Psykiske lidelser er p? vei til ? bli v?r st?rste folkesykdom. Bortimot halvparten av oss vil i l?pet av livet f? kjenne p? kroppen hvordan psyken kan ramme, hardt og brutalt.
Angst og depresjon er de vanligste. Lidelsene forvrenger tanker, f?lelser, atferd og forholdet vi har til andre. Alt det som gj?r oss til de menneskene vi er.
Den samme utviklingen ser vi nesten over alt. Psykiske lidelser er blant de viktigste ?rsakene til sykelighet og uf?rhet i verden i dag. Det er varslet at depresjon kan komme til ? seile opp som det st?rste globale helseproblemet innen 2030. De som er mest utsatt, ogs? for alvorlige psykotiske lidelser, er under 25 ?r.
Og som om ikke tallene var alvorlige nok fra f?r: Daglig f?r vi demonstrert hvordan krig og overgrep effektivt legger nye hundretusener til statistikken.
For hver sirene, for hver bombe, for hver dag som g?r i beleirete byer i Ukraina, vokser antallet mennesker som st?r i fare for ? utvikle alvorlige stressreaksjoner og psykiske lidelser.
Barna er s?rlig utsatt, slik de er det i alle konfliktomr?der i verden.
Til sammen er belastningen overveldende. Og derfor er behovet stort for ? forst? den menneskelige psyken bedre enn vi gj?r i dag. Hvorfor rammes tilsynelatende flere og flere? Hvorfor utvikler noen sykdom, andre ikke?
Den som leter etter enkle forklaringer, leter trolig forgjeves. Tvert imot blir det stadig klarere at n?r sykdom oppst?r, s? skyldes det flere ting i kombinasjon: Arv, milj? og hjernebiologi virker trolig sammen med oppvekstforhold og n?re relasjoner – og ogs? i noen tilfeller infeksjoner, kan vi lese i denne utgaven av Apollon.
For ? finne svar, og dermed redusere den menneskelige lidelsen, spiller forskningen en avgj?rende rolle. Universitetet, med sin faglige bredde, har spesielt gode forutsetninger for ? se alt i sammenheng – fra genetikk og biologi til sosiale forhold og politikk. Flere forskergrupper p? Universitetet i Oslo kombinerer n? ulike fag og metoder.
For vi vet at innsats nytter. De siste to-tre ti?rene er det blitt lagt ned en formidabel forskningsinnsats p? kreft og hjertesykdommer. Prognosene for dem som blir syke, er dramatisk mye bedre enn de var.
Trolig er tiden inne for en tilsvarende prioritering av psykiske lidelser – for mer effektivt ? kunne lindre, behandle og forebygge v?r tids folkesykdom.