Stadig flere mennesker i verden lider av demens. Forekomsten ?ker raskt. I dag er 50 millioner mennesker rammet, om tretti ?r minst 150 millioner. Vi lever lenger enn f?r, og alder er den viktigste risikofaktoren.
Demens er likevel ingen naturlig del av aldringsprosessen. Demens er sykdom, ikke én, men kanskje s? mange som tre hundre forskjellige. Noen helbredende kur finnes ikke, kanskje fordi forskningsinnsatsen lenge var laber. Dette har endret seg: Jakten p? medisin som kan gj?re hjernen frisk, p?g?r n? med stor intensitet over hele verden.
Mange mener vi kan vente oss snarlige gjennombrudd i tidlig diagnostikk og behandling. I dette viktige arbeidet bidrar ogs? forskere p? Universitetet i Oslo – som Apollon gir noen eksempler p? i denne utgaven.
Men enn? er demens en diagnose uten h?p. N?r sykdommen f?rst rammer, er det lite ? gj?re, annet enn ? lindre symptomer og legge til rette. Og selv n?r virksomme medisiner en dag kommer, vil det ikke v?re mulig ? behandle alle.
"Skolegang til verdens barn kan virke bedre enn mange medisiner, og minner oss igjen om betydningen av ? oppfylle grunnleggende rettigheter, som retten til helse og utdanning. "
Desto mer gledelig er det at demens kan forebygges – og i mye st?rre grad enn en trodde for bare f? ?r siden. Professor Geir Selb?k, en av landets fremste forskere p? feltet, forteller at 40 prosent av demenstilfellene i verden kan forhindres eller forsinkes, i hvert fall i teorien. Det er oppsiktsvekkende. Gjennom m?lrettet innsats mot tolv risikofaktorer, deriblant h?rselstap, h?yt blodtrykk, inaktivitet og depresjon, kan hjernesykdommene motvirkes b?de p? individniv? og befolkningsniv?.
Et av tiltakene peker seg imidlertid ut som det aller mest virkningsfulle: ? s?rge for at alle verdens barn f?r minst ti ?rs skolegang. Skole og utdanning ?ker kognitive reserver, hjernens evne til ? takle ?deleggelser som ellers ville f?rt til demens. Dette skjer i st?rst grad i barne?rene mens hjernen er p? sitt mest plastiske – alts? har st?rst evne til ? endre seg under p?virkning.
Selv om mange flere f?r utdanning n? enn for bare f? ti?r siden, vet vi at flere titalls millioner barn i verden ikke g?r p? skole og at flere hundre millioner barn og unge ikke oppn?r grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk.
Nettopp i landene hvor skoletilgangen ofte er mangelfull, ?ker levealderen mest. Og dermed er det i disse landene at demensb?lgen vil sl? aller kraftigst inn i ?rene som kommer.
Skolegang til verdens barn kan virke bedre enn mange medisiner, og minner oss igjen om betydningen av ? oppfylle grunnleggende rettigheter, som retten til helse og utdanning.