Kroppens immunsystem er uhyre effektivt og sofistikert. Det vinner som oftest kampen mot ytre fiender som virus og bakterier. Mot en indre fiende som kreft, kan det derimot lett bli tap.
Men i l?pet av de aller siste ?rene, har immunterapien flyttet grensene for hva vi trodde var mulig. Den brukes n? til ? behandle nesten alle typer kreft. Behandlingen inneb?rer ? sette kroppens forsvarsverk bedre i stand til ? kjempe mot sykdommen. Mennesker med kreftformer som det tidligere ikke fantes noe h?p for, lever n? lenger og noen blir til og med erkl?rt friske.
Framskrittene skyldes forskning. Etter ?revis med stor innsats og mange tilbakeslag, kom det store gjennombruddet. En viktig oppdagelse ble gjort, nemlig at kreftcellene har strategier for ? dempe immunforsvaret slik at kreften kan f? utvikle seg i fred. For to ?r siden ble forskerne James Allison og Tasuko Honjo, som oppdaget denne ‘bremsen’ og hvordan den kan fjernes, tildelt Nobelprisen.
"I Norge har vi topp forskning p? omr?det, men mangler enn? muligheten for ? ta forskningsresultatene videre til pasienten."
Den nyeste og aller mest avanserte behandlingen er en form for immunterapi hvor en g?r inn i immuncellene og endrer p? arvematerialet.
Over hele verden er det n? i alt minst 3500 p?g?ende studier p? immunterapi. Norske forskere er med i fronten. Professor Johanna Olweus og hennes forskergruppe har funnet fram til et helt nytt prinsipp, som dette nummeret av Apollon vier oppmerksomhet.
Det nye prinsippet er inspirert av kroppens avst?tingsmekanisme ved transplantasjoner. Den samme mekanismen kan ogs? ‘avst?te’ kreftceller. N? har hun og forskergruppen hennes greid ? utvikle en teknologi som f?r immuncellene til ? finne fram til kreftcellene der de har gjemt seg rundt i kroppen, og effektivt drepe dem – uten samtidig ? skade friske celler.
Dette er viktig forskning som kan redde liv. Men dessverre er det en lang mil mellom laboratoriet og sykehuset, mellom forskningsresultater og pasienter. ? overf?re gener fra en immuncelle fra en frisk person til en immuncelle til den kreftsyke – og s? lage milliarder av dem – er ?penbart enormt komplisert og krevende. Det trengs ikke bare topp forskere, men ogs? topp infrastruktur – alt under samme tak – for ? teste ut ny immunterapi i pasienter.
Den n?dvendige infrastrukturen er imidlertid sv?rt kostbar. Internasjonalt satses det stort nettopp p? infrastruktur fordi det er n?dvendig for ? utvikle feltet videre. Enn? finnes ingen helbredende behandling for de aller fleste av dem som har kreft med spredning.
I Norge har vi topp forskning p? omr?det, men mangler enn? muligheten for ? ta forskningsresultatene videre til pasienten. For kreftsyke uten mye h?p, er det ingen tid ? miste.