– Dannelse, sier professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen – og knytter neven som til slag – er noe helt annet enn h?flighet. Det er det motsatte av h?flighet! Dannelse er ? yte motstand, det er ? stille upassende og vanskelige sp?rsm?l, ? lage br?k, p? vegne av en personlighet som vet hva den vil.
Mange vil kanskje si de oppfatter akkurat denne mannen, som har hatt en s? framskutt posisjon i norsk akademisk offentlighet i flere ti?r, som noe n?r den personifiserte dannelse. St?ende ved kateteret i et fullsatt auditorium p? Universitetet i Oslo, eller foran en kunstskatt i sitt kj?re Roma, omgitt av lyttende studenter og alminnelige vitebegj?rlige, har han en egen evne til ? gj?re tidligere tiders ?ndsarbeid ikke bare forst?elig, men til noe absolutt n?dvendig, som lytteren knapt kan fatte at hun har greid seg uten inng?ende kjennskap til, f?r hun n? endelig blir vist lyset.
I en menneskealder har Berg Eriksen ved siden av egen forskning, forfatterskap, oversettervirksomhet, redigering av alt fra tidsskriftet Samtiden til Norsk idéhistorie i seks bind, v?rt fast foreleser i filosofiens historie og semantisk logikk for nyankomne studenter til examen philosophicum, og satt en standard for velformulert kunnskapsformidling senere undervisere p? ulike niv?er m? ha hatt sin fulle hyre med ? leve opp til. N? er som kjent dette grunnlagskurset i akademisk tenkning nedlagt, til manges fortvilelse. Den deles tilsynelatende ikke av professoren selv:
– Det er s? mye man kan engasjere seg i. Unge av i dag er opptatt av musikk og film og andre kulturprodukter i en grad min generasjon knapt kunne forestille seg. Det viktige er at man opparbeider en selvstendig kvalitetssans og evne til refleksjon. Gj?r man det, er det like legitimt ? speile sitt skitne liv i eksempelvis en film av br?drene Cohen, som ? lese Aristoteles eller Shakespeare.
Berg Eriksens egen vei inn i akademia gikk via interessen for fremmedspr?k, ikke minst gamle spr?k, som han utviklet i sv?rt ung alder. Allerede som seks?ring fikk han astronomil?reboka “Die Welt und das Weltalls” til jul av sin far, og ga seg til ? stave seg gjennom den, med oppslagsboka i h?nden. Senere ble det latin og norr?nt, inspirert blant annet av en eldre s?ster, i god tid f?r han begynte p? latinlinjen p? Drammen Gymnas. Faren bestyrte en liten tekstilfabrikk, men dyrket sine interesser for geologi, botanikk og ikke minst astronomi p? fritiden, og var et av de f?rste medlemmene av Astronomisk Selskap. Alt den unge Trond trengte for ? f?lge sin intellektuelle nysgjerrighet, var ? finne i husets bibliotek.
– Du tok som 25-?ring magistergraden p? en avhandling om Nietzsches kritikk av Kant. Hva var det som i utgangspunktet trakk deg mot denne oppr?rske og kontroversielle tenkeren?
– Jeg tror kanskje aller mest det var reisene. Nietzsche var jo plaget av hodepine og syfilis gjennom mange ?r, og dro rundt mellom ulike kuranstalter og antatt helsebringende milj?er for ? f? ro til ? konsentrere seg om arbeidet. Som ganske ung mann p? InterRail opps?kte jeg de samme stedene selv: Sils-Maria, Bellagio, Menaggio, Recoaro… og jeg har fortsatt ? dra tilbake til omr?det minst én gang i ?ret. Nietzsche er for ?vrig én av de store kroppstenkerne i filosofihistorien. Han bruker mye krefter p? ? sette seg inn i hvordan kroppen reagerer p? sykdom, p? bevegelse. Mens andre er opptatt av sjelen og s?nt tullball, konsentrerer Nietzsche seg om ? forst? sunnhetens betingelser. I tillegg var han jo en dyktig klassisk filolog, en av de beste p? sin tid, og det interesserte meg. En tredje grunn, som gj?r at jeg fortsatt leser ham, er formuleringskunsten. Han og Kierkegaard er etter mitt syn to av de fremste formuleringskunstnerne i sin tradisjon, hvis tekster m? anses som betydelige diktverk.
– Du gikk alts? inn omtrent der framtidsoptimismen begynner ? krakelere, med Nietzsche som et forvarsel om det som skulle komme p? 1900-tallet, for siden ? bevege deg bakover. Ligger det en skepsis til moderniteten i bunnen av ditt virke?
– Det kan du vel nesten si. Jeg har v?rt opptatt av hva vi har mistet underveis, de store sp?rsm?lene om mennesket og dets plass i verden, som fortidens tenkere var opptatt av, og som lett forsvinner i en verden preget av form?lsrasjonalitet og teknologi. Ikke fordi jeg er nostalgisk eller lengter tilbake til gamle dager, men jeg ?nsker meg litt st?rre perspektiver. I den forstand m? jeg kunne sies ? v?re en sentralt plassert humanist eller til og med romantiker. Jeg har interessert meg for spr?k og spr?kbruk, mening, betydning, og hatt tilsvarende forakt for teknologi og dette evinnelige nyttehensynet som preger det tekniske industrisamfunnet. Og for den saks skyld alle de ?konomiske overveielsene som n? ogs? styrer v?re liv p? universitetet.
– Etter doktorgradsavhandlingen om Aristoteles har du skrevet om Augustin, Dante, Machiavelli, Freud, j?dehat og s? videre n?r sagt i det uendelige. Ser du selv noen r?d tr?d gjennom alt du har viet deg til?
– Nei, det er ikke lett. Men jeg er boksamler. I stor stil. S? lenge jeg kan huske har jeg hatt en nesten absurd fascinasjon for tekster og trykksider, for b?ker som kj?rlighetsobjekter. Flere ganger har jeg opplevd ? bli f?rt til en forfatter eller et tema av en bok jeg har funnet i et antikvariat. N? holder jeg for eksempel p? med en stor bok om Kierkegaard, og jeg kan st?tte meg til hans samlete verk i f?rsteutgaver, i tillegg til at jeg har alt av H.C. Andersen i f?rsteutgaver, Grundtvig i f?rsteutgaver … Det har aldri v?rt viktig for meg ? bygge opp et borgerlig liv omgitt av statussymboler. Har jeg et sted ? lese og skrive, om ikke mer enn en t?mmerkoie oppe i skogen, med tusen bind langs veggene, er jeg forn?yd.
- Jeg oppfatter min jobb som en slags tjeneste for det norske spr?ket. Rett og slett. (Foto: Ola S?ther)
– Har det noen gang v?rt en problemstilling for deg at formidlingsarbeidet, som du har viet s? mye tid til, og er flerfoldig prisbel?nnet for, kan g? ut over egen forskning?
Berg Eriksen sender oss et kort blikk, og lener seg fram i stolen. – For meg er formidling en kjernevirksomhet i den humanistiske praksisen. Der naturvitenskapene viser sin berettigelse som teknologi, som deltakere i produksjonsprosessen, viser humaniora sin verdi gjennom tradisjonsformidlingen. Jeg har aldri kunnet tenke meg ? vie et ?r eller to av mitt liv p? ? studere tekstvarianter og filologisk akribi. Gjennom ? formidle kunnskaper til studenter og andre interesserte, blant annet gjennom mange?rig omviservirksomhet i Italia, har jeg l?rt mye om hva som opptar folk. Vi m? ikke som vitenskapsfolk n?ye oss med ? besvare de sp?rsm?lene vi selv stiller, milj?generert ved v?re egne skrivebord, uten ? ta hensyn til hvilke problemstillinger som er aktuelle for mennesker utenfor vinduene.
– Din egen filosofihistorie har den vakre tittelen “Undringens labyrinter”. Er det noen omr?der av menneskelig tenkning og praksis som fortsatt framst?r som g?tefulle for en s? erfaren idéhistoriker?
– Dette at enkelte tekster synes ? oppheve tidsavstander. At g?rsdagens avis er avleggs, mens Dante, som Eliot sier, er like frisk hver morgen. Hvordan kan det ha seg at en Aristoteles eller Augustin, for ikke ? snakke om Shakespeare, snakker til oss som sine samtidige? Som noen som ser inn i v?re egne liv? Shakespeare er som et fjell som blir h?yere jo lenger unna du kommer. Jeg har tenkt p? det mange ganger i Nord-Italia; N?r man er i Verona, ser man ikke Alpene, men straks man setter seg p? toget fra Verona til Bologna, stiger de opp i bakgrunnen. S?nn er det med mange av de store forfatterne ogs?. Vi kan g? rett inn i dem, uten forkunnskaper, og oppleve dem som medmennesker. De anstrenger seg for ? finne mening i questa sporca vita, akkurat som oss selv. Dermed konstitueres det en umiddelbarhet og kontakt med det historisk sett fjerne.
“Dette skitne livet” igjen, et av Berg Eriksens yndlingsuttrykk. Journalisten er for h?flig til ? forf?lge det videre.
– Humaniora er under press for tiden. Sterke stemmer insisterer p? at fagene i st?rre grad m? ta samfunnsansvar og vise sin berettigelse p? andre felter. Kommentar?
– Humanistiske verdier har alltid v?rt utsatt, og blir det selvf?lgelig i enda st?rre grad n? som alt skal kunne telles og m?les og veies, og m? gj?re rede for sin ?konomiske nytte. Jeg tar ikke dette s? tungt. Folk blir trette av dette gn?let om form?lsrettethet og effektivitet. Humaniora har lite ? bidra med her. Humanisters viktigste oppgave er tvert imot ? gj?re ting mer kompliserte enn de synes ? v?re. Stille sp?rsm?l. V?re vanskelig. Det er klart at i en tid som dyrker nyttehensyn og effektivitet framfor alt annet, er s?nne holdninger lite popul?re, men desto mer n?dvendige.
– Samfunnsforskeren Jon Elster stilte i sin tid sp?rsm?let om humanistiske vitenskaper kan kalles vitenskaper i det hele tatt. Du svarer et sted at man kan si det samme om for eksempel naturvitenskap eller samfunnsvitenskap. Kan du utdype dette?
– Dette er jo ikke en diskusjon om humanistisk vitenskap, men om hele vitenskapsbegrepet. Hvis man stiller altfor strenge krav til hva som skal gjelde som vitenskap og ikke, er det mye som faller bort – ogs? medisinen! som jo i stor grad er basert p? antakelser eller gjetning basert p? erfaring. Alle gode vitenskaper er i virkeligheten omgitt av tvil og usikkerhet. Det jeg synes var litt un?dvendig med Elsters purisme, er at han bruker forestillingen om en n?yaktig og entydig vitenskap, som dreier seg om kjensgjerninger, i polemisk hensikt. Som historiker vil jeg svare at de ulike vitenskapene har flydd i hver sin retning, at det ikke lenger finnes noe entydig vitenskapsbegrep. Max Weber beskrev modernitetsutviklingen som en differensieringsprosess, hvor de forskjellige livsomr?dene og vitenskapspraksisene etter hvert blir mer og mer fjerne for hverandre. I renessansen var det ingen forskjell p? religion og politikk. Billedkunst og musikk var ogs? tett sammenflettet med religionen. I v?r tid har de ulike livspraksisene; sport, politikk, religion, kunst, vitenskap, litteratur og s? videre, l?pt i hver sin retning. Da g?r det ikke an ? si at én av disse tingene er vitenskap, mens alt annet bare er vr?vl. Det er det Elster gj?r i denne sammenhengen, og det er historisk sett t?pelig.
Etter denne salven, som vi begge humrer litt over, begynner Berg Eriksen ? fortelle om sin kj?rlighet til naturen og framfor alt Alpelandskapet han har v?rt s? knyttet til siden ungdomstida. P? veggen p? kontoret hans henger bilder fra fjellomr?dene ovenfor Sils-Maria, der han har et hus, som til tider har fungert som rene ungdomsherberget for venner og studenter. Datteren p? fjorten er aktiv fjellklatrer. Selv var han i mange ?r bref?rer i samme omr?de. I tillegg har han en liten koie i Drammensmarka, der han liker ? trekke seg tilbake for ? arbeide. Sn?en ligger lenge her oppe, og professoren pleier ? begynne hver dag med ? sette opp en n?yaktig timeplan over skiturer, m?ltider, lesning og skriving han vil ha gjennomf?rt i l?pet av dagen.
Hva han jobber med n?? Kierkegaard-boka, som sagt, den skal ut i 2013, pluss en annen bok om kulturm?ter og kulturkonflikter p? Malta. Allerede i mai kommer en st?rre antologi med estetiske tekster fra den f?rmoderne verden, som han utgir i 澳门葡京手机版app下载 med musikkviteren Arnfinn B?-Rygg. I tillegg er det oversettelser. Alltid oversettelser. Dette er viktig ? f? med. F? ting gir ham en s?nn glede som ? sitte ned med en fin tekst og pr?ve ? lage presist norsk av det.
– Jeg oppfatter min jobb som en slags tjeneste for det norske spr?ket. Rett og slett. Kj?rligheten til spr?ket er utgangspunkt for alt annet jeg har holdt p? med.