R?d skogsfrue, sn?soleie, bakkekl?ver, dvergtistel, piggsvinsopp, dalvrenge – disse og en stadig lengre liste av planter, moser og lav regnes n? som sterkt eller kritisk truet i norsk natur.
Alvoret er stort. Sjeldne arter som vi tror har liten betydning, kan vise seg ? v?re en buffer mot endringer av hele ?kosystemer. Likevel ?ker presset. De naturlige levestedene til mange arter skrumper inn og nedgangen fortsetter.
For ? finne ut hva vi mister, m? vi vite hva vi har.
I 200 ?r har forskerne v?re lagt planter – bokstavelig talt – under press. Dermed sitter vi i dag med enest?ende og uerstattelig dokumentasjon p? artsmangfoldet i Norge, og forskerne kan f?lge utviklingen over tid.
Herbariene p? Universitetet i Oslo omfatter over to millioner plantepr?ver. Ut av disse henter forskerne et vell av informasjon, kan vi lese i denne utgaven av Apollon: om hvordan karplanter, sopp og lav ser ut, hvor de finnes, hvilken nisje i milj?et de opptar og ikke minst: hvilke arter som er truet p? livet. Herbariesamlingene danner grunnlag for viktig forskning.
Presset mot artsmangfoldet i Norge kommer fra flere hold. Men det er likevel ikke tvil om hva som s?rger for det st?rste presset: Arealendringer. Vi bytter natur ut med betong og asfalt, vi forringer naturomr?der med intensiv skogsdrift.
Nedbygging og ?deleggelse skjer ofte i strid med nasjonale m?lsetninger, internasjonale forpliktelser og gjerne uten tilstrekkelig kartlegging av milj?verdiene p? forh?nd.
Likevel mangler sentrale myndigheter samlet oversikt og kontroll over hva landarealer brukes til, hvor mye natur som forringes og bygges ned hvert ?r, bit for bit.
Alle ?nsker vi ? ta vare p? naturen, alle er vi for en ‘b?rekraftig utvikling’. Mange av oss tar til orde for at den raske nedbyggingen n? m? bremse kraftig opp. Men er det det som skjer?
Statistisk sentralbyr? har g?tt igjennom norske kommuners arealplaner. Resultatet er ikke oppl?ftende: Nedbyggingen bremser ikke, den skyter fart.
Derfor kan vi vente oss enda flere hyttelandsbyer, veier, energianlegg og industriomr?der de neste ?rene. Kommunene har planer for nedbygging av 2700 kvadratkilometer fram mot 2030. Det tilsvarer 378 150 fotballbaner.
Skoger og andre naturomr?der ?delegges – og det skjer fort. Det er et kappl?p med tiden ? dokumentere det biologiske mangfoldet f?r planter presses bort fra norsk natur for godt.