Tilpasningsevnen har kommet godt med for d?len fra Venabygd. I rollen som feltlingvist har han m?ttet takle s? ulike utfordringer som Tyrkia, Mongolia, Sovjet-unionen, Ungarn, Peru, Chile - og Vest-Samoa, Tokelau og Salomon?yene i Stillehavet. Som forsker har han et enormt - og da mener vi enormt - spekter. Det er f? lingvister som behersker et spenn fra spr?kvitenskapens historie til samtidige polynesiske spr?k, og professor Even Hovdhaugen har dessuten bidratt innen forskjellige omr?der som sosiolingvistikk og s?kalt transformasjonsgrammatikk. Selv mener han at han har hatt st?rst innflytelse p? tre omr?der: Eldre tyrkiske spr?k, spr?kvitenskapens historie og polynesiske spr?k.
- Men det g?r vel ikke an ? si at jeg er prim?rt det eller det. Jeg har appetitt p? mye i livet, sier han.
For tiden troner han p? toppen av Niels Treschows hus, som dekan for Det historisk-filosofiske fakultet. Men det er liksom ingen konvensjonell autoritet eller smidig kosmopolitt vi m?ter i det romslige kontoret. Til spr?klig kameleon ? v?re lager han overraskende mange uregelmessige lyder, fra en jevn, litt stakkato during til plutselige h?ye toner avl?st av n?lende mumling, i noen grad avhengig av hvor n?rg?ende sp?rsm?lene er. Spr?ket er en pussig blanding: fortrinnsvis en slags forfinet Oslo vestkantvariant, men med enkelte innslag av tiln?rmet arbeiderklasse. - Det derre der synes jeg er et t???pelig utsagn, kan han br?tt finne p? ? si, med en t?tsj av arrogant affekt.
Litt rar vil han nok virke p? folk som ikke kjenner ham, og inntrykket forsterkes n?r man ser n?rmere p? hans arbeid. Bare for ? trekke ut noe: Strukturen og opprinnelsen til det tyrkiske runealfabetet, Dr?fting av verbets genus i romersk grammatikk eller Fonetisk vokallengde i samoisk.
- Forst?r du at slike emner virker rare og s?re p? folk?
- Absolutt.
- Er det s?rt, det du holder p? med?
- Ikke innen spr?kforskning. Og ser vi det ?utenfra?, er dette fors?k p? ? f? st?rre innsikt i et sentralt menneskelig fenomen. Vi har minst 6000 forskjellige spr?k p? denne kloden. Hver av dem gir til sammen informasjon om fenomenet spr?ket, som hele v?rt liv og v?r kultur er knyttet til. Da blir det plutselig ikke s? rart at man pr?ver ? forst? det fra alle mulige vinkler.
- Nordmenn er opptatt av spr?k. Men mange vet ikke hva en lingvist er for noe. Spr?kvitenskapen har ?penbart et kommunikasjonsproblem?
- Det er ikke noe spesielt norsk. Spr?kforskere sliter med dette verden over. Hvis en fysiker, kjemiker eller indremedisiner uttaler seg som fagpersoner, vil folk normalt tillegge dem en viss autoritet. Men i alle kulturer har mennesker sterke oppfatninger om spr?k som ofte g?r p? tvers av det spr?kforskerne kommer fram til. Det vi vet, passer d?rlig til folks myter om spr?k - det vi kaller folkelingvistikken, som vi m?ter i ?Spr?kteigen? i NRK og avisenes leserspalter. Det har sl?tt meg at hvilken som helst annen fagperson kan skrive en kronikk om spr?k og f? den godtatt i en avis, gjerne med en kommentar om hvor klokt dette er om spr?kets forfall og slikt. Men hvis jeg som lingvist skrev en kronikk om medisin eller astrofysikk, ville avisen forkaste det med én gang. Spr?k ang?r oss alle, derfor har vi spr?kforskere et litt spesielt kommunikasjonsproblem.
- Er det et problem at nordmenn er f?lelsesmessig engasjert i spr?k?
- Nei, nei, et problem b?r det ikke v?re. Men igjen: Dette er ikke noe norsk fenomen. Uansett hvilken kultur de tilh?rer, om det er sm?samfunn eller storsamfunn, tekniske eller s?kalte primitive samfunn, er folk opptatt av spr?k. Overalt blir det lett konflikt n?r folk oppdager at spr?kforskerne er interessert i andre sider av spr?k og har andre oppfatninger av spr?k enn dem. For eksempel er folk i avisinnlegg opptatt av at spr?ket forfaller. Det har det gjort da i tre-fire tusen ?r, og pussig nok st?r det like bra til med spr?ket. Men det er vanskelig ? formidle det, for folk har en nesten religi?s tro p? forfallet. Det perfekte spr?ket er stort sett det foreldre og besteforeldre snakket, det vil si at det perfekte spr?ket forskyves en generasjon for hver generasjon. Det er en utfordring ? f? fram et annet bilde av dette hos folk.
- N?r folk mener at spr?ket v?rt forfaller, viser de blant annet til trusselen fra engelsk. Du har gitt uttrykk for at det er en overdreven frykt?
- P?virkningen fra engelsk er ikke spesielt stor i norsk. Norsk er dessuten et veletablert skriftspr?k. Vi har hatt st?rre p?virkninger fra latin, fransk og ikke minst middeltysk, noe de fleste ikke er klar over. Egentlig er det p?fallende hvor liten p?virkningen er n?r man tenker p? den massive mediep?virkningen fra engelskspr?klig kultur. Men det er f?rst i samfunn uten nasjonalspr?klige alternativer i mediene at innflytelsen kan bli sterk.
- Der er jo spr?k gjerne truet. Men det bekymrer ikke deg noe s?rlig?
- Ikke s? veldig. Det har n? skjedd stadig vekk i historiens l?p at folk skifter spr?k. P? en m?te er det en romantisk umyndiggj?ring av andre ? si at dere m? v?re s? gode ? ta vare p? spr?ket deres. I en annen kultur tenker de kanskje ikke prim?rt p? spr?k som noe som markerer kulturell identitet, men som en m?te ? kommunisere med andre. Noe av det s?rpregede her i landet, er at vi er nesten mer opptatt av spr?ket som identitetsmark?r enn som kommunikasjonsmiddel.
Hovdhaugen med bekjente p? stillehavs?ya Samoa
- I Apollon har du brukt et uttrykk som ?spr?ksd?ddyrkingssvada? om filologer som gir uttrykk for at de er alvorlig bekymret for at spr?k rundt omkring i verden d?r?
- Jeg har ikke noe imot de som g?r ut og gj?r noe. Jeg har irritert meg over det jeg kaller ?skrivebordslingvister? som har et urealistisk forhold til hva det vil si ? beskrive et spr?k og eventuelt pr?ve ? revitalisere et truet spr?k. Generelt liker jeg ikke folk som forteller andre hva de skal gj?re uten at de selv pr?ver det. Jeg synes de snakker med liten innsikt, og jeg bruker gjerne f?lelsesladde uttrykk for ? fortelle dem det. Noen bruker slike utspill for ? skaffe seg penger til helt andre former for forskning. Det er ikke dem som reiser ut, lever ?revis under kummerlige forhold i str?hytter, f?r malaria og tar den psykiske p?kjenning det er ? trenge inn i en annen kultur og tenkem?te.
- Som du har gjort.
- Som jeg har gjort. Og mange andre har gjort, ikke minst misjon?rlingvister, som jeg har sans for og skrevet en del om.
- Du har til og med brukt et uttrykk som ?nasjonalfascister? om norskfilologer som er opptatt av nasjonale interesser i forbindelse med spr?k. Du tr?r ikke akkurat varsomt?
- Jeg innr?mmer at det er en svakhet hos meg. P? den annen side skal man jo bli h?rt. Jeg synes at det har v?rt triste tendenser i det norske samfunnet i de siste ti?r mot en nasjonalisme og isolasjonisme. V?r spr?kpolitikk og v?re spr?kholdninger utviklet seg delvis i et annet samfunn, som en del av en nasjonal og politisk bevisstgj?ring. Den var muligens n?dvendig i forrige ?rhundre og i begynnelsen av dette. Men det er ikke gitt at holdninger som var helt ok i 1880 eller 1920-?rene, har samme berettigelse og funksjon i en verden som ser helt annerledes ut. Jeg tenker p? to ting. Det ene er ?Bare norske ord i norsk?, som egentlig er et latterlig slagord. Det andre er den sterke motstanden her i landet mot ? snakke fellesspr?k. N?r samfunnet blir flerkulturelt og mange har norsk som andrespr?k, kommuniserer man ikke lenger p? samme m?te ved at enhver snakker sin egen dialekt. Det kan v?re mennesker som har mer lyst til ? snakke med oss enn ? vite n?yaktig hvor vi st?r sosialt eller kommer fra geografisk.
- Du bruker ikke dialekten fra hjembygda di?
- Jeg snakker dialekt n?r jeg er sammen med folk i min hjembygd i Gudbrandsdalen. Jeg er interessert i ? snakke med folk for at de skal forst? meg, ikke for ? markere noe. Derfor gj?r jeg noe som forskrekker mange n?r jeg foreleser i Danmark og Sverige: Jeg tilpasser spr?ket mitt og snakker et blandingsspr?k fordi jeg vet at det fungerer for studentene. Du kan gjerne kalle meg en spr?klig kameleon. Det synes jeg er positivt i motsetning til dem som p? d?d og liv skal markere sin egen dialekt uavhengig om de som de snakker til, forst?r det eller ikke.
- Hva ang?r dine egenskaper som kameleon: Jeg har h?rt kolleger si at du kan mangle samtalekompetanse. At du ikke helt vet hvordan du skal avslutte en samtale. De opplever at du sier ?ja?, vender deg br?tt og g?r?
- Kanskje er jeg preget av en samtalekultur i Gudbrandsdalen. Og jeg er litt sosialt usikker. P? det omr?det er jeg ikke noen verdensmann, nei. Kanskje det var s?nne ting som gjorde at jeg f?lte det var lettere ? fungere i en polynesisk landsby enn p? Oslo vestkant.
- Med tanke p? din irritasjon over ?norskdomstendensene?: du vokste opp med en far, Einar Hovdhaugen, som var en markant og nasjonalt orientert spr?kmann. Aner man et vedvarende oppr?r mot ham hos deg?
- Vi var iallfall uenige. Det kan jeg understreke. Du f?r tolke det som du vil. Om det har noe med oppr?r ? gj?re, vil jeg ikke g? inn p?. Det at jeg har andre holdninger, tror jeg mer er et resultat av den innsikt som jeg har f?tt ved ? forske.
Du har blant annet studert armensk, tyrkisk, mongolsk og polynesiske spr?k. Behersker du alle disse spr?kene?
- Nei, alts? ... h???pl?se sp?rsm?l man f?r som lingvist.
Hovdhaugen ler litt overb?rende og samtidig med en vennlig-ironisk klang, som for ? signalisere at han er innforst?tt med at han i sin n?v?rende posisjon som dekan ikke b?r latterliggj?re de utenforst?ende som han er forpliktet til ? kommunisere med.
- Jeg pleier ? si som en del andre lingvister at jeg behersker mange spr?k d?rlig. Jeg kan jo lese dem bedre enn jeg kan snakke. Jeg har ikke skrevet om noen spr?k som jeg ikke iallfall har kunnet lese. En lingvist kan ikke skrive om et spr?k, enten det er armensk, gresk eller et polynesisk spr?k, uten ? ha en passiv beherskelse av det. Men for ? kunne snakke et spr?k flytende, m? man sette seg grundig inn i det, sier han og legger til at han n? snakker et samoisk som snart ingen samoaner snakker.
- Spesielt for yngre mennesker er jeg en fossil med former som bare deres bestem?dre bruker. Jeg var med p? noen direkteintervjuer p? samoisk fjernsyn i fjor. Ikke bare hva jeg sa, men ogs? hvordan jeg sa det, var under lupen. Jeg visste at hver eneste spr?kl?rer i landet satt med r?dblyanten for ? ta meg i en feil. Det var helt j?vlig.
Det er p? de polynesiske ?yene Samoa og Tokelau Hovdhaugen har brukt mest tid som feltarbeider. I noen grad var det ikke-vitenskapelige kriterier som bestemte valget av Polynesia i begynnelsen av 1980-?rene. Papua Ny Guinea og Amazonas falt bort fordi han ville ha med seg sine sm? barn - p? Samoa og Tokelau var det ingen farlige dyr eller politiske uroligheter. Det viste seg ? v?re b?de et faglig godt valg og et omr?de hvor han stortrivdes.
- Hva var det som fascinerte deg?
- Livsstilen, varmen, latteren, erindrer Hovdhaugen og ramser opp med en monotont framlagt entusiasme, ikke uten en snev av h?ystemhet. - En form for sosialt samv?r som var s? forskjellig fra b?de Oslo og Gudbrandsdalen. N?rheten i en verden hvor du bor i en ?pen palmehytte. Hvor mennesker er sammen 24 timer i d?gnet. Det ? v?re med i fellesskapet: i matlaging, i dans, i kveldsprat, i religion. Oppleve konflikter. Det var en utrolig spennende kultur. En sterk opplevelse, som man ble takknemlig for ? f?.
- Ser du det som din oppgave som lingvist ogs? ? avmytologisere slike samfunn? Det er mange fordommer om Polynesia som bakvendtland.
- Disse landene er en del av v?r mytologi som g?r tilbake til Captain Cook: Dr?mmen om Paradiset. Hula-hula-pikene og palmestrendene som Hans B?rli synger om: ?Der skulle vi ha v?ri, Karl?. For oss er det den totalt andre verden, noe den har v?rt i over 200 ?r. Det var jo der det store kulturm?tet fant sted. Det var ikke m?tet med Amerika, for det skjedde i en tid med mangel p? kommunikasjonsmidler. Det tok 100 ?r etter at Columbus hadde oppdaget Amerika f?r folk i det nordlige Skandinavia var klar over det. Men bare et par ?r etter at Captain Cook var drept i Hawaii, solgte man skillingsviser om hans d?d i Norrland. Kulturm?tet ble til en mytologi. Da jeg kom tilbake etter det f?rste ?ret, merket jeg at bekjente og mindre bekjente kom med forsiktige bemerkninger om seksuallivet der nede. Jeg oppdaget at dette er en del av v?r mytologi innerst inne: Dr?mmen om sydhavskj?rlighet. Mennesker som bare synger og danser og sv?mmer og g?r uten kl?r. Som har overflod i naturen, ingen bekymringer og er mer eller mindre amoralske. Bildet lever slik det ble skapt av de store oppdagelsesreisende p? slutten av 1700-tallet.
- Jeg har tenkt p? ? skrive om det, men vet ikke om det er mulig ? avmytologisere. Mytene sitter dypt og er essensielle for oss begge steder. Dessuten er det selvsagt noe sant i det: Sydhavsparadiset finnes ogs?. Men det er bare s? mye mer. Hvert enkelt samfunn har mange spektre. Og begrepet Polynesia er i seg selv en uinteressant konstruksjon. Fordi samfunnene i dette enorme omr?det kan v?re s? forskjellige.
Spr?kforskeren er opptatt av det som skiller polynesiske spr?k som samoansk og tokelauisk fra spr?kene i Europa. Lingvister s?ker seg til omr?der som er minst p?virket av den europeiske kultursf?ren, for ? unders?ke andre m?ter ? konstruere spr?k p?. Kontrasten gir dem anledning til ? se hva som er universelt for mennesker og hva som er spesielt. For eksempel finnes det utenfor Europa en rekke spr?k som ikke har adjektiver og der noe s? grunnleggende for oss som subjektet, er et meningsl?st begrep.
Feltlingvisten i str?hytte i Pileni p? Salomon?yene.
I sitt betydelige bidrag som forsker i polynesiske spr?k, har Hovdhaugen blant annet ledet arbeidet med verdens f?rste l?reb?ker i tokelauisk grammatikk, og sammen med en tysk professor skrevet en samoisk referansegrammatikk som gir en n?rmest fullstendig dokumentasjon av dette spr?ket.
Men spr?kforskeren f?ler ikke at han er drevet av noen form for idealisme, og tilsynelatende er han ikke opptatt av om han gj?r en ?kulturell innsats?. Nei, det vesentlige for ham er hva de som snakker spr?kene, ??nsker ? f? tilbake av ham?. Han h?per likevel at han har bidratt til ? styrke disse spr?kene i skolesystemet.
- Jeg har lest at oppl?ringen i lokale lese- og skriveferdigheter g?r utover mangfoldet i den muntlige tradisjonen. At man rett og slett ensretter spr?ket ved oppl?ringen til en skriftkultur?
- Det er et problem. At mangfoldet forsvinner ved at man f?r autoritative skriftlige versjoner. P? den annen side n?r man et stadium som ethvert moderne samfunn kommer til. Man ?nsker l?reb?ker i skolen der. Og innf?rer man v?r moderne kommunikasjons- og medieteknologi, vil den muntlige tradisjonen bli rammet. Sp?rsm?let er da om man i det hele tatt vil ha spr?ket dokumentert. En skriftlig dokumentasjon utrydder ikke spr?ket, det er snarere den eneste m?ten ? bevare det p?. Ellers forsvinner det p? grunn av endringer p?f?rt utenfra. Besteforeldre har ikke lenger tid til ? fortelle eventyr fordi de skal se p? Rambo om kvelden. Skal barna h?re eventyrene, m? de f? dem i skriftlig form p? skolen. Det som f?rst og fremst har forandret den muntlige tradisjonen og kulturen i disse omr?dene er videoen. Jeg har v?rt i samfunn b?de f?r og etter innf?ringen av video, og det er to helt forskjellige verdener. Jeg ante ikke at det fantes s? mye m?kk p? det markedet f?r jeg var i stillehavsomr?det. Virkningen av video - ikke bare p? den nasjonale kultur, men p? deres bilde av v?r kultur - skulle jeg gjerne ?nsket at noen hadde forsket p?. Enkelte ganger har jeg inntrykk av at befolkningens bilde av verden utenfor er at det g?r vampyrer og mordere rundt i gatene, og at det er normalt ? kutte hverandre opp med en motorsag. S? videoen g?r ikke bare utover den lokale fortellertradisjon, den gir dem et utrolig skeivt bilde av v?r kultur.
- Du h?res litt bekymret ut n??
- Det er klart, det. Men det er ikke mine b?ker som ?delegger fortellingene.
- Det er mulig du ikke deler mange filologers bekymring over spr?kd?d, men du har ?penbart en sterk innlevelsesevne i forhold til endringene.
- Ja, men man kan ikke putte disse samfunnene p? museum heller. Jeg er dessuten realistisk. Jeg vet hvor mye det koster ? beskrive et spr?k. Det er tusenvis av spr?k her i verden, og vi har ikke nubbesjanse til ? gj?re noe med alle. Vi b?r konsentrere oss om ? beskrive noen og ta valget ut fra kalde overveielser, ikke f?lelser. Og som sagt, det som irriterer meg i denne situasjonen, er alle dem som prater om det uten ? gj?re noe.
Til Hovdhaugens mangfold h?rer ogs? et administrativt talent. Han ber?mmes for sin evne til ? gjennomf?re tiltak. Og han fnyser n?r uttrykk som ?maktmenneske? blir brukt om ham.
- En t?pelig bemerkning. Jeg ser ikke noe poeng i ikke ? gj?re noe n?r man skal administrere.
I festskriftet til sin 50-?rsdag (i 1991) blir han karakterisert som kvinneforkjemper, ikke minst p? grunn av sitt arbeid for kj?nnskvoteringer ved universitetet omkring 1980, den gang han var prodekan. Han s? det som et problem at mange dyktige kvinnelige studenter forsvant ut.
- Jeg ville bort fra en kj?nnsrolletenkning, sier Hovdhaugen f?r han pauser. - Visse skiller er diskriminerende begge veier. Personlig har jeg aldri likt den tradisjonelle mannsrollen. Noe av det jeg synes er mest avkoblende og koselig, er ? vaske huset og lage mat. Da jeg fikk barn, var det viktig for meg ? l?re ? stelle dem. Jeg synes det var ille at menn ble presset inn i roller slik at de ikke fikk ta del i disse verdiene. Samtidig s? jeg det som et problem at kvinner ogs? hadde andre ambisjoner her i verden og ikke fikk realisert dem. I forskerutdanningen registrerte jeg dessuten hvordan kvinner sliter med et mindreverdighetskompleks som betyr at de normalt trenger ti ganger s? mye oppmuntring som menn. Menn har ofte altfor mye sj?ltillit og m? snarere jekkes ned.
- Det sies at du kommuniserer bedre med kvinner enn menn.
- Jeg tror det er riktig. Kvinnelig kultur har fascinert meg. P? samme m?te som feltforskning i andre kulturer, har dette v?rt en spennende m?te ? krysse kulturgrenser p?.
- Folk sier du alltid ligger et hestehode foran alle andre. F?r du tid til noe annet enn forskning og administrasjon?
- Ja! kommer det kontant.
- Tenker du p? spr?k mens du g?r i marka?
- Nei. Jeg g?r skiturer s? ofte jeg kan og bruker gjerne helgene til ? stelle hjemme. Jeg tar ferie n?r jeg kan. Jeg har ogs? h?rt at jeg er libertiner eller hedonist. Jeg nyter livet sammen med gode venner og kj?resten. I det hele tatt er det et galt bilde at jeg er arbeidsnarkoman. N?r jeg g?r en tur i marka, tenker jeg p? naturen og liker ? bli svett. Jeg er ikke den som arbeider p? Blindern i helgen.
- Du utnytter med andre ord arbeidstiden godt?
- Det f?r andre vurdere, avslutter Even Hovdhaugen. Og f?r jeg f?r pakket sammen notatblokken, er han godt i gang med et dokument p? dataskjermen sin. Jeg klarer ikke ? fange blikket hans idet jeg forlater kontoret.