Navn : Andreas F?llesdal Alder: 43 F?dt: Boston, Massachusetts, USA Sivilstatus: Gift Barn: Tre
Stilling :Professor ved Filosofisk institutt fra 1999. Ansatt som forsker ved ARENA 1994-2003.
Bakgrunn :Magistergrad i filosofi om sivil ulydighet (UiO). Doktorgrad i filosofi om internasjonal fordelingsrettferdighet (Harvard).
Interesseomr?der : Politisk filosofi, snekring, fjellvandring.
Utvalgte arbeider 2001: - "Federal Inequality among Equals: A Contractualist defense" i Metaphilosophy (32) 1 - Red. Sami Claims to Land and Water . - Red. Union Citizenship . Spesialnummer av Law and Philosophy . - Red. Hinsides Hakkebakkeskogen: Om internasjonal rettferdighet . Spesialnummer av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift.
Andreas F?llesdal er professor i praktisk filosofi ved Universitetet i Oslo. S?nn av Dagfinn F?llesdal, professor i norsk filosofi - en nestor (nest etter N?ss). Skj?nt - det h?rer ikke til sjeldenhetene at den yngste F?llesdal blir titulert "professor i statsvitenskap" av journalister med en omtrentlig tiln?rming til Akademia. Men akkurat det kan neppe regnes blant de syndene det ikke finnes forlatelse for. Daglig overskrider F?llesdal hellige grenser mellom fagdisipliner og omg?s statsvitere, ?konomer og andre samfunnsforskere med den st?rste grad av selvf?lgelighet.
”Jeg s?ker alltid over tregrensa. Det gj?r godt ? kunne skue langt og vidt.” Foto: St?le Skogstad ?
At det er ettersp?rsel etter etisk refleksjon, merker "etikk-professoren" p? kroppen. Mange vil ha en bit av ham og ber om kommentarer, refleksjoner og r?d. Og han bidrar da ogs? med h?yst kvalifiserte innlegg i den offentlige meningsutvekslingen - til dels om akutte samfunnspolitiske sp?rsm?l.
– Hva er drivkraften?
– Jeg ?nsker ? v?re med p? ? gj?re diskusjoner og refleksjoner litt mer ryddige og kanskje l?fte fram noen viktige perspektiver i den offentlige debatten, sier F?llesdal.
– Noen samfunnsdebatter reiser sentrale filosofiske sp?rsm?l. Kunsten er ? skille mellom de sp?rsm?lene der en trenger fagfilosofi og de sp?rsm?lene hvor en simpelthen beh?ver gangsyn. For en tid tilbake p?gikk en debatt i osloskolen: Hva gj?r vi med alle de muslimske jentene som ikke kan dusje sammen med de andre elevene? Vi stilte det samme sp?rsm?let til skolen der vi har v?re barn. "De g?r fem minutter f?r de andre og er ferdig dusjet f?r resten av elevene kommer inn i garderoben." S? enkelt kan det gj?res. Dilemmaet kan h?ndteres uten noen komplisert moralfilosofisk teori. Men noen dilemmaer er vanskeligere, som sp?rsm?let om vi skal ha et kristendomsfag i den offentlige skolen. Og i s? fall - skal det v?re obligatorisk, og hva skal faget inneholde? Her ber?res mer generelle og grunnleggende syn: Hva er det samfunnet er til for? Hva slags takh?yde skal vi ha for folk med annerledes oppfatninger? Det er helt opplagt at man m? kunne si at det er noe som ikke er lov. Hvor grensene for v?r toleranse skal g?, er sp?rsm?l som filosofer har beskjeftiget seg med i flere hundre ?r, sier han.
De som kjenner F?llesdal, beskriver ham som faglig ?pen og nysgjerrig av natur. S? har han da ogs? engasjert seg med faglig tyngde over et bredt spekter: global rettferdighet, minoritetsrettigheter, velferdsstatens verdigrunnlag, rettferdighet for framtidige generasjoner, n?ringslivsetikk, etikk i offentlig forvaltning, milj?vern og dyrevern.
”Utfordringen er selvf?lgelig ? holde seg innenfor sitt kompetansefelt.” Foto: St?le Skogstad ?
– Det er vel nesten ikke den ting Andreas ikke kan gi fornuftige kommentarer til! konstaterer en av hans n?rmeste kolleger.
En rekke personer Apollon har snakket med, framhever F?llesdals "analytiske hode". En sier det slik:
– Andreas F?llesdal er en person som alltid tenker og skriver klart og presist. Jeg har aldri h?rt ham dekke seg bak okkulte formuleringer. Han har tvert imot en sterk forpliktelse overfor det klare hverdagsspr?ket - der er han sin far opp av dage. Han lytter respektfullt til resonnementer, ogs? de som mangler det han selv etterstreber, nemlig klarhet, presisjon og systematikk.
Listen over b?ker og artikler F?llesdal har f?rt i pennen, er lang. Og det er atskillig spalteplass han har lagt beslag p? i dagspressen og minutter han har opptatt i beste sendetid. Han har v?rt medlem av Bioteknologinemnda og blir av flere departementer spurt om ? bidra med innlegg og refleksjoner. F?llesdal st?r som redakt?r for en rekke bokutgivelser, sist for en bok om dyreetikk, hvor blant annet det betimelige sp?rsm?let blir stilt: "Kan laks lide?" I boken tas opp til diskusjon normer, verdier og fakta som er viktige i v?r behandling av dyr. Noen tilsvarende bok finnes ikke p? norsk.
– Hvordan makter du ? holde deg orientert?
– Ofte er det jo slik at jeg f?r v?re med og stille sp?rsm?l, og s? f?r fagfolk innen forskjellige felter anledning til ? svare. P? sp?rsm?let om fisk lider, kan fysiologene fortelle meg at fisken mangler de delene av hjernen som er i aktivitet, n?r for eksempel mennesket f?ler smerte. Og s? kan jeg g? til en kollega p? filosofi som driver med bevissthetsfilosofi for ? h?re hva han mener om dette. Selv kan jeg ta p? meg det moralfilosofiske sp?rsm?let: Skal smerte telle? P? ulike felter er det helt n?dvendig ? banke p? d?ra hos ekspertene og sp?rre: Er dette forskningsfronten n?? P? denne m?ten blir det en arbeidsdeling og et mer prosjektpreg over forskningen. Det er helt n?dvendig.
– Lokkes du av og til utp? for ? uttale deg om ting du ikke har greie p??
– Det er ikke jeg den rette til ? vurdere. Utfordringen er selvf?lgelig ? holde seg innenfor sitt kompetansefelt. Skal det v?re noen forskjell mellom universitetsbidrag og ?vrige bidrag til samfunnsdebatten, m? det v?re kravet om st?rre belegg for det man sier, og noe mer presisjon i p?standene. Universitetspolitisk tror jeg at vi m? insistere p? at vi kan bidra med noe som har verdi. Universitetet b?r fungere som en slags kritisk instans i samfunnet.
F?llesdal har siden 1994 v?rt tilknyttet forskningsprogrammet ARENA – Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State , et program under Norges forskningsr?d. ARENA er en forskningssatsing som g?r over ti ?r, og hvor studier av grunnleggende endringsprosesser i Europa st?r sentralt.
– Jeg arbeider med europeisk integrasjon og sp?rsm?l om demokrati og legitimitet. S?rlig er jeg opptatt av sp?rsm?l som: Hva mener vi med selvr?derett? Hva er det som er viktig ? ha av medbestemmelse? Hva er det folk er enige eller uenige om i forhold til EU, er det fakta eller er det verdisp?rsm?l? Hva slags demokratisk styring er det mulig ? f? til i et system med overnasjonalitet? Det som fagfolk kaller tredjelands borgere, alts? nordmenn og andre ikke-EU-medlemmer som jobber i EU, har d?rlige vilk?r n?r det gjelder politisk innflytelse i store deler av EU. Hva slags rettigheter de skal ha, er ogs? noe av det jeg jobber med.
澳门葡京手机版app下载sprogrammet legger opp til 澳门葡京手机版app下载 mellom ?konomer, statsvitere, filosofer og historikere.
– Dette er en form for flerfaglighet som jeg tror er sv?rt verdifull. Skal jeg gj?re et godt stykke arbeid p? dette feltet, m? det kvalitetssikres av andre.
Andreas F?llesdal er f?dt i Boston i USA og er eldstemann i en s?skenflokk p? seks. Fem av barna kom til verden i l?pet av de sju ?rene familien bodde i USA.
”Universitetet b?r fungere som en slags kritisk instans i samfunnet.” Foto: St?le Skogstad ?
– Da Andreas skulle begynne p? skolen, valgte vi ? flytte hjem til Oslo. For oss var det viktig at barna v?re skulle f? r?tter i Norge, sier faren, Dagfinn F?llesdal, som fra 1960-tallet var filosofiprofessor ved Stanford University - og Universitetet i Oslo.
– Hvordan arter en s?ndagsmiddag seg hos storfamilien F?llesdal?
– Det er ofte debatter over tallerkenene. Gemyttlige s?danne og gjerne om akutte samfunnssp?rsm?l, sier Andreas F?llesdal.
– Om filosofiske emner?
– Nei, vi holder oss unna filosofien. Det er bare to av oss som er filosofiske i hodet. Rundt familiens middagsbord sitter det blant andre en instrumentmaker, en psykolog og en jurist. Min mor er oversetter, s? det er atskillig spredning p? interessefelter innen familien. Om min far og jeg vil snakke om filosofiske temaer, ja, s? tar vi det p? tomannsh?nd. Jeg er interessert i politisk filosofi og moralfilosofi, mens min far er opptatt av spr?kfilosofi og vitenskapsteori. Vi er med andre ord opptatt av ulike disipliner innen filosofien. Men jakten p? de gode argumentene har vi felles, min far og jeg.
– ? vokse opp med en far som er filosof, m? vel ha bevisstgjort deg om faget?
– Jeg vet ikke helt. Hans felt har v?rt s?pass spesielt. Det er vel noen av oss barna som etter hvert skj?nner hva han skriver om. Med litt hjelp. Men det er selvf?lgelig umulig for en sju?ring eller en 11-12-?ring ? skj?nne noe som helst. S?nn sett er det en st?rre fare for at mine egne barn skal finne p? ? f?lge i sin fars fotspor. De har sine meningers mot, for eksempel om dyreetikk. D?trene mine har fire-fem chinchillaer, et par rotter og en kanin. Selv er jeg allergisk mot dyr!
– N?r bestemte du deg for ? studere filosofi? Opplevde du ? v?re under noen form for p?trykk?
F?llesdal tenker seg litt om.
– Nei, jeg opplevde nok ikke noe press. Mens jeg studerte sosiologi ved Universitetet i Bergen, kom jeg over en artikkel av Gudmund Hernes, hvor han skrev om rettferdighetsteorier og om hvordan disse sl?r inn i sosiologien. Det var da jeg bestemte meg for ? pr?ve filosofien.
Men n?r den unge studenten valgte seg bort fra Filosofisk institutt ved UiO for ? ta grunn- og mellomfag i filosofi, var nok det ganske bevisst. Han dro til Uppsala. Der ble etter sigende professor Stig Kranger s? begeistret for ham, at han fikk stipend p? frie vilk?r. Det innebar blant annet at han kunne studere i Oslo, og det var her han skrev sin magistergradsavhandling i filosofi p? temaet sivil ulydighet. Allerede da var F?llesdal dypt involvert i filosofen John Rawls’ tenkning. Boken A Theory of Justice , som ble utgitt i 1971, har hatt stor gjennomslagskraft i Vestens intellektuelle og politiske liv de siste 30 ?r.
” Men jakten p? de gode argumentene har vi felles, min far og jeg.” Foto: St?le Skogstad ?
– Rawls' store faglige bidrag er at han satte fordelingsrettferdighet p? dagsorden, p?peker F?llesdal.
Han studerte til doktorgrad i politisk filosofi ved Harvard-universitetet i USA. Med - ja, nettopp - Rawls som veileder.
– John Rawls er opptatt av fordelingen internt i et samfunn, mens noe av det som melder seg med st?rre og st?rre tyngde, er fordelingen internasjonalt. Doktorgradsavhandlingen min var et fors?k p? ? utvide Rawls’ rettferdighetstenkning fra det nasjonale til det internasjonale samfunnet.
Som veiledere hadde F?llesdal ogs? filosofen Tim Scanlon og den indiske nobelprisvinneren i ?konomi, Amartya K. Sen.
– Noe av det som gj?r Sen s? fascinerende, er kombinasjonen av s?rdeles dyktig akademisk hjerne og et brennende engasjement. Han har bidratt til ? fornye velferdsbegrepet. Hvis vi har begrensede ressurser, hva b?r vi m?le for ? vurdere om folk har det bra eller ikke? Sen har blant annet v?rt opptatt av hvordan institusjoner rammer kvinner spesielt og hvorfor s? mange flere kvinner enn menn d?r av sult. Hans engasjement st?r det enorm respekt av.
– Har studietiden ved Harvard preget deg?
– Avgjort. Jeg fikk blant annet en enest?ende oppl?ring i metode. Skal man lese de gamle tenkerne - og det skal man - s? er det viktig ? skj?nne hvordan de kan tolkes p? vennligst mulig m?te. Hva var deres samtid, hva framstod som deres mulighetsrom? Da jeg tok magistergraden, var professor Jon Wetlesen min veileder. Han var en fremragende veileder, fokusert p? hva som kan leses spennende inn i det utydelige som er tenkt og l?fte fram det som er verdt ? bevare. Den forst?elsen av sin rolle som veileder fant jeg igjen hos Sen, Scanlon og Rawls. Den egenskapen tror jeg kjennetegner gode veiledere. Utfordringen er ? pr?ve ? f? til noe av det samme selv.
F?llesdal har undervist i n?ringslivsetikk og etikk i offentlig forvaltning ved Norges Handelsh?yskole og Handelsh?yskolen BI.
– Det er st?rre bevissthet n? enn for ti ?r siden i organisasjoner og bedrifter om at vi m? ha klarere fokus p? verdier og st?rre samsvar mellom det vi sier og det vi gj?r. Dette tror jeg er av det gode, og det krever ikke mellomfag i filosofi, men rett og slett gangsyn og en oppfatning av hva som er rett og galt. Men av og til er filosofisk spisskompetanse et n?dvendig supplement til folk av god vilje som snakker sammen om hva som er dilemmaer.
Av kolleger har Apollon f?tt vite at F?llesdal elsker jobben sin, at han arbeider sv?rt mye, men at han ogs? er en utpreget familiemann og en god far.
– Hvordan makter du kombinasjonen?
– Jeg har mer enn full stilling, 120 prosent til sammen. Min kone Elizabeth og jeg har l?st tidsklemma ved at jeg stiller p? jobb klokken sju hver dag. Vi har to jenter p? 14 og en gutt p? 11 ?r. Du m? nesten snakke med dem om hvorvidt jeg er en god far. P? det punktet ville jeg avgjort ikke tatt mine kollegers vennlige fortolkning for god fisk!
– Hva gj?r du s? n?r du ikke forsker?
– Jeg snekrer. Da jeg holdt p? med doktorgradsavhandlingen i USA, la jeg gjerne inn tretimers ?kter med snekring. Jeg produserte leker til barna. Det var god mentalhygiene. Familien bor n? i et tidlig Block Watne-hus. Det er takknemlig for en som liker ? h?ndtere hammer og sag. N?r barna trenger st?rre rom, flytter jeg ganske enkelt noen vegger. Stua blir stadig mindre, men alle blir mer forn?yd.
Dessuten liker jeg ? vandre i fjellet. Jeg s?ker alltid over tregrensa. Det gj?r godt ? kunne skue langt og vidt, sier F?llesdal.