Navn: Odd-Bj?rn Fure Alder: 60 F?dt: Stadlandet Sivilstatus: Gift Barn: Fem barn i alderen 37 til 4 ?r.
Stilling: 澳门葡京手机版app下载sdirekt?r ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge
Bakgrunn: Professor i moderne historie ved Universitetet i Bergen
Interesseomr?der: Sivilisasjonshistorie, mentalitetshistorie, internasjonale relasjoner, aktuelle sivilisasjonstrusler, musikk og fiske
Utvalgte b?ker og artikler: Fure, O.-B.: Mellomkrigstid 1920-40, Oslo, 1996; Fure, O.-B.: Tilintetgj?relsen av de europeiske j?dene. Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2 2002-10-29; Fure, O.-B.: Irving-prosessen: Historie, juss og erindring. Samtiden nr. 2 2002
F?r sommeren ble han utnevnt til forskningsdirekt?r ved det nystiftede Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, som lynraskt ble forkortet til HL-senteret. Stiftelsen har en 澳门葡京手机版app下载savtale med Universitetet i Oslo, og senteret skal etter hvert holde til i Vidkun Quislings gamle praktbolig Villa Grande p? Bygd?y. Det skal drive forskning, men vil ogs? engasjere seg i holdningsdannende arbeid. Senterets overordnede m?l er ? yte et bidrag, sammen med flere andre beslektede institusjoner, til ? utvikle og befeste siviliserte atferdsstandarder mellom individer, etniske og religi?se grupper, nasjoner og mellom st?rre kulturkretser. Senteret skal ogs? ha en permanent Holocaust-utstilling.
– Den fransk-j?diske historikeren Marc Bloch har hevdet at en vitenskapelig innsats som ikke gj?r oss i stand til ? leve bedre, er ufullstendig, sier Odd-Bj?rn Fure, som ogs? nylig fikk vervet som ny redakt?r i Historisk Tidsskrift.
Hans egen historiske doktoravhandling tok opp den s?rnorske arbeiderradikaliseringen som skjedde i ?rene 1910 til 1920. Et flertall innenfor den organiserte delen av arbeiderklassen ?nsket en politisk omstyrtning som ville medf?re at demokratiske prinsipper ble forkastet. Den avhandlingen skrev Fure uten noen gang tidligere ? ha avlagt eksamener i historie. Men professor ble han likevel, og som foreleser og forsker har han f?rst og fremst fordypet seg i temaer knyttet til moderne europeisk historie, og spesielt Den annen verdenskrig, folkemord og den j?diske katastrofen.
Det er langt fra Stadlandet til Paris. Det er langt fra et fiske- og sm?brukerliv i havgapet til professorat i Bergen. Og det er langt fra historikerens lune kontor i hovedstaden til sannheten om Holocaust. Men Odd-Bj?rn Fure ser ut til ? t?le paradokser, motsetninger og store overganger. Han ser til og med ut til ? like dem.
Seksti ?r gammel har han tatt imot utfordringen, reist over fjellet og forlatt Universitetet i Bergen, der han har v?rt nesten hele sitt yrkesaktive liv. Men ikke nok med det: Mannen som er i naturlig alder for barnebarn, og har tre allerede, har med kone og tre mindre?rige barn p? flyttelasset. Det er kull nummer to. Sine to eldste barn fikk han p? 1960-tallet. N? hevder han at de tre sm? gir en aldrende far mer energi og overskudd enn de tar.
Han er f?dt ved havet. F?dt inn i et lite fiske- og jordbrukssamfunn p? Stadlandet. Stedet er for lengst fraflyttet, men i hans barndom levde dette samfunnet av blant annet laks, hummer og torsk. Disse r?varene gikk i hovedsak til eksport, og Odd-Bj?rn Fure l?rte tidlig betydningen av ord som konjunkturer og verdensmarked.
.jpg)
"Jeg er lite preget av hierarkisk tenkning og autoritetsangst." Foto: St?le Skogstad ?
– Det er s?rlig to ting jeg fikk med meg fra oppveksten p? Stadlandet: For det f?rste en tilb?yelighet til ? bevege meg mot kalkulerte risiki. Vi var ofte n?dt til ? dra p? sj?en med livet som innsats. Det andre som har preget meg, var ? vokse opp i et meget egalit?rt samfunn, hvor det knapt fantes klasseforskjeller. Det har gjort at jeg er lite preget av hierarkisk tenkning og autoritetsangst, forteller Odd-Bj?rn Fure.
Han er ogs? et barn av radioen. Gutten m? tidlig ha skj?nt at det var der ute det skjedde. Han lyttet blant annet til Giske Anderssons reportasjer fra Paris og utenrikskronikkene i radioen, og er som voksen blitt en lidenskapelig frankofil. Den politiske interessen kom tidlig, og gjennom en dyktig l?rer ble nysgjerrigheten pirret i takt med stadig ny kunnskap. – Min barneskolel?rer hadde v?rt ?tte ?r til sj?s som b?tsmann. Hans fortellerglede var et skattkammer for meg og bidro til at tilegnelse av historisk kunnskap ble lystbetont, forteller han.
N?r det gjelder de norske j?dene under siste krig, mener Fure at det fortsatt er mye vi ikke vet. Av de land som ble ber?rt av den j?diske katastrofen i midten av det 20. ?rhundret, er Norge det eneste hvor det ikke er produsert en vitenskapelig monografi om emnet. Bare to av de j?dene som ble deportert, lever fortsatt i Norge.
– Den norske nasjonalbevisstheten har v?rt for svak til ? t?le at de mindre flatterende sider ved norsk krigshistorie er blitt belyst. I forhold til for eksempel tyske forskeres innsats for ? belyse nazismens vesen, og de traumatiske sider ved tysk historie, har norske historikere lite ? vise fram. Den okkupasjonshistoriske forskningen har temmelig systematisk neglisjert traumatiske sider ved okkupasjons- og etterkrigstiden. De kritisk intellektuelle skal ikke surfe p? samfunnets dominerende forestillinger, mener forskningsdirekt?ren.
Han er s?rlig opptatt av ? avdekke gr?sonene mellom den rene kollaborasjon med okkupasjonsmakten og et bredt spekter av motstand. Her er det if?lge Fure mange sammenhenger som vi vet lite om.
– Da boka til Egil Ulateig kom om likvidasjoner av angivere, viste den seg ? ha mange feil. Det mest positive ved utgivelsen var at den stimulerte til forskning. Senere kom en grundig studie av Arnfinn Moland om det samme temaet, sier han. Til tross for stadig forskning p? Holocaust og j?denes katastrofe under nazismen, mener Fure at det fortsatt gjenst?r vesentlige oppgaver.
– For Norges vedkommende mangler vi kunnskap om det ordin?re politiets og byr?kratiets rolle under deportasjonene av j?dene. Og sp?rsm?let om antisemittismens karakter og rolle er ogs? uavklart. N?r det gjelder Holocaust p? det europeiske plan, vet vi mye om gjerningsmennene og samfunnsprosesser disse inngikk i. Vi vet ogs? mye om de passive, alle dem som stilltiende samtykket, mens vi derimot vet mindre om ofrenes opplevelses- og erfaringshistorie. Vi vet ikke mye om dynamikken mellom gjerningsmenn og ofre.
.jpg)
”I dag er det massive barrierer mot j?dehat og antisemittisme i den europeiske offentligheten.”Foto: St?le Skogstad ?
– Forst?r man i dag hvordan j?deutryddelsen kunne skje?
– Sp?rsm?let er kanskje det vanskeligste som kan stilles om Europas moderne historie. Den internasjonale litteratur om temaet er s? enorm at knapt noen har full oversikt. P? 1970- og 80-tallet dominerte makrohistoriske forklaringsfors?k: En strukturalistisk forklaringsmodell med vekt p? utilsiktede virkninger av improviserte handlinger stod mot en intensjonalistisk tolkning som la vekt p? Hitlers program og planer. Moderniseringsteorier og den s?kalte ”Sonderwegteorien” ble ogs? gjort gjeldende for ? forklare mordet p? j?dene. Felles for alle disse teoriene var at de var fundert p? et ytterst svakt empirisk grunnlag. Selv om alle ga viktige partielle innsikter, ble det etter hvert klart at ingen av dem kunne tjene som overordnede tolkningsrammer, forklarer han. I l?pet av 1990-?rene har det funnet sted et oppbrudd fra disse overordnede betraktningsm?ter som han mener kan identifiseres med f?lgende trekk: For det f?rste har forskningen i stor grad blitt koplet fra de store sp?rsm?l. Det er konkrete analyser av prosesser og begivenheter som st?r i sentrum. Videre er det gjerningsmennene p? ulike niv?er som har st?tt i sentrum for forskningen. Det har ogs? skjedd en geografisk forskyvning i forskernes interesse, fra sentrum til de periferiene hvor massemordene fant sted. Som et siste moment nevner han at det har skjedd en sterk oppgradering av ideologiens og dype trosforestillingers rolle i prosessen fram mot katastrofen. Den radikalisering som tidligere ble tilskrevet utilsiktede virkninger av improviserte handlinger, viser seg ? ha v?rt en styrt prosess.
– Vi har i dag mye mer konkret, dyptgripende kunnskap om tilintetgj?relsen av en stor del av de europeiske j?dene. Men forst?r vi bedre hvorfor det skjedde? Svaret er ikke opplagt. Etter rundt ti ?r med empiriske n?rstudier er tiden n? moden for ? fors?ke ? etablere en ny syntese. Dersom noen makter denne oppgaven, vil vi kanskje forst? mer, tror han.
– Frykter du en ?kende nynazistisk oppblomstring i Europa i dag?
– Nei, jeg gj?r ikke det. Antisemittismen har ikke noe bredt nedslagsfelt, selv om den aktiveres blant annet av konflikten i Midt?sten. P? den annen side er den antisemittismen som finnes blitt mer voldelig. I f?rkrigs?rene var b?de politiske partier og store deler av offentligheten sterkt antisemittiske. I dag er det massive barrierer mot j?dehat og antisemittisme i den europeiske offentligheten, i de europeiske sivile samfunn og i det normverk som EU representerer. Men det er viktig at vi er ?rv?kne. H?yrepopulismen i land som Frankrike, Italia, ?sterrike og Nederland har bred oppslutning, og selv om disse partiene ikke har klare fascistiske trekk, er deres oppslutning likevel urovekkende. Deres grunnleggende fellestrekk er en sterk fremmedfiendtlighet og en tendens til autorit?re l?sninger. Kombinert med politisk indifferens, lav valgdeltakelse og en utbredt skepsis til politikere, er det grunn til en viss bekymring, synes han.
”For Norges vedkommende mangler vi kunnskap om det ordin?re politiets og byr?kratiets rolle under deportasjonene av j?dene.”Foto: St?le Skogstad ?
– Hva var det viktigste som kom ut av debatten mellom deg og historiker Hans Fredrik Dahl i Dagbladet for fem ?r siden, om revisjonistforfatteren David Irving?
– Det var at Hans Fredrik Dahl erkjente at han hadde tatt feil, og at det ble klart at han hadde oppvist en erodert historiefaglig d?mmekraft da han ga legitimitet til en historieforfalsker som hadde rehabilitering av Hitler som et hovedm?l. Dahls tilfelle viser hvor galt det kan g? n?r en person som forfekter historiefaglig og moralsk uforsvarlige oppfatninger har privilegert adgang til massemediene p? samme tid som de innenfor Akademia og massemediene, som burde ha vist ?rv?kenhet, befinner seg i torneroses?vn, sier professoren.
Han innr?mmer villig at han likte konfrontasjonen med Dahl, men oppfatter seg ikke som konfliktorientert. Han vil heller ikke ha ord p? seg for ? v?re konfliktsky, selv om konflikter kan v?re ubehagelige. Heller ikke n?r han hver sommer reiser til barndomshjemmet p? Nordvestlandet er det for ? ha det udelt behagelig. N?r det bl?ser kuling p? vestsiden av Stad, er det ikke et uvanlig syn ? se Odd-Bj?rn Fure der ute i Nordfjordf?ringen sin, sammen med en av sine br?dre. – N?r vinden pisker og jeg drar garnet, det er da jeg tenker: T?ler du denne utfordringen, da er det fortsatt h?p for en viss innsats ogs? p? andre omr?der.