Navn: Berit Smestad PaulsenAlder: 57 F?dt: Kristiansand Sivilstatus: Gift Barn: En s?nn, 25 ?r
Stilling : Professor i farmakognosi, Farmas?ytisk institutt, Universitetet i Oslo.
Bakgrunn : Cand.pharm., Universitetet i Oslo, Ph.D., University of London, 1972 Tittel p? avhandling: Structural and metabolic studies of carbohydrates in algae.
Interesseomr?der: Norsk Farmasihistorisk Museum,medisinplanter, folkemedisinsk tradisjon, skj?nnlitteratur.
Utvalgte arbeider: - Diallo, D.; Marston, A.; Terreaux, C.; Toure, Y.; Paulsen, B.S.; Hostettmann, K.: “Screening of Malian Medicinal Plants for Antifungal, Larvicidal, Molluscicidal, Antioxidant and Radical Scavening Activities.” Phytotherapy Reserach , 15, s. 401-406 (2001)- Bulone, V; Rademaker, GJ ; Pergantis, S ; Krogstad Johnsen, T ;Smestad Paulsen, B ;Thomas Oates, J.: “Characterisation of horse dander allergen glycoproteins using amino acid and glycan structure analyses - A mass spectrometric method for glycan analysis of glycoproteins separated by two-dimensional electrophoresis.” International archives of allergy and immunology , 123, s. 220-227 (2000)- Smestad Paulsen, B. (ed.) Bioactive Carbohydrate Polymers , Kluwer Academic Publishers (2000).
Som barn var hun ofte p? apoteket. Egentlig hadde hun gjort unna sine grunnleggende erfaringer der f?r hun var konfirmant. I hjembyen Kristiansand var hun med sin apoteker-far p? jobb, og kunne snart mer enn barn flest om medisiner og ville planter. Herbariet til Berit Smestad Paulsen bugnet. Hun n?yde seg ikke bare med det obligatoriske antallet pressede planter, og hjemme var faren et levende leksikon. Hun kan ikke huske at han noen gang sto fast n?r datteren kom hjem med nye funn.
S? vidunderlig enkelt det virker! Dette ? bli det samme som pappa, og ha latt seg l?re opp og inspirere gjennom hele oppveksten.
– For meg var det faktisk ganske enkelt. Fra jeg var 14-15 ?r ville jeg studere farmasi. Men apotek visste jeg jo hva var, s? det fristet ikke s? veldig, forteller hun.
I stedet fikk hun en stilling ved Universitetet i Oslo, avdeling for farmakognosi (l?ren om medisinplanter). Nyutdannet og 22 ?r gammel. ?ret var 1966.
– Sjefen min var Arnold Nordal. En dag jeg stod p? labben som vanlig, kom han inn og sa at det virket som om jeg likte det jeg holdt p? med. Men vil du forske, skal du ikke g? her og sulle, men komme deg ut og gj?re det ordentlig. Tenk, det sa han. Jeg ble helt paff, for jeg hadde ikke selv forestilt meg ? g? videre. Som kvinne var du kommet langt med farmas?ytisk embetseksamen i 1960-?rene. Arnold Nordal var en fantastisk sjef. Han anla en tone og skapte et milj? som enn? lever i veggene her, sier Berit Smestad Paulsen, som kom seg ut, og som tok sin doktorgrad i England, bare 27 ?r gammel. Temaet var polysakkarider, som er store karbohydratmolekyler, fra tang og tare.
”Faktum er at hele 80 – 90 prosent av moderne legemidler har sitt utgangspunkt i et naturprodukt.” Foto: Berit Smedstad Paulsen ?
I dag har hun tatt Nordals plass p? avdelingen. Hun er instituttbestyrer i en mellomperiode, i tillegg til diverse oppgaver innen farmakognosi b?de i inn- og utland. Hun har ogs? styreverv i Norsk Farmasihistorisk Museums venneforening. Det er forresten gjennom interessen for museet at hun har tatt opp igjen kunsten ? trille piller og ? sl? tabletter. Noen s?ndager i ?ret m? hun v?re museumsvakt p? Norsk folkemuseum. Da demonstrerer hun sine kunster for bes?kende.
– Det er veldig moro, kommenterer hun.
Det er i det hele tatt p?fallende hvor ofte Berit Smestad Paulsen bruker ord som morsomt, privilegert og heldig om seg selv og sitt arbeid.
– Jeg har det godt p? universitetet og har tenkt ? bli her.
Glad i ? undervise er hun ogs?, n?r studentene i fjerde studie?r skal l?re om medisinplanter. Og hun er glad i laben, selvf?lgelig. Hun er heldig ? ha én vegg i vegg med kontoret.
”Myndighetene i Norge setter lite ressurser inn p? kontroll og offentlig godkjenning av naturlegemidler.” Foto: St?le Skogstad ?
– Jeg stikker ofte hodet inn for ? se hva studentene holder p? med. Jeg skulle gjerne hatt mer tid der inne, farmasi er jo et laboratoriefag, sier hun.
Akkurat n? er Berit Smestad Paulsen glad for noe annet ogs?. Hun har i h?st f?tt tilsagn om fem nye millioner kroner fra NUFU, som er Universitets- og h?gskoler?dets program for utviklingsrelatert forskning og utdanning. Pengene g?r til ? fortsette 澳门葡京手机版app下载et med kunnskapsoverf?ring mellom Norge og Mali, i Vest-Afrika. Midlene skal blant annet g? til ? bygge opp infrastruktur ved et helt nytt institutt for tradisjonell medisin i Malis hovedstad Bamako. Franskmennene forb?d medisinmennene ? praktisere s? lenge landet var under Frankrike. Praksisen m?tte skje i hemmelighet, men da Mali ble fritt i 1960, t?t det fram medisinmenn over hele landet. Du skal ikke ha snakket lenge med farmasiprofessoren, f?r hun begynner ? prate engasjert om Afrika:
– Kontakten med Mali og spesielt 澳门葡京手机版app下载et med min tidligere doktorgradsstipendiat Drissa Diallo har gitt meg utrolig mye. N? har vi r?d til et par nye doktorgradsstipendiater fra Mali, pluss teknisk personale som kan l?re av v?re laboratorier. Vi skal ogs? studere planter som malierne bruker mot mages?r. De skal testes ut klinisk der nede. Men det viktigste er ? bist? dem, s? de kan utvikle og forbedre egen kompetanse om medisinske planter. Medisinmennene sitter p? mye viktig kunnskap om blant annet s?rheling. Selv om de mener at ?rsaken til brudd, sykdom og skader ofte skyldes onde makter, har de gjerne en b?de fornuftig og etter v?rt skj?nn effektiv m?te ? kurere p?. Alt er selvf?lgelig ikke like fornuftig, men noe g?r igjen hos alle vi snakket med, og det vet vi at virker. S? langt har vi v?rt i 30 landsbyer i regionen Dogonland og rundt hovedstaden og intervjuet medisinmenn eller healere, forteller hun.
– B?de norske og maliske hovedfagsstudenter har deltatt i, og hatt glede av, Drissas prosjekt. Vi kunne blant annet aldri ha gjennomf?rt intervjuene med medisinmenn uten ham. I tillegg
hadde vi med en malisk lege og en tolk som var meget dyktige p? latinske plantenavn.
– Ingen kulturkollisjoner?
– Nei, faktisk ikke. Men Drissa var v?r d?r?pner, og han vant medisinmennenes tillit. Likevel hendte det at den gamle - medisinmenn er nesten alltid gamle, virkelig gamle faktisk, med en levealder langt over gjennomsnittet i Mali - ville snakke med Drissa i enerom, eller at han plutselig ble hemmelighetsfull midt under intervjuet. Menn og kvinner skal ikke n?dvendigvis h?re de samme tingene. Vi opplevde ogs? at vi kvinner ikke fikk g? overalt, som om det var markert noen usynlige grenser i sanden. I en landsby snakket vi med en medisinmann som mot slutten av intervjuet ble sv?rt alvorlig og sa at vi hadde p?f?rt landsbyen hans en tragedie. Grunnen var at vi kvinner ikke hadde tatt av oss skoene. Bare menn fikk g? med sko i landsbyen hans, sa han, og n? l? det et stort arbeid i ? f? ”renset” landsbyen etter oss. Vi kj?pte oss fri, kan du si, men i ettertid vet vi ikke om han lurte oss for penger eller snakket sant, forteller Berit Smestad Paulsen med s?rlandsk latter.
”Medisinmennene sitter p? mye viktig kunnskap om blant annet s?rheling.” Foto: Berit Smedstad Paulsen ?
Hun legger til at for ? unng? de mest banale kulturkollisjonene er det viktig at man er ydmyk i forhold til for eksempel hvordan man kler seg: Hennes maliske doktorstipendiat har sett nakne kvinnebryst gjennom hele oppveksten, men aldri en kvinnes ben f?r han ble voksen.
- Hva har m?tet med Mali gitt deg?
- Vi mennesker kan klare oss med utrolig lite, og likevel ha det godt. Drissa Diallo misunner ikke oss. Han elsker sitt land, og de virkelig store gledene i livet hans koster ikke penger. Det er lett ? f? en litt flau smak av bortskjemthet p? egne vegne. Vi erfarte ogs? at for noen av de norske hovedfagsstudentene ble m?tet med Mali t?ft. Varmen, maten, fattigdommen overalt og den generelle mangelen p? komfort. Det ble rett og slett for mye mens det sto p?, og f?rst vel hjemme klarer de ? se p? oppholdet som en viktig erfaring, forteller hun.
Selv har hun v?rt i Mali flere ganger de siste ?rene, og mer skal det bli med nye forskningsmillioner p? kontoen. Hun er blitt glad i landet og menneskene der. Det er lenge siden hun opplevde Mali for f?rste gang og ble stille sjokkert over den lave levestandarden, veier uten asfalt og uten gatelys i hovedstaden og medisinsk utstyr og laboratorier som minnet om Norge i 1930-?rene. Ogs? alt st?vet. Fint sandst?v som legger seg overalt, ogs? p? labben, og begrenser arbeidet.
– Skal vi snakke litt om polysakkarider ogs?, synes du?
– Ja, sier hun, og ler.
– Selvf?lgelig m? vi snakke litt om polysakkarider ogs?. Min forskning innen karbohydratkjemi og alt som har med medisinplanter ? gj?re, var regnet som gammeldags og helt ”ute” den gangen jeg studerte. Da var kjemien og syntetisk medisin p? full fart inn i legemiddelindustrien. N? har trenden snudd, og faktum er at hele 80 –90 prosent av moderne legemidler har sitt utgangspunkt i et naturprodukt, understreker hun.
Berit Smestad Paulsen er naturlig nok skeptisk til mye av det helsekostindustrien tilbyr. Farmasistudentene vurderer mange av disse produktene som et ledd i undervisningen, og spennet mellom det som virker og det som er helt uten effekt, er oppsiktsvekkende.
– Lovverket i Norge er ikke godt nok. Myndighetene i Norge setter lite ressurser inn p? kontroll og offentlig godkjenning av naturlegemidler. Til sammenlikning har Sverige godkjent 250 naturlegemidler, Danmark enda flere, mens Norge bare har godkjent rundt 30, sier hun.
For Berit Smestad Paulsen er en viktig ring n? i ferd med ? sluttes. Da hun studerte produksjon av polysakkarider i tang og tare, visste hun ikke at hun 30 ?r senere skulle f? nytte av sin kunnskap igjen. I Mali konsentrerer hun seg hovedsakelig om polysakkarider fra s?rhelende planter, mens et internasjonalt forskningsprosjekt med utgangspunkt i Kina og Mongolia studerer de samme karbohydratmolekylene i alger fra ?rkensanden.
– Alger produserer polysakkarider som de skiller ut til omgivelsene i fuktig milj?. Disse store karbohydratmolekylene har en kjempeevne til ? binde vann. De har ogs? interessante kjemiske strukturer og biologiske effekter, blant annet visse immunologiske evner. I de ?verste lagene av ?rkensand lever disse algene. Prosjektet g?r ut p? ? kultivere algene, la dem formere seg, for s? ? sette dem ut i ?rkenen n?r den er fuktig etter regntiden. Er vi heldige, vokser de der og binder vannet s? det ikke fordamper. M?let er ? oppn? h?yere fuktighet i ?rkenomr?der slik at ?rkenen reduseres i st?rrelse, forteller hun med entusiasme.
F?r hun ser p? klokken. F?r hun l?per til et m?te. F?r hun skal n? et fly. Til et nytt m?te i Strasbourg.
– Jeg arbeider mye, jeg vet det. Men det er s? moro!