Vi bl?r i natt n?r vi g?r / i denna byen, som er v?r, heter det i en av 80-tallsbandet “Ung Pike Forsvunnet” sine mest kjente l?ter. En som ikke er forsvunnet siden da, er bandets vokalist, Anne Danielsen. I dag er hun professor ved Institutt for musikkvitenskap p? Universitet i Oslo og har ledet forskningsprosjekter med navn som Micro-rhythmic relationships in computer-based, groove-oriented music, og det p?g?ende Sky & Scene, som tar for seg publikums live-opplevelser ved store konserter, og bruken av nye, digitale tjenester. Langt unna gata og farene der, m? vi tro. Eller?
Et fokuspunkt gjennom hele karrieren har v?rt musikkformen funk, som har sitt opphav i amerikanske storbyer p? 1960-tallet. Vi sp?r hva som er hennes f?rste musikalske minne.
– Det er ? ligge p? gulvet, p? et teppe under mammas flygel, omhyllet av klang, mens hun ?vde. Musikken kom p? en m?te f?r alt annet. Etter hvert begynte jeg ? spille selv, tilegne meg det klassiske repertoaret, uten ? bli noen stor pianist. Jeg har aldri v?rt s? glad i ? ?ve. At jeg senere i livet skulle gj?re musikken til en yrkesvei, falt meg ikke inn. Den var mer et bakteppe for alt annet jeg interesserte meg for.
Skal vi forst? veien fra den fredfulle villaen p? Berg i Oslo, med Bach og Chopin blandet i morsmelken, til afroamerikanske mikrorytmer og prosjekter som Mediation and Mobility in Contemporary Music Culture, m? vi g? en omvei om kroppen, finner vi ut. Idretten var viktig i unge Annes liv. Tennis, langrenn, orientering, alt mulig annet. N?r hun ser tilbake p? oppveksten, framst?r den som en endel?s rekke av trenings?kter. Fortsatt er hun opptatt av sport, n?rmest besatt av det, kan hun fortelle. “P? grensen til idioti”. Hun trener flere ganger i uka og f?lger med p? mye av det som skjer p? arenaene rundt omkring i verden.
Mor pianol?rer var ogs? opptatt av folkemusikk, og p? sammenkomster i Bondeungdomslaget oppdaget hun f?rste gang gleden ved ? danse. Senere kom det seine 70-tallets discob?lge, med rytmer som bredte seg over Atlanteren til de mest avsidesliggende str?k av kloden. Rytmer det var umulig ? sitte stille til, fant Anne ut. Som om hun skulle ha behov for akkurat det etter alle trenings?ktene.
P? skolen var hun mest opptatt av realfag; matte og fysikk, og hun forestilte seg studier i en slik retning. Hadde det ikke v?rt for den aktive revykulturen som preger ikke minst Oslo-skolene, og hadde ikke Anne blitt “tvangsp?meldt” til opptakspr?ve for russerevyen i Oslo av sin beste venninne, ville hun neppe v?rt der hun er i dag. Hun fikk bli med, og etterp? ble hun spurt om ? v?re med i et band, p? bakgrunn av innsatsen som sanger. Alt skjedde spontant og tilfeldig, som om livet hadde planer for henne hun selv ikke var kjent med.
Institutt for musikkvitenskap var p? denne tida n?rmest en utklekkingsanstalt for unge musikere i pop/jazz/rocksegmentet, med tilgjengelige ?verom p? Chateau Neuf og et aktivt milj? av ungdom med en avslappet holdning til pensumlistene. “Ung Pike Forsvunnet” satset profesjonelt, men m?tte hele veien st?tte seg p? ekstrajobber og studiel?n, det Danielsen i dag kaller “ufrivillige overf?ringer til kulturlivet”. Og det var en spennende tid – det n? s? utskjelte 80-tallet b?d p? et helt ras av nye musikkformer; p?nk, nyveiv, ska og hva det het alt sammen. Anne dro med venner til London og opplevde klubbkulturen som et maskeradeball av svarte tyllkjoler og plastjakker, tupert h?r og teatersminke – utfordrende og frigj?rende for ei jente oppflasket med husflidsidealer og et speilbilde fritt for j?leri.
Musikalsk var David Bowie et tidlig forbilde. Han kombinerte afroamerikanske impulser med forvrengt gitarlyd i Uriah Heep-tradisjonen, og en helt ny bevissthet om rocken som iscenesettelse og lek med identiteter. Den manierte, teatrale m?ten ? synge p? var inspirerende for en ung sanger p? leting etter sitt eget uttrykk. Hun s? seg selv som yrkesmusiker n?, begynte ? skrive egne l?ter og arrangere dem for bandet, uten perspektiver ut over neste spillejobb.
F?rst da hun ble gravid med sin mange?rige medmusiker og kj?reste Tellef, m?tte hun ta et valg. F?lge en annen plan. Hun bestemte seg for ? gj?re ferdig hovedoppgaven om Prince, som hun ser som den afroamerikanske pendanten til Bowie. Hovedvekten l? fortsatt p? det melodiske, sangbare, androgynt flertydige uttrykket. S? hvor kom disse Micro-rhythmic relationships in computer-based, groove-oriented music inn i bildet?
– Det var det jeg forsto minst av. Det tunge suget i bunnen av musikken. Funk-grooven er ufattelig appellerende rent fysisk, samtidig som den virker besn?rende enkel. Hvordan var det mulig? Vi pr?vde ? spille noen funkl?ter i bandet, men fikk det liksom ikke helt til. Dynamikken, energien, oppsto ikke. Jeg ville finne ut hva som faktisk foregikk.
– Og hva var det?
– Strukturelt er disse rytmem?nstrene, groovene, som sagt ?pne og enkle. Men de inneholder gjerne motrytmiske elementer man knapt legger merke til, men som utgj?r hele forskjellen hvis man tar dem bort. Rytmer som synes ? forholde seg til en alternativ puls, som i deler av den karibiske musikken. Det oppst?r en spenning, en uro som fyrer opp lydbildet. Man h?rer det tydelig i James Browns orkestre p? 60-tallet n?r de begynner ? utvikle funk-grooven. Et annet kjennetegn er at enkelte taktslag, s?rlig det f?rste i hver takt, antesiperes p? en snappy, sl?ende m?te, b?de av trommeslageren og de ulike melodiinstrumentene.
– Og dette “in the age of digital reproduction” …?
– Det er spennende ? se hva som skjer med tradisjonen n?r datamaskinene i st?rre grad er med og lager groover. Maskinene kan gj?re ting som musikere ikke er i stand til. Musikere har et felles referansepunkt n?r de spiller, musikkens puls, utlagt eller ikke. En datamaskin kan operere med to eller flere forskjellige referansepunkter for musikkens puls p? mikroniv?. N?r man setter sammen rytmiske figurer som opererer i forhold til flere slike uavhengige pulslag, kan det oppst? en voldsom dynamikk. Det skaper en slags “sj?syk” energi. Vi unders?ker hvilke perseptuelle utfordringer dette gir, og hvordan det sl?r tilbake p? musikeres egen praksis.
– Den typen musikk du jobber med, henter jo mye av sin legitimitet fra forestillingen om noe autentisk og umiddelbart. Allerede i 1937 skrev den tyske tenkeren Walter Benjamin i et ber?mt essay at “… det som blir lidende i den tekniske reproduksjonens ?ra er kunstverkets aura ...”.
– Ja. Det er nettopp noe av dette som settes i bevegelse n?r teknologien er s? h?rbart til stede. P? den ene siden er det noe maskinelt som utfordrer v?r oppfatning av rytme som autentisk og kroppslig, p? den andre sl?r disse erfaringene tilbake p? musikernes egen praksis. Musikken flytter seg for tiden inn i et rom der b?de det maskinelle og det spilte har plass og glir over i hverandre. N?r dette er sagt har teknikk og ferdigheter alltid v?rt viktige elementer i funkmusikken, enten det dreier seg om musikernes h?ndverk eller den tekniske foredlingen av den. Jeg har v?rt veldig opptatt av ? avmystifisere forestillingen om svart musikk som noe r?tt og umiddelbart. Nettopp det kunstferdige, nitid inn?vde er det i stor grad som gj?r at man m? opp og danse.
– Vi bryter rytmikken ned til sine minste bestanddeler – hinsides hva som kan noteres p? tradisjonell m?te – og finner ut hvordan den er bygget opp.
Det lyser i Danielsens ?yne n?r hun snakker om dette. Mikrorytmene. Dette som er s? “bevegelsesinduserende”. Mange vil se det som et smalt og lukket felt. Alternativt kan man si at hun er p? sporet av noe s? stort som rytmene som beveger verden.
– Og dette med ‘Mediation and Mobility …’
– Vi ser to framtredende utviklingstrekk p? musikkfeltet n?. For det f?rste blir det mer og mer livemusikk. Fordi tilgjengeligheten av innspilt musikk har ?kt s? enormt, har levende musikkopplevelser, det unike ?yeblikket, f?tt enda h?yere status. For det andre ser vi at overgangene mellom de ulike formatene viskes ut. P? moderne konserter er det store skjermer som bringer opplevelsen ut til dem som st?r et stykke unna scenen, samtidig som det er all slags mediebruk fra konsertarenaen og ut i cyberspace; direkte str?mming, tekstmeldinger, posting av bilder og kommentarer i sosiale medier, all slags informasjon som fanges opp og settes i forbindelse med tilsvarende hendelser andre steder, kanskje p? den andre siden av kloden … Konserten blir et vidtfavnende multimediafenomen som p? ingen m?te avgrenses til det fysiske ?stedet. Vi ser p? hvordan folks lyttevaner p?virkes av s?nne opplevelser og i hvilken grad festivaler og andre begivenheter skaper bevegelser p? en hel rekke andre omr?der, som str?mmetjenester som Wimp og Spotify.
– Et langt sprang fra pianotonene hjemme p? gulvet i stua p? Berg?
– Det kan du si. Men egentlig handler det jo om det samme. Organisering av lyd, og formidling av den til et publikum. Det ? ligge s?nn, omsluttet av musikk, var vel en totalopplevelse som kan m?le seg med en hvilken som helst konsertbegivenhet i dag.
Og fortsatt ligger den klassiske musikken i b?nn, forteller hun. Den er med hele tiden, n?rmest p? et eksistensielt plan. Ikke minst Johann Sebastian Bach. Hans musikalske univers er stort. Men ogs? Bela Bartók, Grieg, Claude Debussy, Frederic Chopin og mye annen pianomusikk som hun har “under huden”.
– Folk har musikken med seg over alt n?. Med h?retelefoner ute p? gata, i trafikken, p? tur i skogen, kanskje ogs? p? jobb. Hva med deg selv, tar du funkrytmene med deg n?r du skal ut og trene?
– Nei, aldri. Jeg er gammeldags s?nn. Enten lytter jeg aktivt, deltar i musikken p? en eller annen m?te, eller s? vil jeg ha stillhet. Bakgrunnsmusikk har aldri v?rt noe for meg. Jeg tror det gjelder mange musikere. Enten p? eller av, ikke en mellomting. Vi er jo omgitt av s? mye lyd. Stillhet blir en stadig mer dyrebar ressurs.
– For ikke-fagfolk er musikk kanskje den mest g?tefulle og uutgrunnelige kunstformen av alle. Har den fortsatt noe mystikk ved seg for en som jobber med ? forst? den vitenskapelig?
– ?-ja, i h?yeste grad. Samme hvor mye vi finner ut og analyserer, er det alltid en rest igjen. Noe uforklarlig. Som kanskje er det viktigste av alt. Dette som f?r akkurat Bachs musikk til ? skinne liksom av et himmelsk lys, eller som jager folk ut p? gulvet n?r James Brown begynner ? spille.
Logg inn for ? kommentere