For ti ?r siden overrasket han en hel verden: Den japanske forskeren Shinya Yamanaka hadde greid ? f? hudceller fra en 36 ?r gammel kvinne til ? g? tilbake til start – og bli til stamcellene de hadde v?rt p? fosterstadiet nesten 37 ?r tidligere.
Han ble advart, prosjektet var umulig. Likevel ble resultatet at han endret v?rt syn p? utvikling av celler og organismer for alltid. 澳门葡京手机版app下载sresultatene fra laboratoriet i Japan viste seg ? v?re lett ? reprodusere for andre forskere, og teknologien han utviklet, brukes n? over hele verden. I fagkretser snakkes det om en revolusjon. N? har forskerne helt nye muligheter til ? studere hvordan sykdommer utvikler seg, frambringe nye medisiner, bygge nytt vev, nye organer. Dette gir h?p til pasienter med h?pl?se sykdommer.
F?rti ?r tidligere endret de norske forskerne Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl v?rt syn p? hva en datamaskin kan f? til. De utviklet verdens f?rste objektorienterte programmeringsspr?k, Simula. For f?rste gang kunne de som programmerer n? f? ting direkte representert i datamaskinen. S? forut for sid tid var de to, at det skulle ta 20 ?r f?r verden virkelig skj?nte hvor smarte de var. Bidraget deres til informatikken regnes i dag som et av de mest betydningsfulle i det forrige ?rhundre. Likevel, Dahl og Nygaard ble ikke oppmuntret, snarere tvert imot. Meldingene var klare: Programmeringsspr?k finnes det nok av, og uansett er Norge en for liten bruker av IT til ? inspirere andre land. ?Jeg tror jeg har norgesrekord i avsl?tte s?knader?, forteller Nygaard flere ?r senere.
To norske informatikere og en japansk medisiner har mye til felles. De fulgte ikke oppskriften. De br?t barrierer. De utviklet noe stort. En av dem omprogrammerte celler til ? bli stamceller, de to andre programmerte datamaskiner til ? fungere p? en helt ny m?te.
Disse to eksemplene, som Apollon tar opp i dette nummeret, er verdt ? merke seg for alle universiteter som ?nsker seg verdensledende forskningsmilj?er.
Premierer systemet v?rt i tilstrekkelig grad risikotaking – og ville ideer? ? premiere dem som g?r sine egen veier, krever at vi ogs? godtar at noen feiler – at lang tids forskning kan ende med f? eller ingen resultater. Balansegangen er ikke lett. Mange forskere er p? sitt mest produktive i de ?rene de skal kvalifisere seg for en doktorgrad og etter hvert til en fast stilling. Da er det vanskelig ? ta sjanser. Valget kan st? mellom godt utf?rt, men rutinemessig forskning p? den ene siden, og original, men risikofylt forskning p? den andre.
Valget b?r kanskje ikke helt overlates til den enkelte forskeren. Samtidig m? vi ikke glemme at det nettopp er den individuelle originaliteten og staheten som kan skape banebrytende forskning, slik Yamanaka, Dahl og Nygaard er str?lende eksempler p?.