Det snakkes om en v?rl?sning for kunstig intelligens. Etter mange kalde vintre uten store framskritt har utviklingen av kunstig intelligens de seinere ?rene gjort kraftige byks framover.
Ett konkret bevis for dette ligger i v?r egen lomme. Smarttelefonen er full av intelligente systemer som blant annet hjelper oss ? finne ordene n?r vi skriver, veien n?r vi g?r, eller foresl?r sangen eller produktet vi ?nsker oss.
Felles for kunstig intelligente systemer er at de likner mer p? oss mennesker enn noen annen teknologi noen gang har gjort:
Akkurat som oss kan systemene l?re av erfaring, resonnere og l?se komplekse problemstillinger i mange forskjellige situasjoner.
Ingen vet helt hva som kommer, men alle vet at samfunnet vil endres – og at endringene f?r konsekvenser for oss alle. Kunstig intelligens er derfor h?yt oppe p? dagsordenen i de fleste sektorer i samfunnet. Ogs? p? universitetet. Her har forskningen innen maskinl?ring og roboter allerede p?g?tt lenge. Den aller viktigste rollen for universitetet er nettopp ? bidra til grunnleggende forskning – ikke bare ? utvikle ny teknologi og nye m?ter teknologien kan anvendes p?, men ogs? ? sette de intelligente systemene inn i en st?rre sammenheng. Ingen gj?r det bedre. Med sin store, faglige bredde kan universitetet utforske mulighetene innen mange felt – samtidig.
I tiden som kommer, kan vi blant se for oss en bedre og mer effektiv offentlig sektor, viktige gjennombrudd i medisinsk forskning og nye og store inntekter til samfunn og bedrifter.
Parallelt med de store, teknologiske framskrittene f?lger nye utfordringer. Hvordan s?rge for at teknologien blir et gode for flest mulig? Hvordan m?te nye etiske problemstillinger som f?lger med den nye teknologien?
Universitetet kan forst? og utnytte nye muligheter, se begrensningene og forholde seg til konsekvensene – teknologisk, etisk og sosialt.
Diskusjonen om kunstig intelligens er ofte tabloid, og det er popul?rt ? overdrive negative konsekvenser – som at kunstig intelligens kan true jobbene v?re, samfunnets sikkerhet og innbyggernes rettigheter.
UiOs eget fremragende hjerneforskningsmilj? kan fortelle oss at verdens st?rste superdatamaskiner er langt unna den intelligensen selv en liten baby har. De kan riktignok bli verdensmestre i sjakk eller diagnostisere kreft, men er ikke p? menneskets kognitive niv?. Vi er enn? fjernt fra ? erstatte ekte intelligens med kunstig intelligens – ogs? p? universitetet.