F? forskningsfelt fascinerer som fysikken. Dette er vitenskapen om ‘alt’ – om naturen, universets element?re byggesteiner og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
"Fysikken favner det aller st?rste og det aller minste – fra gigantiske galakser til ?rsm? partikler."
?rsm? partikler, ja: I dag vet vi at absolutt alt er bygd opp av ufattelig sm? og udelelige partikler, fra sola p? himmelen til lufta vi puster inn. Ideen om en slik minste stoffmengde som ikke lar seg dele i noe enda mindre, er langt fra ny.
Demokrit var blant filosofene i det antikke Hellas som snakket om atomos, gresk for udelelig. Men det var likevel f?rst p? 1800-tallet at det kom bevis p? at atomene faktisk finnes.
I 1911 skjer det et vitenskapelig gjennombrudd. Da fant den britiske fysikeren Ernest Rutherford ut at atomet likevel ikke er udelelig. Han oppdaget at hvert atom har en kjerne, og at denne kjernen er bygd opp av tett sammenpakkete protoner og n?ytroner, omringet av ?rsm? elektroner.
Da ble det ogs? klart at atomet nesten bare er tomt rom. Forst?rrer vi atomet slik at kjernen er s? stor som en ert, er de n?rmeste elektronene én kilometer unna.
Det er n? godt over hundre ?r siden kjernefysikken ble grunnlagt – den delen av fysikken som studerer forholdene i atomkjernen. Og nettopp kjernefysikk er tema i Apollon 3/2024.
Temaet spenner vidt: Vi f?r en historisk innf?ring i fagomr?det, vi f?r sjansen til ? bli kjent med den nye storsatsingen Norsk nukle?rt forskningssenter; vi kan dessuten hive oss p? en tur ut i verdensrommet eller kikke inn i atomkjernen.
Det er verdt ? legge merke til alle kvinnene p? Universitetet i Oslo som har kjernefysikk som sitt fagfelt. I denne delen av fysikkfaget er kj?nnsbalansen perfekt. Kvinnene st?r i en fin tradisjon etter landets f?rste spesialist i radioaktivitet, professor Ellen Gleditsch – utdannet hos Marie Curie og ved La Sorbonne i Paris.
Kjernen i et atom er uforst?elig liten, men med potensielt enorm kraft og mange muligheter for ? kunne tjene mennesker og milj?, som denne utgaven av Apollon gir flere eksempler p?.
"Denne aller minste verdenen fortsetter ? fascinere, overraske og inspirere til nye innsikter og til teknologisk utvikling. I grunnforskningen er faktisk det minste det aller st?rste."