I ?r er det 30 ?r siden FNs verdenskommisjon for milj? og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, la fram sin sluttrapport “V?r felles framtid”. For f?rste gang i internasjonal sammenheng ble de store utfordringene knyttet til klima, milj?, fattigdom og ekstrem ulikhet sett sammen. Dette var uten tvil en viktig – faglig og politisk – innovasjon.
At kommisjonen fant at det ikke var noen alvorlig motsetning mellom p? den ene siden fattigdomsreduksjon, vekst og utvikling, og p? den andre siden hensynet til global oppvarming og milj?messig b?rekraft – er ikke viktigst og heller ikke helt korrekt.
Det viktigste var at kommisjonen tvang fram en ny og viktig debatt. N? 30 ?r etter m? vi innse at dette perspektivet lenge har v?rt forsvunnet fra debatten og lite framtredende i den milj?- og utviklingspolitikken som faktisk er blitt f?rt – som om verdenskommisjonens innsats var glemt.
Derfor er det gledelig at begge sider av b?rekraftbegrepet n? har kommet p? den globale dagsordenen. Mens milj?et ble utelatt i tusen?rsm?lene til FN, st?r det igjen sentralt i b?rekraftm?lene som FN lanserte h?sten 2015. M?lene er en felles arbeidsplan for ? utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Dette nummeret av Apollon tar opp gr?nne innovasjoner, og s?ker med et sideblikk ogs? ? se p? i hvilken grad innovasjonene kan kombinere milj?hensyn og sosiale hensyn. Den teknologiske og ?konomiske utviklingen kan v?re del av l?sningen, men ogs? del av problemet: ?konomisk vekst kan true milj?et og samtidig gi st?rre forskjeller mellom fattig og rik. Ny teknologi kan bidra til ? redusere utslipp av klimagasser, men velstandsutviklingen kan ogs? bidra til ?kte utslipp og overforbruk av jordas ressurser.
Verden trenger gr?nne innovasjoner som kan gi klimautslippsreduksjon kombinert med fattigdomsreduksjon. Utfordringen er ekstremt stor, og desto st?rre n?r de st?rste og mektigste landene for tiden velger topp-politikere som nekter for at det er noe globalt klimaproblem og som ?nsker politisk isolasjonisme i stedet for et globalt, b?rekraftig engasjement.
Mange forventer at universiteter i alle land skal bidra til l?sningene. Kanskje en utviklingsbonus til alle – som en av artiklene i Apollon tar opp – kan lede til en bedre avveining mellom milj? og utvikling? En utviklingsbonus finansiert av skatter og avgifter p? skadelige utslipp kan lede til mindre fattigdom og mer kollektiv fornuft i den globale milj?politikken, og bli st?ttet av mer fornuftige, politiske holdninger i det enkelte land.