Navn: Michael Baziljevich Alder: 38 F?dt: Sarpsborg Sivilstand: Gift Barn: Tre barn p? 9, 11 og 13 ?r
Stilling: F?rsteamanuensis ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
Bakgrunn: Cand.scient. fra UiO i 1990, dr.scient. (UiO) i 1996
Interesseomr?der: Naturvitenskap og teknologi, superledning, fusjonsforskning, astronomi, filosofi, science fiction, slalom, motorsykler, tegning
Utvalgte b?ker og artikler: "Magneto-optic Observation of Anomalous Meissner Current Flow in Superconducting Thin Films with Slits", Appl. Phys. Lett., 69, 3590-3592 (1996), "Real-time Magneto-Optical Imaging of Vortices in Superconducting NbSe2", Supercond. Sci. Technol. 14, 729-731 (2001), Atomet og eplet (1999), "Superledning - fenomenet som forbl?ffer” i ?rbok for Store Norske Leksikon (2003), Astrofestivalkalender 2003 (2003)
Undringen har aldri kunnet slippe taket i Michael Baziljevich. I dag er han, etter alle solemerker, den mann i Norge som jobber mest aktivt med ? formidle fysikk. Fagfeltet som i ?revis har slitt med s?rgelige statistikker n?r det gjelder rekruttering. Baziljevich skriver artikler egnet for de fleste, han opptrer i radio, p? fjernsyn og p? messer med eksperimenter og gode historier og han utvikler nettsteder for fysikk. Baziljevich ber?mmes for sin evne til ? klekke ut ideer og bringe overraskende elementer inn i formidlingen. Mest kjent er han som grunnleggeren av det som er blitt Nordens st?rste astronomiske arrangement – Astrofestivalen - der titusenvis av mennesker de siste ?rene har foretatt en reise ut i rommet i beksvart novemberm?rke. Vel vitende om at for mange unge g?r veien til naturfagene via stjerner og planeter.
S? er han da ogs? blitt bel?nnet for sin innsats. For to ?r siden mottok han Norges forskningsr?ds pris for fremragende forskningsformidling, og i ?r ble han tildelt Universitetet i Oslos formidlingspris. Og formidlingsarbeidet driver han mer intenst enn noen gang.
– Jeg vil det. Instituttet vil det. Jeg opplever en positiv holdning p? alle niv?er p? universitetet. Erkjennelsen av at formidling er et v?re eller ikke v?re for fysikk og andre realfag, blir stadig sterkere. Det er h?p, mange initiativ trekker i riktig retning. Og jeg registrerer en st?rre politisk vilje generelt til ? gj?re noe.
– S? det er ?nsket om ? f? flere unge til faget som er selve drivkraften for deg?
– Nei. At formidlingen kan bidra til ?kt rekruttering til naturfagene, er fint, men det er ikke det viktigste. ? fortelle gode historier som strekker seg fra atomer i et eple til supernovaer i det ytterste verdensrom, det er det morsomste jeg gj?r. ? kunne utl?se en aha-opplevelse hos en annen. ? ha muligheten for ? gi et menneske et nytt syn p? naturen, et annet perspektiv. Det gir meg en stor, indre glede. Og det er denne store gleden som driver meg, som motiverer og skaper kreativitet. For meg handler formidling mer om f?lelser enn om fornuft.
Det var i Skjeberg, i et hus i en skog n?r svenskegrensa, at historien om forskeren og formidleren Michael Baziljevich begynner. Her vokste han og en eldre bror opp. Navnet Baziljevich brakte foreldrene med seg fra Beograd som de forlot p? 1950-tallet.
Da Michael var ni ?r, fikk han en h?ndbok om stjerner og planeter av sin far. Kanskje var det da det egentlig begynte. For stjernehimmelen lyste s?rlig klart over den m?rke skogen, og Michael kunne ikke stirre seg mett.
– Jeg s? og s? p? stjernene. Jeg s? m?nstre, jeg l?rte meg stjernebilder, og litt etter litt kunne jeg kjenne meg igjen p? himmelhvelvingen. Jeg tegnet kart over stjernehimmelen som etter hvert m?lte to meter.
Historien fortsetter med en inspirerende l?rer p? ungdomsskolen, en naturfagl?rer utstyrt med en helt egen evne til ? beskrive fysikk og kjemi. Han fikk unge Baziljevich interessert i atomer. Ja, s? ivrig ble han at han gikk like hjem og lagde seg et eget laboratorium i kjelleren. Der drev han p? med forskjellige hobbyeksperimenter som ble vist for familie og venner. Og han hadde demonstrasjoner p? skolen. Ikke til ? undres over kanskje, at Michael etter hvert ble til ”Kjemikal” blant skolens elever.
– Men jeg ble ikke regnet som noen nerd. Jeg var opptatt av andre ting ogs?: MC, mekking og kampsport. Jeg synes det er viktig ? f? fram at mennesker som er opptatt av naturfag, ikke beh?ver ? v?re nerder. De kan ha mange interesser. For meg er det familien og barna, og s? liker jeg ? st? slal?m. Og jeg m? innr?mme at jeg har fryktelig lyst p? en motorsykkel.
For knapt 20 ?r siden kom han til Universitetet i Oslo og gikk i gang med studier i fysikk og matematikk. For unge Baziljevich hadde aldri dr?mt tradisjonelle guttedr?mmer om brannmenn og politi.
– Jeg s? ikke for meg noen annen farbar vei enn ? studere realfag. Nysgjerrigheten min hadde bare vokst seg sterkere med ?rene, og jeg kom til Blindern med mange sp?rsm?l, breddfull av undring.
Men at fors?kene i kjelleren hjemme med mor og far og kameratene som tilskuere skulle f? en s? markant fortsettelse, stod vel ikke akkurat skrevet i stjernene. At det likevel ble slik, kan nok, i hvert fall delvis, tilskrives en liten episode for omtrent ti ?r siden:
– Jeg sitter under et tre, i skyggen. En solstr?le n?r meg inn fra siden. Da ser jeg med ett et forgrenet m?nster. Men det er ikke grenene p? treet jeg ser. Det g?r opp for meg at m?nsteret er blod?renettverket p? innsiden av mitt eget ?ye. Jeg skj?nner at jeg ser noe som ikke har sitt motstykke i verden utenfor. ?yet mitt ser seg selv. Observasjonen har navnet Purkinjes tre etter ham som for f?rste gang beskrev dette fenomenet.
– For meg var dette en erkjennelsesfilosofisk hendelse. Jeg skrev det p? en lapp og la den i en skuff. Jeg tenkte at dette m? jeg en dag fortelle til noen. Men f?rst vil jeg samle fem-seks historier til som virkelig betar meg. Og det er ikke bare mitt eget forskningsfelt jeg vil fortelle historier fra, men fra alle sider ved fysikken som jeg synes er fascinerende, fortryllende, morsomme.
FYSIKKENS MAGISKE LOVER: Michael Baziljevich holder rundt en sterkt nedkj?lt superleder som hekter fast magnetfeltet fra en magnet. Resultatet blir at magneten svever stabilt over superlederen. Foto: Eva C. Simensen ?
I 1999 ble det bok av det: ”Atomet og eplet. En utrolig reise fra naturens aller minste byggesteiner – ut til universets yttergrenser”. Baziljevich kaller det en opplevelsesbok. Kunnskapen presenteres sammen med enkle eksperimenter som leseren kan gj?re underveis.
– Fysikken omfatter noen av de mest grunnleggende filosofiske problemstillingene. Det gjelder blant annet studiet av sansene v?re. Favorittfortellingen min er nettopp den som handler om sansene. Platons hulelikning foresl?r at v?r oppfatning av virkeligheten bare er en skygge av det som virkelig er. Fysiske studier viser at hjernen tolker signaler og danner en oppfatning av virkeligheten.
Gjennom forskjellige eksperimenter og med bruk av hjelpemidler som trepinner, lommelykt, tredimensjonale bilder og binders, demonstrerer Baziljevich hvordan sansene oversetter ytre p?virkninger til opplevelser og hvordan sansene lar seg lure.
I ett av kapitlene i ”Atomet og eplet” beskriver forfatteren hvordan leseren selv kan bygge seg en modell av solsystemet av sm? kuler i leire og sette dem p? trepinner, og hvor planetenes st?rrelse og avstanden mellom dem stemmer.
Men lysten til ? lage en lysende versjon av planetmodellen og vise den for mange, var for Baziljevich knapt til ? holde ut, og sommeren 1999 lagde han, etter noe pr?ving og feiling, en 590 meter lang lysende modell av solsystemet i skalaen 1:10 milliarder. Jorden ble da til en kule p? 1,3 millimeter, som et knappen?lshode, og hver meter i modellen tilsvarte 10 millioner kilometer i rommet. Noen liknende modell har visstnok aldri f?r v?rt laget. Med god hjelp av familie og venner fikk han plassert hele greia p? Ekebergsletta en stjerneklar novemberkveld samme ?r. Sletta leide han forresten for egne penger.
– Mennesker har behov for ? oppleve noe utenom det vanlige. Det visste jeg. Men f?r jeg dem til ? g? en halv kilometer ut i tussm?rket for ytterst ute ? se et lite, lysende fr? p? 0,2 millimeter, planeten Pluto? Vil folk le? Skal jeg heller bare la det v?re?
Baziljevich er seg bevisst at det ? formidle realfag krever en ettertanke hos dem det formidles til, og tid for ? kunne ta naturens ubegripeligheter inn over seg. Han mener dette kan v?re en ulempe for disse fagene. Tidens ?nd er at ting skal g? kjapt, v?re mest mulig ferdigtygd. Undringens k?r er heller magre.
– Jeg fikk nesten sjokk. Hvordan skulle jeg ha kunnet forestille meg at s? mange ville komme? Jeg regnet med 50-100 bes?kende. Kanskje, kanskje - kryss i taket - 500? S? kom det over 5000. Vanvittig!
Siden har arrangementet blitt utvidet og flyttet fra Ekeberg til Blindern hvor solsystemet er blitt plassert gjennom hele campus. Astrofestivalen i fjor hadde 10 000 bes?kende p? én kveld. Guider f?rer publikum gjennom solsystemet. Gjennom 20 ulike teleskoper kan publikum se planeter, galakser og stjernehoper. Det er foredrag, filmer fra romferder og konkurranser: ”kast jordkloder i sort hull”, ”bygg ditt eget romskip med legoklosser”. Festivalen er allerede blitt et ?rlig arrangement ved UiO, og Baziljevich h?per en dag ? f? laget en permanent solsystemmodell gjennom campus.
I tilknytning til Astrofestivalen lager Baziljevich en kalender som f?lger skole?ret. Kalenderen sendes gratis ut til alle landets 8. klassinger og inneholder motiver fra astronomi og romfart, notiser om merkedager, temasider og konkurranser. Skolekampanjen n?r 100 000 elever i Norge.
Det st?rste prosjektet Baziljevich arbeider med i tillegg til Astrofestivalen, er Opplevelsesklubben.
– Det burde v?re en menneskerett at barn og unge som har lyst, skal kunne g? inn i et klubbmilj? knyttet til realfag. Ideen er at voksne skal sette i gang lokale klubber i n?rmilj?et for barn mellom 11 til 14 ?r. Her kan de drive med eksperimenter og annet aktivitetsarbeid beregnet for en klubbkveld. Baziljevich vil opprette et nasjonalt ressurssenter som skal hjelpe de lokale klubblederne. Fra ressurssenteret vil opplevelsesklubbene f? tilsendt en startpakke med et dinosaurusskjelett, en prinsippmotor, et solsystemsett, et Galileo-termometer, en meteoritt, en prismekikkert og mye annet. Utstyret er verdt om lag 7000 kroner. I tillegg skal mange ulike eksperimentsett v?re til utl?n til lokale opplevelsesklubber over hele landet.
Den f?rste test-opplevelsesklubben startet p? Kolbotn i juni i ?r.
– M?let er at det hvert ?r fra 2004 skal etableres ti nye klubber. Jeg er opptatt av ? tenke langsiktig. Om ti til femten ?r vil det kanskje v?re 100 klubber p? landsbasis. Forutsetningen for ? f? dette til er at n?ringslivet og andre akt?rer bidrar ?konomisk. Ja, for jeg har problemer med ? finne driftsmidler. Det er frustrerende og tar masse energi og tid.
Men formidleren er ogs?, i aller h?yeste grad, forsker. For p? den ene dag ? formidle verdensrommets ufattelige avstander i lys?r, driver han den neste forskning p? superledende materialer p? mikrometerniv?. Doktorgraden tok han p? magnetiske egenskaper ved h?ytemperatur superledere, og han inng?r i en internasjonalt sv?rt anerkjent gruppe ved Fysisk institutt som driver forskning p? dette feltet.
– Nye typer superledere er keramiske materialer i slekt med flisene p? et baderomsgulv. Gjennom et slikt materiale g?r det an ? lede str?m helt uten motstand. Og av superledere er det mulig ? framstille verdens sterkeste magneter. Disse materialene brukes blant annet i svevetog og hurtig elektronikk.
Magneto-optikk er et fenomen som gj?r det mulig ? avbilde magnetfelter og studere hvordan magnetfelter trenger inn i superledere. Dermed kan en kontrollere prosessen. Det danner grunnlaget for ulik teknologisk bruk av superledere.
Baziljevich startet med ? arbeide med denne teknikken som en del av doktorgraden sin. Forskergruppen har utviklet et magneto-optisk mikroskop som gj?r det mulig ? se magnettr?dene i superledere. Noe liknende er ikke utviklet noe annet sted i verden. N? kan en i detalj studere hvordan de minste magnetiske enhetene i superledere oppf?rer seg.
Fremragende forsker. Fremragende formidler – og familiemann.
VEKKER UNDRING: – ? kunne utl?se en aha-opplevelse hos en annen gir meg en stor, indre glede, sier Michael Baziljevich som her fanger barnas interesse med sine triks under Norway Cup. Foto: Trine Nickelsen ?
– Jeg er et utpreget b-menneske, trives godt to-tre om natten. Da f?r jeg skuffa unna en del ting. Mye av fritiden min bruker jeg p? formidling, og det g?r jo ut over samv?ret med familien. En ferieuke dette ?ret tilbrakte han p? Norway Cup, med ansvar for Fysisk institutts deltakelse i Teknoteltet. Der fikk han tog til ? sveve, glassbiter til ? forsvinne i matolje og metalltr?der til ? huske sin opprinnelige form.
– 25 000 barn var innom teltet. Vi stod der fra 10 til 19 hele uka. Det var intenst – og utrolig moro. Det er aldri noen som sp?r: Hvorfor st?r dere her’a? Vi er en ganske naturlig del av tilbudet.
– Nei, det hadde ikke blitt noe formidling om ikke familien hadde st?ttet meg. Kona mi fortjener den st?rste takken. Mine tre barn ogs?. De blir rikelig eksponert for ideene mine og gir meg kvalifiserte innspill. Og n? har minstemann lyst p? eget teleskop.
– Og pappa jubler?
– Vet du, jeg hadde ogs? v?rt glad om han hadde ?nsket seg en fotball.