Gode tidsskrifter som publiserer vitenskapelige artikler, m? alle universitetsbibliotek ha. Dette absolutte kravet kan friste forlag til ? overprise tidsskriftene de utgir.
Og forlag lar seg ?penbart friste: ? tegne et abonnement er ofte sv?rt dyrt, og prisene har steget kraftig de siste ?rene. Et ?rsabonnement p? et tidsskrift med godt renommé kan koste opp mot 150 000 kroner. Universitetsbiblioteket i Oslo abonnerer p? mer enn 30 000 elektroniske tidsskrifter og 3600 trykte, og de fleste av dem kontrolleres av noen f? store, internasjonale og kommersielle forlag med enorm fortjeneste.
Mange steder utarmer kommersielle forlag allerede magre bibliotekbudsjetter. Eller verre: Setter en effektiv stopper for at forskning – som i stor grad er offentlig finansiert – kommer forskere, studenter og allmennhet i mange land til gode.
?pen tilgang til vitenskapelige artikler (Open Access) kan bli et mye billigere alternativ, og kanskje svekke noe av de store forlagenes dominans. Som tradisjonelle tidsskrifter, har ogs? seri?se tidsskrifter med ?pen publisering fagfellevurdering og stor utsiling av manuskripter som ikke er gode eller interessante nok.
UiO har for lengst gitt sine ansatte oppfordring om ? publisere i slike tidsskrifter. I mai i ?r vedtok EU full ?pen tilgang til forskningsresultater innen 2020. V?r egen kunnskapsminister anbefaler det samme og ?nsker at Norge skal v?re et ‘forsiktig foregangsland’ i dette arbeidet.
Utviklingen er s?rlig gledelig for forskere og studenter i utviklingsland: N? kan ogs? de f? tilgang til viktige forskningsresultater fra gode tidsskrifter – selv n?r eget bibliotek er like fattig som landet selv.
Hva er s? kostnadene ved ?pen publisering? ?n pris ? betale – som denne utgaven av Apollon dokumenterer – er framveksten av useri?se tidsskrifter, s?kalte r?vertidsskrifter. I en tid hvor publiseringspresset blir stadig sterkere, ser noen muligheter for lettjente penger. De som etablerer slike nettidsskrifter, stjeler troverdigheten til seri?se tidsskrifter ved ? ape etter navn, form og styringsstruktur. Markedsf?ringen er aggressiv, avgiftene h?ye og kvalitetskontrollen lav eller frav?rende. De som taper mest, er forskere i lav- og mellominntektsland. Publiseringspresset er stort ogs? der, men ofte mangler st?tten og veiledningen som yngre forskere andre steder f?r, og som kanskje kunne ha begrenset problemet.
Hva kan gj?res? ? ?ke bevisstheten om at svindlere finnes. Fordi nettidsskriftene er s? enkle ? etablere, er den faglige kontrollen spesielt n?dvendig. ?pen tilgang til forskningsresultater er et viktig m?l. Da m? det v?re ?penhet om ?penheten.