Hun kommer sm?l?pende inn p? kontoret, et par minutter for sent til avtalen v?r en tidlig mandag morgen. Sommerbrun. Den elegante kjolen f?yer seg etter en slank kropp.
Etter intervjuet skal hun p? disputas. En ung kvinne tar doktorgrad ved det mest mannsdominerte instituttet p? Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Selv ble Karen Helene Ulltveit-Moe den f?rste kvinnelige professoren ved ?konomisk institutt. Det var i 2005.
Instituttet ble etablert i 1932. Elleve ?r senere har hun fortsatt bare én kvinnelig professorkollega i fulltid blant et tjuetall professorer.
Da hun kom dit fra Norges Handelsh?yskole i Bergen, f?lte hun seg som en sjelden fugl. En ting var at milj?et var sterkt dominert av godt voksne menn. I tillegg hadde de fleste et ganske annet politisk st?sted enn hennes kolleger ved Handelsh?yskolen.
– Milj?et i Bergen var ogs? mannsdominert. Men de var kanskje mer opptatt av ? gj?re noe med det.
Hun ville likevel til Blindern, selv om hun fikk et professorat ved Handelsh?yskolen p? samme tid. Privatlivet hennes hadde endret seg. Hun hadde m?tt en mann i Oslo. En mann som ikke var s? lett ? flytte p?.
– I begynnelsen savnet jeg Handelsh?yskolen helt forferdelig.
Karen Helene Ulltveit-Moe skiller seg fortsatt ut p? Blindern. Kontoret hennes er definitivt mer ryddig enn de fleste professorkontorer. Ikke ett ark ligger og slenger. Det f?rste hun ba om p? ?konomisk institutt, var arkivmapper, for ? f? system. Ingen hadde spurt om det f?r.
– Jeg har alltid v?rt skikkelig, forteller kvinnen som aldri tar en dag av gangen. Hun planlegger for m?neder framover. Helst ?r.
Begge f?dslene fors?kte hun ? legge opp i forhold til karrieren. Det fungerte delvis.
S?nnen, som hun har med sin f?rste ektemann, kom altfor tidlig. Men det holdt likevel akkurat. Avhandlingen gikk inn to uker f?r gutten kom ut og disputasen ble holdt i ammet?ka. Neste barn, datteren hun har med n?ringslivsmannen Jens Ulltveit-Moe, var bedre timet. Hun kom akkurat da Ulltveit-Moe for elleve ?r siden fikk professoratet sitt ved Universitetet i Oslo.
I milj?et hun vokste opp i p? Montebello i Oslo, var skoleflinkhet ingen etterspurt egenskap. Det var heller ikke skikkelighet.
– Jeg var veldig ukul. Ten?ringstiden er ikke en tid jeg ville hatt tilbake. Ikke for noen pris. Ullern videreg?ende var den gangen et skikkelig pappagutth?l. Det ville v?rt helt pyton for meg ? komme dit. Da var det mye bedre p? Handelsgym. Der var det i det minste noen flere som meg.
Hun vokste opp i en familie hvor oppmerksomheten var rettet mot skole og jobb. Familien Midelfart dyrket verken sportslige aktiviteter eller fritidsinteresser ? snakke om, bortsett fra lange s?ndagsturer. Begge foreldrene var travle jurister.
– Jeg tror min mor var den eneste av m?drene i klassen som hadde lang, h?yere utdanning. Hun var ogs? den eneste av m?drene som jobbet full tid da vi var sm?. Ved hjelp av praktikanter og n?re besteforeldre var det mulig.
Da Ulltveit-Moe var ferdig med videreg?ende, ville hun bort fra Norge. Hun dro til Mannheim i Tyskland for ? bli sivil?konom. Ogs? der ble hun en sjelden fugl i en stor koloni av norske, muntre og ikke like skoleflinke studenter. Der hadde hun det g?y. Og der ble hun en ekte europeer.
– Jeg bodde midt i Europa da muren falt. Det gjorde noe med mitt syn p? Europa og Norge. Og EU. Jeg hadde vokst opp med en bestefar som var nestleder i Milorg, og med et n?rt forhold til andre verdenskrig. I Mannheim m?tte jeg mange tyske ungdommer som bare var flaue over Tysklands krigshistorie. Det var en sterk opplevelse.
I Tyskland traff hun ogs? Victor Norman, professor p? Handelsh?yskolen. Han skulle holde en forelesning p? et studentsymposium hun var med ? arrangere. Da Karen Helene Ulltveit-Moe var ferdig sivil?konom og lengtet hjem etter fem ?r i Tyskland, ringte hun til – ja, nettopp Norman.
– Victor Norman var utrolig im?tekommende og hjalp meg inn p? et forskningsprosjekt hvor han hadde finansiering for doktorgradsstudenter.
Etter hvert fikk hun en forskerstilling ved Handelsh?yskolen. Da Norman ble rektor samme sted, overtok hun hans stilling som forskningssjef ved Senter for internasjonal ?konomi og skipsfart.
Doktoravhandlingen hun skrev, handlet om internasjonal handel og internasjonal ?konomi. Og det er nettopp disse temaene forskningen hennes har v?rt forankret i siden. Hvilken virkning har internasjonale forhold, som kriser og endrede rammebetingelser, p? norsk n?ringsliv og utformingen av norsk, ?konomisk politikk? Til ? svare p? dette har hun brukt b?de teoretiske modeller og empiriske analyser.
Fortsatt er hun en flink pike. Men livet er morsommere n?. Mange d?rer har ?pnet seg for kvinnen som er lidenskapelig opptatt av ?konomisk politikk.
Hun har sittet i en rekke offentlige utvalg, som Finanskriseutvalget, Industriutvalget, og Skauge-utvalget. Det siste hun satt i, Arbeidstidsutvalget, ledet hun. Ulltveit-Moe har ogs? sittet i mange styrer. Etter at hun ble medlem av Hovedstyret i Norges Bank i 2014, er det blitt f?rre av de andre.
? dele arbeidsdagen mellom professorstilling, styreverv og offentlige utvalg kan v?re krevende til tider. Men n?r datteren klager over at mor ikke kan reise p? ferie uten PC, svarer hun at hun egentlig er kjempeheldig. Med en fleksibel jobb kan hun dra til hytta p? S?rlandet i flere uker i strekk, som hun gjerne gj?r.
Lederen i det offentlige Arbeidstidsutvalget vil gjerne at flere skal f? et arbeidsliv som henne. Det har hun foresl?tt ? legge bedre til rette for. For eksempel ? gi muligheten til ? flytte arbeid til etter klokken 21.00 – en stor fordel for sm?barnsforeldre. Men her ble hun skuffet over reaksjonene.
– Jeg skj?nner ikke hvorfor fagforeningene er s? grunnleggende negative til alt det vi foresl?r. Selv hadde jeg ikke kunnet v?re s? mye sammen med barna mine og f?tt gjort den jobben jeg har gjort, om jeg ikke hadde kunnet utnytte fleksibiliteten min.
– Dagens teknologi gj?r det lettere ? balansere familieliv og jobb. Dersom man tar jobben med p? hytta kan man v?re lenger p? ferie. Selv ser jeg p? det som et kjempeprivilegium.
I 2012 ble Ulltveit-Moe bedt om ? delta i Lancet Commission on Investing in Health, under ledelse av Harvard-?konomen Lawrence H. Summers, tidligere visepresident i Verdensbanken og r?dgiver for Clinton og Obama.
– Vi arbeidet i halvannet ?r. Det var spennende ? f? et blikk inn i en annen verden – global helse. Jeg l?rte mye og bidro forh?pentligvis ogs? med relevante ?konomiske perspektiver. At det i dag d?r flere av overvekt og fedme enn av sult, er skremmende. Mellominntektslandene, alts? de utviklingslandene som begynner ? f? det til, sitter igjen med det som refereres til som en ?double burden?: Fortsatt sliter de med mange av de grunnleggende helseutfordringene typiske for fattige land, men i tillegg kommer nye helseproblemer som har ? gj?re med at folk legger seg til rikere lands usunne vaner som r?yk, sukker og saltholdig, ferdigprodusert mat.
En viktig anbefaling fra kommisjonen er ? bruke skattesystemet riktig, forteller Ulltveit-Moe. Det kan kanskje bety spesielt to ting; for det f?rste ? kutte subsidiering av fossilt brensel, som gir helsefarlige utslipp og helseproblemer, og for det andre, ? skattlegge tobakk, sukker og sukkerholdige produkter.
– Finanskrisen har l?rt oss hvor viktig det er ? regulere finansn?ringen. Arbeidet i kommisjonen har l?rt oss at vi h?yst sannsynlig ogs? trenger en strammere regulering av n?ringsmiddelindustrien. Det brukes for mye salt og sukker, og konsekvensene for helsen er alvorlige. Ikke bare for oss som individer og for v?r livskvalitet. Det handler ogs? om ?konomiske konsekvenser og offentlige helsebudsjetter som ekspanderer utover det som statsfinansene kan b?re.
N?r hun etter intervjuet skal p? doktordisputasen til en ung og h?pefull samfunns?konom ved instituttet, er det noen tanker som kommer: Karen Helene Ulltveit-Moe har som kvinne m?ttet jobbe hardt for ? n? dit hun er i dag. Men hun tror det blir enda t?ffere for kvinner i akademia framover.
– Man m? produsere stadig mer. Og de unge m? gj?re dette akkurat i den fasen da det er naturlig ? f? barn.
N?r hun ser p? de unge kvinnene som skriver akademiske artikler med svangerskapskvalmen i halsen, synes hun litt synd p? dem.
– I utlandet m?ter jeg kvinnelige akademikere som velger bort ? f? barn. Det synes jeg er trist. Jeg tror det er lettere ? velge bort barn n?r du er 35 ?r og p? topp, enn n?r du er 55 ?r og det er for sent. Da ser du ting i et annet lys.
Vi minner Ulltveit-Moe om gamle avis- og radiointervjuer, hvor hun gjorde seg til talskvinne for kortere foreldrepermisjoner og barnehageplass fra barna er tre m?neder. Hun bryter ut i h?y latter.
– Da var jeg ung! I dag er jeg ikke helt enig med meg selv lenger.
Hun fikk rasende brev og e-poster etter de uttalelsene. Slik l?rte hun hvor brennbart temaet var. Men selv ble hun ikke brent. I dag er Ulltveit-Moe en sv?rt synlig samfunnsdebattant i mediene, med fast spalte i Dagens N?ringsliv og n?rmest klippekort til Dagsnytt Atten.
Ja, hun elsker ? debattere, men vet at det er en del ting hun b?r holde seg unna. Enten fordi hun er kona til Jens Ulltveit-Moe eller fordi hun til tider kan h?res ut som T?rnfrid.
– Det er ikke hyggelig! Jeg har ikke mange fritidssysler og pleier ikke mange venner, men jeg bruker ufattelig mye tid til ? gj?re lekser med datteren min. Derfor f?les det urettferdig.
Hun liker ? ha innflytelse p? ?konomisk politikk. Derfor setter hun stor pris p? ? v?re en akademiker som formidler, utenfor det akademiske tellekantsystemet.
– Jeg mener at faglig innsikt kan gi en bedre ?konomisk politikk. Derfor pr?ver jeg ? p?virke b?de politikere og allmennheten.
Hun n?r studenter n?r hun foreleser og en annen gruppe n?r hun skriver akademiske artikler. Men langt flere n?r hun gjennom artiklene og kronikkene sine i Dagens N?ringsliv.
– N?r en eldre dame kommer bort til meg i teateret og sier at hun endelig forsto en problemstilling da hun leste en kronikk av meg i avisen, s? tenker jeg: Yes! Det gir ikke publikasjonspoeng. Men gleden er stor.
Kontakt med n?ringslivet fikk hun allerede som ung forskningssjef ved Norges Handelsh?yskole. Hun mener det ga nyttig innsikt i den verden hun analyserer i forskningen sin.
– Mye av det jeg jobber med, handler jo nettopp om n?ringsliv, studert enten p? aggregert niv? eller p? foretaksniv?. Da er det nyttig ? forst? hvordan akt?rene tenker. N?r jeg sitter i bedriftsstyrer, f?r jeg et forhold til det som ligger bak tallene og hva som er egnete m?l. Det er kjempenyttig.
Ulltveit-Moe har arbeidet med mange forskjellige ting, blant annet hvordan ?konomi og politikk p?virkes av verden rundt oss gjennom handel, migrasjon og kapitalflyt. Hun begynte med ? studere ?konomisk geografi og lokalisering av n?ringer, og har v?rt spesielt interessert i effekten av europeisk integrasjon.
Gjennom ? studere store registerdata for norske arbeidstakere og arbeidsgivere, f?r hun kunnskap om hvorfor noen bedrifter gj?r det bedre enn andre i den internasjonale konkurransen.
– En viktig l?rdom er at norske foretak er forskjellige og at produktivitetsvekst i hovedsak drives fram av de store foretakene. Den ?konomiske politikken b?r i st?rre grad basere seg p? slik innsikt, mener hun.
En av de siste artiklene hennes dreier seg om samspillet mellom forskning og utvikling og foretakenes globale innkj?p, og er nylig blitt publisert i topptidsskriftet American Economic Review.
Ulltveit-Moe har dokumentert at br? endringer kan v?re sunt for ?konomien og tvinge fram raskere omstilling. Derfor blir hun ikke s?vnl?s av lavere oljepriser. Sjokket som n? har rammet Vestlandet, og som hun er overbevist om at vi alle vil komme til ? merke etter hvert, tvinger oss til ? begynne prosessen med ? omstille til det vi skal holde p? med etter oljen.
Ikke mange forskere har den samme orkesterplassen som Karen Helene Ulltveit-Moe f?r n?r hun daglig beveger seg mellom n?ringslivet og akademia, to verdener som det tradisjonelt har v?rt temmelig tette skott imellom. Det siste er sv?rt uheldig, mener hun.
– Resultatet blir at forskere ikke alltid stiller de sp?rsm?lene som verden rundt oss oppfatter som relevante.
Men fordommene g?r ogs? den andre veien, kan Ulltveit-Moe rapportere. N?ringslivsfolk interesserer seg ikke alltid s? mye for hva forskere driver med. Mannen hennes, Jens Ulltveit-Moe, er et fint unntak.
Hun er tilknyttet Senter for studier av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling (ESOP) – et av UiOs sentre for fremragende forskning. Hun mener at den norske modellen er en bra modell.
Men ikke alt er bare bra i kongeriket.
– Vi har en selvtilfredshet som g?r litt langt av og til. Jeg tror vi b?r v?re mer varsomme med ? ta den ?konomiske utviklingen vi har hatt, ene og alene til inntekt for den norske modellen. Husk at mens oljeprisen gikk i v?ret, s? gikk prisen p? det meste vi importerte, den andre veien. Dessuten har vi hatt E?S-avtalen.
Noe er ogs? litt juks, mener hun.
– Vi har ikke hatt h?y arbeidsledighet. Men sv?rt mange er uf?re og syke her i landet. Jeg er redd det er mange som er fordekt arbeidsledige. Denne passiviteten har vi ikke r?d til lenger n?r Norge n? st?r overfor begynnelsen p? en stor omstilling, advarer Ulltveit-Moe, f?r hun l?per videre til disputas med en ny, dyktig kvinne p? vei opp i akademia. Den tredje p? ?konomisk institutt p? en dr?y uke.