Denne utgaven av Apollon tar opp to forskjellige kriser. Den ene krisen er n?r og kjent. Den dreier seg om ?konomi og politikk i EU, om ettervirkningene av finanskrisen og konsekvensene av den europeiske gjeldskrisen med velferdskutt, innstramninger og arbeidsl?shet. Krisen kommer ogs? til uttrykk i hvordan de europeiske landene reagerer p? globaliseringen, p? ?kt konkurranse fra Kina og p? ?kt tilstr?mning av innvandrere og flyktninger. Den europeiske krisen preges av motsetninger og indre spenninger.
Den andre krisen er mindre kjent og mer global. Den rammer hardt og brutalt. Den dreier seg om tuberkulose, en av verdens mest fors?mte kriser. ?r etter ?r ender tuberkulosen opp p? listen over glemte katastrofer. Ingen infeksjoner tar flere menneskeliv. Ti millioner barn er foreldrel?se p? grunn av tuberkulose. Motstandsdyktige former av sykdommen er p? frammarsj. Mot disse virker ikke de vanlige medisinene. Bare hver femte pasient med multiresistent tuberkulose f?r behandlingen de trenger. Behandlingen er langvarig og smertefull, og med alvorlige og til dels d?delige bivirkninger. To nye og mindre giftige medisiner er utviklet de siste ?rene, men 95 prosent av de syke har ikke tilgang til disse medisinene – som kunne lindre smerten og forkorte behandlingstiden.
Europa slipper heller ikke unna. I Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Portugal er antallet smittede st?rst. Tuberkulosen i Europa rammer noen grupper hardere enn andre. Mest utsatt er innsatte i fengsler, migranter, spr?ytebrukere og hiv-pasienter.
Selv om de to krisene ytre sett er forskjellige, har de minst ett gjennomgripende fellestrekk. De rammer svake grupper hardest. Tuberkulose er mest utbredt i lav- og mellominntektsland, der forekomsten i slumomr?der kan v?re ekstremt h?y.
Ogs? den politiske og ?konomiske krisen i Europa er verst for de d?rligst stilte. Arbeidsledigheten etter finanskrisen er ett eksempel. Den etterf?lgende innstrammingspolitikken et annet. Sosiale og ?konomiske forskjeller er noe av forklaringen p? Brexit.
Siden begge krisene er skapt og ikke p?f?rt oss, burde vi ogs? v?re bedre rustet til ? avhjelpe konsekvensene og p? sikt – avskaffe dem. Et f?rste steg er at vi bedre forst?r det som skjer og hvorfor. Derfor er den grunnleggende forskningen b?de i medisin og samfunnsfag – p? UiO og andre steder – viktig for ? oppn? en mer stabil og mindre livstruende utvikling for alle.