– Vi m? problematisere de hellige tekstene, sier professor i teologi Marianne Bjelland Kartzow. G? inn i dem, analysere dem, sette dem i kontekst. Hvorfor er de som de er? Hva uttrykker de? Hva sier de om tida da de ble skrevet? Bare slik, ved aldri ? slippe dem av syne, kan vi fortsette ? holde dem levende.
Over inngangen til huset hun arbeider i, Domus Theologica i Blindernveien i Oslo, st?r det “O skjebne”, med store bokstaver. Gjennom vinduene ser man det ikoniske ansiktet til Marilyn Monroe p? en veggcollage, ved siden av avbildninger av Jesus, overskrevet av setninger som GUD ER KVINNE, og ALLE VIL TIL HIMMELEN, MEN INGEN VIL D?.
Allerede f?r man har ?pnet d?ra, aner man at dette er et sted med et tvisynt og ?pent forhold til sin materie. Dette synes i alle fall ? gjelde professor Bjelland Kartzow, som er den f?rste kvinnen i Norge som kombinerer en slik stilling med ordinasjon som prest i Den norske kirke. Hun formelig bobler over av engasjement og iver etter ? forklare hvorfor hennes fag er mer interessant enn de fleste.
– Det omfatter jo alt. Det finnes ingen grenser for hva teologifaget kan handle om. Antropologi, historie, samfunnsfag, naturfag, seksualitet, kj?nnsproblematikk, sosiologi …
– Da jeg studerte, tidlig p? nittitallet, trodde vi faget var d?ende. Vi s? for oss en ?ra uten religion. I dag kan vi si at de kanoniske tekstene, Bibelen, Koranen og Toraen, for ikke ? snakke om alle sekund?rtekstene – vet du at bare til Det nye testamentet har vi fem tusen sju hundre greske fragmenter? uten store bokstaver, uten mellomrom, bare tekst, tekst, tekst, en uendelighet … – er noe n?r universaln?klene til ? forst? v?r verden.
Sin egen tro, og ikke minst nysgjerrigheten p? det kirkelige, fant hun fram til n?rmest p? egen h?nd som 12–13 ?ring hjemme i Lier, hvor hun vokste opp i et typisk norsk 70-tallshjem, uten p?fallende mye fokus p? religion. Interessen ble vekket p? skolen, forteller hun, og ikke minst under konfirmasjonsundervisningen, som ?pnet d?ra mot noe st?rre.
Allerede som barn var hun opptatt av menneskerettigheter og skjevfordelingen av verdens goder. I kirka var det mulig ? stille sp?rsm?l som ikke kom opp i hverdagen, og det ? lese Bibelen og sette Guds ord i sammenheng med en gryende politisk og feministisk bevissthet, ble et selvstendiggj?ringsprosjekt.
?Ut fra en fullstendig uoversiktlig menneskelighet, oppsto v?r tro.?
P? den ene siden var det den trauste, norske kjernefamilien, inkarnasjonen av det hjemlige og trygge, p? den andre noe fjernt og eksotisk Marianne f?rst fikk oversikt over som voksen. Morfaren var russisk adelsmann med forbindelser til tsar Nikolaj II. Han r?mte fra februarrevolusjonen i 1917 og giftet seg med en norsk kvinne i Paris. Denne delen av familien er full av russisk-ortodokse nonner, og undringen over morens familiehistorie og en ?ndelighet som i utgangspunktet var ubegripelig, er hun sikker p? var med p? ? gj?re henne til den hun er i dag.
Som de fleste Lierjenter spilte hun h?ndball, men som 15–16 ?ring meldte hun seg inn i Ten-Sing og begynte ? danse i stedet. Snart var hun leder for dansegruppa, koreograferte danser og arrangerte opptredener med kor og orkester, ogs? p? utenlandsturneer. Hun har alltid v?rt glad i musikk, teater og alle slags kulturaktiviteter, og oppdaget at hun hadde funnet den ideelle kombinasjonen av alle sine interesser.
– ? kunne opptre i en fullsatt kirke, til flott musikk, i nylagde kostymer, det var bare fantastisk! utbryter hun, og f?r oss til ? tenke at norsk showbiz har g?tt glipp av et talent.
– Visste du allerede da at du en dag skulle bli teolog?
– Jeg visste i alle fall at jeg ville studere. L?re mer. Jeg hadde jo elsket skolen. Kan ikke huske ? ha hatt en eneste d?rlig l?rer.
I f?rste omgang dro hun til Oslo og Groruddalen for ? drive ungdomsarbeid, noe som viste seg ? bli en ny, verdifull erfaring. – P? Stovner, i det som allerede tidlig p? 90-tallet m?tte kunne kalles et multikulturelt milj?, s? jeg hvor viktig kirka kan v?re for mindre ressurssterk ungdom.
– Hit kom det voksne folk fra nabolaget – en gammel sj?mann, en kvinne som var flink med h?ndarbeid, alle slags flotte mennesker som bidro med sitt. Hvem gidder ? snakke med ungdom som g?r og driver? Jo, det gadd disse kirkefolka. Og jeg tenkte at hvis kirka kan v?re et sted hvor man knytter sammen ulike, gode krefter, s? er jeg med.
S? ble det teologi. F?rst hebraisk, latin og gresk. Spr?k var en annen lidenskap – hun fikk med seg et sommersemester i Jerusalem. Underveis i studiet oppdaget hun alts? at det hun hadde trodd var et litt s?rt og bakstreversk valg, ble stadig mer relevant. Som om fortida rykket n?rmere.
– Mens medlemstallene i kirken g?r ned i Europa, vokser de s?r i verden. Ikke de tradisjonelle, store trosretningene som vi bekjenner oss til, men nypentakostale, spirituelle og karismatiske bevegelser. For disse kirkesamfunnene er ikke v?re forskningsbaserte lesninger av Bibelen stort verdt. De leser alt bokstavelig: Paulus helbredet syke i Middelhavsomr?det; s? m? vi ogs? dra ut og helbrede ved b?nn. Troen har blitt et frigj?ringsprosjekt fra koloniale tradisjoner og vestlig dominans – man kan si det har oppst?tt en ny misjonsbevegelse motsatt vei, fra ?st og s?r mot nord og vest. S? spennende!
Alts? ikke frustrerende, ikke uforst?elig. For Bjelland Kartzow er motstand en spennende utfordring.
– Kan man si det har v?rt et hovedprosjekt for deg ? nyansere kvinnesynet i Bibelen?
– Absolutt. Det begynte med at jeg kom over noen formuleringer i Paulus’ f?rste brev til Timoteus: “Men yngre enker skal du ikke godta. For n?r begj?ret deres trekker dem bort fra Kristus (...) de sladrer og blander seg i andres saker og snakker om slikt som ikke passer seg ...”, og jeg tenkte: Hva er dette for noe? Hva slags holdninger ser vi her, hvordan slipper Paulus unna med dette?
– Jeg begynte ? unders?ke, og fant at kvinners posisjon i tekstene, hvilke holdninger de uttrykte, samfunnsforholdene de avspeilet, var forsket veldig lite p?. Et begrep som “sladder” ble brukt generelt om kommunikasjon utenom maktelitene, blant kvinner, slaver, utst?tte menn – alle som ikke ble h?rt. Men hva slags “sladder” dreide det seg om? Hva var innholdet i den, hvilke alternative kommunikasjonsnettverk var den del av, hva slags sosiale forhold kan den leses som uttrykk for? Var kanskje dette den l?rde Paulus ?nsket ? avfeie som sladder, en vesentlig faktor i utviklingen av den kristne teologien? Eller en alternativ teologi? Mange sp?rsm?l man kunne jobbe videre med, ikke minst om man leste tekstene opp mot andre fagfelter som historie og antropologi, hvor nettopp dette vi kaller “sladder”, lenge har v?rt et viktig forskningsobjekt.
?… hvordan slipper Paulus unna med dette??
– Jeg er i det hele tatt opptatt av de marginale, perifere og s?re delene av Skriften, som tidligere har v?rt oversett. Det nye testamentet handler om mennesker. Det g?s mye i disse tekstene, man er p? vei et sted, man er utenfor veien, arbeider, g?r inn i og ut av husene … Det handler om menneskers hverdag, og om Guds plass i denne hverdagen.
– Jeg vil l?fte fram de tekstene som ikke handler om rett og galt, men om nyansene, alt det vanskelige og utydelige som kompliserer bildet.
– Jesus var Guds s?nn. Men hvilke sammenhenger inngikk han i? Hvem lagde maten hans, hvem reparerte sandalene hans, vasket kl?rne hans – hvem var “bakkemannskapene” han hadde rundt seg? Og hvordan var det ? v?re kvinne p? Jesu tid, hvordan var det ? v?re ung jomfru, slave, enke … hvordan var det ? v?re barn? Hvordan var det ? ikke forst? spr?ket de l?rde brukte, for ikke ? si: ? v?re en alminnelig, uopplyst borger i det kompliserte, politiske systemet vi kaller Romerriket? Som jeg ser det, er det ikke mulig ? trekke en enkel teologi ut av alt dette. Inkarnasjonen er utgangspunktet. Gud ble menneske. Men da synes jeg det er meningsfullt ? pr?ve ? tegne et mer fullstendig bilde av det hverdagslivet religionen fikk sitt nedslag i.
Hun trekker fram Hagar, slavekvinnen som ble gravid med Abraham fordi Sara lenge ikke kunne f? barn. Hvem var hun? Bibelens forhold til slaveri er i beste fall tvetydig. I en barnebibel blir det framstilt som at snille Hagar ville hjelpe, og stilte kroppen sin til disposisjon.
– I virkeligheten handler det jo om surrogati, sier Bjelland Kartzow. Eller om voldtekt, de forferdeligste overgrep …
– Faller ikke hele Bibelen sammen om man begynner ? tenke s?nn?
– Jeg mener motsatt. Den faller sammen om vi ikke stiller disse sp?rsm?lene. Tanker som dette blir truende bare om vi forutsetter at Bibelen er en ren, sammenhengende fortelling uavhengig av det menneskelige. Hevet over det. Jeg husker et barn som en gang spurte under en gudstjeneste, da vi snakket om Noas ark, hva som skjedde med de andre. De som ikke fikk v?re med i b?ten. Ja, nettopp! vil jeg si. Akkurat s?nne sp?rsm?l er det vi m? stille oss.
– Vi m? t?rre ? g? inn i det problematiske. Det er ? ta tekstene p? alvor. Jesu l?re er jo nettopp at man skal v?re kritisk til sin egen religion. G? inn i den, se p? den, dr?fte det som skurrer. Bibelens tekster har v?rt brukt til ? forsvare slaveriet, antidemokratiske tendenser, overgrep, folkemord … samtidig som de har gitt inspirasjon til menneskerettstenkning og allmenne, humanistiske verdier. Alt ligger der. Det er opp til oss selv hvordan vi vil lese.
– Du skriver et sted at “Perifere nytestamentlige tekster kan kaste lys over v?re forestillinger om kj?nn, etnisitet, seksualitet, sosial klasse og religion...” P? hvilken m?te?
– Ta fortellingen om den etiopiske evnukken, i Apostlenes gjerninger. Han var p? pilegrimsreise til Jerusalem og leste noe av profeten Jesaja som han ikke forsto. Apostelen Filip forklarte ham teksten, og han ble omvendt og lot seg d?pe. En utlending, en person med uklar seksuell identitet. I denne teksten, som ligger i skyggen av andre, mer kjente, framst?r han som et eksempel til etterf?lgelse. De kanoniske tekstene viser et enormt mangfold av identiteter og sosiale praksiser allerede i antikken.
?Jesu l?re er jo nettopp at man skal v?re kritisk til sin egen religion.?
– Hvis noen sier at poenget med kristendommen er ? forsvare det best?ende, rendyrke for eksempel den norske kulturen slik vi kjenner den fra en bestemt periode … s? vil jeg svare at vi allerede i Det nye testamentet finner en kompleksitet som likner den vi m?ter i dag. Den er utgangspunktet. Ut fra disse forholdene, denne fullstendig uoversiktlige menneskeligheten, oppsto v?r tro. Den inneb?rer ? akseptere et mangfold. S? m? vi kunne snakke om Hagar, eller om dem som ikke fikk bli med i Arken.
I en pause i den akademiske karrieren arbeidet Bjelland Kartzow som sj?mannsprest i Berlin, en by som virker som et fluepapir p? rastl?se nordmenn. Hun forteller om to ekstreme ?r med h?y sigarf?ring og r?de l?pere, mottakelser, kulturarrangementer, men ogs? krisesituasjoner og m?ter med mennesker som hadde brutt sammen. Det beste av det beste, og innimellom noe av det verste. Engasjerende og sv?rt tidkrevende. Det hun f?rst og fremst fikk ut av det, var en n?rmere kontakt med den profesjonen hun i dag utdanner studenter til. Kirken i praksis. Og igjen: en dyp respekt for de som vier sitt liv til dem som faller gjennom.
En sjelden gang tenker hun at hun kunne gjort noe helt annet. V?rt gartner? Hun elsker friluftsliv, synes det er vanskelig ? sitte inne n?r sola skinner ute. Elsker ? g? p? ski, kj?re slal?m. Det er synd at vinteren har blitt s? kort. Vi snakker om klimakrisen, opplevelsen av at vi lever i en endetid. Forskerne som sier at verden om kort tid vil v?re en annen.
Selv vil hun gjerne finne ut mer om slaveri. Dette at Bibelen har et s? ambivalent forhold til slaveri, hvilke fatale konsekvenser har det f?tt? Og hun er opptatt av kristendommens grenseflater mot islam; et helt sentralt tema i v?r tid. Det bygges n? opp et akademisk milj? i Norden, der ogs? Det teologiske fakultet ved UiO er med, og hvor kristne og islamske teologer s?ker ? finne fram til lesestrategier, et apparat for tekstkritikk, ulike m?ter ? forst? personer som forekommer i begge tradisjonene. Om hun ikke alltid er like optimistisk for verdens utvikling, har hun klokkertro p? fagets framtid.
Igjen vender hun seg mot Teksten. I Johannes ?penbaring, 21. kapittel, st?r det om en ny himmel og en ny jord. “For den f?rste himmel og den f?rste jord var borte, og havet fantes ikke mer…”
– Bibelen begynner med den gode Skapelsen, og slutter med en ny og forbedret verden. Ikke til ? undres over at religionen har hatt s? stor betydning.
– S? finnes det vel h?p?
– Vi m? tro det. Det vil alltid finnes h?p.