Apollon m?ter Ragnvald Kalleberg (70) pa? professor emeritus-kontoret en fredag ettermidag. an er nylig hjemkommet fra et par ukers ferie i “Grekenland” sammen med ektefellen Annemor og et jevnaldrende vennepar.
– Jeg er egentlig ikke sa? glad i a? feriere, skj?nner du. Jeg fa?r na? og da kritiske kommentarer fra min kone fordi jeg ikke tar initiativ til ferie.
Kalleberg foreslo at Apollon kunne begynne intervjuet med ham via epost, mens han var i Hellas. Men vi lot ham uforstyrret lete etter stedet i Athen der Sokrates satt fengslet f?r han ma?tte t?mme giftbegeret, og deretter lot vi ham fortsatt uforstyrret fa? bade pa? ?ya Sifnos tre timers ba?ttur fra hovedstaden. Kanskje mest fordi vi visste at det var det fineste stedet i hele den greske ?yverdenen han og Annemor hadde reist til. Men vi fikk entusiastiske oppdateringer fra Kalleberg underveis. Han hadde aldri v?rt i Hellas f?r. Men klassiske greske forfattere har han lest siden han var 20, og han er lidenskapelig opptatt av filosofi og historie.
Fa?r Ragnvald Kalleberg selv bestemme, sitter han likevel helst akkurat her. Pa? kontoret, pa? Blindern. Han har hatt hele sitt yrkesaktive liv ved Universitetet i Oslo. F?r det som student, na? som emeritus.
Kalleberg har v?rt en universitetets mann, opptatt av langt mer enn det som har skjedd i eget fag og pa? eget institutt. Han har ledet satsinger pa? alle niva?er. Noen stikkord: organisasjon og ledelse, demokratisering, innovasjon, vitenskapsteori, forskningsformidling, forskningsetikk. Han er fortsatt med i flere langsiktige forskningsprosjeker, underviser studenter pa? alle niva?er, formidler og er aktiv som profesjonell sosiolog.
“Ragnvald er for meg en universitetspolitisk bauta, staut, synlig og tro mot sine idealer”, sa tidligere prorektor Inga Bostad i talen til hans 70-a?rsdag i va?r.
Et av idealene hans er at forskerne skal v?re a?pne mot samfunnet. Na?r vi m?ter Kalleberg, er han glad for en epost han nettopp har fa?tt fra rektor Ottersen. I den sta?r det at rektoratet vil f?lge ra?det fra et utvalg Kalleberg hadde deltatt i, om a? etablere et helt nytt professorat i forskningsformidling.
– UiO fungerer sv?rt godt na?r det gjelder forskningsformidling. Jeg vet faktisk ikke om noe annet universitet som er bedre pa? dette. Men vi kan og b?r bli enda bedre. Formidling er ikke noe vi gj?r for a? bli synlige i samfunnet. Forskere ma? kommunisere vitenskapelig kunnskap til personer utenfor egen spesialitet, inklusive forskere i andre trange ba?ser, ba?de fordi kunnskap er en kulturverdi i sin egen rett og fordi det er viktig for et opplyst offentlig ordskifte. A? drive PR er en legitim aktivitet, ogsa? for et universitet, men formidling handler om noe annet. Jeg tror et slikt professorat kan spille en viktig rolle her, sier Kalleberg.
Venn og sosiologkollega Fredrik Englestad kaller ham utholdende.
- Ragnvald har en enesta?ende stayerevne, ba?de som forsker og privat. Og sa? har han et utrolig godt hum?r. Det er mye latter der Ragnvald er, forteller Engelstad.
De to har kjent hverandre siden de m?ttes i Niels Juels gate 16, der Institutt for sosiologi la? f?r det kom til Blindern vinteren 1967/68. Disse f?rste a?rene fikk Kalleberg kjenne sentrale sosiologer som Vilhelm Aubert, Johan Galtung og Dag ?sterberg. Alle fra h?yere samfunnslag og pa? venstresiden politisk. De tok godt imot en stolt arbeiderklassegutt fra Sandefjord. Han hadde jo fa?tt inn med morsmelken at samfunnet er gjennomsyret av urettferdige klasseforskjeller og kvinnediskriminering. Og sa? bar han pa? ha?pet om at sosiologer kunne bidra til en bedre verden.
Aubert og Galtung var navn unge Kalleberg kjente til allerede fra gymnasdagene og flittig lesing av aviser som Orientering og Dagbladet.
Fra Sandefjord kjente han ogsa? Dag Solstad, som ble en venn i ungdomsa?rene. Solstad nevner Kalleberg flere steder i Alf van der Hagens biografi “Uskrevne memoarer”. En av historiene handler om et innlegg unge gymnasiast Kalleberg skrev i Sandefjord Blad. Her kritiserte han apartheidpoli- tikken i S?r-Afrika.
– Sandefjord Blad var den gang en m?rkebla? h?yreavis. Mange i byen hadde v?rt i S?r-Afrika, i forbindelse med hvalfangst i S?rishavet. Mange, ogsa? vanlige folk, mente apartheid var greit og noe afrikanerne selv ville ha. Pa? lederplass tok avisen avstand fra mine synspunkter og forsvarte apartheidregimet. Jeg ble glad da jeg sa? at Solstad husket dette innlegget sa? lenge etterpa?.
Huset Kalleberg ga?r inn i pa? Blindern hver dag, er oppkalt etter ?konomen, sosiologen og psykologen Harriet Holter. De to 澳门葡京手机版app下载et om boken “Kvalitative metoder i samfunnsforskning” (1982). Til da var slike metoder blitt sett pa? som mindre vitenskapelige enn de kvantitative.
Kalleberg har brukt mye tid pa? a? bygge opp arbeids- og organisasjonssosiologien ved instituttet sitt. Det begynte med at han sammen med kollega Sverre Lysgaard og en gruppe hovedfagsstudenter startet opp et seminar. Kalleberg var sterkt pa?virket av den vestmarxistiske Frankfurterskolen, s?rlig av Ju?rgen Habermas. Radikaleren Kalleberg foreleste om sa?kalt konservative bidrag, den mer konservative Lysgaard om sa?kalt radikale. – Det var en fin kombinasjon, husker Kalleberg.
Arbeidsmilj?loven ble revidert i 1977. Han ledet et forskningsprosjekt om dette, som blant annet resulterte i 12 hovedfagsoppgaver. Pa? 1980-tallet ledet han komiteen som laget “Prosjektforum for organisasjon og ledelse” og hadde en II-stilling i det nyopprettede Innovasjonssenteret ved UiO.
Pa? 1990-tallet fikk han ansvar for det st?rste forskningsprogrammet Institutt for sosiologi har hatt, Program for sammenlignende organisasjonsanalyse. Det dreide seg om bedriftsutvikling, ledelse og innovasjon. Resultatet ble over 200 arbeider, hvorav 35 hovedoppgaver og 3 doktorgrader.
Kalleberg er antagelig den som til n? har veiledet flest studenter i Norge frem til hovedfag og mastergrad i sosiologi.
Mange av studentene hans er blitt konsulenter i privat og offentlig sektor, og de har fa?tt ansvar for ledelsesutvikling og organisasjonsutvikling. De er ogsa? sosiologer i forvaltning, organisasjoner og frivillig sektor.
Sosiologer gj?r i det hele tatt mye nyttig na?r de slipper til ute i samfunnet, mener han. Men faget hans sliter litt med identiteten sin. Det er ikke bare et forsknings- og undervisningsfag, slik mange oppfatter det som, ogsa? sosiologer. Det er ogsa? et profesjonsfag – et fag hvor sosiologen bruker kunnskapene og ferdighetene sine til beste for brukere.
– Ser du pa? utviklingen av statsvitenskap de siste 15–20 a?rene, ser du at de har blitt et profesjonsfag. Det har styrket dem. Studentene ser tydelig at de kan fa? seg en “vanlig” stilling etter studiene.
– I praksis er ogsa? norsk sosiologi i stor grad et vellykket profesjonsfag. Sosiologifaget sta?r sterkt
i Norge, ba?de na?r det gjelder antallet sosiologer og hvilken innflytelse de har i samfunnet. Men vi ma? synliggj?re denne profesjonelle siden ved sosiologien bedre.
Ragnvald Kalleberg ser klart at universitetsstudiene har endret seg etter tilpasningen til Bologna-prosessen i 2003.
Studenten av i dag kan knapt tenke seg at det er mulig med et sammenhengende studium over et helt a?r. Na? tar man seks forskjellige emner i l?pet av a?ret. – Studentene er ikke sa? mye i milj?et som f?r. Dagens studenter jobber ved siden av studiet, og mange har familie.
Men 70-a?ringen vil ikke v?re den som nikker til gammelmannstolkninger av “studenter nu for tiden”: Milj?er som Sosiologisk filmklubb og flere gode diskusjonsm?ter ved instituttet hans vitner om det. – Og se pa? kvaliteten pa? studentmagasinet Socius. For noen a?r siden minnet bladet om en da?rlig russeavis, i dag er det h?y kvalitet. Rundt seg ser Kalleberg at det igjen vokser fram et milj? av unge studenter med sterke faglige lidenskaper.
– Du har selv v?rt opptatt av mange andre fag, som filosofi, statsvitenskap og historie. Men er sosiologer flest a?pne nok mot andre fag?
– Naturligvis varierer dette. Jeg h?rer med blant dem som har sv?rt brede interesser. Denne bredden i interesser har ogsa? blitt stimulert av 30 a?rs deltakelse i det mest flerfaglige forumet vi har ved UiO, Seminaret i vitenskapsteori. Generelt vil jeg si at sosiologene her i Oslo er ganske bredt orientert. Men i de fleste fag b?r man bli mer flerfaglige og tverrfaglige enn i dag. De sammensatte problemene vi sta?r overfor – for eksempel et b?rekraftig milj? – krever det.
Det er mulig tidligere sosiologistudent Harald Eia bidro til a? skape en myte med programserien “F?dt sa?nn eller blitt sa?nn”, mener Kalleberg. Nemlig at norske sosiologer ikke er a?pne for andre vitenskaper, og i alle fall ikke de biologiske.
– Men dette stemmer ikke. Se bare pa? professor Stein Bra?ten og hans forskning pa? spedbarn her ved instituttet. Den kunne v?rt presentert i serien.
– Nesten hver dag i 50 a?r har du v?rt her pa? Blindern som student og ansatt. Lengter du ikke etter a? gj?re noe annet?
– Nei. Jeg forsker og underviser i interessante og viktige temaer. Og du vet, jeg er jo preget av det sosiologen Max Weber kalte “protestantisk etikk”. I tradisjonen som Martin Luther bidro til i Nord- Europa, har man sett pa? hverdagslivet som hellig. Det s?rskilt hellige forega?r ikke i kirker og klostre, men i hverdagslivet. Va?re roller i arbeid og familie ble oppfattet som et slags kall. Vi skal helligholde hverdagslivet.
– Selv har jeg v?rt ekstra heldig. Jeg har kunnet fungere i et arbeid som har karakter av kall. Vi som er vitenskapelig ansatte pa? universiteter og h?yskoler, har en grad av frihet og fleksibilitet i va?rt daglige arbeid som de fleste andre arbeidstakere ikke har.
Kalleberg forteller at Apollons fotograf nylig tok kontakt.
– Fotografen tenke at vi burde m?tes utenfor Blindern et sted, na? na?r jeg har fylt 70 og er blitt pensjonist. Kalleberg smiler. Han forteller at de to ble enige om at det i hans tilfelle nok var mer naturlig a? ta noen andre fotografier.
– Det er interessant dette med forventninger, til andre og til seg selv. Det er et sentralt tema i sosiologien. Noe av det viktigste som har skjedd i Norge i min levetid, er en kulturrevolusjon i forholdet mellom menn og kvinner. For et halvt a?rhundre siden mente mange at kvinners posisjon utenfor arbeidslivet var “naturlig”. Sosiologer bidro til a? vise at kvinners roller i stor grad var “unaturlige”, de var sosialt konstruert. Det dreide seg om forventninger, om kj?nnsroller.
I a?rene fremover tror Kalleberg det vil skje tilsvarende ting med forsta?elsen av alder.
– Det er en rekke forventninger om alder knyttet til s?regne aldersroller, forventninger som na? f?rst og fremst reflekterer kultur, ikke natur. Jeg tror at det om noen a?r, pa? flere felt, vil bli helt naturlig at folk som har passert 70 a?r, er i full virksomhet.
Han kan selv glede seg over a? v?re ?nsket av andre i forskning og undervisning. Sa? langt er Kalleberg knyttet til prosjekter fram til 2017.
Treningen er en viktig del av hans livsglede, akkurat som arbeidet.
Da fotografen ogsa? f?lger Kalleberg pa? NIMI treningssenter pa? Ulleva?l, fa?r han vite at professor-emeritusen daglig trener en time. Kalleberg har ga?tt pa? treningssenter siden 1968. For 45 a?r siden var det uvanlig og ikke alltid like lett a? fa? forsta?else for, forteller professoren. Mange mente jo at det eneste riktige var a? trene ute, i fri natur. Men en klar fordel med treningsinstitutter er at man blir uavhengig av v?ret, tipser Kalleberg. Og sa? innr?mmer han:
– Jeg er treningsnarkoman. Jeg har trent siden jeg var ung, kondisjons- og styrketrening, inne og ute.
Na? ser Ragnvald Kalleberg ut vinduet fra sitt kontor, i retning HF-bygningene og Nordmarka:
– Herfra kan man l?pe, sykle, ga? pa? ski milevis innover i skogen. A? se opp i marka og vite at den gir slike muligheter, det gir meg naturglede og livsglede. Oslo er en fabelaktig by.