Hver gang jeg skyter noe, undrer jeg meg over at livet er s? lett ? ta.
Da Rane Willerslev og kameraten Ivan gjemte seg for det russiske politiet ved ? overvintre i en jakthytte p? den sibirske taigaen, holdt de p? ? sulte i hjel. To m?neder hadde g?tt uten at noen fra nomadefolket jukagirerne hadde kommet for ? hente dem. En jerv hadde fordervet den siste resten av lageret med kj?tt. Sobelfellene var tomme. De fant ingen ferske dyrespor. Karene var avmagrede og utmattede da den unge antropologen bestemte seg for ? gj?re et siste, desperat jaktfors?k. Senere forteller han i boken “P? flugt i Sibirien” hva som hendte:
“Natten f?r jeg la ut hadde jeg en underlig dr?m om en kvinne og et barn i en hytte som lignet v?r. Fra barnets ?ye rant det en stripe av blod, fra kvinnens bryst en varm, fl?teaktig melk.”
I dr?mmen fort?rer han kvinnen ved ? fl? store stykker av kj?tt fra knoklene hennes, og v?kner opp med skrekk og vemmelse. Har det g?tt s? langt at han er villig til ? ete sine medmennesker? “Jeg skrev avskjedsbrev til Eske, min tvillingbror, la de fire siste patronene i lomma og tok p? meg skiene.”
?n patron ofrer han til Omulevka-floden n?r isen knaser og er n?r ved ? briste under f?ttene p? han. De andre fyrer han av mot en stor skygge han tror m? v?re en bj?rn.
“S? var det en elgku og hennes kalv. Da forsto jeg at kvinnen og barnet i dr?mmen var elgen og kalven som ofret sine liv for at Ivan og jeg skulle f? leve.”
Andektig b?yer han hodet i respekt for de d?de dyrene.
Hamskiftet
Tolv ?r frem i tid st?r en avslappet museumsdirekt?r p? den store ?pne plassen p? Blindern og trekker noen hurtige drag av en sigarett. Det er ikke mye som minner om en pelsjeger lenger. Dagens f?rste m?te er allerede unnagjort over frokosten p? en café inne i Frederikke-bygningen. Vi har en knapp time til intervjuet.
– Du sitter ikke stille i direkt?rstolen?
– Nei, jeg er nok litt rastl?s av meg, sier dansken og ler en hes latter.
Til sammen har han bodd 11 ?r i England og tre ?r i Sibir.
– Det morsomme er at filmselskapet Zentropa, som forresten eies av Lars von Trier, er interessert i ? lage film av historien min fra Sibir.
Han tar en slurk av den nye kaffen og smiler glad. Opprinnelig var det antropologiske studier av animisme som f?rte Rane Willerslev til jukagirerne i det nord?stlige hj?rnet av Sibir, en avkrok der Sovjetunionen i sin tid sendte sine straffanger.
– Senere arbeidet jeg ogs? med selvmord og frivillig d?d blant tjuktjerne, som er et nabofolk til jukagirerne. De har en praksis som g?r ut p? at gamle mennesker kan be om ? f? d?. S? blir de drept av sine egne slektninger, enten med spyd eller ved kvelning.
– Fenomenet ble beskrevet p? 1800-tallet, men forskerne trodde at skikken hadde d?dd ut.
S? viste det seg at tradisjonen lever i beste velg?ende.
– Ikke ser urbefolkningen p? det som selvmord heller. Det dreier seg om en blodofring, en menneskeofring til forfedrene.
I forbindelse med doktorgradsarbeidet satte han i gang et idealistisk pelsprosjekt.
– Jeg ville skape en handelsforening, slik at jukagirerne, som lever av ? selge sobelskinn, kunne selge skinnene sine direkte til pelsoppkj?pere i K?benhavn.
Hittil hadde jegerne v?rt tvunget til ? selge til mafiaen, som hadde monopol p? markedet og kj?pte skinnene for spottpris.
Men mafiaen s? slett ikke med blide ?yne p? den unge danskens innblanding i deres m?te ? drive handel p?.
– Fryktet du noen gang for livet?
– Ja, da det russiske politiet utlyste en arrestordre p? meg. Dette var i 1999–2000, og kaotiske tilstander r?det i Russland.
– P? et tidspunkt fikk jeg se en video av en amerikansk forretningsmann som ble kvalt p? sitt hotellrom i Moskva. Ryktene sa at det var borgermesteren selv som hadde hyret leiemorderen.
Slik gikk det til at Rane Willerslev m?tte flykte ut i ?demarken i Sibir midt p? vinteren, et opphold han med n?d og neppe overlevde.
– Hva l?rte du av det hele?
– At maktens spill foreg?r p? s? mange plan. Det er ikke mulig ? ha full oversikt. Det er som ? handle til tross for at du er blind p? det ene ?yet og svaksynt p? det andre.
Han syntes det var rystende ? innse at det er slik.
– Mange ganger handler ikke politikk om ? kunne argumentere rasjonelt, det handler om ? kunne forf?re. Man kan jo lure p? hvordan samfunnet i det hele tatt kan fungere n?r det foreg?r p? denne m?ten, men det gj?r det jo. Hehe.
Skyttergravskrig
R?MTE FRA MAFIAEN: – Det russiske politiet utlyste en arrestordre p? meg, forteller Rane Willerslev fra pelsjegeroppholdet sitt i Sibir. Foto: Ola S?ther
Om han ikke er en forf?rer, s? er Rane Willerslev i alle fall en visjon?r med evne til ? f? folk til ? lytte.
– Hemmeligheten bak god formidling er at man m? legge inn en litt skjev vinkel, noe som er litt intriguing, ikke sant. Innfallsvinkelen m? bare ikke v?re for skjev, slik at tilh?rerne tror du er gal.
– Hvordan har du overrasket dine norske kollegaer?
– Dels ved den m?ten jeg ser for meg 澳门葡京手机版app下载 p?, og dels ved min visjon om hva en utstilling er for noe. P? en m?te vil jeg si at ledelse minner litt om forskning.
– Hvordan da?
– Original ledelse handler om at du kan tenke kreativt og sette sammen ting som ikke i utgangspunktet er forbundet. Det samme kjennetegner stor vitenskap.
– S? spranget fra forsker til direkt?r er i virkeligheten ikke s? stort?
– Nei, det synes jeg faktisk ikke.
Han har likevel ikke klart ? legge vekk forskningen. To postdoktorer har blitt med han til Oslo fra Danmark.
– “Death, materiality and the origin of time” heter forskningsprosjektet. Hypotesen er at menneskets forst?else av tid henger sammen med d?d som et materielt fenomen; det at kroppen forg?r, den blir eldre og r?tner vekk.
– Prosjektet handler om hvordan mennesker til forskjellige tider i ulike kulturer har brukt teknikker til ? manipulere med d?den og bevisstheten om d?den, for eksempel ved ? mumifisere kroppen eller ved ? brenne den opp.
Arv kan ogs? sees p? som en m?te ? bevare kroppen p?.
– N?r man d?r, fordeles gjerne gjenstandene som personen har akkumulert gjennom livet, mellom slektningene. I overf?rt betydning distribuerer man seg selv, sin kropp, ut. Det er jo derfor slektninger mange ganger sl?ss om denne arven, ikke fordi det er spesielt verdifulle ting, men fordi det dreier seg om forfedrenes legeme.
I 2014 kommer utstillingen om prosjektet p? Historisk museum.
– Noe av det f?rste som skjedde etter at du overtok som museumsdirekt?r i oktober 2011, var at Bj?rvika-saken tok en ny vri.
– Ja, og jeg er meget takknemlig for at rektor ved universitetet inns? hvor viktig det var ? bryte stillingskrigen.
I over ti ?r har politikerne kranglet om hvorvidt Historisk museum p? Tullinl?kka og Vikingskipsmuseet p? Bygd?y skal samles i et nytt museumsbygg i Bj?rvika.
– Problemet med en slik endel?s debatt, er at det rammer kreativiteten og energien til dem som jobber p? institusjonen. Det gir ikke mening ? arbeide for ? forbedre utstillingene v?re n?r vi likevel ikke vet om og n?r vi skal flytte.
F?r jul i 2011 ?pnet Universitetsstyret opp for at man igjen kan vurdere andre l?sninger enn Bj?rvika-modellen.
– ?konomien er du ogs? i ferd med ? f? skikk p?.
– Ja, det eneste gode med d?rlig ?konomi er at det er en beveggrunn for ? lage noen reformer. Hehe.
– Visste du om problemene p? Kulturhistorisk museum da du takket ja til stillingen?
– ‘Ja, noget visste jeg, andet var helt nytt. Men jeg lar meg sgu ikke skremme.’ Jeg fungerer best i motvind. Ved den lille museumsavdelingen i ?rhus var ting enda mer fryktelig fatt da jeg kom, og den fikk jeg banket opp.
S?nn sett kan man si at universitetet valgte rett mann til ? ta over ledelsen. Rane Willerslev har allerede nedsatt en kommisjon som i l?pet av det neste ?ret skal komme opp med en plan for et nytt utstillingskonsept.
– Vi har ogs? inng?tt et 澳门葡京手机版app下载 med Kunsth?yskolen i Oslo, som skal v?re med og utvikle v?rt estetiske uttrykk, og med Mindlab p? universitetet, de skal hjelpe oss med nye computerl?sninger.
Museumsverdenen i dag er i krise, if?lge dansken.
– Museene vet ikke hva de vil, grunnleggende sett. De vet ikke hvilken rolle de skal spille i samfunnet. Det som skiller mitt museum fra andre akademiske institusjoner, er at det har ett ben i offentligheten og ett ben i vitenskapen, mener han.
– Hvis vi ikke kan binde de to bena sammen, mister museet sin legitimitet.
Han n?ler ikke med ? karakterisere dagens utstillinger p? Kulturhistorisk museum som arkaiske og uvitenskapelige.
– Utstillingene tilbyr ikke folk annet enn det de allerede vet. Hvis du for eksempel g?r inn p? et arkeologisk museum og ser p? gjenstander fra steinalderen eller vikingtiden, s? f?r du presentert den samme historien som du l?rte p? skolen.
Men et vitenskapsmuseum skal ikke bare frembringe gjenkjennelse, mener forskeren.
– Vitenskapens ytterste oppgave er ? presse kunnskapen ut i et grenseland hvor ny viten blir mulig. Utstillingene m? gjenspeile dette grenselandet, hvor b?de tilskueren og vitenskapen st?r p? gyngende grunn, og vi konfronteres med g?tefulle, eksistensielle sp?rsm?l.
Le kosmos inn. Veien til ny kunnskap g?r via lek, p?st?r Rane Willerslev.
– I sjamanismen griner man, eller ler man, som dere sier p? norsk, med ?ndene. Man griner med hverandre, og man griner kosmos inn i den formen det skal ha.
INNLEVELSE: – Som antropolog bruker du din egen kropp for ? forst? andre menneskers liv, sier Rane Willerslev. Foto: Ola S?ther
Er det muligens derfor Rane Willerselv ler s? ofte?
– Hvis du har et ?pent og s?kende sinn, s? vil du oppdage det ene paradokset etter det andre. Det blir s? merkverdig at du kan ikke gj?re noe annet enn ? le.
For ? bringe leken inn p? Kulturhistorisk museum og grine institusjonen inn i sin rette form, har direkt?ren opprettet det han kaller magiske sirkler.
– Da setter man seg rundt et bord og drikker whisky.
– Whisky?
– Ja, whisky er meget viktig, og derfor skal dette alltid foreg? etter arbeidstid. Magiske sirkler handler nemlig om lyst og ikke om plikt.
Hensikten med det hele er at deltakerne skal kunne dele sine enn? uferdige idéer med de andre og f? styrket idéene gjennom lek.
– F?rste gang jeg selv var med i en magisk sirkel, var da jeg studerte i Cambridge. Veilederen min opprettet magic circles for oss som arbeidet med ?nder og sjamanisme. Det ble et forum der vi kunne dele v?re personlige opplevelser med religion, de tingene vi ikke turde ? snakke om p? de offisielle seminarene.
– Tror du selv p? sjamanismen?
– I den forstand at jeg bruker den sjamanistiske verden som inspirasjonskilde til ? tenke vitenskap og til ? tenke organisasjon, ja. Dyrke sjamanismen gj?r jeg bare n?r jeg g?r p? jakt.
– Da du jaktet i Sibir, ofret du en patron for ? unng? ? drukne.
– Ja, nettopp, men det er egentlig ikke et sp?rsm?l om tro eller ikke tro. Det er mer et sp?rsm?l om efficacy, alts? effekt. Jeg gj?r det for ? f? noe til ? skje.
– Du skriver at du funderte p? ? bli v?rende i Sibir.
– Som antropolog bruker du din egen kropp som omdreiningspunkt for ? forst? andre menneskers liv. Du lever som menneskene i det samfunnet, du tar deres verden inn og gj?r den til din egen. Til slutt kommer du i et eksistensielt rom hvor du m? velge om du vil bli som de andre i en absolutt forstand, eller om du vil trekke deg ut av det.
– Hva fikk deg til ? dra hjem?
– P? en eller annen m?te er jeg nok for ambisi?s. Jeg ville v?re mer enn pelsjegeren Rane.
– Har du sl?tt deg til ro n??
– Nei, det har jeg ikke. Jeg har jo tatt med meg familien for ? jobbe i Norge, ikke sant. Jeg har en s?nn rastl?shet i meg som er vanskelig ? temme fullstendig.
– Har din bror det p? samme m?te?
– Min bror har holdt seg ved K?benhavns Universitet hele tiden.
Hans eneggede tvillingbror er professor i evolusjonsbiologi og ogs? en ener p? sitt felt.
– Inspirerer dere hverandre?
– Ja, men vi konkurrerer kanskje mest. Dessverre er det vanskelig ? vinne over ham, fordi naturvitenskapen har s? mange flere penger til r?dighet enn humanistene.
– Er det sant at deres far kastet dere uti en r?k midtvinters for ? herde dere?
– Ja, han ga oss en meget arkaisk oppdragelse. Han var av den gamle skolen, og langt opp i ?rene da vi ble f?dt. Han var professor i ?konomisk historie og tretti ?r eldre enn v?r mor.
– Hva er det viktigste dere l?rte fra ham?
– I tillegg til den vitenskapelige nysgjerrigheten, er det kanskje dette med ? v?re utholdende, se ditt m?l og bli ved ? kjempe for ? n? det.
– Har dette blitt en leveregel for deg?
– Nei, mitt motto er mer at man skal ha det sjov, man skal leke. Det var min far ikke s? opptatt av. Men det er klart at all form for storhet ogs? krever hardt arbeid. arbeidsmoralen, den fikk vi fra ham.