Gjennomf?ringsstrategi, st?stedsanalyse, optimal strukturfunksjon, reformimplementering, endringskapasitet, konsensuspunkter, strategiske akt?rer, kvalitetsm?l, omforente l?sninger, synergieffekter.
Vi feirer nasjonens spr?klige mangfold – det er Spr?k?ret 2013. Foranledningen er Ivar Aasens f?dsel for to hundre ?r siden, og en av intensjonene er kanskje ? gj?re oss mer mottakelige for spr?kets muligheter. Det er i s? fall fint, for det skrives stadig mer – ikke minst i offentlig forvaltning: Produksjonen av saksutredninger overg?r trolig langt summen av det vi vanligvis kaller skj?nn- og faglitteratur.
Spr?k er komplekse og sammensatte systemer. Inntil i dag har ingen greid ? lage en fullstendig beskrivelse av et eneste av verdens mellom seks og sju tusen spr?k. Spr?kforskerne kan fortelle oss at ethvert spr?ks ordforr?d er ubegrenset. Nye ord kommer til hele tiden; vi l?ner dem, vi lager dem. Alle mulighetene det gir for ? sette sammen og skape nye setninger, nytt meningsinnhold, virker endel?se. Alle spr?k kan uttrykke alt. Presist, nyansert, meningsfullt, tankevekkende.
Likevel er spr?ket bare akkurat s? rikt eller s? fattig som vi gj?r det til. Den ’utrederprosaen’ som Norge n? er helt fullt av, er i stor grad eksempel p? det siste. Spr?ket er gjennomg?ende t?rt, tamt og tr?kig. Begrepene gjerne abstrakte, beskrivelsene distanserte, n?ytrale og uangripelige. Det norske saksbehandler- og utrederspr?ket gir oss mange kraftfulle uttrykk for mental slapphet.
Hvem har skylden? Noe ligger kanskje hos samfunnsviterne – som i stor grad er de som bemanner departementer, direktorater og lokalforvaltning. Det er ingen sterk tradisjon i norsk samfunnsvitenskap for ? dyrke spr?k og estetikk i framstillingen – selv om det fins str?lende eksempler p? det motsatte. I samfunnsvitenskapelig praksis ligger det ? fors?ke ? beherske en uoversiktlig sosial virkelighet ved hjelp av abstraksjoner og teorier. Begreper, metaforer og modeller utvikles for ? kunne gripe det vage.
Men denne litt famlende jakten p? virkeligheten kan gj?re spr?ket utflytende og dvaskt. Og kanskje lider spr?ket aller mest n?r det ? imponere leseren med faguttrykk og tunge formuleringer blir det viktigste – heller enn ? ta jobben med ? beskrive og formidle det kompliserte og sammensatte klart, tydelig og enklest mulig.