Allerede i oldtiden fantes en bevissthet om at trekk arves mellom generasjonene. De f?rste anvisninger om praktisk avlsarbeid finnes p? sumerernes steintavler fra 3000 ?r f.Kr. Noe er det som f?rer egenskaper videre, men hva?
I dag er genetikken en av de mest dynamiske delene av naturvitenskapene – studiet av arv og variasjon hos levende organismer.
"For ? kunne lese alle livets b?ker, trenger vi b?de genetikken og filologien."
?n gren handler om sykdom og sykdomsmekanismer hos mennesker, nemlig medisinsk genetikk, og dette er tema i denne utgaven av Apollon. Mens forskerne f?r konsentrerte seg mest om ? unders?ke arvelige sykdommer for?rsaket av ett enkelt gen, er det n? stadig st?rre interesse for ? finne ut hvordan genene bidrar til komplekse sykdommer, som kreft og psykiske lidelser.
De store og raske framskrittene i dag bygger p? en formidabel arv – fra Charles Darwin kom sin teori om livets utvikling og Gregor Mendel presenterte sine observasjoner av arvelige egenskaper hos erteplanter p? midten av 1800-tallet – til James Watson og Francis Crick hundre ?r seinere publiserte sine funn om DNA-molekylet, livets bok, er bygd opp. At den ufattelig komplekse hemmeligheten bak alt levende, inkludert hele mennesket, skulle vise seg ? ligge i fire enkle kjemiske ‘bokstaver’ A,T, C og G, var knapt til ? tro. Genenes g?te var l?st. N? var det mulig ? lese teksten som bygger opp livet, og ved ?rtusenskiftet var menneskets totale arvemateriale kartlagt, det humane genom.
Men det er ikke bare biologene som har l?st store g?ter i vitenskapshistorien. P? midten av 1800-tallet greide filologene ? tyde oldtidens kileskrift. Dermed fikk verden tilgang til tre tusen ?r med ukjent liv og historie. Forskerne kunne lese livets b?ker i form av fortellinger p? leirtavler. Det endret synet – ikke bare p? historien, men ogs? p? oss selv.
DNA gir oppskriften p? alt liv p? jorden. Men DNA gir likevel ingen oppskrift p? det levde menneskelivet, molekylet gir ingen innsikt i menneskenes erfaringer. For slik kunnskap m? vi s?ke andre steder.
I denne utgaven kan vi lese om historiske spr?k nettopp som kilde til ? forst?, til enest?ende innblikk i tanker og f?lelser, til oppfatninger av rett og galt, ja, hva det vil det si ? v?re menneske, gjennom alle tider.
P? UiO er det lange tradisjoner for filologisk forskning, men n? st?r kunnskapen om verdens gamle spr?k, kulturer og litteratur p? spill. Filologene forsvinner.
Samtidig blir det stadig klarere hvor uhyre kompleks livet er: de biologiske prosessene, de menneskelige erfaringene, at enkle og endelige svar knapt finnes og at universitetets fagtradisjoner utfyller hverandre.
For ? kunne lese alle livets b?ker, trenger vi b?de genetikken og filologien.