Navn : Hanne Haavind Alder: 56 ?r F?dt: Oslo Sivilstatus: Gift Barn: En s?nn, 29 ?r
Stilling: Professor i psykologi ved UiO, bistilling som privatpraktiserende psykologspesialist.
Bakgrunn: Cand.psychol. fra UiO 1970, dr.philos. UiO 1989, f?rsteamanuensis samme sted fra 1984, professor fra 1992. Tidligere forskningsleder ved NAVFs sekretariat for kvinneforskning.
Interesseomr?der: Barns oppvekst og utvikling, foreldreskap og omsorg, makt og kj?rlighet i forhold mellom menn og kvinner. Personlige og sosiale endringer i kvinnelivet. Fortolkende metoder i psykologisk forskning.
Utvalgte b?ker og artikler: - ”Makt og kj?rlighet i ekteskapet” (i Haukaaa, Hoel og Haavind, red. Kvinneforskning. Bidrag til samfunnsteori, Univ.forlaget, 1982)- ”Liten og stor” M?dres omsorg og barns utviklingsmuligheter” (Univ.forlaget, 1987) - ”Kj?nn og fortolkende metode: Metodiske muligheter i kvalitativ forskning” (red. Gyldendal Akademisk, 2000)
– Jeg var sv?rt ung da jeg bestemte meg for ? bli psykolog. Jeg fant Schjelderups ”Innf?ring i psykologi” i fars bokhylle og skj?nte fort at dette var noe for meg. I en skolestil som 13-?ring skrev jeg at jeg ville bli l?rer, men det var bare fordi jeg ikke visste nok om psykologer til ? fylle arkene, minnes professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Hanne Haavind.
”Jeg har v?rt opptatt av at psykologisk forskning skal ligge midt i sm?r?yet av hverdagsliv og personlige relasjoner” Foto: St?le Skogstad ?
Senere kastet hun seg over Freuds bok om innf?ring i psykoanalysen og holdt etterp? et flammende foredrag for sine medelever i gymnaset om seksuelle perversjoner. En ungdommelig provokasjon fra hennes side, for det var verken i det seksuelle eller i det ubevisste sjeleliv hun skulle komme til ? gj?re sine dypdykk som psykolog. N? er det ingenting som tyder p? at damen er lat, men hun valgte et langt mer pragmatisk og n?rliggende utgangspunkt for sin forskning. Hanne Haavind tok i stedet dypdykket ned i seg selv og sine meds?stre. Helt fra dens spede begynnelse har hun v?rt aktivt med i det som popul?rt er blitt kalt kvinneforskning. Da 澳门葡京手机版app下载sr?det som f?rstemann ut i 1975 nedsatte et utvalg for ”? utrede om muligheter og behov for samfunnsvitenskapelig forskning om kvinners livsforhold og stilling i samfunnet”, var Hanne Haavind utvalgets leder.
– Den tverrfaglige forankringen jeg i alle disse ?rene har hatt i kvinneforskningsmilj?et, har v?rt sv?rt verdifull for meg. Det representerer bevegelser og utfordringer som jeg har v?rt helt avhengig av fordi jeg alltid har hatt et bredt interessefelt som forsker. Jeg har v?rt opptatt av at psykologisk forskning skal ligge midt i sm?r?yet av hverdagsliv og personlige relasjoner. Derfor kopler jeg kulturelt forankrede symbolsystemer med personlige erfaringer i min forskning. Da tyr jeg sjelden til sp?rreskjemaer, men lager heller inng?ende og omfattende intervjuer der personene selv kan reflektere over sammenhengene i sine liv. Det betyr at jeg ikke kan sl? i bordet med generelle lovmessigheter, og hvem som helst kan komme bort til meg ? si: ”Du, Hanne Haavind, det du sier om maktkamp i ekteskapet, det stemmer ikke for meg, alts?.” Mens jeg er like interessert i ? h?re om endringer og avvik.
Hun forsker i hverdagslivet. Hun g?r tett inn p? folk og vil vite hvordan de lever. Hvordan m?dre organiserer hverdagen med jobb og omsorg for barn og hva mann og kvinne pr?ver ? f? til i ekteskapene sine. Akkurat n? for tiden bes?ker hun skoler og intervjuer elever gang p? gang over en to?rsperiode for ? forst? mer av overgangen fra barn til ungdom.
– Hva har kvinnebevegelsen fra 1970-tallet oppn?dd?
– Kvinnene har tillatt seg et stadig bredere felt av aktiviteter og utvidet sin deltakelse i samfunnet. Vi framst?r tydeligere som personer som blir anerkjent og som anerkjenner oss selv. Det er kvinnene som bygger broer mellom de produktive og de reproduktive virksomhetene. De motarbeider tendensene til ? skape form?lsl?s omsorg og omsorgsl?st arbeid. B?de menn og kvinner lever annerledes enn deres foreldre gjorde, og jeg tror begge kj?nn opplever at de har vunnet mye. N?r det gjelder kj?nnsperspektivet i forskningen, hadde jeg nok trodd at det skulle f? mer gjennomslag i fag som psykologi, sosiologi og statsvitenskap. I stedet er kvinne- og kj?nnsforskning blitt anerkjent som et s?romr?de, et emne som behandles spesielt. Det ser ut til at kulturelle forandringer som har med kj?nn ? gj?re, st?r i spenningsfeltet mellom det ? v?re noe s?rlig og spesielt og det ? smuldre bort og forbli uten betydning. Innen samfunnsvitenskap foreg?r det en n?ytralisering av det som har med kj?nn ? gj?re. Det er ogs? skuffende ? se at de f?rreste mannlige forskere kan noe om kj?nn, og at dette ikke sl?r dem selv eller andre som noen mangel ved deres intellektuelle kapasitet. Jeg er et b?de-og menneske, s? saken er vel egentlig at jeg er veldig forn?yd og veldig misforn?yd, smiler hun.
For 30 ?r siden var kvinnesynet i psykologien preget av fordommer, if?lge Hanne Haavind. I dag er det f?rst og fremst en n?ytralisering av det som har med kj?nn ? gj?re som preger faget.
– Moren er blitt til ”en av foreldrene”, mann og hustru er blitt til ”partnere”. I kj?nnsn?ytraliseringens tjeneste er omsorg blitt et tomt ”noe” som derfor lett kan deles likt mellom menn og kvinner. Men kvinners og menns omsorgspraksiser er vevet inn i hverandre p? m?ter som gj?r deres bidrag sv?rt forskjellige. Betrakter man dette kun som to sammenliknbare st?rrelser, blir resultatet lett at hun blir vurdert som den som ikke fullt ut innfrir barnets behov, mens han blir en gave til barnet i kraft av sin blotte eksistens.
”Innen samfunnsvitenskap foreg?r det en n?ytralisering av det som har med kj?nn ? gj?re.” Foto: St?le Skogstad ?
Da Hanne Haavind var gravid i 1972, ble hun spurt om hun som barnepsykolog ville skrive et innlegg i debattboken ”Myten om den gode mor”. Da hadde hun noe tidligere hatt en anmeldelse i Dagbladet av en bok om det f?rste leve?rets psykologi. Boka tok utgangspunkt i at kvinnen etter f?dselen gjennomg?r et nytt svangerskap av psykologisk karakter, og argumenterte for at det kun var morens s?regne rolle som var n?dvendig og betydningsfull i barnets f?rste livsperiode.
– Selv om jeg visste at dette var faglig og vitenskapelig t?vete, ble jeg plaget ved tanken p? at den delingsmodellen mannen min og jeg ?nsket ? gjennomf?re, kanskje ikke var den beste for barnet. Hvordan kunne da ikke denne type psykologi virke p? dem som ikke hadde min faglige ballast! I ”Myten om den gode mor” argumenterte jeg mot at barneomsorg m? v?re en eksklusiv kvinneoppgave, og jeg synes at ettertiden har gitt meg rett. En mann som ser, oppn?r n?rhet og engasjerer seg i et barn, er en like viktig – og dyktig –omsorgsperson som en kvinne, sier hun.
Det var f?rste gang, men det skulle ikke bli den siste, at Hanne Haavind tok fatt i noe som ikke stemte for henne, for s? ? lure p? hvordan det da stemte for alle de andre der ute i samfunnet.
– Mitt liv har v?rt en viktig motivasjon for min forskning. Men det viktigste jeg gj?r som forsker, er ? l?re av erfaringer som jeg ikke selv har hatt. I motsetning til mange andre i min yrkesgruppe er det like viktig for meg ? forst? s?rtrekk som fellestrekk. Det er nok derfor jeg liker s? godt ? v?re psykoterapeut og at jeg foretrekker ? intervjue framfor ? sende ut sp?rreskjemaer. I m?te med det enkelte menneske kan jeg alltid stille et nytt sp?rsm?l, et nytt hvorfor og p? den m?ten l?re hvordan folk selv kopler sammenhenger i sine liv, understreker hun.
En dag i uka er Hanne Haavind psykoterapeut. Folketrygden betaler, universitetet holder lokalene. Det er et tilbud de vitenskapelig ansatte ved Psykologisk institutt, som underviser i klinisk psykologi, f?r.
– Dette tillegget til stillingen som professor er viktig for min m?te ? v?re psykolog p?. Psykoterapeutisk praksis gir ikke den systematiske kunnskapen som forskningen gir, men det er likevel n?dvendig for min egen faglige utvikling. Psykoterapi er ? forst? det spesielle og forst? det s?nn at folk forst?r det selv. Jeg hadde v?rt en d?rligere underviser og veileder for mine studenter uten den viktige kunnskapen psykoterapi gir, mener professoren.
”Mitt liv har v?rt en viktig motivasjon for min forskning.” Foto: St?le Skogstad ?
Hanne Haavind begynte rett p? studiene etter artium i 1963. I gymnaset hadde hun tenkt som s?: P? universitetet har jeg fem ?r p? meg til ? gj?re hva jeg vil. Men s? m? jeg gifte meg og f? i hvert fall fire barn.
– Det selvp?lagte presset om ? v?re interessant for en mann og en god mor for mange barn, forsvant fort etter at jeg kom til Blindern, ler hun.
– Jeg h?rte til de siste i en tidligere generasjon og de f?rste i en ny.
Men hun giftet seg som ung student, med jusstudenten Jon T. Johnsen, senere professor i rettsvitenskap. Etter noen ?r fikk de en s?nn, og mann og kone delte p? omsorgsarbeidet. S?nn var det avtalt, og s?nn ble det.
– Med ett barn gikk det fint ? dele p? omsorgen, men jeg s? rundt meg at med to eller flere barn sprakk det for de aller fleste. Jeg pleier ? si at en mann kan ta ordentlig ansvar for et halvt barn. Alt utover det faller p? kvinnen, mener hun.
Det ble med det ene barnet for ekteparet Haavind/Johnsen. De er fortsatt gift, og s?nnen n?rmer seg 30 ?r.
– Den virkelig store forandringen i kvinners liv f?r og n? er at vi f?r f?rre barn. Det er en m?lbar forandring som ikke m? forveksles med en oppfatning om at barn er blitt mindre viktige. I dag vil kvinner flest ha b?de jobb og barn. De vil kombinere og dele – gjerne ogs? med en mann. Vi mennesker er erfaringsgr?dige, og det ? leve med barn, gir erfaringer som ikke svarer til noe annet. I min oppvekst var det en selvf?lge for meg at jeg skulle bli mor, men ingen selvf?lge at jeg ogs? skulle bli psykolog. Mine studenter har aldri v?rt i tvil om at de skulle klare ? bli psykologer, men de bekymrer seg over om de ogs? klarer ? v?re m?dre!
– Omsorgen for barna er blitt psykologisert. Dagens m?dre og fedre st?tter seg til den psykologiske idé at barna blir s?nn som foreldrene gj?r dem. De p?legger seg selv et stort ansvar, s?rlig hvis barnet utvikler seg uheldig. 1950-tallsmoren tok ikke det samme ansvaret og snakket uten selvbebreidelse om ? v?re heldig eller mindre heldig med sine barns personlighet og psyke. Jeg skulle nok ?nske at 1990-tallsforeldrene var mer oppmerksomme p? alle de ?vrige forhold som preger barnas liv. Barna former ogs? seg selv, og det gj?r de ved ? rette sitt engasjement mot hverandre. Verken skolen eller familien har full kontroll, understreker hun.
– Du sier at b?de kvinner og menn har vunnet p? endringene i familielivet de siste 30 ?rene, men hva med barna?
– Barna har f?tt sin del av velstands?kningen, og bedre helse og bedre kunnskaper. Det er f?rst og fremst fordi vi har hevet standardene for hvordan barn skal ha det, og vi har f?tt et godt blikk for alt som truer deres frie utfoldelse og selvtillit. Tidspresset er blitt den viktigste forklaringen p? at vi ikke klarer alt. Det er et paradoks, for aldri har foreldre og barn hatt mer egen tid til disposisjon. De fleste endringene har to sider. Det er lettere og bedre ? v?re barn av alenem?dre i dag enn f?r. Skilsmissene betyr at flere barn lever med foreldre som elsker hverandre og 澳门葡京手机版app下载er om oppdragelsen. Selvsagt ?ker det skilsmisseprosenten at kvinner ikke m? v?re gift av sosiale grunner, mener hun.
Hanne Haavinds interesse for de moderne m?drenes omsorg for barn resulterte i boka ”Liten og stor”, som ogs? ble hennes doktoravhandling. Den handler om hvordan moderne m?dre organiserer hverdagslivet for seg og sine sm?barn p? en m?te som st?tter barna i utvikling.
Ikke spontant, men p? oppfordring medgir hun at av alt hun har gjort, er hun mest stolt av ”Liten og stor”.
– Den inneholder mest ny eller original informasjon for ? forst? utvikling hos barn og hva omsorg er – og hvordan begge deler endrer seg.
”Mitt liv har v?rt en viktig motivasjon for min forskning.” Foto: St?le Skogstad ?
Da Hanne Haavind var ferdig med embetseksamen i psykologi, gikk hun rett over i en stipendiatstilling p? universitetet. Den sa hun imidlertid opp etter noen m?neder fordi hun synes det var kjedelig. Det ble for likt det studiet hun nettopp hadde gjort seg ferdig med. I stedet dro hun til Troms? og fikk jobb ved en psykiatrisk poliklinikk for barn og unge. Det synes hun ikke var kjedelig. Det nye tverrfaglige instituttet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Troms?, var heller ikke noe kjedelig sted ? starte forskerkarrieren noen ?r etter.
– Siden har ingenting v?rt kjedelig. Jeg er like barnslig begeistret for ? v?re psykolog i dag som da jeg var 13 ?r!