Innovasjon er et ord i flittig bruk i n?ringslivet. N? brukes det stadig oftere ogs? p? universitetet. Forventningen er tydeligere enn f?r om at forskning skal v?re nyttig og bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og til ? l?se store samfunnsutfordringer som det gr?nne skiftet.
? innovere betyr, kort sagt, ? sette noe nytt i virksomhet. Det kan for eksempel v?re et nytt produkt, en ny teknologi eller en ny medisinsk behandling. N? ?nsker universitetet ? stimulere til innovasjon ogs? fra fagmilj?ene som vanligvis ikke bidrar med patenter eller produkter – nemlig samfunnsvitenskapen og humaniora.
Resultater og innsikter derfra kan for eksempel gi oss nye og bedre reguleringer, nye lover, nye m?ter ? organisere ulike deler av samfunnet p?. Begrepet samfunnsinnovasjon er temaoverskriften i denne utgaven av Apollon.
Men er innovasjon et godt begrep ? bruke i denne sammenhengen?
Kanskje ikke alltid.
Det som samfunnsfagene og humaniora bidrar med, passer ikke like godt inn i den tradisjonelle forst?elsen av innovasjon.
Noen ganger kan en forskningsbasert l?sning p? et problem brukes mange ganger og f? en mer generell anvendelse. Da kan vi kanskje snakke om samfunnsinnovasjoner. Andre ganger kan forskningen tilby en god l?sning p? ett konkret problem. Da er det ikke like naturlig ? kalle det en innovasjon.
Noen ideer, innsikter og resultater fra samfunnsforskning og humaniora kan det v?re klokt ? sette ut i livet. Men ikke alle – selv om forskningen bak er aldri s? god og viktig.
Samfunnsinnovasjon ligger slik et sted mellom en tradisjonell innovasjon og et politisk forslag.
Mens det ofte er klart uten videre diskusjon hvordan en tradisjonell innovasjon virker, m? politiske forslag bli gjenstand for politisk diskusjon f?r vi skj?nner helt hva de inneb?rer. Samfunnsinnovasjoner kan ikke undra seg en slik demokratisk test.
Da kan de bli teknokratiske og tilsynelatende opplagt sanne, mens de i realiteten kanskje bare favoriserer noen grupper p? bekostning av andre.
Samfunnsinnovasjoner ber?rer ogs? andre nye trekk i forskningspolitikken. Som kjent spiller forskningen en stadig viktigere rolle for politikere i den politiske diskusjonen. I Dagsnytt 18 og p? Stortinget sp?r journalister politikere – og politikere hverandre – om hva som er forskningsbelegget for de ulike forslagene.
Det er selvsagt flott at forskning og utredninger ettersp?rres og brukes, men det er like viktig at forskningen ikke blir politisk styrt, som at forskningen ikke styrer politikken.