer du deg over at du ikke har f?tt stormestertittelen i sjakk? Du har jo v?rt p? landslaget og et godt stykke oppe p? 2400-tallet i rating?
– Nei, som sjakkspiller er jeg mer en idéhistoriker enn en praktisk spiller. Sammenliknet med Agdestein, for eksempel, er jeg for d?rlig til ? regne varianter n?r stillingen tilsynelatende er kaotisk. Jeg m? ha orden i systemet for ? spille godt; jeg m? kunne sette sjakkm?nstrene i et sjakkhistorisk perspektiv. Men det blir en begrensning i praktisk spill.
Studerte tolv timer hver dag
Da han valgte livet fremfor sjakken – skj?nt gjorde han det? – fikk han det travelt med ? ta igjen den tiden han hadde ?kastet bort? p? sjakk. Gr?nn er vokst opp i perioden med sovjetisk sjakkdominans. For ham var det derfor ?penbart at en skikkelig sjakkspiller m?tte kunne russisk.
– Jeg sto opp klokka sju og leste russisk grammatikk i ti-tolv timer hver dag, ogs? i helgene, forteller Gr?nn.
Han oppdaget raskt at han tok igjen det tapte. Selvtilliten han hadde f?tt fra ? bli juniornorgesmester i sjakk som 15-?ring, gjorde at han ikke hadde noen mangel p? akademisk trygghet.
– Da jeg ble hektet p? grammatikk, var det nok ogs? en slags flukt fra sjakken og den eksistensielle kvalmen man kjenner, n?r man innser at sjakken er en virkelighetsflukt, sier Gr?nn.
– Er du alltid p? flukt?
– B?de sjakken og grammatikken er abstrakte, lukkede systemer. Jeg veksler nok mellom ? flykte fra det ene til det andre, for samfunnet utenfor vil jeg helst fortrenge. Ikke det at jeg ikke f?lger med p? for eksempel politikk. Men det er bare i sjakken og grammatikken at jeg kan finne svar.
Noen ville trekke fram relativitetsteorien, kuren for polio eller kartleggingen av menneskets DNA som de st?rste vitenskapelige gjennombruddene i forrige ?rhundre. Lingvister har sin egen rangering.
– Den viktigste innsikten kom i andre halvdel av 1900-tallet da man begynte ? fundere p? hvorfor alle barn konstruerer perfekte setninger p? morsm?let sitt, hevder Gr?nn.
Lingvisten Noam Chomsky p?pekte at barn kunne snakke perfekt allerede i tre?rsalderen.
– Da har de h?rt noen titusen setninger. Men det er altfor lite til ? lage en perfekt grammatikk. De som godtar kaos, mener at alt dette er innl?rt. Men de har et forklaringsproblem. Sm? barn kan ogs? konstruere perfekte setninger som kanskje aldri er sagt f?r, som ?gi meg den gule ballen og den bl? kanna med den lille tuten?. Det er ikke mulig ? forklare uten at det m? ligge grammatiske strukturer biologisk latent i hjernen, mener Chomsky.
– Alle som har h?rt sm? barn snakke, har jo merket at de ofte gj?r grammatikalske feil?
– Joda, men dette er ?logiske feil?, som egentlig bare viser hvor imponerende gode barna er til ? analysere grammatiske systemer, hevder Gr?nn.
Rakk ? bes?ke Sovjet
I Gr?nns sjakkverden bygger praksis p? teori. P? Gr?nns andre interessefelt, Russland og Sovjetunionen, er spriket mellom teori og praksis enormt. Uavhengig av om man synes om marxist-leninismen, mener de fleste at den utgaven som ble til det sovjetrussiske samfunnet, m? ha v?rt et feilgrep. Hvordan var det for en gutt som idealiserte Russland gjennom sjakkblader, stjernespillere, russisk spr?k og litteratur, ? m?te det virkelige Russland?
Gr?nn er takknemlig for at han fikk bes?kt Russland mens landet fortsatt var den mektigste republikken i Sovjetsamveldet.
– Jeg er veldig glad for at jeg rakk ? reise dit under Mikhail Gorbatsjov. Det er interessant ? ha sett Sovjetunionen med egne ?yne og rart ? tenke p? at jeg n? har studenter f?dt etter oppl?sningen av unionen.
Russiskprofessoren bes?ker fortsatt Russland én til to ganger i ?ret, men kunne ikke tenke seg ? bo der.
– Infrastrukturen er d?rlig, s? man bruker ufattelig mye tid p? ? ta seg rundt. Universitetsansatte har heller ikke egne kontorplasser, s? man m? finne seg noe nytt hver dag. Nei, det blir for slitsomt, sier Gr?nn.
En ting vil han helst ikke ha meninger om, til tross for at han kan mer enn de fleste om dette omr?det. Russisk politikk.
– Jeg merker n?r jeg er i Russland at selv intellektuelle – som lingvister og sjakkmestere – vegrer seg for ? kritisere Putin, selv om noen av dem av og til avsl?rer en viss ironisk distanse. Jeg er jo glad i Russland, og det blir slitsomt bare ? kritisere, uansett hvor forbrytersk Putin m?tte v?re. Heldigvis er jeg ikke ansatt p? Blindern for ? mene noe om russisk politikk.
Det er bare én side ved russisk politikk som han er villig til ? snakke om. Spr?ket.
– Sjakkmetaforene dominerer i russisk politisk debatt. Det gleder meg n?r dissidentene analyserer situasjonen slik: ?? v?re i opposisjon til regimet er som ? sitte og tenke ut dypsindigheter i siciliansk ?pning, mens motstanderen plutselig l?fter brettet opp fra bordet og sl?r deg i hodet.
Men s? lenge det ikke handler om russisk politikk, har ikke Gr?nn noe imot ? provosere. Som da han i ukeavisa Dag og Tid, hevdet at sjakken var mer utviklet og sofistikert enn akademia.
– Niv?et i sjakken er h?yere enn i vitenskapen. Millioner av sjakkspillere verden over jobber med den samme veldefinerte problemstillingen, nemlig utgangsstillingen. All kunnskap bygger systematisk p? forgjengernes spill og analyser, uten noen sidespor eller omveier. I akademia jobber man mye mer fragmentert. Derfor blir niv?et langt h?yere i sjakken, mener Gr?nn.
Blomstringen av interessen for sjakk i Norge etter at vi fikk verdensmesteren i 2013, har endret livet til Atle Gr?nn.
– La det v?re klart: jeg holder p? med det jeg gj?r p? grunn av Magnus Carlsen. Det har v?rt et privilegium ? se et geni vokse opp p? n?rt hold, forteller Gr?nn.
Den f?rste gangen Gr?nn ble latterliggjort p? internett var nettopp da ?den skalla nissen? spilte mot 14 ?r gamle Magnus Carlsen under norgesmesterskapet i 2005.
– Det var litt absurd, for jeg var samtidig redakt?r av Norsk Sjakkblad. Jeg lagde min egen ?story? underveis i partiet ved ? la Magnus sette meg matt midt p? brettet. Normalt ville jeg ha gitt opp f?r sjakk matt, men jeg ga alt for publikum. Det internasjonale publikummet p? internett skj?nte ikke dette og trodde jeg hadde oversett matten. Uansett, denne episoden, alts? matten, vil bli husket i hundre ?r. Partiet er blant de vakreste angrepspartiene Magnus har spilt.
– G?r verden glipp av nye vitenskapelige oppdagelser i grammatikk fordi du er opphengt i en norsk verdensmester?
– Svaret er vel ja, men verden ser ikke ut til ? ta det s? tungt. Den siste store, viktige artikkelen jeg skrev, om perfektum i indoeuropeiske spr?k, er jeg selv ganske forn?yd med. Det var for ?vrig et blodslit som gjorde meg nesten fysisk d?rlig. N? har den ligget ute i en preprint-versjon i ett ?r p? hjemmesiden min, og jeg har vel bare f?tt én leserkommentar. P? samme tid har jeg f?tt hundrevis av leserkommentarer til mine sjakkskriverier, s? man blir litt trist p? forskningens vegne. Det er en veldig ensom verden, der man ofte skriver for seg selv.
Professoren arbeider ogs? med et prosjekt om s?kalte irrealis-setninger av typen ?Hvis jeg hadde v?rt Magnus Carlsen, s? hadde jeg l?rt meg russisk?.
– Det prosjektet, som tar for seg de st?rste germanske, romanske og slaviske spr?kene, har jeg holdt p? med i over ti ?r uten at jeg har produsert en eneste publikasjon. Jeg har hundrevis av sider med notater, men jeg finner ikke det jeg leter etter: Den uventet vakre generaliseringen, sier Gr?nn.