Det tar p? ? v?re Luther-ekspert i selveste Luther-?ret. Teologiprofessor Tarald Rasmussens tempo de senere m?nedene har v?rt usedvanlig h?yt. B?ker, artikler, kronikker, avisinnlegg, foredrag, paneldebatt og en heftig reisevirksomhet. N?r Apollon treffer ham, kommer han rett fra en stor feiring av Luther-jubileet i ?rhus – hvor den norske teologen var foredragsholder, sammen med flere internasjonale forskere, og den danske dronningen ?resgjest.
I ?r er det 500 ?r siden augustinermunken og teologiprofessoren Martin Luther spikret sine 95 teser opp p? slottskirked?ra i Wittenberg. Kritikken av romerkirken, som hadde gjort syndstilgivelse til en lukrativ handelsvare, var bitende. En h?stdag i 1517 var reformasjonen i gang og skulle endevende det religi?se og kulturelle livet i Europa for alltid. Luther forkynte fri syndsforlatelse.
I ?r markeres jubileet over det meste av den protestantiske verden – ogs? i Norge. Rasmussen var med p? universitetets reformasjonsmarkering i januar, og siden har det g?tt slag i slag. Programmet er tett helt fram til dagen da tesene kom opp p? kirked?ra, 31. oktober – og enda litt lenger.
– S?nn uti midten av november, da legger det seg. Men jeg har ingen rett til ? klage. Flere av de tyske kollegene mine har det atskillig verre. I ti ?r har de forberedt seg til jubileet. N? lengter de etter at 2017 skal ta slutt. Ogs? alminnelig interesserte tyskere synes det er litt for mye av det gode.
Ja, for nettopp i Tyskland, og ogs? i Danmark, feires Luther mer enn noen andre steder. I Berlin m?ttes Angela Merkel og Barack Obama under de tyske kirkedagene i mai, i Danmark har en helt ny opera om Luther sett dagens lys: ?Schlagt sie tot!? (?Sl? dem i hjel!?). Her hjemme derimot, gikk det lenge stille for seg. S? stille var det, at Tarald Rasmussen til sist sa at, nei n? f?r Den norske kirke se til ? komme p? banen.
– I fjor h?st tok det seg opp. Bergen var blitt utpekt til Norges reformasjonsby, den f?rste byen hvor det var luthersk innflytelse i Norge, og der har det v?rt flere gode arrangementer.
At feiringen i Norge er mer dempet enn andre steder, mener Rasmussen henger sammen med at reformasjonen var noe vi nordmenn fikk tredd ned over hodet fordi vi var en del av Danmark, innf?rt hos oss offisielt i 1537.
– Reformasjon og nasjonale interesser l?p ikke sammen hos oss – slik det gjorde i Danmark, Tyskland, Sverige, og til og med i Finland. Dessuten er det sider ved Luther som ikke p?kaller lysten til ? feire.
Martin Luthers personlighet og teologi har noen bekm?rke sider. I en kronikk fra april i fjor tar Rasmussen til orde for at kirken i Norge tar uttrykkelig avstand fra Luthers anti-j?diske holdninger. S?rlig den aldrende Luther kom med kraftige angrep p? j?dene i flere av sine polemiske tekster. Den mest beryktede er ?Om j?dene og deres l?gner ? (?Von den Juden und ihren Lügen?), fra 1543. Luther anbefaler her at j?dene jages ut av landet og at synagogene og skolene deres brennes.
I november i fjor tok Bispem?tet offentlig avstand fra Luthers j?defiendtlige holdninger. Selv om det har g?tt et halvt tusen ?r siden reformatorens fam?se uttalelser, mener Tarald Rasmussen at det var b?de viktig og n?dvendig.
– Vi m? si h?yt og tydelig at dette er en side ved Luthers teologi vi tar avstand fra, og ikke late som den ikke finnes, sier han og utdyper:
– Noen av tekstene, s?rlig fra den sene Luther, er spesielt beryktet fordi de var i oml?p i nazitiden, b?de i Tyskland og i Norge. Nazistene ville vise at de hadde Luther i ryggen.
Teologiprofessoren og den kjente H?yre-politikeren Inge L?nning er en viktig ?rsak til at Tarald Rasmussens interesse for Martin Luther fikk blomstre opp. L?nning skrev doktoravhandling om Luther, og han fortsatte ? forske p? ham og oversette tekstene hans.
– Som ung student hadde jeg v?rt i Tyskland i flere omganger og snust litt p? den store reformatoren. Da jeg litt senere var blitt stipendiat p? Det teologiske fakultet, kom Inge til meg og spurte om jeg ville v?re med og utgi Luthers utvalgte verker. Sammen oversatte vi tekstene hans til norsk. Det skulle bli seks store bind.
Noen av reformatorens uttalelser om j?dene fikk ikke plass i det store bokverket.
– Vi diskuterte det og lot v?re ? oversette den verste teksten, ?Om j?dene og deres l?gner?. Vi ville ikke bidra til ? spre den ytterligere, men heller gjemme og glemme. Dette var 1980-tallet. N? tretti ?r senere, er teksten bare et Google-s?k unna. Dessuten, hvis vi f?rst skal ta avstand fra disse sidene ved Luther, s? m? vi vite hva det er vi tar avstand fra. Vi m? tolke tekstene, lese dem historisk og pr?ve ? ha et begrunnet forhold til det som st?r.
Hvorfor hatet Luther j?dene? Rasmussen mener det skyldes en kombinasjon av holdninger som allerede eksisterte p? den tiden, og noe personlig.
– Fra middelalderen var det tradisjonelle, kristne synet at j?dene hadde krav p? beskyttelse. I senmiddelalderen endret dette seg. Da utviklet teologer fra tiggerordenene – dominikanere og fransiskanere i Spania og Frankrike, en ny type antij?disk argumentasjon. De mente at rabbinerne og deres skrifter hadde f?rt j?dedommen p? avveier og gjort j?dene til kjettere overfor sin egen j?diske tradisjon. Dermed hadde j?dene ikke lenger krav p? den beskyttelsen de hadde hatt, og de kunne forf?lges p? linje med andre kjettere og straffes med d?den.
Luther f?lger opp deler av denne argumentasjonen. Selv om han ikke g?r inn for at j?dene skal drepes, polemiserer han skarpt mot rabbinerne og deres ?vrangl?re?.
Luthers holdning til j?dene har ogs? med personlighet og psyke ? gj?re, mener Rasmussen.
– Han t?lte d?rlig ? bli motsagt, likte ikke at folk mente noe annet enn ham selv. Luther fremst?r ofte som urimelig, steil og uforsonlig. Han kom lett i konflikt med folk, og s? p? dem som var uenige med ham, som fiender. Jeg tenker noen ganger at dette er baksiden av den standhaftige Luther. Han som torde ? st? fram p? Riksdagen i Worms og utfordre hele makteliten. Han, som selv da han ble truet med ? bli brent p? b?let, sto fast. Denne standhaftigheten hadde kanskje en psykologisk vrangside, tror Rasmussen.
Selv praktiserer Luther-eksperten en ganske annen holdning. I familien hans har de skapt en tradisjon med interreligi?s julefeiring. Slik m? det bli n?r familien teller representanter fra de tre store religionene med opphav i Midt?sten.
– Jeg har b?de en kristen, en j?de og en muslim som svigerbarn. Vi er ofte sammen til jul. Da m? vi pr?ve ? finne et opplegg som fungerer p? tvers av religioner og livssyn. Alle skal f?le seg inkludert, understreker han.
– Opplegget er som f?lger: Vi leser juleevangeliet. Deretter leser vi en klassisk tekst av den tyske 1700-tallsdikteren Gotthold Ephraim Lessing: ?Ringparabelen? fra skuespillet ?Nathan der Weise?. Fortellingen handler om en far som ikke vet hvem av s?nnene han skal overlate en spesielt verdifull ring til. I stedet for ? prioritere den ene, s? f?r han en gullsmed til ? lage to kopier, slik at ingen av de tre s?nnene vet hvem som har den ekte ringen. Dette brukes som en allegori p? de tre religionene og deres forhold til hva som er den ytterste sannhet.
Familien betyr mye for Rasmussen. Fritiden tilbringes gjerne sammen med de tre barna og de fem barnebarn i alderen to til sju ?r.
– Det er virkelig moro med de sm?, sier han og viser fram en eske med en Playmobilfigur som han har liggende p? skrivebordet. Figuren er lagd til 500-?rsjubileet for reformasjonen og forestiller en smilende Luther, med den karakteristiske lua, svart kappe og fj?rpenn i den ene h?nda. I den andre h?nda holder han Bibelen i Luthers oversettelse.
– Jeg kj?pte et par av disse en gang jeg var i Tyskland, og ga den ene til mitt yngste barnebarn. Han er to ?r gammel og gjenkjenner Luther i ulike versjoner p? bilder. N?r han ser et bilde av Luther, s? peker han og sier: ?Martin Luther!?.
Venner og kolleger trekker fram Rasmussens evne til ? formidle – p? alle niv?er.
Enten det er ? v?re med i Verdib?rsen i P2, skrive artikler i Store norske leksikon eller lage program fra Santiago de Compostela med Toppen Bech. Senest i v?r stilte han opp for Nydalen videreg?ende skole og holdt forelesning om Luther for elevene sammen med to stipendiater.
– Mye av det som skrives i internasjonale tidsskrifter og monografier, leses av ganske f? mennesker. ? sammenfatte og formidle noe av det en holder p? med, er moro.
P? midten av 1990-tallet ledet han l?replangruppen for det nye KRL-faget i grunnskolen, og i 2005 den tilsvarende gruppen for religion og etikk i videreg?ende skole. Han har skrevet flere l?reb?ker. Interessen for skole har han med seg hjemmefra. Mor var l?rerutdannet, far lektor p? l?rerskolen. Interessen for teologi har derimot kommet fra andre steder.
– Det var ingen teologer i familien f?r meg. En stund vurderte jeg ? utdanne meg til psykiater, s? ble det isteden mellomfag i filosofi, og forberedende i latin og gresk, f?r jeg til slutt slo inn p? teologi. Teolog, ja – men ? virke som prest ble jeg raskt klar over at jeg ikke skulle.
Rasmussens engasjement gj?r at han ofte sier ja, selv om kalenderen er full. Han har et stort faglig nettverk internasjonalt.
– Jeg har en tendens til ? ta p? meg i meste laget, ja.
For tiden leder han to forskningsprosjekter st?ttet av Norges forskningsr?d, og dessuten den norske delen av et europeisk prosjekt (HERA). Alle handler om reformasjon og protestantisme.
– Det lutherske Norden byr p? langt st?rre innbyrdes ulikheter enn vi kanskje tror. Luthersk kultur og lutherske verdier preger Danmark p? en mye mer entydig m?te enn Norge og Sverige. I Sverige har det helt siden reformasjonen foreg?tt en utveksling mellom gammel katolsk kultur og ny protestantisme. Slik har det ikke v?rt i Norge. Rett nok har vi gjort noen ganske merkelige fors?k p? ? ?protestantisere? arven etter Olav den hellige og smelte den sammen med en luthersk tradisjon, p?peker Rasmussen.
Det europeiske prosjektet handler om rett og religion. Reformasjonen la et nytt grunnlag for rettstenkning og lovgivning. Den gamle kirkelige lovgivningen fra middelalderen ble avviklet. Isteden ble lovgivningen underlagt staten – basert p? de ti bud og vanlig rettslig rasjonalitet.
Ogs? her er en komparativ tiln?rming viktig.
– Igjen g?r det an ? f? ?ye p? interessante forskjeller, ikke minst mellom nabolandene Sverige og Danmark.
Det begynte som et teologisk arbeid med Luther. Men interessene til Tarald Rasmussen har endret seg med tiden. Det har ogs? kirkehistoriefaget gjort. I dag har reformasjonsforskningen mindre oppmerksomhet p? Luther og teologi, og mer p? endringene som skjedde, kulturelt og historisk. Luther i kontekst, med andre ord. Mer moro, synes Rasmussen.
– F? enkeltmennesker har spilt s? stor rolle i ? forandre verden. Fortsatt har personen Martin Luther en helt sentral plass i europeisk historie. Hva slags menneske var han? Hvorfor ble han s? viktig?
Tarald Rasmussen og kollegene hans har enest?ende muligheter til ? finne svar. For ikke noe menneske i verden fram til 1600 har etterlatt seg s? mye skriftlig materiale som nettopp Luther.
– Han ble raskt Europas mest popul?re mann – godt hjulpet av trykkekunsten. I tiden rundt 1519– 1520 var Luther Europas kjendis nummer én. Det er skrevet masse om ham, og han skrev selv som en gal, fikk det oversatt og utgitt p? forlag over store deler av Europa. Etterlatte tekster omfatter mer enn hundre sv?re foliobind. Disse dokumenterer hva han har sagt, ogs? i mer uformelle sammenhenger, som brevveksling og bordtaler. Luther dokumenterer ogs? selv sitt eget liv, skriver om dr?mmene sine. Vi kan dokumentere hva han gjorde m?ned for m?ned, i noen perioder alt han gjorde dag for dag. Vi slipper spekulasjoner, og det gir historieforskerne enest?ende muligheter til ? rekonstruere en biografi sv?rt n?yaktig.
N?r professoren trenger ? konsentrere seg fullt og helt om ett av sine mange forskningsprosjekter, g?r turen til Tyskland eller til hytta i Mandal. Da kobler han fra e-post og blir vanskelig ? f? tak i.
– N?r jeg f?rst jobber, er jeg ganske konsentrert og klarer ? gj?re mye p? kort tid. Men n? i Luther-?ret er det vanskeligere ? f? til. Det savner jeg.
– Apollon har fors?kt ? finne ut om du har noen hobbyer, utover faget.
– Jaha. Da har Apollon ikke funnet s? mye.
– Fag og forskning er ogs? hobbyen din?
– Ja, det er sant. Jeg kan vel ikke si at Tyskland er en hobby, men interessen for dette landet g?r langt utover det faglige. Jeg leser jevnlig tyske aviser, ser tysk fjernsyn, jeg oppholder meg mye i landet og har mange kjente der.
– Ditt faglige forhold til Luther er én ting, hva med det mer personlige?
– Jeg har et dobbelt forhold til ham. Jo mer jeg arbeider med Luther, jo mer imponert blir jeg over ham. Styrken hans, p?gangsmotet, alt han fikk gjort. Samtidig er han ogs? p? et vis blitt mer fjern og fremmed. Fremmed p? grunn av avstand i tid selvsagt, men ogs? fordi jeg opplever at han ser verden s? annerledes enn jeg selv gj?r. Forholdet til andre mennesker, det harde og uforsonlige. Hatet mot j?dene, som ikke bare var en avsporing, men en konsekvens av noen sider ved teologien hans, holdningene hans. I v?r norske tradisjon ser vi p? Luther som n?r, som v?r, en vi kan ta til oss direkte. Den tradisjonen synes jeg ikke er lett ? f?re videre. Vi vet mye mer om Luther n?.