Det er vanlig ? tenke at dannelse handler om noe mye mindre enn det. Om oppl?ring i de fine kunster, i klassiske dyder og fag; en m?te ? f?re seg p?; beherske engelsk vals og holde riktig p? vinglasset. Ordet smaker av elitisme og status quo. Men dannelse i akademisk sammenheng inneb?rer selvsagt noe mer.
I l?pet av de senere ?rene har begrepet f?tt en ny storhetstid – etter at det i vide kretser ble avfeid som kulturelt vrakgods uten relevans for framtiden. Det kan ha ? gj?re f?lgende erkjennelse: At den brede dannelsen faktisk er relevant og nyttig, for den enkelte – og for samfunnets utvikling – ikke minst p? lengre sikt. Om universitetene skal kunne svare p? utfordringer – og i ytterste konsekvens gj?re verden bedre – er det viktige ? holde fast p? blant annet dette:
- At den viktigste formen for dannelse m? v?re at den enkelte kan sitt eget fag – og derved ogs? erkjenner dets begrensinger – og hvor andre fag kan ha bedre tiln?rminger.
- At dannelse aldri kan v?re en erstatning for faglige bidrag eller forskningsresultater.
- At dannelsen aldri kan v?re lokal – den m? v?re global – hvor kjennskapet til internasjonale, faglige bidrag st?r helt sentralt.
- At dannelse ogs? inneb?rer ? trene forskere i ? mestre terminologi i andre fag enn sitt eget. Krysskobling av kunnskap er n?dvendig for ? kunne svare p? komplekse problemstillinger.
- At dannelse kan bety mer vekt p? bredde og mindre vekt p? spisskompetanse, men at det ?penbart er behov for begge deler.
- At en sentral del av dannelsesprosessen hos den enkelte er ? l?res opp i ? skille mellom gode og d?rlige argumenter.
- At dannelse aldri m? v?re noe som kan rettes mot faglige opposisjon og oppr?r. Argumenter m? m?tes med argumenter, b?de i forholdet mellom student og l?rer, og mellom forskere.
- At universitetet er p? sitt beste n?r det er kaotisk og uorganisert, n?r det f?r v?re et sentrum for ”the marvellously unpredictable”, og hvor de gode ideene fritt kan fortrenge de d?rlige.
Trine Nickelsen